Hvordan overtale mamma..?

[tm100019]

Okey, her kommer et litt langt innlegg, men tusen takk hvis du gidder å ta tid til å lese dette, for dette er viktig for meg Temaet er da selvsagt hund. Jeg er ei jente på 14 år, som vil ha hund. Jeg vil ikke bare ha hund for å ha en hund, men for å ha en god,lojal venn, som har de søteste personligheter

Jeg er klar for hund. Jeg har nok av tid, og hvis jeg får en hund vet jeg at jeg hadde behandlet den SÅ bra, og jeg hadde gitt den all kjærligheten den trenger, og treningen den trengte.

Problemet er selvsagt at mamma ikke vil Jeg har sikkert spurt om hund siden jeg var 10 år, men da mente jeg det ikke slik. Da sa jeg at jeg ble sur hvis jeg ikke fikk. Men nå føler jeg at jeg er klar for det, og jeg vet jeg kan klare det. Jeg gjør ukesoppgaver som alltid følges, og mamma har sagt at jeg er den som hører mest etter og er mest ansvarsfull. Stefaren min som er gift med mamma kunne og tenkt seg hund, men han kunne ikke hatt hund nå som han jobber i Nordsjøen. Men nå er vi jo en stor familie, slik at når han jobber, er jo vi hjemme. Jeg har to eldre søsken som er 18 og 19. Hun på 19, er desverre allergisk Men det er jo allergivennlige hunder?

Har tenkt litt på bichon frisè. Men videre til saken, storebroren min vil ha hund, lillebrødrene mine som er 6 og 9, og stesøsknene. Bare mamma som ikke vil, og heller sikker ikke storesøsteren min, men hun har sagt hun snart vil flytte ut. Og hvis vi tar bichon frisè tror jeg ikke hun reagerer på den, fordi farmor hadde to slike før. Men jeg tenkte at uansett kan hun være litt rundt den før vi kjøper, slik at hun ser om hun reagerer på den, eller om vi bør tenke på en annen rase. Jeg er klar over at det er mye arbeid, men det er noe jeg vil. Jeg vil gå ut med hunden hver dag, for mosjon, og for den. Jeg vil lære den triks, og ha en og kose med nede i senga eller når jeg ser på TV. Jeg vil ha en kjempegod venn. Føler meg trist uten hund Jeg vil virkelig ha hund, jeg trenger det. Jeg vasker i tillegg hos mormor og morfar hver torsdag etter skolen, så jeg tjener penger på det, og på ukesoppgaver, og så tenkte jeg å ha sommerjobber i sommerene Så jeg kan ta meg av for og det den evt trenger, og så kan mamma og stefaren min betale for dyrere ting, som f.eks veterinærregninger. Men de har sagt at penger ikke er noe problem, for vi har jo råd til det Jeg gjør nesten hva som helst, noen tips?

Hvordan overtale mamma? En hund er veldig viktig for meg, og jeg vil ha hund i barndommen min. En hund hadde betydd alt for meg Ser for meg å ha en bestevenn for alltid, og en som jeg kan få mange minner med, en som er glad for å se meg når jeg kommer fra skolen, og en som bare er helt fantastisk

Jeg setter veldig pris på all hjelp!

[Guest Yellow]

Forstår veldig godt hvordan du føler det, da jeg selv har vært der, men jeg kan garantere deg at hundeholdet ikke blir koselig når en i husholdningen ikke har lyst på hunden. Og om det skal være din hund, er det veldig lurt å vente til du har funnet deg et eget sted, og vet at du har tid og mulighet til å faktisk ha hunden da.

Skal du studere? Og kanskje må du da enten flytte på kollektiv du ikke kan ha med deg hund, bo i hybel med festglade studenter, eller studere og ha deltidsjobb ved siden av? Det kan plutselig bli uforenelig med å ha eneansvaret for en hund.

Vent er mitt tips, for det vil nok bli verdt det. I mellomtiden er det veldig mange som behøver litt avlastning av hund, om så bare en tur hver dag, eller om det er greit for moren din kanskje du også kan passe en allergivennlig hund over helger og ferier også når det skulle trengs, og du finner en slik som behøver det?

[Guest Michellus]

Bare kjapt angående allergi. Mennesker reagerer forskjellig. Det er ikke alle som er allergiske som tåler pudler, bichonrasene osv. Jeg er allergisk, men reagerer mer på korthårede hunder pluss at jeg ikke tåler spyttet. Jeg anbefaler at du drar med storesøsteren din rundt så han kan kosemose med forskjellige hunderaser så han kan kartlegge hva han reagerer på Det er jo kjekt at hun får vært med på det, selv om hun skal flytte ut, tenker jeg.

