Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Ser det er noen som nevner Schipperke her.

Vi har en oppdretter av Schipperke i hundeklubben, og flere andre Schipperker. Greie hunder, men fy søren for et leven på de små svarte dyra. Sheltiene mine er jo bare barnematen i forhold.

Hva med Jack Russell Terrier?

Hvis man finner etter slike linjer man vil ha, så er jo det fine hunder.

Naboen min har to stk. De er som natt og dag. En ekstremt lat, matglad, sosial og snill kosehund, og et arbeidsjern, med nerve/aggresjonsissues (type jeg skal drepe alle hunder, kjøkkenet er livsfarlig, plastposer er livsfarlig osv, osv.). Disse to er fra forskjellige oppdrettere og etter forskjellige linjer. Den ene har riktignok en grusom pels, og vi to (eieren og jeg) bruker 5-6 timer hver 5 uke på å nappe ned dyret.

Det er alltid like festlig når vi treffer folk som tror at sheltien trenger sååååå mye pelsstell, mens Jacken ikke trenger noe. De skulle bare visst :P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Skrevet

Hva med en norwichterrier - eller norfolk (bare ørene som er forskjellig, mener jeg).

Ok - jeg har syltynt grunnlag for å uttale meg, men den tispa jeg kjente var en skikkelig lykkepille, glad i alt og alle, totalt uredd og bare vennligheten selv. Hun var sprek og spretten og man måtte bare bli i godt humør av henne :).

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

300126_281195298574353_1522805560_n.jpg

  • Like 4
Skrevet

Hva med en norwichterrier - eller norfolk (bare ørene som er forskjellig, mener jeg).

Ok - jeg har syltynt grunnlag for å uttale meg, men den tispa jeg kjente var en skikkelig lykkepille, glad i alt og alle, totalt uredd og bare vennligheten selv. Hun var sprek og spretten og man måtte bare bli i godt humør av henne :).

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

300126_281195298574353_1522805560_n.jpg

De der er jeg også svak for...

Men skulle jeg bare hatt liten hund hadde jeg gått for pomme. Jeg vet ingenting om dem, bare at de er søte og lekne... :lol:

Skrevet

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig avl at jeg tror man skal sette seg svært godt inn i ting før man velger kull å kjøpe valp fra. Men jeg har veldig lyst.

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Skrevet

Men skulle jeg bare hatt liten hund hadde jeg gått for pomme. Jeg vet ingenting om dem, bare at de er søte og lekne... :lol:

Veldig søte, men noe innigranskauen mye lyd. Tror aldri jeg har vært borti noe som kan lage så mye lyd som de der :aww:.

  • Like 2
Skrevet

Veldig søte, men noe innigranskauen mye lyd. Tror aldri jeg har vært borti noe som kan lage så mye lyd som de der :aww:.

Har de? Har aldri lagt merke til det jeg :|

Jeg har kanskje vært heldig med de jeg har møtt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men dere, er det ikke lyd i alle småhunder? Med unntak av enkeltindivider selvfølgelig. Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i alle så små raser jeg. En del kan gjøres med trening og oppdragelse, de trenger ikke få lov til å gneldre hele tida, men jeg tror ikke man bør satse på så liten hund som man ikke aksepterer litt bjeffing.

Skrevet

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Raseklubben er i god gang med helseundersøkelse for rasen, så vi får vel se... men jeg synes jeg ser og ikke minst hører så mye rart. Det er ikke bare den fysiske helsen heller, veike gneldrebikkjer er ikke helt det jeg ønsker meg ihvertfall. Men ja, det blir vel lett sånn når alle som har en tispe plutselig skal bli oppdrettere.

Noe lyd må man regne med, de skulle jo varsle når det kom folk til gards :) Men det er mer lyd i presaen enn dvergpinscheren, så på ingen måte slitsomt synes jeg. Sikkert store individforskjeller der og, da.

Om jeg hadde fått en frisk versjon av han jeg har nå som ny dp etterhvert, med bittelitt mer mot kanskje, så hadde det vært helt perfekt. Jeg synes jo rasen er fantastisk :) Intelligent, alert, energisk, vakker, leken, lojal, praktisk størrelse uten dvergpreg - og de er noen utpregede kosedyr.

