Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Plutselig har han begynt Ã¥ bli redd for dyna vÃ¥r(!), sofaputer om vi flytter pÃ¥ dem, fitnessballen min som ligger pÃ¥ stua, dunjakka og alt mulig som rører seg inne. 

 

Jeg mener Ã¥ huske at gammelhunden fikk noen sÃ¥nne tak i ettÃ¥rsalderen men ikke i sÃ¥nn grad. 

Og lapphunden som skal være sÃ¥ modig av seg!  :|

Vi synes ikke synd pÃ¥ han, og dikker ikke altsÃ¥. Han MÃ… faktisk gÃ¥ forbi den ballen og dyna flytter vi IKKE pÃ¥ om den henger ut forbi "stien" hans pÃ¥ rommet 

 

Er det vanlig, vil det gå over? Er det noe vi kan gjøre?

Skrevet

Terho hadde en periode hvor han var hylende redd visse ting. Hvis vi f.eks møtte på en brannhydrant var det så ille at enten måtte jeg gå omvei, eller bære han, for han låste seg helt og hyyyylte om jeg dro han med meg, hyyyylte når jeg løfte than også! Endte opp med at jeg satte han fra meg, og gikk bort og "koste" med brannhydranten og ga den godbiter. Tok vel 10-15 minutters tid så var den grei alikevel gitt!

Skrevet

Hvor gammel er han?

Gira er ca 15mnd og hun er også litt skvetten for tiden.. blir plutselig redd for noe når vi er på tur, alt fra bøtter som ligger og slenger til presenninger. På kvelden er skyggene våre litt skumle.

Jeg regner med det går over, er ikke så bekymra for det ;)

Somregel stopper jeg bare opp ved tingene hun blir redd, så snuser hun på det også er det greit ;)

Skrevet

Gratulerer, hunden din har nÃ¥ kommet inn i spøkelsesalderen. 

 

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

 

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

 

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

 

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka pÃ¥ Falcon i det minste  :)

Skrevet

Gratulerer, hunden din har nå kommet inn i spøkelsesalderen.

Falcon er sånn enda, men han er mer på mennesker enn døde ting. Var en periode jeg måtte gå gjennom hver eneste busk for å sjekke om det kunne være noe inne i der som Falcon ville dødd av redsel for. Plastposer og den slags.

Sånn jeg gjorde (med døde ting) var å ignorere. Hvis vi gikk langs en vei og dyret så noe der fremme som var litt skummelt, noe som oftest var bøyer i vannet eller lastebiler med store dekk, så stanset jeg opp. Ikke lenge, men nok til at han roet seg littegran. Deretter gikk vi mot stedet, bare på andre siden av veien. Da vi kom til tingen som var litt skummel stanset vi opp igjen. Om han var kjemperedd gikk vi bare videre uten "no further ado". Dersom han var litt nysgjerrig, så lot jeg han oppsøke gjenstanden uten å legge så mye i det. Dersom han luktet fikk han skryt, dersom han ikke gjorde det gikk vi videre.

Recap: Den eneste gangen jeg gjorde noe annet enn å ignorere verbalt og fysisk, var når han sjekket ut at gjenstanden var helt okei.

Vet ikke om det er etter boka eller ei, men har funka på Falcon i det minste :)

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Litt OT men hva gjør du når han reagerer på mennesker Tommy? Samme problemet her :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

 

Mye forskjellig, men jeg har ikke funnet noe som funker ordentlig enda. Skal på kurs i kveld, så forhåpentligvis får jeg noen innspill da.

 

Jeg presser han iallefall ikke. Om han vil hilse på noen prøver jeg heller å presse de til å hilse på han :P Som regel blir folk redde når han starter å bjeffe, for han er tross alt SVÆR. Om noen kommer bort til oss for å spørre om de kan hilse, som gjerne er barn, så sier jeg at det går greit dersom han kan ta initiativ selv. Noen ganger tar han initiativ, andre ganger ikke. De gangene det ikke går så går vi videre. De gangene det går bra skryter jeg uhemmet. Når han skal ha fysisk kontakt utover litt snusing så blir vi der til han eller de som hilser blir lei.

 

Tror han har blitt bedre med barn i det minste, men så kan det brått være en dag hvor alt blir "reversert" og vi må starte på nytt igjen.

 

 
Edit: OT: Det verste som er, er voksne som prøver å ta kontakt med han bakfra. Som regel kommer de overraskende både på meg og han. Og da går det ALDRI bra. De fleste gir seg der og da, men enkelte ganger han folk fulgt etter på en måte. Da sier han ikke i fra, men gir en kraftig advarsel. Noe som ender opp med en skyllebøtte som regel. Enten den ene eller andre veien.
 
Utenom det så må jeg si at barn generelt er mye flinkere med dyr enn voksne. Sånn helt utrolig. Må virkelig spise ordene mine om at barn ikke har noe å gjøre med å gå tur med bikkjer altså.
  • Like 2
Skrevet

Han er 13 mnd og jeg er innmari glad for Ã¥ høre at dette gjelder flere! 

Han skal mentalbeskrives til vÃ¥ren og jeg sÃ¥ bare sÃ¥nn passe frem til det mÃ¥ jeg innrømme. Men da er det altsÃ¥ hÃ¥p for oss! 

Heldigvis er han tøffere ute enn inne. Ute kan vi klappe pÃ¥ en kjempefarlig statue og da hilser han pÃ¥ den. (tisser gjerne ogsÃ¥ litt pÃ¥ den faktisk) Men den dyna..nei den liker vi IKKE. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...