[simira]

Her er to tråder om det samme, kanskje du kan plukke opp noen tips?

http://hundesonen.no/forum/topic/69289-tips-til-overtaling-av-foreldre/

http://hundesonen.no/forum/topic/60184-hvordan-f-hund/

[MissHeike]

Jeg hadde også mamma som ikke ville ha hund. Jeg syns det var fryktelig urettferdig for mamma sa alltid at nei hun ville ikke ha, for hun ville ende opp med ansvaret. Selv om jeg hadde periodevis spurt om hund siden jeg var 6 år. På din alder var jeg helt klar for det, men fremdeles fikk jeg ett nei.

Noe jeg husker godt fra en av de mange hundebøkene jeg lånte på biblioteket var at det sto at når man skal skaffe hund i familien er det viktig at alle i husholdningen ønsker å ha hund. Hunden leser oss som en åpen bok og vil merke det om noen i familien misliker at den er der.

Jeg har ventet hele oppveksten og halvparten av 20-åra jeg, før det passet seg å få en hund. Dagen før min 25 års dag så kom min lille etterlengtede hund. Og om du virkelig virkelig ønsker deg en hund, ja da er det verdt å vente til du er ferdig med studiene og har dit eget sted samt vet hvordan hverdagen din vil se ut, for det vet du ikke som 14-åring dessverre.

Støtter også på det å finne noen som kanskje trenger litt avlastning og lar deg gå turer med hunden deres, det fins jo mange av dem

[SuperDachs]

Forstår godt hvordan du har det, jeg maste om å få hund i mange, mange år før jeg endelig fikk en. Mammaen min er allergisk, men vokst opp med hunder og besteforeldrene mine har drevet med oppdrett helt siden hun var liten. hun reagerer ikke på strihårede hunder.
Mitt problem var at min stefar er et kattemenneske og ville ikke ha hund, men plutselig så gikk han med på det, nå ligger han å sover med hunen på sofaen og når jeg ikke er hjemme har han henne med opp i sengen og for en uke siden så han noen bilder av de nye søsknene til hunden vår og mente det at vi trengte enda en hund, det var like før han hadde sendt en melding til opptretteren, men jeg å mamma mener det holder med en Dachs, haha!

En venninne av meg har også veldig lyst på egen hund, men har ikke tid til det, så det hun gjør er at hun er avlastningshjem for hunden til en hun kjenner, da kommer hunden på besøk i alt i fra en dag til to uker liksom, alt etter som hva hun har tid til

hva med å foreslå det for din mor? At dere har en hund hos dere innimellom på besøk, kanskje hun til slutt går med på å skaffe en?
Dra henne med deg på hundestevner og sånt

[Kaja]

Men hva med hunden når du skal gå på vgs, kanskje flytte ut for å studere? Om mamman din ikke vil ha hund nå vil hun antageligvis ikke det når du flytter ut heller. Det er ikke alltid lett å finne sted å bo med hund, og som student passer ikke alltid hund inn.
Nå sier jeg ikke at DU er sånn, men veldig mange er det. De aller fleste hunder som unge barn får, blir igjen hos foreldrene når barna flytter ut.

[tm100019]

Men hva med hunden når du skal gå på vgs, kanskje flytte ut for å studere? Om mamman din ikke vil ha hund nå vil hun antageligvis ikke det når du flytter ut heller. Det er ikke alltid lett å finne sted å bo med hund, og som student passer ikke alltid hund inn.

Nå sier jeg ikke at DU er sånn, men veldig mange er det. De aller fleste hunder som unge barn får, blir igjen hos foreldrene når barna flytter ut.

Ja jeg skjønner dette. Men jeg går jo på ungdomsskolen nå, som er 10 min ifra der jeg bor. Hvis du er ved ungdommskolen min, er det bare 2-3 minutter til videregående hos oss. Så jeg skal jo ikke være langt borte, og kommer allikevel til å passe på den selv om jeg har prøver og lignende, lekser osv, eller så stepper noen av familien inn og går tur eller noe hvis jeg ABSOLUTT ikke kan. Ellers når jeg skal studere eller hva det er, så blir det ikke lengre vekk en Stavanger tror jeg, og det er bare en time unna sånn ca. Tror storesøsteren min egentlig vil, hvis hun VET hun tåler den. Som sagt skal jo hun selvfølgelig få være med å hilse på den rasen vi tenker på, slik at vi ser om hun reagerer etter en stund, eller om vi kan ha den. Mamma har ikke sagt hvorfor hun ikke vil, hun har ikke en bestemt grunn. Men hun tror sikkert hun står igjen med alt ansvaret, men det skal jeg ikke la skje. Nå tenker jeg jo selvfølgelig ikke å få hund f.eks om 2 dager, men over litt lengre tid, kanskje til sommerferien Og hvis jeg flytter ut (det skjer jo ikke før om 7-8 år sikkert) så skaffer jeg meg en plass der det er lov med hund (:

