Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ser det er noen som nevner Schipperke her.

Vi har en oppdretter av Schipperke i hundeklubben, og flere andre Schipperker. Greie hunder, men fy søren for et leven på de små svarte dyra. Sheltiene mine er jo bare barnematen i forhold.

Hva med Jack Russell Terrier?

Hvis man finner etter slike linjer man vil ha, så er jo det fine hunder.

Naboen min har to stk. De er som natt og dag. En ekstremt lat, matglad, sosial og snill kosehund, og et arbeidsjern, med nerve/aggresjonsissues (type jeg skal drepe alle hunder, kjøkkenet er livsfarlig, plastposer er livsfarlig osv, osv.). Disse to er fra forskjellige oppdrettere og etter forskjellige linjer. Den ene har riktignok en grusom pels, og vi to (eieren og jeg) bruker 5-6 timer hver 5 uke på å nappe ned dyret.

Det er alltid like festlig når vi treffer folk som tror at sheltien trenger sååååå mye pelsstell, mens Jacken ikke trenger noe. De skulle bare visst :P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Hva med en norwichterrier - eller norfolk (bare ørene som er forskjellig, mener jeg).

Ok - jeg har syltynt grunnlag for å uttale meg, men den tispa jeg kjente var en skikkelig lykkepille, glad i alt og alle, totalt uredd og bare vennligheten selv. Hun var sprek og spretten og man måtte bare bli i godt humør av henne :).

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

300126_281195298574353_1522805560_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en norwichterrier - eller norfolk (bare ørene som er forskjellig, mener jeg).

Ok - jeg har syltynt grunnlag for å uttale meg, men den tispa jeg kjente var en skikkelig lykkepille, glad i alt og alle, totalt uredd og bare vennligheten selv. Hun var sprek og spretten og man måtte bare bli i godt humør av henne :).

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

300126_281195298574353_1522805560_n.jpg

De der er jeg også svak for...

Men skulle jeg bare hatt liten hund hadde jeg gått for pomme. Jeg vet ingenting om dem, bare at de er søte og lekne... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig avl at jeg tror man skal sette seg svært godt inn i ting før man velger kull å kjøpe valp fra. Men jeg har veldig lyst.

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skulle jeg bare hatt liten hund hadde jeg gått for pomme. Jeg vet ingenting om dem, bare at de er søte og lekne... :lol:

Veldig søte, men noe innigranskauen mye lyd. Tror aldri jeg har vært borti noe som kan lage så mye lyd som de der :aww:.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig søte, men noe innigranskauen mye lyd. Tror aldri jeg har vært borti noe som kan lage så mye lyd som de der :aww:.

Har de? Har aldri lagt merke til det jeg :|

Jeg har kanskje vært heldig med de jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men dere, er det ikke lyd i alle småhunder? Med unntak av enkeltindivider selvfølgelig. Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i alle så små raser jeg. En del kan gjøres med trening og oppdragelse, de trenger ikke få lov til å gneldre hele tida, men jeg tror ikke man bør satse på så liten hund som man ikke aksepterer litt bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Raseklubben er i god gang med helseundersøkelse for rasen, så vi får vel se... men jeg synes jeg ser og ikke minst hører så mye rart. Det er ikke bare den fysiske helsen heller, veike gneldrebikkjer er ikke helt det jeg ønsker meg ihvertfall. Men ja, det blir vel lett sånn når alle som har en tispe plutselig skal bli oppdrettere.

Noe lyd må man regne med, de skulle jo varsle når det kom folk til gards :) Men det er mer lyd i presaen enn dvergpinscheren, så på ingen måte slitsomt synes jeg. Sikkert store individforskjeller der og, da.

Om jeg hadde fått en frisk versjon av han jeg har nå som ny dp etterhvert, med bittelitt mer mot kanskje, så hadde det vært helt perfekt. Jeg synes jo rasen er fantastisk :) Intelligent, alert, energisk, vakker, leken, lojal, praktisk størrelse uten dvergpreg - og de er noen utpregede kosedyr.

