Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette en tispe i avl


Zitka
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Sosial redsel, aggresjon,null avreagering og arvelige sykdommer som er av alvorlig art (hemmende eller smertefullt)

(og det sier seg selv en hund som ikke er frisk går ikke i avl, arv eller ikke arv).

Så er det bare alle de andre faktorene som også spiller inn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mentalitet, jaktegenskaper eller helse ikke er bra nok...

(red. Jeg har gitt bort flere pene, trivelige og friske tisper pga. at de ikke jager bra nok. Et par av dem hunder eksteriøroppdrettere nok hadde gitt en del for å ha ;-) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gemytt, helse og egenskaper. Men jeg tenker også at om en avlsbase er litt smal, slik at det er vanskelig å finne tispe+hann som begge er fri for en arvelig sykdom og har godt gemytt og ønskede egenskaper, er det greit å parre fri+bærer f.eks., hvis da altså alt annet ved tispa tilsier at hun har noe å tilføre rasen positivt. Samme med egenskaper til en viss grad.

Tispen skal også se ut som rasen hun er, så eksteriørt bra (ikke nødvendigvis CHxHundreogsnørrogførti altså), men her ser jeg mer simpelt på å kunne fire på ting om hannen kompenserer.

Merker jo på papillonen min, at jeg skulle inderlig ønske at hun var litt tryggere og hadde bedre avreagering, og hvor mye det overraskende nok (for uerfarne meg) påvirker hverdagen. Så mentalitet er utrolig viktig for meg. Jeg har enda ikke opplevd å ha hund med arvelige sykdommer, men jeg skjønner selvfølgelig hvor forferdelig vondt det er. I tillegg ser jeg viktigheten med å bevare egenskaper til rasen, det som setter særpreget på hvorfor rasen skulle bli som den ble, hva den ble brukt til.

Jeg kjenner det her ble litt surrete, men dere forstår vel hva jeg mener :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konstante kriterier: Mentalitet og helse skal være bra.

Varierende kriterier: utifra hvilken rase det er snakk om, bruksegenskaper og slike ting som ikke vil være etisk feil og avle på ifht at de hundene man avler ikke vil plages med noe, men som kanskje er noe man vil eller ikke vil prioritere utifra rasens bruksområde. Og utifra rasens utgangspunkt ifht hva man har og velge i av avls materiale, hvor stor genpool osv så vil det jo variere litt hvor mye krav jeg ville vært villig til og fire på (igjen ifht fysikk eller egenskaper, ting som ikke vil påvirke hundenes velferd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nervøsitet, redsel og aggresjon er dealbreaker for meg. Også hvis hunden har noen slags fysiske plager eller sykdommer. Jeg er nok ganske nøye på hunden for å i det hele tatt kunne vurdert kull. Ingen av mine tidligere tisper hadde jeg ville hatt kull på, og er usikker på Mynte. Vet bare at Nitro er en slik hund jeg glatt kunne ha avlet på. Håper jeg får en tispe som er som han en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

første kriterie, som bestemmer om hunden i det hele tatt skal vurderes som avlshund: Bruksegenskapene. Er det en god trekkhund, kan en tenke på om den skal avles på. Men det er ikke ENESTE kriterium! Gemyttet må være bra. Den må ha god helse, og eksteriøret må være rasetypisk og funksjonelt. Det hjelper ikke å være en sabla god trekkhund, om gemyttet ikke er bra. Ei heller om eksteriøret ikke er bra. En flott siberian husky som jobber dårlig, det er heller ikke noe å avle på!

Trekkegenskaper/arbeidshode, gemytt, helse OG eksteriør.- alt bør stemme.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig er veldig kresen når det kommer til hvilke hunder jeg synes at bør gå i avl. Jeg synes ikke det holder å ha en hund som er innenfor rasestandarden både i forhold til gemytt, utseende og slike ting. Selv har jeg en tispe hjemme (som nå uansett er for gammel) som fint kunne vært avlet på. Hun har så og si plettfri sykehistorie, har et flott gemytt og er absolutt innenfor rasestandarden. Hun er egentlig den hunden som beskrives i startinnlegget - helt på midten. Hvorfor hun ikke gikk i avl? Vel - jeg har aldri vært i posisjon til å ha kull på henne verken i forhold til bosted elle økonomi. Videre er hun min første hund, og jeg foretrekker å ha litt mer erfaring før jeg selv setter kull på egen hund. Så på mange måter er det omstendigheter som er de største dealbrakers for meg. Dessuten hadde det krevd av meg å finne en hannhund jeg var helt sikker på at hadde de riktige egenskapene til å fylle min tispe, og akkurat det er ikke bare bare.