Takk til alle svar, håper på flere!

[Lola Pagola]

Skjønner godt hvordan du har det, det er ikke lett å ha et stort ønske om hund, men så er ikke foreldrene med.

Men det er som Kaja sier, at om mammaen din ikke har lyst på hund nå, så har hun sikkert ikke lyst på det når du flytter ut heller. Så da ender det enten med at moren din motvillig blir nødt til å ta på seg ansvaret, hunden må omplasseres, eller du blir veldig begrenset. Du er 14 nå, mye kan skje de neste årene, kanskje får du lyst til å gå et år på folkehøyskole? Reise? Gjøre noe som ikke er forenelig med det å eie hund?

Kanskje det er noen naboer du kan låne hunden til av og til? Det blir ikke det samme selvfølgelig, men da får du holde på litt med hund iallefall.

Mitt råd er å vente, rett og slett, til du kan ta den avgjørelsen helt selv, og til du vet hva du vil gjøre etter du er ferdig på skolen.

En ting er å få seg hund så ung, MED familiens støtte, men uten støtten så kan det fort bli en belastning.

[tm100019]

Skjønner godt hvordan du har det, det er ikke lett å ha et stort ønske om hund, men så er ikke foreldrene med.

Men det er som Kaja sier, at om mammaen din ikke har lyst på hund nå, så har hun sikkert ikke lyst på det når du flytter ut heller. Så da ender det enten med at moren din motvillig blir nødt til å ta på seg ansvaret, hunden må omplasseres, eller du blir veldig begrenset. Du er 14 nå, mye kan skje de neste årene, kanskje får du lyst til å gå et år på folkehøyskole? Reise? Gjøre noe som ikke er forenelig med det å eie hund?

Kanskje det er noen naboer du kan låne hunden til av og til? Det blir ikke det samme selvfølgelig, men da får du holde på litt med hund iallefall.

Mitt råd er å vente, rett og slett, til du kan ta den avgjørelsen helt selv, og til du vet hva du vil gjøre etter du er ferdig på skolen.

En ting er å få seg hund så ung, MED familiens støtte, men uten støtten så kan det fort bli en belastning.

Det er noe med saken med dette emnet, hvordan få henne til å innse at dette kan være bra for oss? Slik at hun støtter meg?

Jeg er ganske sikker på at når vi faktisk henter hunden og har kjøpt den, liker hun den fort

[Raksha]

Du må nesten vite hvorfor hun ikke vi ha hund, før du kan se om du kan endre det. Er det fordi hun er redd for å bli sittende med ansvaret så må du se om det er måter du kan bevise - før du får hund - at du er ansvarsbevisst nok. Er det det at hun rett og slett ikke vil ha hund, uten noe mer "grunner" enn det, så tror jeg det er mye verre.

Jeg vet hvertfall at det kommer ikke dyr inn her som min datter vil ha, uten at det er et dyr jeg i utganspunktet kunne tenke meg selv, og derfor er forberedt på å ta ansvaret for.

For å ta meg selv som eksempel da, jeg fikk mast meg til hund da jeg var 11. Hunden kom i hus rett før 12årsdagen min, og joda, jeg tok ansvaret for den, både min del og mere til. Men den dagen jeg skulle flytte så ville jeg ikke ha med hunden. Hunden var ikke en hund som kunne bo hvor som helst, og ha henne med på studenthybel var fullstendig uaktuelt, selv om jeg i mellomtiden hadde fått en hund til som skulle være med meg, og i ettertid fikk flere hunder mens familiehunden fremdeles levde. Mamma hadde innerst inne lyst på hund, men hun syns ikke det var så kult å bli sittende med den gamle sære hunden da jeg flyttet ut. Og jeg var ikke den eneste av mine hundeinteresserte venninner som forlot familiehunden hjemme og flyttet og skaffe meg "egen" hund.

