Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie, Kelpie, BC eller hva?


Henriette
 Share

Recommended Posts

Heisann :)

Etter et turbulent hundeår, så sitter jeg snart igjen med bare maskothunden min Eir, en Norsk Lundehund. Hun er bare litt over 4 mnd nå, så ny hund blir ikke før hun er litt eldre.

Planen min slik jeg ser det er å ha et lite oppdrett på lundehund, men vil ha en hund å trene lydighet og muligens litt bruks også.

Så da har jeg begynt å kike på raser, Flaten jeg hadde var helt perfekt for meg, men tror ikke jeg vil ha det igjen med det første av forskjellige grunner.

De rasene jeg nå ser på mest er Aussie, Kelpie og BC.

Hva jeg kan gi en hund:

Hundene mine bor inne med meg, de er familiemedlemmer til det fulle.

Jeg bruker de fleste formiddager til hundene, enten tur eller trening.

Fellestreninger 1-2 ganger i uka

Når de er hjemme alene er det enten i eget rom eller hundegård.

Hovedgrenen vil være lydighet, men vil begynne med bruks igjen.

Det jeg vil ha i en hund:

Jeg vil ha en lettlært(vet dette går på individet) hund

sosial, men gjerne ikke retriever sosial

Bør tåle rolige dager uten å gå på veggene(dette har også med individ og opplæring og gjøre)

Hva tror dere?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Skyt meg gjerne om dette ikke stemmer, men er ikke kepliene særlig sosiale dyr? Utenom det synes jeg kelpie kunne passet fint inn hos deg :) Uten å kjenne sånn veldig godt til rasen :lol:

Jeg synes en snerten og frekk belger hadde passet jeg! :) Sosialt sett er de mer "care" enn kelpiene, men de skal ikke være redde eller aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skyt meg gjerne om dette ikke stemmer, men er ikke kepliene særlig sosiale dyr? Utenom det synes jeg kelpie kunne passet fint inn hos deg :) Uten å kjenne sånn veldig godt til rasen :lol:

Jeg synes en snerten og frekk belger hadde passet jeg! :) Sosialt sett er de mer "care" enn kelpiene, men de skal ikke være redde eller aggressive.

Min kelpie er sosial hvertfall :) De fleste jeg har møtt også. men tror det kan gå litt på linjer, samt at det ikke vil forstyrre dem når de jobber. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpiene er sosiale ja, det skal de i alle fall være. Men jeg syns de er det på en annen måte enn retrievere. Mens en sosial retriever mååå løpe bort til mennesker for å hilse, er det mye lettere å få kelpien til å gå rett forbi eller jobbe selv om det er folk i nærheten. Men får de lov til å hilse er det minst like mye baluba. ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpiene er sosiale ja, det skal de i alle fall være. Men jeg syns de er det på en annen måte enn retrievere. Mens en sosial retriever mååå løpe bort til mennesker for å hilse, er det mye lettere å få kelpien til å gå rett forbi eller jobbe selv om det er folk i nærheten. Men får de lov til å hilse er det minst like mye baluba. ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi har ikke knekt koden der :P Vegas måååå hilse. men er enklere å hindre og myyyye enklere å hente inn enn det hypersosiale prikkedyret ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke knekt koden der :P Vegas måååå hilse. men er enklere å hindre og myyyye enklere å hente inn enn det hypersosiale prikkedyret ;)

Jeg sa ikke det kom av seg selv. :P Men som du sier - det er enklere å hindre og enklere å få tilbake. De lukker ikke ørene selv om de ser et menneske liksom. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor er det sånn? Jo fordi en retriever er mer sta, og mer egenrådig enn en kelpe. Gjeterhunder skal dirigeres, retrieverene skal kunne jobbe litt på egenhånd.

Det bare slo meg som åpenbart fra en "bystander position" :P

Ellers har jeg ingen tips. Digger kelpien minus störrelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor er det sånn? Jo fordi en retriever er mer sta, og mer egenrådig enn en kelpe. Gjeterhunder skal dirigeres, retrieverene skal kunne jobbe litt på egenhånd.