Sorry for OT, blir litt engasjert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Nei, det står mye bedre til med rasen nå :) Fremdeles ikke "helt der", men god vei :)

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig avl at jeg tror man skal sette seg svært godt inn i ting før man velger kull å kjøpe valp fra. Men jeg har veldig lyst.

Avlen på dvergpinscher har hentet seg kraftig inn igjen de siste 3-5 årene, årene før det var det en voldsom boom der rasen fikk seg en skikkelig knekk pga popularitet og idiotisk avl. Det har blitt tatt tak i av raseklubben, der det har vært kartlegging av rasen, og jobbing utifra det. Det å være på dp-utstilling nå, kontra for 4-5 år siden, er som natt og dag. :)

Er ikke uenig i det du sier altså, bare vil påpeke at rasen nå faktisk er på riktig vei. Det er viktig å ha oppdrettere i bakhodet ved valg av dvergpinscher. Det er absolutt ikke en rase jeg ville kjøpt hund fra "første og beste" av. Det er en del useriøse som fremdeles driver. Men er man nøye med forarbeid ved kjøp av dvergpinscher får man ser en super hund.

Jeg anbefaler ikke rasen til mange, nettopp fordi man er nødt til å gjøre godt forarbeid. Men har ingen betenkeligheter med å anbefale den til @Kangerlussuaq eller andre jeg vet er i stand til å gjøre skikkelig forarbeid :)

Helsemessig er det en frisk rase, og majoriteten blir faktisk helsetestet, ergo kan man gå inn på dogweb eller sveriges "dogweb" og kikke på statistikker ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere, er det ikke lyd i alle småhunder? Med unntak av enkeltindivider selvfølgelig. Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i alle så små raser jeg. En del kan gjøres med trening og oppdragelse, de trenger ikke få lov til å gneldre hele tida, men jeg tror ikke man bør satse på så liten hund som man ikke aksepterer litt bjeffing.

Jo, det er jeg enig i. Men det må vel finnes forskjeller i hvor lett de tar til seg "ikke-bjeff"? Eller er det same-same over hele røkla? :P

Podengo Portuges - aner egentlig ikke hva slags type hund dette er, utover at den kommer i varierende størrelser og ser ut som gatehundene i "syden". Og finnes det oppdrettere på denne rasen? Antakeligvis her i sverige, men er det mange?

Bichon-rasene er mest utelukket fordi jeg sliter med å finne gode oppdrettere. Jeg har vokst opp med en Bichon Frisé og synes de er OK hunder, men de er litt dillete etter min smak. Litt for myke, men selvsagt, man får jo ikke i pose og sekk :P Dessuten har de sånn ekkel myk pels som blir flokete og skitten og jävlig :P Gjorde en iherdig jobb for min familie når de ville ha ny, men fant ingen oppdrettere jeg anså som seriøse. Jeg så til og med til Sverige. Rasene blir ødelagt av populæriteten til små-fluff-dogs.

Dvergpincher - har ikke møtt noen. Litt usikker på om de egentlig matcher min personlighet :P Jeg digger Manchester Terriern til ei veninne, men de er kanskje annerledes? Igjen er det jo (som nevnt) mye ymse oppdrettere også... Research-behov iallefall. Må møte noen og se om det er noe man trives med. Føler en omplasseringshund kanskje er det rette her, en som er "ferdig utvikla" og "what you see is what you get" (etter innkjøringsperiode).

DSG - Sett bort fra usikkerheten rundt størrelsen passer den jo egentlig veldig godt. Litt tynnpelset. Men de har jo en del lyd, det er jo en *gårdshund* trossalt :P Jeg hadde en i nabolaget i 3 år, han var veldig trivelig den hunden.

Border terrier - de ER ewoks! jeg jobbet for et par år siden med ei som tok ewok'en sin med seg på jobb - en 14 år gammel underbitt border terrier. Den var ufattelig herlig. Men jeg har også møtt TERRIER border terriere.... Kan være hit-or-miss med hvilken hund man egentlig får seg? Eller rettere sagt; hvilket individ? Kanskje det også her er mest aktuelt med en evt. voksen omplasseringshund så man vet hva man får?