Så selv om du beholder hundeinteressen din i mange år fremover så er det ikke gitt at du kan ta med den hunden du skaffer deg nå, av diverse årsaker.

Veldig ot, men jeg tar det med meg enda:

Glemmer aldri mor til ei venninne som ristet oppgitt på hodet over å bli sittende igjen med en stressball av en døv familiehund, som dattern hadde fått til 12årsdagen, og sa "Skulle gitt etter mye tidligere, hun skulle fått hunden da hun begynte å mase som 6åring, så hadde jeg ikke blitt sittende igjen med den nå"

[tm100020]

Ja jeg skjønner dette. Men jeg går jo på ungdomsskolen nå, som er 10 min ifra der jeg bor. Hvis du er ved ungdommskolen min, er det bare 2-3 minutter til videregående hos oss. Så jeg skal jo ikke være langt borte, og kommer allikevel til å passe på den selv om jeg har prøver og lignende, lekser osv, eller så stepper noen av familien inn og går tur eller noe hvis jeg ABSOLUTT ikke kan. Ellers når jeg skal studere eller hva det er, så blir det ikke lengre vekk en Stavanger tror jeg, og det er bare en time unna sånn ca. Tror storesøsteren min egentlig vil, hvis hun VET hun tåler den. Som sagt skal jo hun selvfølgelig få være med å hilse på den rasen vi tenker på, slik at vi ser om hun reagerer etter en stund, eller om vi kan ha den. Mamma har ikke sagt hvorfor hun ikke vil, hun har ikke en bestemt grunn. Men hun tror sikkert hun står igjen med alt ansvaret, men det skal jeg ikke la skje. Nå tenker jeg jo selvfølgelig ikke å få hund f.eks om 2 dager, men over litt lengre tid, kanskje til sommerferien Og hvis jeg flytter ut (det skjer jo ikke før om 7-8 år sikkert) så skaffer jeg meg en plass der det er lov med hund (: Takk til alle svar, håper på flere!

Det jeg tror flere mener er at en hund (litt avhengig av rase) lever i mange år. Og du er 14, allerede om 5 år er du ferdig med videregående. Skal du utdanne deg videre? Stavanger sier du, men vet du hva du vil bli og at det er mulig å utdanne seg til det der? Skal du pendle 2 timer hver dag? Hvis ikke, og du skal flytte, hvor lett er det å finne seg boplass hvor det er tillatt med hund? Der må man som regel leie privat, og det kan bli dyrt. Å kun leve på stipend og lån kan være utfordrende, og mange er avhengig av å jobbe på siden av studiet. Det blir veldig mange timer alene for hunden din. Og du sier du har peilet deg inn på frisé. Som nevnt over er allergi veldig individuelt. Og det følger som regel MYE ekstra stell på en allergivennlig rase. En bichon som havanais, coton, malteser eller bolonka krever mye pelsbørsting hver dag. I tillegg til børsting skal jo en frisé og løwchen klippes. Og det er ikke for ingen grunn at disse langhårede rasene kalles vaskemopp osv. For de tar til seg alt på tur! Grus, sand, skit, pinner, kvister, mose og annet rask. Brun hund er ikke uvanlig og vår havanais blir sort rundt beina og under magen av en tur rundt gata her. Så vasking 1 gang i uken eller annenhver uke er ikke uvanlig. Nå har jeg mest peiling på bichon-rasene men puddelen óg skal klippes og børstes mye. Du kan ikke velge en rase basert på søsteren din, du må velge rase basert på deg som person, også sjekke at søsteren din tåler hunden. Enkelte raser kan også være en håndfull så det å velge en hund med større aktivitetsbehov enn hva du har og orker å gi den (igjen så lever en hund lenge så det å orke den ekstra timen eller to i 10-15 år kan være mye forlangt) er veldig negativt og urettferdig for hunden. Selv om søsteren din flytter vekk, hva skjer når hun kommer hjem på besøk? Helger? Ferier? Jeg har selv allergi i familien hvor søsteren min som ikke bor hjemme har kjøpt seg hund. Faren min er allergisk, og det er bestandig et kav når hun skal hjem, for han tåler jo ikke hunden. Men du høres jo så absolutt ut som et iherdig hundemenneske, og de fleste unge klarer ikke å se hvor stor jobb det er med hund, for det er mye å tenke på, ikke bare mat og tur. Så vil anbefale deg med å vente et par år til du vet mer om hvordan situasjonen din blir. Og i mellomtiden kan du henge opp lapper i nærbutikker at du gjerne kan gå tur med en hund for en 20'er, eller finne deg noen som trenger avlastningshjem et par dager i uka/mnd/når det trengst så du får kjenne på alt bak fasaden. Kjenner ikke familien din noen med hund som dere kunne passet? Sent from my iPhone using Tapatalk