Sorry for OT, blir litt engasjert :)

Skrevet

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Nei, det står mye bedre til med rasen nå :) Fremdeles ikke "helt der", men god vei :)

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig avl at jeg tror man skal sette seg svært godt inn i ting før man velger kull å kjøpe valp fra. Men jeg har veldig lyst.

Avlen på dvergpinscher har hentet seg kraftig inn igjen de siste 3-5 årene, årene før det var det en voldsom boom der rasen fikk seg en skikkelig knekk pga popularitet og idiotisk avl. Det har blitt tatt tak i av raseklubben, der det har vært kartlegging av rasen, og jobbing utifra det. Det å være på dp-utstilling nå, kontra for 4-5 år siden, er som natt og dag. :)

Er ikke uenig i det du sier altså, bare vil påpeke at rasen nå faktisk er på riktig vei. Det er viktig å ha oppdrettere i bakhodet ved valg av dvergpinscher. Det er absolutt ikke en rase jeg ville kjøpt hund fra "første og beste" av. Det er en del useriøse som fremdeles driver. Men er man nøye med forarbeid ved kjøp av dvergpinscher får man ser en super hund.

Jeg anbefaler ikke rasen til mange, nettopp fordi man er nødt til å gjøre godt forarbeid. Men har ingen betenkeligheter med å anbefale den til @Kangerlussuaq eller andre jeg vet er i stand til å gjøre skikkelig forarbeid :)

Helsemessig er det en frisk rase, og majoriteten blir faktisk helsetestet, ergo kan man gå inn på dogweb eller sveriges "dogweb" og kikke på statistikker ol.

Skrevet

Men dere, er det ikke lyd i alle småhunder? Med unntak av enkeltindivider selvfølgelig. Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i alle så små raser jeg. En del kan gjøres med trening og oppdragelse, de trenger ikke få lov til å gneldre hele tida, men jeg tror ikke man bør satse på så liten hund som man ikke aksepterer litt bjeffing.

Jo, det er jeg enig i. Men det må vel finnes forskjeller i hvor lett de tar til seg "ikke-bjeff"? Eller er det same-same over hele røkla? :P

Podengo Portuges - aner egentlig ikke hva slags type hund dette er, utover at den kommer i varierende størrelser og ser ut som gatehundene i "syden". Og finnes det oppdrettere på denne rasen? Antakeligvis her i sverige, men er det mange?

Bichon-rasene er mest utelukket fordi jeg sliter med å finne gode oppdrettere. Jeg har vokst opp med en Bichon Frisé og synes de er OK hunder, men de er litt dillete etter min smak. Litt for myke, men selvsagt, man får jo ikke i pose og sekk :P Dessuten har de sånn ekkel myk pels som blir flokete og skitten og jävlig :P Gjorde en iherdig jobb for min familie når de ville ha ny, men fant ingen oppdrettere jeg anså som seriøse. Jeg så til og med til Sverige. Rasene blir ødelagt av populæriteten til små-fluff-dogs.

Dvergpincher - har ikke møtt noen. Litt usikker på om de egentlig matcher min personlighet :P Jeg digger Manchester Terriern til ei veninne, men de er kanskje annerledes? Igjen er det jo (som nevnt) mye ymse oppdrettere også... Research-behov iallefall. Må møte noen og se om det er noe man trives med. Føler en omplasseringshund kanskje er det rette her, en som er "ferdig utvikla" og "what you see is what you get" (etter innkjøringsperiode).

DSG - Sett bort fra usikkerheten rundt størrelsen passer den jo egentlig veldig godt. Litt tynnpelset. Men de har jo en del lyd, det er jo en *gårdshund* trossalt :P Jeg hadde en i nabolaget i 3 år, han var veldig trivelig den hunden.

Border terrier - de ER ewoks! jeg jobbet for et par år siden med ei som tok ewok'en sin med seg på jobb - en 14 år gammel underbitt border terrier. Den var ufattelig herlig. Men jeg har også møtt TERRIER border terriere.... Kan være hit-or-miss med hvilken hund man egentlig får seg? Eller rettere sagt; hvilket individ? Kanskje det også her er mest aktuelt med en evt. voksen omplasseringshund så man vet hva man får?

Schipperke - For mye lyd, for mye gemytt :P

Australsk terrier - Lang pels :cry:

JRT - alt for mye hund for meg. Ærlig innrømmer jeg det. Jeg er litt lat, og jeg liker en hund som ikke ligger hundre mil foran meg hvis jeg ikke henger med i svingene.