Schipperke - For mye lyd, for mye gemytt :P

Australsk terrier - Lang pels :cry:

JRT - alt for mye hund for meg. Ærlig innrømmer jeg det. Jeg er litt lat, og jeg liker en hund som ikke ligger hundre mil foran meg hvis jeg ikke henger med i svingene.

Norwich/norfolk - eneste erfaringene jeg har med disse er at det faktisk er en oppdretter i gata der familien min bor (seriøst, jeg kødder ikke når jeg sier gata vår er stappfull av hundefolk :lol: ). Det er vel norfolk fordi ørene henger. De er rimelig rabiate og ukontrollerte og bjeffer i ett sett. Labradoren min som ellers er veldig glad i folk og hunder pleier å se litt rart på de, også går hun helt uinteressert forbi. Jeg pleier å si labben min er blitt en gammel sofistikert dame som ikke orker høre på sånne bråkete folk. MEN jeg anser ikke oppdretteren som veldig seriøs, så jeg er forsåvidt villig til å gi rasen en sjans. Må sette meg mer inn i hvem/hva/hvor...

Pomeranian - Utgår med skyhøye kneløft enn så lenge rasen selges for 30,000 kr og oddsen for å finne en "normal pomeranian uten innblandet øst-europeisk valpefabrikkblod" virker å være 0,05 promille. Fullstendig havarert hunderase pga popularitet. De er rimelig løsmunnede også, ja :P

Puddel i varierende størrelse - Liker puddern, ja.... Men jeg er så lat ang pelsstell. Aldri gjort noe annet enn å furminatore labradoren min i røyteperiodene, og dusje labradoren 2 gang i året. Det er en hard overgang :lol: En god venninne av meg har kongepuddel, får konferere litt om realitetene rundt pelsstellet.

Min guilty pleasure er en italiensk mynde, men det får bli en...annen gang :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phalene? Ser det har vært nevnt før. Har ikke all verdens erfaring med rasen selv, men min svigerfar har en, og den er det lite lyd i, hun er førerorientert og lettlært. Og liten og søt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phalene? Ser det har vært nevnt før. Har ikke all verdens erfaring med rasen selv, men min svigerfar har en, og den er det lite lyd i, hun er førerorientert og lettlært. Og liten og søt :ahappy:

Hvis du leser selve åpningsposten for denne tråden så ser du den utgår fordi jeg ikke vil ha langpelset hund :)

Hva med den skotske? Terrieren ? Den lave litt avlange :P aner ikke helsestatus, men de virker kule !

Vi har jo en slik her inne, som har hatt problemer med dvergvekst, noe rasen også har ganske mye av (se beina på denne hunden)

scottishterrier_osorio2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

@Kangerlussuaq Vet ikke om akkurat denne er over standard eller akkurat grenseland, men har sett noen som er samme type (kraftige uten dvergpreg) ca 5 kg og akkurat innenfor også ifølge eier. Skulle jeg valgt valp av liten rase hadde ikke jeg vært i tvil om at jeg hadde gått for en IG. :)

http://www.hundegalleri.dk/galleri/billeder/21970-italiensk-mynde-charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er forskjell på hvor mye de bjeffer. Du kan også være heldig å få et lydløst individ (slik min DP er), eller være uheldig å få en som bjeffer mye. Som regel får man en mellomting, som helt fint går an å kontrollere. :)

For å ta dp/dsg/ds i forhold til en del terriere, så syns jeg lydnivået på terriere ofte er høyere. Rett og slett fordi dp/dsg/ds varsler, men ikke bjeffer for moroskyld -> altså kontrollerbart. Inntrykket mitt er at bjeffingen hos en del små-terriere sitter mye løsere, og at det er mer for moro. Ja, veldig generalisert.

Om du liker DSG, så tror jeg fint en dvergpinscher vil passe deg. Det er veldig like raser. :)

Skal du ha en voksen omplasseringshund, så tror jeg rase engeltig ikke er så nøye. Da går det som du sier mer på individ uansett :)

Men heier på italiensk mynde :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk...jo mer jeg leser disse trådene, jo mer innser jeg at min neste, lille rase ikke er oppfunnet ennå...