[Baskerville]

Hvordan tenker du det praktiske og økonomiske rundt hundeholdet? Er det du som skal ha hund, kan du ikke forvente at din mor, som ikke vil ha, betaler? Transport til og fra kurs? Pass i ferie? Det er mer rundt et hundehold enn kjærligheten til den firbente. Det er kurs, forsikringer, selve hunden osv. At dine foreldre har råd til det, betyr ikke at det er der de vil bruke pengene sine. Og jeg tviler ikke på at du er ansvarsfull og at en hund ville hatt det godt hos deg, men om din mor ikke vil? Så vil hun ikke det. Og det bør du forstå. Fordi hun er den voksne i hjemmet. Og dermed vil stå med ansvaret. Og vil ikke hun ha hund? Så bør du vente til du bor slik at det er fullt mulig for deg å ha hund på dine premisser. Og respektere at din mor ikke vil ha hund.

For du kan på ingen måte være sikker på at din mor ikke blir sittende igjen med ansvaret. Fordi du er i en alder hvor mye vil forandre seg overraskendd fort! For det går fort dit at du skal på videregående. Bare overgangen dit kan være stor for mange og kreve mye av en. Russetid og hund? Kan gå, men funker nok best om de hjemme vil ha hund. Og studier etter vgs? Ikke anta at du får et sted å bo som tillater hund, det er fryktelig vanskelig. Så da vil din mor evt måtte trå til da? Når du skal studere, på ferie med venner, ut på byen etter endt dag med studier, jobbe ved siden av studiene, ta et år i utlandet osv.

[madam mim]

Hvordan overtale mamma?

Mammaer er kul umulig å overtale, du kan like gjerne gi opp. De kan alle tjuvtriksene og er sjefen i huset.

En hund føles for mange som et så stort ansvar at det faktisk ikke er alle som vil ha en hund. Da må en bare akseptere at sånn er det.

Men du, går det ikke an å begynne å lufte en hund i nærheten av der du bor da? Fint det også, det gjorde jeg på din alder - Buster (en Cairn terrier i oppgangen) og jeg gikk tur hver ettermiddag og jeg følte at den var litt min.

[Cavalierflat]

Som madam mim sier, så er det fryktelig vanskelig å overtale mamma'er.

Jeg luftet også alle mulige naboers hunder da jeg var yngre, så selv om jeg ønsket meg hund veldig så hjalp det mye å kunne være ute sammen med forskjellige hunder hver dag.

Finn deg noen hunder du kan passe i ferier/helger osv. Så går tiden fort og plutselig sitter du der med egen hund

[Guest bikkje1]

Jeg var i samme situasjon for litt under ett år siden nå, og skal jeg være helt ærlig, så skal du være spessielt interessert når du får deg hund som 14-åring. Det er så utrolig mye som skjer, både på skolefronten og i det sosiale, og i tillegg har man kanskje andre fritidsinteresser. Hund (og spesielt valp) tar tid, og det krever en god del tålmodighet osv, men hvis du virkelig vil, så hvorfor ikke?

Jeg fikk min egne hund i fjor sommer, og det er det beste som har hendt meg. Jeg gikk på en skikkelig smell med deprisjoner ++ i høst, og uten han vet jeg ikke om jeg hadde vært her i dag.

Men alt er ikke bare fryd altså, jeg har måtte ofre en del for han. I tillegg er det så mye mer som må planlegges og tilrettelegges med hund. Alt fra skolearbeid, fritidsinteresser, ferier osv.

Jeg har jo vært "heldig" da. Det er flere rundt oss som kunne tatt vare på simba hvis han f.eks ikke kunne vært hjemme alene i starten, eller hvis vi trengte feriepass. I tillegg betaler foreldrene mine vetrinær og fôr, og det er greit å slippe.

Men anbefaler deg å gjøre som de andre sier, og ikke ha hastverk. bare å sende PM hvis det er noe du lurer på.

