Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette en tispe i avl


Zitka
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Sosial redsel, aggresjon,null avreagering og arvelige sykdommer som er av alvorlig art (hemmende eller smertefullt)

(og det sier seg selv en hund som ikke er frisk går ikke i avl, arv eller ikke arv).

Så er det bare alle de andre faktorene som også spiller inn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mentalitet, jaktegenskaper eller helse ikke er bra nok...

(red. Jeg har gitt bort flere pene, trivelige og friske tisper pga. at de ikke jager bra nok. Et par av dem hunder eksteriøroppdrettere nok hadde gitt en del for å ha ;-) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gemytt, helse og egenskaper. Men jeg tenker også at om en avlsbase er litt smal, slik at det er vanskelig å finne tispe+hann som begge er fri for en arvelig sykdom og har godt gemytt og ønskede egenskaper, er det greit å parre fri+bærer f.eks., hvis da altså alt annet ved tispa tilsier at hun har noe å tilføre rasen positivt. Samme med egenskaper til en viss grad.

Tispen skal også se ut som rasen hun er, så eksteriørt bra (ikke nødvendigvis CHxHundreogsnørrogførti altså), men her ser jeg mer simpelt på å kunne fire på ting om hannen kompenserer.

Merker jo på papillonen min, at jeg skulle inderlig ønske at hun var litt tryggere og hadde bedre avreagering, og hvor mye det overraskende nok (for uerfarne meg) påvirker hverdagen. Så mentalitet er utrolig viktig for meg. Jeg har enda ikke opplevd å ha hund med arvelige sykdommer, men jeg skjønner selvfølgelig hvor forferdelig vondt det er. I tillegg ser jeg viktigheten med å bevare egenskaper til rasen, det som setter særpreget på hvorfor rasen skulle bli som den ble, hva den ble brukt til.

Jeg kjenner det her ble litt surrete, men dere forstår vel hva jeg mener :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konstante kriterier: Mentalitet og helse skal være bra.

Varierende kriterier: utifra hvilken rase det er snakk om, bruksegenskaper og slike ting som ikke vil være etisk feil og avle på ifht at de hundene man avler ikke vil plages med noe, men som kanskje er noe man vil eller ikke vil prioritere utifra rasens bruksområde. Og utifra rasens utgangspunkt ifht hva man har og velge i av avls materiale, hvor stor genpool osv så vil det jo variere litt hvor mye krav jeg ville vært villig til og fire på (igjen ifht fysikk eller egenskaper, ting som ikke vil påvirke hundenes velferd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nervøsitet, redsel og aggresjon er dealbreaker for meg. Også hvis hunden har noen slags fysiske plager eller sykdommer. Jeg er nok ganske nøye på hunden for å i det hele tatt kunne vurdert kull. Ingen av mine tidligere tisper hadde jeg ville hatt kull på, og er usikker på Mynte. Vet bare at Nitro er en slik hund jeg glatt kunne ha avlet på. Håper jeg får en tispe som er som han en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

første kriterie, som bestemmer om hunden i det hele tatt skal vurderes som avlshund: Bruksegenskapene. Er det en god trekkhund, kan en tenke på om den skal avles på. Men det er ikke ENESTE kriterium! Gemyttet må være bra. Den må ha god helse, og eksteriøret må være rasetypisk og funksjonelt. Det hjelper ikke å være en sabla god trekkhund, om gemyttet ikke er bra. Ei heller om eksteriøret ikke er bra. En flott siberian husky som jobber dårlig, det er heller ikke noe å avle på!

Trekkegenskaper/arbeidshode, gemytt, helse OG eksteriør.- alt bør stemme.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig er veldig kresen når det kommer til hvilke hunder jeg synes at bør gå i avl. Jeg synes ikke det holder å ha en hund som er innenfor rasestandarden både i forhold til gemytt, utseende og slike ting. Selv har jeg en tispe hjemme (som nå uansett er for gammel) som fint kunne vært avlet på. Hun har så og si plettfri sykehistorie, har et flott gemytt og er absolutt innenfor rasestandarden. Hun er egentlig den hunden som beskrives i startinnlegget - helt på midten. Hvorfor hun ikke gikk i avl? Vel - jeg har aldri vært i posisjon til å ha kull på henne verken i forhold til bosted elle økonomi. Videre er hun min første hund, og jeg foretrekker å ha litt mer erfaring før jeg selv setter kull på egen hund. Så på mange måter er det omstendigheter som er de største dealbrakers for meg. Dessuten hadde det krevd av meg å finne en hannhund jeg var helt sikker på at hadde de riktige egenskapene til å fylle min tispe, og akkurat det er ikke bare bare.