Selvsagt spiller helsen en viktig rolle, men jeg synes ikke alle hunder som går i avl behøver å ære fri for arvelige sykdommer. Da tenker jeg recessive sykdommer, som for eksempel arvelig PRA eller JDCM. Jeg tenker at et er veldig synd å utelukke gode individer fordi de er bærere for videre å risikere at det går utover tilgjengelig genmateriale. Men da gjelder det jo å se en kombinasjon i helhet fremfor å vurdere ett individ alene. Videre er et en mye større delbreaker for meg at en hund har synlige plager og sykdommer, som f.eks. allergi. Påviste indre lidelser i organer og skjelett er også helt uaktuelt å kjøre i avl for meg. Jeg vil ikke bruke hunder med C på albuer eller hofter f.eks.

Hva gjelder gemytt er jeg større og større tilhenger av MH og andre former for objektiv testing av gemytt. Det er flust av dem som avler på hunder fordi de er verdens søteste i hjemmet. Men det viktigste er i alle fall at jeg ikke ville avlet på hunder med dårlig avreagering, redsel ovenfor mennesker, utpreget aggresjon mot andre hunder, også av samme kjønn.

Oppsummert er vel mine dealbreakers:

  • Påviste fysiske lidelser nesten uansett type, dersom det er noe som kan være arvelig og som påvirker hundens liv
  • Hunder som ikke fungerer i hverdagen, som stresser mye, er aggressive og som har dårlig avreagering
  • Hunder som har et eksteriør utenfor rasestandarden (dvs. de skal ha oppnådd minst exellent på utstilling)
  • Hunder som ikke er stilt og som ikke er helsetestet i henhold til normalen for rasen

Bruksegenskaper er ikke noe jeg er så opptatt av med mine raser, da det ikke finnes noen gode måter å teste de opprinnelige egenskapene på ennå. Dersom jeg hadde en vannhund som ikke likte vann ville ikke det alene avgjort hvorvidt den gikk i avl eller ei. Men gode egenskaper til bruk i diverse hundesport er et pluss og absolutt noe jeg ville tatt hensyn til ved valg av kombinasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

første kriterie, som bestemmer om hunden i det hele tatt skal vurderes som avlshund: Bruksegenskapene. Er det en god trekkhund, kan en tenke på om den skal avles på. Men det er ikke ENESTE kriterium! Gemyttet må være bra. Den må ha god helse, og eksteriøret må være rasetypisk og funksjonelt. Det hjelper ikke å være en sabla god trekkhund, om gemyttet ikke er bra. Ei heller om eksteriøret ikke er bra. En flott siberian husky som jobber dårlig, det er heller ikke noe å avle på!

Trekkegenskaper/arbeidshode, gemytt, helse OG eksteriør.- alt bør stemme.

Kopierer bare denne jeg, og bytter ut med trekk med jakt. Uten jaktegenskapene i orden hjelper det lite om bikkja både er pen og frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Helse, mentalitet (sosiale egenskaper, lek, avreagering og lydfølsomhet er viktige punkter hos meg) og bruksegenskaper (en hund som elsker å jobbe og være med meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bruke egne tisper som eksempel.

Cita: ble ikke avlet på pga mye sykdom i slekta. Selv har hun slitt mye med ørebetennelse. I nærmeste slekt finner vi mer problemer med ørebetennelse (mest sannsynlig "sekundært"), epilepsi og spondylose. Veldig trist, for hun er ellers en hund som har mye å bidra med, og den hypotetiske valpelista hennes var stappfull :P

Tia: Skuddredsel. Jeg syns det er et stort problem på rasen, og absolutt ikke noe jeg vil spre videre. Det er også flere småting (lettstressa, dårlig avknapp og dårlig konsentrasjonsevne) som bidrar.

Dealbreakers for meg er store mentale avvik, større eksteriørfeil, dårlig helse eller en hund som rett og slett er dårlig egnet til det som er avlsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...