[SunsetYang]

Ifølge loven kan ikke en person under 16 år ha hovedansvaret for en hund. Vil råde deg på det sterkeste til å vente. Jeg fikk hund i 8årsgave, og hadde ansvaret for alt. Utgiftene dekket foreldrene mine, men så var det også de som overrasket meg, og ikke jeg som maste. Endte opp med at jeg ble nødt til å flytte på hybel for å studere, og de siste tre årene av hundens liv var det moren min som tok ansvaret. De lever lenge, og det er utrolig viktig at alle i familien har skikkelig lyst på hund. At de sier "ja ok da" er i mange tilfeller ikke nok på lang sikt.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

[Margrete]

Som mamma midt oppe i en slik situasjon så kan jeg si hva jeg sier til min datter og jeg nekter å gi meg på det. Nå har jeg hund selv så er jo litt lettere å være streng, siden jeg vet hvilket ansvar som ligger på meg.

- Hun skal videre på skole om ett par år. Verden stopper ikke opp etter u.skolen. Selv om man tror man vet hva man skal i 9.kl og hvilken skole man skal inn på etter 10. så er det ikke sikkert det blir slik (har en gutt som skal vgs til høsten, så vet det å jeg ). Skolen kan ligge ett stykke unna, og man ender med 1 times busstur. La oss si at skolen starter ett par ganger i uka kl 08. Da må du altså sitte på bussen kl 07, hunden må ha luft først, og du må stelle deg, ergo så må du opp seneste 0530. Klarer du det i sludd, regn og sur vind. Det er de færreste som gjør med glede. Hva da? Hvem lufter dyret da?

- Det kommer en tid der fest og gutter er veldig viktig. Hva da? Hvem skal ta seg av hunden mens du ligger fyllesjuk hjemme hos kjæresten din?

- Hva med etter vgs, da har du kanske lyst til å reise som utvekslingsstudent, reise på folkehøyskole, eller studere ved ett universitet lang vekk, og du kan ikke ha med hunden din. Hva da? Hvem skal sørge for at hunden din får den nødvendige omsorgen?

- Sist men ikke minst, hvem skal betale for hunden. Det blir nok dine foreldres penger det går av, om du ikke er råflink til å jobbe for å sparte 15 000 til en hund, sørge for at den får mat, forsikring, nødvendige vaksiner og veterinærsjekker.

- For min del, OM hun ikke klarer å gjennom føre alt dette, for så klart en 14 åringen har positive svar på dette. Så SKAL jeg ha en hund JEG vil trives med om det motsatte skjer eller at jeg må passe hunden hennes som hun ellers tar godt vare på.


Nå sier ikke jeg at dette er det som kommer til å skje, men dette er en realitet i de fleste hjem. Mange unge klarer det kjempefint, men de har foreldre i ryggen som trår til om det skulle trengs. Min niese er ett slik barn og vi har mange her på sonen som nå er unge voksne som startet i din alder med egne hunder. Så det kan gå, men det er viktige spørsmål du MÅ sette deg inn og virkelig vise foreldrene dine i forkant at du er i stand til. En jobb er en start, da viser du at du er villig til å starte å spare selv. Du er gammel nok til å rusle med kveldsavisen om det er det der du bor. Eller rydde i butikker, vaske hos de eldre, hjelpe til hos de eldre osv osv. Masse du kan gjøre Jeg har også sagt til min datter at hun må være minst 16 før jeg igjen lytter til henne. Da skal hun ha satt seg grundig i det å ha hund, hun skal sørge for at den ene av mine hunder får en luft om dagen, dritt skal plukkes opp, og han skal trenes litt. Jeg har hovedansvaret for han, men hun skal vise meg at hun kan klare dette. DA først skal jeg vurdere hund til henne Hun får fortsatt ikke lov til å velge rase selv, for jeg vil ha ett ord med i laget. Heldigvis vil hun ha liten til mellomstor hund, så gamla kan hjelpe henne når den tid kommer.

Det viktigste jeg sier til deg, er at foreldrene dine MÅ stå bak deg og støtte deg hele veien, og den eneste måten å vise de at du kan være ansvarsfull er å få deg en jobb og begynne å spare til hunden din. Da skal du se, det løsner med tid og stunder

Lykke til

[turbogutten]

Jeg fikk meg hund som 13 årig etter maange år med masing. Mine foreldre gav meg først fisk som jeg måtte vise at jeg kunne ta ansvar for, så to kaniner (utekaniner) og noen høner. Når jeg klarte alt dette skaffet jeg meg jobb ved siden av skolen og gikk tur/trente hunder i nabolaget samt. var feriepasser.

Vi gikk da inn i en avtale om at når jeg var 16 så skulle jeg få hund men jeg måtte kjøpe den selv og ha spart opp såpass at jeg kunne gå kurs osv med den.

