Gå til innhold
Hundesonen.no

Importerte hunder skaper rabies-frykt


Artemis
 Share

Recommended Posts

Ja og nei synes jeg. Sjansen for å bli smittet er jo fremdeles svært liten, men hvis man først blir smittet så har det jo svært alvorlige konsekvenser.

Sant det, men om man blir bitt av en slik "mistenkelig" hund og setter igang behandling med en gang så er det jo mye rimeligere enn at alle landets veterinærer skal løpe ut og vaksinere seg. Jeg synes det er helt mongo at man skal vaksinere seg mot rabies i et land det ikke finnes og risikoen for å få sykdommen er så liten at den knapt kan sees med mikroskop.

Her i Ungarn finnes det rabies i rev, men har aldri hørt snakk om at vi må vaksinere oss. Har hatt et par "mistenkelige" tilfeller innom klinikken, men de har vært i streng isolasjon og siden vi ikke har hørt noe så vil jeg tro at det ikke var rabiestilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det handler om risiko yrker. Veterinærer og andre som gjerne håndterer dyr som første instans og ved sykdom vil helt klart være i en risiko gruppe.

På lik linje som hundeførere i utenlandstjeneste blir vaksinert mot rabies, men ikke øvrig militærpersonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om risiko yrker. Veterinærer og andre som gjerne håndterer dyr som første instans og ved sykdom vil helt klart være i en risiko gruppe.

På lik linje som hundeførere i utenlandstjeneste blir vaksinert mot rabies, men ikke øvrig militærpersonell.

Jada, de har nok sikkert vurdert det opp og ned og i mente. Men jeg synes fremdeles det virker ganske heftig. Men det er ikke SÅ mange importhunder her, og om man har en sånn så er det jo like greit å ta forhåndsregel med f.eks munnkurv. Jeg er ikke noe fan av å vaksinere meg, jeg.. så det gjenspeiler det kanskje litt, men heldigvis så er jo ikke en anbefaling et krav :)

(før jeg tolkes helt feil - jeg er IKKE antivakser bare så det er sagt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet man som veterinær at hunden er importert da liksom? Hvis ikke eier sier noe om det, er det ikke mulig å vite, ergo kan det være skummelt.

Rabies kan også ligge i hunden i LANG tid før det bryter ut, og da har eier kanskje "glemt" at den er importert, for den kan vel ikke få sykdomsutbrudd da lenger??

Stemmer for vaksine, jeg. Blir du først bitt, og ikke vet det er en importhund og tar kun stivkrampesprøyte, da er du DØD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt interessant at veterinærer tilsynelatende er hakket mer hysteriske i forhold til dette med rabies og bli bitt enn hva vi som jobbet på karantenestasjonen var. Så vidt jeg husker, er du ikke nødvendigvis DØD om du blir bitt av en hund som bærer rabiessmitte, men DA haster det å få rabisvaksina.

Tror ikke noen eiere glemmer - hverken med eller uten gåseøyne - at hunden er importert (for rasehunder er jo det et kvalitetsmerke, uavhengig av hvor ræva bikkja er.. Rart det er helt omvendt på gatehunder..), men hvis behandlingen de får står til holdningene folk har til importerte blandingshunder (for vi snakker aldri noen gang om våre importere stamtavle-hunder, gjør vi vel?), så hadde fader meg ikke jeg sagt noe heller.

Rabies ligger vel neppe i hunden i LANG tid heller, så vidt jeg husker var det en grunn til at det var 4 mnd på karantenestasjon og 2 mnd hjemmekarantene (som jeg VEIT har blitt brutt av eiere av RENRASEDE hunder.. Men DE er jo selvsagt ikke syke..).

Ja, rabies er en alvorlig sjukdom. Ja, får du rabies, så er du død. Får hunden din rabies, så er den død. Rabies er dog ikke den eneste sykdommen importhunder - og jeg velger å ikke skille mellom gatehunder og rasehunder, for vi VEIT at det jukses på rasehunder også! - kan dra med seg. Jeg er mer redd for snyltedyr enn rabies, rabies er forholdsvis enkelt å begrense det, og når vi ser hvor innmari vanskelig det er for folket også her på sonen bare å gi bikkja si en markkur etter utenlandstur, så syns jeg denne ovenfra og ned-holdningen man har ovenfor de som importerer en blandingshund er latterlig og hyklersk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å nyansere litt til alle som mener at det er hysterisk av veterinærer (og veterinærstudent) å vaksinere seg mot rabies så har det til tider vært vanskelig det siste året å få tak i rabiesvaksine til menneske. En bekjent var i India før jul og slet med å få tak i vaksina. Blir man bitt av en hund med rabies så er det neppe spesielt gøy å måtte bruke tid på å lete etter en vaksine.