Norwich/norfolk - eneste erfaringene jeg har med disse er at det faktisk er en oppdretter i gata der familien min bor (seriøst, jeg kødder ikke når jeg sier gata vår er stappfull av hundefolk :lol: ). Det er vel norfolk fordi ørene henger. De er rimelig rabiate og ukontrollerte og bjeffer i ett sett. Labradoren min som ellers er veldig glad i folk og hunder pleier å se litt rart på de, også går hun helt uinteressert forbi. Jeg pleier å si labben min er blitt en gammel sofistikert dame som ikke orker høre på sånne bråkete folk. MEN jeg anser ikke oppdretteren som veldig seriøs, så jeg er forsåvidt villig til å gi rasen en sjans. Må sette meg mer inn i hvem/hva/hvor...

Pomeranian - Utgår med skyhøye kneløft enn så lenge rasen selges for 30,000 kr og oddsen for å finne en "normal pomeranian uten innblandet øst-europeisk valpefabrikkblod" virker å være 0,05 promille. Fullstendig havarert hunderase pga popularitet. De er rimelig løsmunnede også, ja :P

Puddel i varierende størrelse - Liker puddern, ja.... Men jeg er så lat ang pelsstell. Aldri gjort noe annet enn å furminatore labradoren min i røyteperiodene, og dusje labradoren 2 gang i året. Det er en hard overgang :lol: En god venninne av meg har kongepuddel, får konferere litt om realitetene rundt pelsstellet.

Min guilty pleasure er en italiensk mynde, men det får bli en...annen gang :lol:

Skrevet

Phalene? Ser det har vært nevnt før. Har ikke all verdens erfaring med rasen selv, men min svigerfar har en, og den er det lite lyd i, hun er førerorientert og lettlært. Og liten og søt :ahappy:

Skrevet

Phalene? Ser det har vært nevnt før. Har ikke all verdens erfaring med rasen selv, men min svigerfar har en, og den er det lite lyd i, hun er førerorientert og lettlært. Og liten og søt :ahappy:

Hvis du leser selve åpningsposten for denne tråden så ser du den utgår fordi jeg ikke vil ha langpelset hund :)

Hva med den skotske? Terrieren ? Den lave litt avlange :P aner ikke helsestatus, men de virker kule !

Vi har jo en slik her inne, som har hatt problemer med dvergvekst, noe rasen også har ganske mye av (se beina på denne hunden)

scottishterrier_osorio2.jpg

Skrevet

Jo, det er forskjell på hvor mye de bjeffer. Du kan også være heldig å få et lydløst individ (slik min DP er), eller være uheldig å få en som bjeffer mye. Som regel får man en mellomting, som helt fint går an å kontrollere. :)

For å ta dp/dsg/ds i forhold til en del terriere, så syns jeg lydnivået på terriere ofte er høyere. Rett og slett fordi dp/dsg/ds varsler, men ikke bjeffer for moroskyld -> altså kontrollerbart. Inntrykket mitt er at bjeffingen hos en del små-terriere sitter mye løsere, og at det er mer for moro. Ja, veldig generalisert.

Om du liker DSG, så tror jeg fint en dvergpinscher vil passe deg. Det er veldig like raser. :)

Skal du ha en voksen omplasseringshund, så tror jeg rase engeltig ikke er så nøye. Da går det som du sier mer på individ uansett :)

Men heier på italiensk mynde :sleep:

  • Like 1
Skrevet

Sukk...jo mer jeg leser disse trådene, jo mer innser jeg at min neste, lille rase ikke er oppfunnet ennå...

Kanskje vi må begynne med selektiv labradoravl, sånn at vi får miniature labrador retriever. Det er jo stor suksess med miniature australian shepherd etc.... Shennialt..... :innocent:

(men samtidig, dvergrasene har vel strengt tatt alle oppstått pga selektiv avl på dvergvekst :P )

Skrevet

Det er stor forskjell på dverger og miniatyrer, da. Ta papillon som eksempel. De skal ikke ha dvergpreg, og skal være som store hunder, bare små. Det er ikke noe dvergvekst inne i bildet der. De er miniatyrer ;)