Når jeg var 13 fikk jeg hund av min bror. Etter det gikk det nærmere tre år før jeg var uten hunden en eneste dag da han ikke var noen engel de første årene. Mine venner måtte forvente at jeg tok han med på alt som var og jeg måtte droppe klasseturer fordi jeg ikke hadde hundepass.

Etterhvert satt jeg igjen med ett par gode venner som også hadde hunder i ung alder og som taklet "monsteret mitt".

Jeg har sikkert brukt nærmere 30000 på hundekurs og i tillegg kommer alt de andre.

Så selv om jeg elsker alle hundene mine så ser jeg jo at det ikke hadde tatt noen skade å vente ett par år til

Men mine tips for å overbevise foreldre:

- få deg deltidsjobb (barnevakt i helgene kan skaffe gode penger)

- spar alle pengene du får inn så du har klart penger til noen kurs og ikke minst hunden i seg selv

- husk at hunden må forsikres og dette må stå på dine foreldre. Vær klar på at dette er en utgift du skal betale

- sett opp ett budsjett hvor du ser hvor mye du faktisk må betale. Dersom du har mulighet for en deltidsjobb i dyrebutikk kan enkelte ting bli billigere.

- få deg en hund eller to som du kan gå tur med etter skolen og bevis for foreldrene dine at turgåing ikke er noe du går lei etter en uke.

Dette ble langt så til slutt vil jeg bare si at du burde tenkte veldig godt igjennom at du er villig til å ofre endel av ungdomstiden din til fordel for hunden Det er veldig slitsomt å være alene om hunden, mine foreldre ble mer hjelpsomme med tiden og jeg var faktisk 6 mnd i utlandet når hunden var fylt 4, men før det kunne jeg bare drømme om det

Lykke til!

[tm100019]

TUSEN takk for alle svar, virkelig I og med at denne posten ble tatt litt feil valgte jeg å redigere den. JA jeg har mange som støtter meg, men det betyr ikke at jeg skal sluntre unna og ikke gjøre noen ting? Jeg har tenkt å gjøre mesteparten, eller nesten alt ja. Men hvis det absolutt måtte være nødvendig hadde nok stefaren eller søsken hjulpet til, for de ville jo vært med hunden de og!

Jeg må bare overtale mamma.

Hadde mamma sagt ja, hadde jeg hoppet i taket og sikkert begynt å gråte av glede.. ♥

Jeg hadde nesten gjort hva som helst for å få en hund, og jeg hadde gjort mitt beste for den

[ida]

Åååå, jeg tenker at du er en kjempesøt tenåring som helt sikkert kommer til å elske en hund med hele deg Du, kanskje dere kan passe en hund for noen som skal på ferie en sommer, eller noe. Da ser dere bedre hvordan en hund passer inn i hverdagen slik den er hos dere akkurat nå. Da kan jo mamman din se om hun kanskje har litt lyst på hund, likevel. For det er nå engang sånn at det er mødrene som bestemmer sånt. Vi ser gjerne litt lengre framover i tid enn døtrene våre. Det er meningen det

[tm100019]

Åååå, jeg tenker at du er en kjempesøt tenåring som helt sikkert kommer til å elske en hund med hele deg Du, kanskje dere kan passe en hund for noen som skal på ferie en sommer, eller noe. Da ser dere bedre hvordan en hund passer inn i hverdagen slik den er hos dere akkurat nå. Da kan jo mamman din se om hun kanskje har litt lyst på hund, likevel. For det er nå engang sånn at det er mødrene som bestemmer sånt. Vi ser gjerne litt lengre framover i tid enn døtrene våre. Det er meningen det

Hehe, tusen takk! Ja jeg hadde virkelig elsket en hund av alt! Ja, det hadde vært et bra alternativ, takk! har ikke mast på mamma i det siste, men jeg kan ha en rolig og dyp samtale med henne senere, så kan jeg jo høre om vi får hund, så kan jeg passe noen hunder slik jeg får bedre erfaring!

[ida]

Eller bare spørre om å få lov til å passe en i ferien. Du kan jo kanskje tjene litt på det, også Det kan lønne seg å ta et skritt om gangen med sånne mammaer

[Baskerville]

TUSEN takk for alle svar, virkelig Men det jeg tenker, er at vi er en stor familie. Det blir ikke jeg som kommer til å gjøre alt. Jeg har to yngre søsken som er energiske, 2 stesøsken som kommer i ferier, 2 eldre søsken, tanter og onkler, mamma, stefar,mormor, morfar +++.