I tillegg så skjønner jeg ikke helt at dere gidder å lage noen sak ut av det her. I Norge har vi generelt en tradisjon for å være føre var, og alle signerer skriftlig på at de har gyldig stivkrampesprøyte når de begynner på NVH. Med patologien på rabies synes jeg overhodet ikke det er rart at man skal være føre var på rabiesvaksinering også. Synes det er fryktelig rart at man føler det er nødvendig å lage et diskusjonstema av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å nyansere litt til alle som mener at det er hysterisk av veterinærer (og veterinærstudent) å vaksinere seg mot rabies så har det til tider vært vanskelig det siste året å få tak i rabiesvaksine til menneske. En bekjent var i India før jul og slet med å få tak i vaksina. Blir man bitt av en hund med rabies så er det neppe spesielt gøy å måtte bruke tid på å lete etter en vaksine.

I tillegg så skjønner jeg ikke helt at dere gidder å lage noen sak ut av det her. I Norge har vi generelt en tradisjon for å være føre var, og alle signerer skriftlig på at de har gyldig stivkrampesprøyte når de begynner på NVH. Med patologien på rabies synes jeg overhodet ikke det er rart at man skal være føre var på rabiesvaksinering også. Synes det er fryktelig rart at man føler det er nødvendig å lage et diskusjonstema av det.

Skal jeg være ærlig, er ikke veterinærene det jeg bekymrer meg mest for OM vi skulle få rabies til landet, jeg er mer bekymra for hunden min. Jeg er også forholdsvis sikker på at OM du blir bitt av en infisert hund, så klarer ett eller annet sykehus i nærheten hoste opp vaksina til deg rimelig fort.

Hvor reell er faren for at du en dag på jobb blir bitt av en rabiesinfisert hund, sånn egentlig? De aller fleste hunder biter faktisk ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemer er vel faktisk at om en veterinær blir bitt, så er det ikke sikkert man vet at hunden som bet har rabies. Det er ikke noe vi tenker så mye på og bekymrer oss her til lands, og man tenker kanskje ikke på å ta rabiesvaksinen innen den tiden den må taes etter et bitt av en rabiesinfisert hund. Og da vil det kanskje være for sent innen man vet at det faktisk var rabies hunden hadde...

Som hundeeier omgås man med dyr, og man blir anbefalt å ta stivkrampe. Veterinærer omgås syke dyr, og at det en dag kommer inn en hund med rabies vet de ikke med sikkerhet før de har tatt prøver. Så hvorfor er det så galt om veterinærer vaksineres mot dette? Det er en mye større risiko i yrket de har enn som den vanlige hundeeieren i gata.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemer er vel faktisk at om en veterinær blir bitt, så er det ikke sikkert man vet at hunden som bet har rabies. Det er ikke noe vi tenker så mye på og bekymrer oss her til lands, og man tenker kanskje ikke på å ta rabiesvaksinen innen den tiden den må taes etter et bitt av en rabiesinfisert hund. Og da vil det kanskje være for sent innen man vet at det faktisk var rabies hunden hadde...

Som hundeeier omgås man med dyr, og man blir anbefalt å ta stivkrampe. Veterinærer omgås syke dyr, og at det en dag kommer inn en hund med rabies vet de ikke med sikkerhet før de har tatt prøver. Så hvorfor er det så galt om veterinærer vaksineres mot dette? Det er en mye større risiko i yrket de har enn som den vanlige hundeeieren i gata.