Det bare slo meg som åpenbart fra en "bystander position" :P

Ellers har jeg ingen tips. Digger kelpien minus störrelsen :)

Det vet jeg godt :) har hatt både golden og flat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jeg godt :) har hatt både golden og flat :)

Vakke ment som at du ikke forstod, fölte bare det "hörte til" i informasjonsflyten.

Er klar over det - står jo til og med rett til venstre her for alt du skriver :P (Du må legge til lundehunden da vel!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakke ment som at du ikke forstod, fölte bare det "hörte til" i informasjonsflyten.

Er klar over det - står jo til og med rett til venstre her for alt du skriver :P (Du må legge til lundehunden da vel!)

Haha, helt glemt å endra på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de tre rasene du nevner så foretrekker jeg kelpien fordi 1) den er godt kartlagt når det kommer til helse om mentalitet, og 2) den er godt representert med arbeidsresultater i forskjellige hundesporter.

Jeg kjenner noen få veldig trivelige bcer som jeg absolutt kunne hatt i hus, men dessverre så kjenner jeg til veldig mange av rasen som jeg aldri ville hatt i hus.

Aussie skal jeg ikke uttale meg om, det er ikke en rase for meg.

Tidligere hadde jeg labrador av jaktlinjer, hun hadde veldig mye til felles med kelpien når det kommer til arbeidsmoral, fokus og intensitet. Selvsagt et skille på jakt/gjeting, men eller så synes jeg at de er relativt sammenlignbare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine bor inne med meg, de er familiemedlemmer til det fulle.

-En aussie trives best med familien sin.

Jeg bruker de fleste formiddager til hundene, enten tur eller trening.

-Helt kurant for en aussie, den er aktiv og liker å bruke seg.

Fellestreninger 1-2 ganger i uka

-Høres bra ut, en aussie kan fint være med på fellestrening bare den vennes til det fra den er valp - som alle andre hunder.

Når de er hjemme alene er det enten i eget rom eller hundegård.

-Har ikke noe å si hvor aussien oppholder seg når den er alene. Men vær obs på at en aussie lett kan vokte hundegården -du hører det om det kommer noen fremmende på tomta!

Hovedgrenen vil være lydighet, men vil begynne med bruks igjen.

-Helt perfekt for en aussie!

Jeg vil ha en lettlært(vet dette går på individet) hund

-Aussien er generellt lettlært, men kan være staere og seigere enn f.eks bc og kelpie- har jeg intrykk av.

Sosial, men gjerne ikke retriever sosial

-Generellt er aussier relativt sosiale. Jeg kjenner fler sosiale aussier, enn reserverte aussie. Sosialisering har mye å si her, og også linjer. Men generellt er aussier sosiale med mennesker.

Bør tåle rolige dager uten å gå på veggene(dette har også med individ og opplæring og gjøre)

- Null problem så lenge du venner hunden til det, og at det ikke er noe gærent i huet på bikkja.

Jeg synes aussie kan passe deg og dine fremlagte kriterier godt. En aussie er en vakker, middelstor aktiv og krevende rase. Det er hovedsakelig vokterinstiktet som gjør den krevende, da dette kan slå ut helt feil om man ikke er klar over hvilket instikt en aussie besitter. Den er tøff og har gåpå mot, ''rett frem samma hva jeg støter på'' mentalitet. Aussien er en slik hund du stort sett kan bruke til den hundesporten du vil, LP, Agility og Bruks er vel de grenene den gjør seg best virker det som. Den er også meget vakker, og det er gøy å stille ut aussie. Den kan kreve endel pelsstell om du skal stille den, og den røyter mye når den først røyter. De aller fleste aussier er faktisk såppass navla i huet at de klarer å være hjemme alene en hel arbeidsdag, ha fridager, og dager uten trening -uten å klikke i vinkel. Men i sammenlikning med f.eks border collie og kelpie, er nok aussien mer sær, sta og vrang. En meget humoristisk og kjapt tenkende rase, noe som gjør at du må ligge litt foran hunden, og at aussien ofte kan oppfattes som sleip.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...