Skrevet

Det er stor forskjell på dverger og miniatyrer, da. Ta papillon som eksempel. De skal ikke ha dvergpreg, og skal være som store hunder, bare små. Det er ikke noe dvergvekst inne i bildet der. De er miniatyrer ;)

Ja, det er derfor jeg også har skrevet i klartale at jeg ikke ønsker en hund med dvergpreg siden jeg synes det er litt... Ja, nei jeg henger meg opp i det hver gang jeg ser det og kommer ikke til p trives med en slik hund :P

Men det er jo selektiv avl som har skapt miniatyrene og, de har da ikke blitt krympet i en krympestråle :P

Skrevet

Border er nok veldig "hit or miss" ja... De fleste nærmere miss gemyttmessig. Og det er ikke mange som er innenfor standard størrelsesmessig heller. Mange tisper er dog under 8 kg. Hanhund kan du nok glemme...

Skrevet

Mari, on 15 Mar 2014 - 6:08 PM, said:

border-terrier6.jpg

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

scottishterrier_osorio2.jpg

688_portugal-podengo2360.jpg

Men ... se nå på disse hundene. Se på øynene.... De er liksom så ... svarte :cry:

Sammenlikn med labradoren min:

4749345269_610a83bfe8_z.jpg

3925229179_7177c3fc53_z.jpg

Se de brune, uttrykksfulle øynene :wub: Det er noe som betyr mye for meg, jeg føler sjela hennes er så tydelig. Mulig det bare er bildene som ljuger, men det er noe ekstra når du får det "vinduet inn i hunden" :) Noen som forstår hvor jeg vil?

Ironisk nok synes jeg italiensk mynde har litt sånne øyne (lik labradoren). Fakk. Jeg ser jo hvor dette toget går henne.... :lol:

Skrevet

Hvorfor ikke labradoren? Hvis det eneste argumentet for 8-kilosgrensa er at du skal kunne ha med hunden i kabinen så er det ikke så voldsomt mye mer mas å sende hunden i lasterommet? Når det er det du egentlig vil ha?

Skrevet

Skjønner godt utfordringen din. Det er så få små raser jeg selv kunne tenkt meg, så jeg har ingen forslag. Og jeg kan godt skjønne den biten med å kunne ta med i kabinen, når man reiser så mye. Det gjør jo ting en del lettere..

Vet at min samboer kunne tenkt seg dverg pincher, og jeg selv syns lundehund er fin. Men Gnell! :frantics: Lundehund er jo heller ikke kjent for å være spesielt frisk heller..

Jeg som er så glad i mynder ville nok sett på italiensk mynde,men føler de knekker sammen bare av å se på dem :P

Blir spennende å se hva du havner på! :)

Skrevet

Det blir noe annet når man ser på bilder altså. Rotta har jo mørke øyne, men jeg føler likevel at de er veldig uttrykksfulle, men ser det ikke så godt på bilder. Uansett ser man jo sånt mye bedre på egne bikkjer.
86fed995-061b-4720-8f3d-2a402c36d943_zps

Stor DP i bag (34 cm)
47157AF9-32F6-4004-8126-18B65591E0D5-850
2963FACB-2FBC-4B32-ADB8-FC37D02C6F91-850
Ikke akkurat god plass, men mer enn nok altså. Han sov hele vegen, og vegra seg ikke for å oppi baggen på flyplassen heller. Ble overrasket på flyplassen hvor mange store bikkjer folk hadde i baggene :P Selv hadde jeg nok vært litt usikker på om jeg ville ha stappa en hund som er større (høyere og lengre) enn rotta i en sånn bag da.

og et slag for DSG. Maya er lita (ca like stor som rotta), litt tyngre bare. Ca den kuleste hunden ever faktisk.. Bråkebøtte uten like, ikke lagt noe vekt å sosialisering eller noe, men super hyggelig hund. Hun er bare snill hun. Sånn er faktisk alle de andre DSGene jeg har møtt også. Kjenner noen bedre enn andre, men kun en av de jeg kjenner er det lagt litt arbeid og engasjement bak ift trening og sosialisering :P De andre bare fungerer de.
n607200073_2595454_8123.jpg

DSC_0090.jpg

Skrevet

Ja, lundehunden er jo glemt. De har ikke like mye lyd som mange av de andre små. De hannene jeg kjenner til er rundt 8 kg. Og det gjøres en del bra arbeide på de nå, men man må være nøye på helsa.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...