Da vi diskuterte dette på karantenestasjonen, så ble det til at vi ble enige om at om vi ble bitt, så dro vi til nærmeste sykehus og fikk vaksine da, uavhengig av om det var påvist rabies eller ikke hos hunden som beit. Jeg kan ikke se at det skal være så veldig mye vanskeligere for veterinærer å gjøre det sånn, for som sagt - hunder flest biter ikke. Av de få hundene som biter, er sannsynligheten for at en av de har rabies svært liten, importert gatehund eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi diskuterte dette på karantenestasjonen, så ble det til at vi ble enige om at om vi ble bitt, så dro vi til nærmeste sykehus og fikk vaksine da, uavhengig av om det var påvist rabies eller ikke hos hunden som beit. Jeg kan ikke se at det skal være så veldig mye vanskeligere for veterinærer å gjøre det sånn, for som sagt - hunder flest biter ikke. Av de få hundene som biter, er sannsynligheten for at en av de har rabies svært liten, importert gatehund eller ei.

Jeg vet ikke om det er så uvanlig at veterinærer blir bitt, jeg... Så jeg ser ikke helt problemet om en anbefaling om vaksinering for landets veterinærer.

Og viss det kan være dårlig tilgang til vaksiner, så er det litt for dumt å gamble med at man skal komme seg til et sykehus som har vaksiner innen relativt kort tid.

Jeg ser virkelig ikke problemet med anbefalingen. Hvorfor bør de IKKE vaksinere seg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er så uvanlig at veterinærer blir bitt, jeg... Så jeg ser ikke helt problemet om en anbefaling om vaksinering for landets veterinærer.

Og viss det kan være dårlig tilgang til vaksiner, så er det litt for dumt å gamble med at man skal komme seg til et sykehus som har vaksiner innen relativt kort tid.

Jeg ser virkelig ikke problemet med anbefalingen. Hvorfor bør de IKKE vaksinere seg?

Min personlige erfaring er at det er relativt vanlig at veterinærer/assistenter blir bitt. Jeg har selv blitt bitt til blods av verdens snilleste bichon som fikk panikk når jeg skulle hjelpe til med å fjerne flått fra ansiktet dens. I tillegg er det relativt mange hunder og katter som har bitt etter meg når de har blitt holdt fast for blodprøvetagning og sprøyter. Jeg tror ikke jeg kommer på en eneste veterinær jeg kjener som ikke har blitt bitt av en hund på ett tidspunkt. Mtp. at en veterinærer generelt håndterer syke dyr, og ofte gjør ting som kan oppfattes som ubehagelig for hunden er det nok oftere enn man skulle tro at de blir bitt.

Jeg ser heller ikke problemet. I USA og Canada vaksinerer dyrehelsepersonell seg mot rabies. Det er en sprøyte med få bieffekter. Riktignok er den relativt dyr, men på NVH har vi i hvert fall foreløpig fått beskjed om at vi må dekke sprøyta selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke problemet med anbefalingen. Hvorfor bør de IKKE vaksinere seg?

Bare fremhever denne enda en gang, for jeg skjönner heller ikke problemet med å vaksinere seg mot rabies. Halve familien min er vaksinert etter rabiesutbruddet på Svalbard, de ble hverken dårlige eller noe av vaksinen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overskriften er "Importerte hunder skaper rabiesfrykt", men det har til nå ikke vært et eneste rabies-utbrudd på fastlandet, har det vel? Så hvor reell er den frykten?

Hvis man har problemer med tilgangen til vaksina i tillegg, så klarer jeg ikke helt å se poenget med å vaksinere seg "for sikkerhets skyld" heller, da bør vel de vaksinene som finnes, være tilgjengelig i tilfelle noen blir bitt da. Det må da være kjipt å bli bitt og det ikke er noen vaksine tilgjengelig fordi alle veterinærstudentene plutselig har rabiesfrykt, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min personlige erfaring er at det er relativt vanlig at veterinærer/assistenter blir bitt. Jeg har selv blitt bitt til blods av verdens snilleste bichon som fikk panikk når jeg skulle hjelpe til med å fjerne flått fra ansiktet dens. I tillegg er det relativt mange hunder og katter som har bitt etter meg når de har blitt holdt fast for blodprøvetagning og sprøyter. Jeg tror ikke jeg kommer på en eneste veterinær jeg kjener som ikke har blitt bitt av en hund på ett tidspunkt. Mtp. at en veterinærer generelt håndterer syke dyr, og ofte gjør ting som kan oppfattes som ubehagelig for hunden er det nok oftere enn man skulle tro at de blir bitt.