Kanskje vi må begynne med selektiv labradoravl, sånn at vi får miniature labrador retriever. Det er jo stor suksess med miniature australian shepherd etc.... Shennialt..... :innocent:

(men samtidig, dvergrasene har vel strengt tatt alle oppstått pga selektiv avl på dvergvekst :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på dverger og miniatyrer, da. Ta papillon som eksempel. De skal ikke ha dvergpreg, og skal være som store hunder, bare små. Det er ikke noe dvergvekst inne i bildet der. De er miniatyrer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på dverger og miniatyrer, da. Ta papillon som eksempel. De skal ikke ha dvergpreg, og skal være som store hunder, bare små. Det er ikke noe dvergvekst inne i bildet der. De er miniatyrer ;)

Ja, det er derfor jeg også har skrevet i klartale at jeg ikke ønsker en hund med dvergpreg siden jeg synes det er litt... Ja, nei jeg henger meg opp i det hver gang jeg ser det og kommer ikke til p trives med en slik hund :P

Men det er jo selektiv avl som har skapt miniatyrene og, de har da ikke blitt krympet i en krympestråle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari, on 15 Mar 2014 - 6:08 PM, said:

border-terrier6.jpg

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

scottishterrier_osorio2.jpg

688_portugal-podengo2360.jpg

Men ... se nå på disse hundene. Se på øynene.... De er liksom så ... svarte :cry:

Sammenlikn med labradoren min:

4749345269_610a83bfe8_z.jpg

3925229179_7177c3fc53_z.jpg

Se de brune, uttrykksfulle øynene :wub: Det er noe som betyr mye for meg, jeg føler sjela hennes er så tydelig. Mulig det bare er bildene som ljuger, men det er noe ekstra når du får det "vinduet inn i hunden" :) Noen som forstår hvor jeg vil?

Ironisk nok synes jeg italiensk mynde har litt sånne øyne (lik labradoren). Fakk. Jeg ser jo hvor dette toget går henne.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt utfordringen din. Det er så få små raser jeg selv kunne tenkt meg, så jeg har ingen forslag. Og jeg kan godt skjønne den biten med å kunne ta med i kabinen, når man reiser så mye. Det gjør jo ting en del lettere..

Vet at min samboer kunne tenkt seg dverg pincher, og jeg selv syns lundehund er fin. Men Gnell! :frantics: Lundehund er jo heller ikke kjent for å være spesielt frisk heller..

Jeg som er så glad i mynder ville nok sett på italiensk mynde,men føler de knekker sammen bare av å se på dem :P

Blir spennende å se hva du havner på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir noe annet når man ser på bilder altså. Rotta har jo mørke øyne, men jeg føler likevel at de er veldig uttrykksfulle, men ser det ikke så godt på bilder. Uansett ser man jo sånt mye bedre på egne bikkjer.
86fed995-061b-4720-8f3d-2a402c36d943_zps

Stor DP i bag (34 cm)
47157AF9-32F6-4004-8126-18B65591E0D5-850
2963FACB-2FBC-4B32-ADB8-FC37D02C6F91-850
Ikke akkurat god plass, men mer enn nok altså. Han sov hele vegen, og vegra seg ikke for å oppi baggen på flyplassen heller. Ble overrasket på flyplassen hvor mange store bikkjer folk hadde i baggene :P Selv hadde jeg nok vært litt usikker på om jeg ville ha stappa en hund som er større (høyere og lengre) enn rotta i en sånn bag da.

og et slag for DSG. Maya er lita (ca like stor som rotta), litt tyngre bare. Ca den kuleste hunden ever faktisk.. Bråkebøtte uten like, ikke lagt noe vekt å sosialisering eller noe, men super hyggelig hund. Hun er bare snill hun. Sånn er faktisk alle de andre DSGene jeg har møtt også. Kjenner noen bedre enn andre, men kun en av de jeg kjenner er det lagt litt arbeid og engasjement bak ift trening og sosialisering :P De andre bare fungerer de.
n607200073_2595454_8123.jpg

DSC_0090.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...