Selvsagt spiller helsen en viktig rolle, men jeg synes ikke alle hunder som går i avl behøver å ære fri for arvelige sykdommer. Da tenker jeg recessive sykdommer, som for eksempel arvelig PRA eller JDCM. Jeg tenker at et er veldig synd å utelukke gode individer fordi de er bærere for videre å risikere at det går utover tilgjengelig genmateriale. Men da gjelder det jo å se en kombinasjon i helhet fremfor å vurdere ett individ alene. Videre er et en mye større delbreaker for meg at en hund har synlige plager og sykdommer, som f.eks. allergi. Påviste indre lidelser i organer og skjelett er også helt uaktuelt å kjøre i avl for meg. Jeg vil ikke bruke hunder med C på albuer eller hofter f.eks.

Hva gjelder gemytt er jeg større og større tilhenger av MH og andre former for objektiv testing av gemytt. Det er flust av dem som avler på hunder fordi de er verdens søteste i hjemmet. Men det viktigste er i alle fall at jeg ikke ville avlet på hunder med dårlig avreagering, redsel ovenfor mennesker, utpreget aggresjon mot andre hunder, også av samme kjønn.

Oppsummert er vel mine dealbreakers:

  • Påviste fysiske lidelser nesten uansett type, dersom det er noe som kan være arvelig og som påvirker hundens liv
  • Hunder som ikke fungerer i hverdagen, som stresser mye, er aggressive og som har dårlig avreagering
  • Hunder som har et eksteriør utenfor rasestandarden (dvs. de skal ha oppnådd minst exellent på utstilling)
  • Hunder som ikke er stilt og som ikke er helsetestet i henhold til normalen for rasen

Bruksegenskaper er ikke noe jeg er så opptatt av med mine raser, da det ikke finnes noen gode måter å teste de opprinnelige egenskapene på ennå. Dersom jeg hadde en vannhund som ikke likte vann ville ikke det alene avgjort hvorvidt den gikk i avl eller ei. Men gode egenskaper til bruk i diverse hundesport er et pluss og absolutt noe jeg ville tatt hensyn til ved valg av kombinasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

første kriterie, som bestemmer om hunden i det hele tatt skal vurderes som avlshund: Bruksegenskapene. Er det en god trekkhund, kan en tenke på om den skal avles på. Men det er ikke ENESTE kriterium! Gemyttet må være bra. Den må ha god helse, og eksteriøret må være rasetypisk og funksjonelt. Det hjelper ikke å være en sabla god trekkhund, om gemyttet ikke er bra. Ei heller om eksteriøret ikke er bra. En flott siberian husky som jobber dårlig, det er heller ikke noe å avle på!

Trekkegenskaper/arbeidshode, gemytt, helse OG eksteriør.- alt bør stemme.

Kopierer bare denne jeg, og bytter ut med trekk med jakt. Uten jaktegenskapene i orden hjelper det lite om bikkja både er pen og frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Helse, mentalitet (sosiale egenskaper, lek, avreagering og lydfølsomhet er viktige punkter hos meg) og bruksegenskaper (en hund som elsker å jobbe og være med meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bruke egne tisper som eksempel.

Cita: ble ikke avlet på pga mye sykdom i slekta. Selv har hun slitt mye med ørebetennelse. I nærmeste slekt finner vi mer problemer med ørebetennelse (mest sannsynlig "sekundært"), epilepsi og spondylose. Veldig trist, for hun er ellers en hund som har mye å bidra med, og den hypotetiske valpelista hennes var stappfull :P

Tia: Skuddredsel. Jeg syns det er et stort problem på rasen, og absolutt ikke noe jeg vil spre videre. Det er også flere småting (lettstressa, dårlig avknapp og dårlig konsentrasjonsevne) som bidrar.

Dealbreakers for meg er store mentale avvik, større eksteriørfeil, dårlig helse eller en hund som rett og slett er dårlig egnet til det som er avlsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...