Jeg ser heller ikke problemet. I USA og Canada vaksinerer dyrehelsepersonell seg mot rabies. Det er en sprøyte med få bieffekter. Riktignok er den relativt dyr, men på NVH har vi i hvert fall foreløpig fått beskjed om at vi må dekke sprøyta selv.

Nettopp! Det inntrykket jeg har av hundebitt på veterinærkontoret også.

Overskriften er "Importerte hunder skaper rabiesfrykt", men det har til nå ikke vært et eneste rabies-utbrudd på fastlandet, har det vel? Så hvor reell er den frykten?

Hvis man har problemer med tilgangen til vaksina i tillegg, så klarer jeg ikke helt å se poenget med å vaksinere seg "for sikkerhets skyld" heller, da bør vel de vaksinene som finnes, være tilgjengelig i tilfelle noen blir bitt da. Det må da være kjipt å bli bitt og det ikke er noen vaksine tilgjengelig fordi alle veterinærstudentene plutselig har rabiesfrykt, liksom.

Om landets veterinærer ønsker dette så skal du ikke se bort ifra at det bestilles inn til dette formålet. Problemet med vaksiner tilgjengelig har sikkert noe med hvor sjeldent vi trenger det, holdbarhet og antakeligvis kostnader ved å bare kaste vaksiner. Så tror neppe det at landets veterinærer blir vaksinert skaper en større mangel på dette.

Det har blitt såpass vanlig å importere hunder, gatehunder, oppdrettshunder, ja, hunder generelt. Og det finnes de som gir f. og importerer uten å ha sitt på det rene. Så hvorfor skal ikke de som omgås fremmede, syke hunder daglig beskytte seg mot rabies? Det er en grunn til at det fryktes.

Så igjen, jeg ser ingen grunn til ikke å vaksinere seg.

Edit: Om dette hadde vært en vaksine som var kastet sammen, og lite testet, så hadde jeg skjønt det. Men vaksinen er noe vi har hatt i mange år. Og ikke som svineinfluensavaksinen som ble hastelaget og gjorde mange syke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner sterkt med at hvis veterinärer og vet-studenter velger å vaksinere seg, så bestilles det inn nok doser til alle I TILLEGG TIL nöd-lager. Ergo er det en stråmann man kreerer.... Det finnes ingen god grunn til å ikke gjöre det, hvis risikoen öker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor reell er faren for at du en dag på jobb blir bitt av en rabiesinfisert hund, sånn egentlig? De aller fleste hunder biter faktisk ikke.

Nei, heldigis ikke. Men gatehundene som importeres har jo ikke akkurat kjent mental status, ikke rent sjeldent at de har noen skruer løs. De har jo ofte noen kolli bagasje med seg og er ikke vandt med håndtering. Så det er vel ikke helt usannsynlig at noen av de kan komme til å bite og mtp. hvor mye juks og fanteri det er med disse hundene, så er det vel ikke direkte dumt å vaksinere seg mot rabies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, heldigis ikke. Men gatehundene som importeres har jo ikke akkurat kjent mental status, ikke rent sjeldent at de har noen skruer løs. De har jo ofte noen kolli bagasje med seg og er ikke vandt med håndtering. Så det er vel ikke helt usannsynlig at noen av de kan komme til å bite og mtp. hvor mye juks og fanteri det er med disse hundene, så er det vel ikke direkte dumt å vaksinere seg mot rabies.

Seriøst? Det har da ikke importerte rasehunder heller. Et av kriteriene for å kunne ta inn valper under 3 mnd var at de ikke hadde vært utenfor oppdretters eiendom og derfor ikke var utsatt for rabiesrisiko, ikke sant? Hvor mange oppdrettere har holdt den 100 %? Å anse juks og fanteri som forbeholdt gatehundene, er i beste fall naivt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Det har da ikke importerte rasehunder heller. Et av kriteriene for å kunne ta inn valper under 3 mnd var at de ikke hadde vært utenfor oppdretters eiendom og derfor ikke var utsatt for rabiesrisiko, ikke sant? Hvor mange oppdrettere har holdt den 100 %? Å anse juks og fanteri som forbeholdt gatehundene, er i beste fall naivt..

Gjør noen det? Juks og fanteri foregår overalt, hele tiden, det. Men nå er det engang sånn at store deler av gatehundimporten er juks og fanteri satt i system. Smittepresset en gatehund utsettes for er noe ganske annet enn det den gjengse rasehund utsettes for.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...