Stefaren min vil ha hund, så jeg har god støtte ifra han, og han har sagt han allerede er overbevist og vil ha hund. Men han vil jo ikke snakke med mamma om det Hvis jeg får hund, så er jeg ganske sikker på at mange kommer til å steppe inn. Jeg har jo skilte foreldre, så hvis jeg skal til pappa og stemor og de folka der borte, kan jeg EVT ta fly med hunden bort, eller så kan den være hjemme. For jeg reiser alltid i feriene bort dit, og da kommer enten stefaren min hjem et par dager etter at jeg har reist, eller så har jeg mamma og brødrene mine (+ andre søsken) som kan gå tur med den og gi den kjærlighet og trening. Og mormor,morfar eller tante er også ofte hjemme. Stefaren min er hjemme i 4 uker, så jobber han i 2 uker, hjemme i 4 og slik fortsetter det (med noen unntak da) Hvis han er i Nordsjøen, så er alltid jeg, lillebrødrene mine og mamma og storesøsknene mine hjemme. Jeg er alltid hjemme når jeg ikke er hos pappa, og jeg gjør alltid lekser og slike ting raskt, slik at jeg får masse tid til hunden min/vår. Når han er hjemme kommer han mest sannsynlig til å gå masse turer og hjelpe til med hunden han og, i.o.m at han og vil ha hund

SÅ jeg er ikke uten støtte. Jeg har støtte fra mange i familien, om det skulle trengs. Men uansett. Hadde vi/jeg fått hund, hadde de fleste hjulpet til, så HVIS jeg skal studere en plass så kan hunden være hjemme med de andre folka som alltid er hjemme. Jeg er ganske sikker på at de fleste ville hjulpet til, om det i verste fall skulle trengs. Hvis vi skal på ferier, så har jeg og venninner, mormor & morfar, og tanter som kan ta seg av den. Jeg vet at jeg visstnok er i en flott/dårlig tid som ungdom, og at etterhvert kommer jeg til å feste hver helg, og at studering, lekser og alt det gjør at jeg angrer. Men det tviler jeg på. Å fått/hatt en hund ville vært en skikkelig opptur i livet mitt.

Jeg vet det er mye jobb med hund. Stelling, børsting, vasking, klipping, turer, oppmerksomhet, trening, kjærlighet, penger +++. Men jeg vil påstå at alt det blir verdt det. En hund = menneskets beste venn.

Jeg må bare overtale mamma. (jeg vet hun kommer til å bli glad i hunden etter vi har fått den )

Hadde mamma sagt ja, hadde jeg hoppet i taket og sikkert begynt å gråte av glede.. ♥

Jeg hadde nesten gjort hva som helst for å få en hund

Jeg syns du forventer hjelp fra veldig mange for at dette skal fungere. Og jeg skjønner godt at mamman din sier nei til en slik ordning. For du vil kreve mye av henne. Det er klart at hun vil bli glad i en hund, men dette handler ikke om hvorvidt hun blir glad i en hund, men hva slags hverdag hun vil ha. Dere som vil ha hund er jo ikke tilstede hele tiden, det ser jo faktisk ut som om det blir mamman din sin hund?

[Aymee]

Altså, for å være litt hard her:

Jeg skjønner at du tenker at du har mange som kan steppe inn om det trengs - og det ER fint å ha familie som kan sånt - men hvis jeg var mamman din ville jeg tenkt at du feila å bevise at du var ansvarsful nok for en hund med den posten.

Hva hvis resten av familien din vil reise bort når du skal til pappan din? Synes han og resten av hans familie det er greit at du tar den med til han? Du reiser dit bort i feriene, sier du - men du må huske på at det gjerne er ferietida til resten av familien også, og det er ikke alle som vil være låst til å passe hund da.

Hva hvis besteforeldrene dine er opptatt med noe annet og ikke kan passe hunden når du trenger det, hva gjør du da? Hva hvis venninnene ikke får lov til å passe hunden av sine familier?
Hva hvis du får en hund som er litt vanskelig, slik en av de andre som svarte over meg fikk, og du plutselig står der uten noen som faktisk vil passe hunden din?

Det er slett ikke umulig å få til hundehold i ung alder, men da må du ha planen klar - og med det mener jeg at du må gå ut i fra at ansvaret skal være ditt, at du antaklig må gi opp en hel del pga hunden og at du prater med alle involverte i din familie. Snakk med pappan din, søskene dine, osv.