Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere kunnskap om "nye" raser?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Nei, nei, jeg skal ikke ha ny hund eller noe. Men når jeg tenker på det, så er det i grunnen bare tolleren jeg er sikker på hvordan jeg vil ha eksteriørmessig. Skal jeg engang ha ny toller, skal den ikke ha flippører. Den skal heller mangle hvitt totalt, enn å ha full krage, eller bliss som "går rundt" snuta. Den må gjerne ha ravfargete øyne og lys snute. Like gjerne det som mørke øyne og mørk snute. Det viktige er at den skal ha lys snute om øynene er lyse og mørk snute om øynene er mørke. Skal jeg ha tispe, vil jeg ha en liten, nett og spretten. Skal jeg ha en hann, skal den være kraftig og staut.

Ja, jeg kunne sikkert sittet sånn og spydd ut videre hvordan jeg liker at tolleren ser ut.

Hvordan skal jeg kunne vite at en hund av ny rase ser "riktig" ut? Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det jeg syns er pent, er delvis fordi jeg kjenner ganske godt til hvordan rasestandarden er.

Dere som bytter rase, flyr dere rundt på utstillinger? Leser bøker? Maser på oppdrettere?

Edit: Endret skjønnhetsfeil.

Endret av ida
  • Like 1
Skrevet

Nå er det en stund til at vi skal bytte rase, men jeg er allerede medlem av flere rasegrupper på FB, leser på raseklubben sin hjemmeside (og oppdrettere sin hjemmeside) vi har tenkt oss på et par utstillinger for å glane, og når tiden nærmer seg kommer vi til å ta kontakt med aktuelle oppdrettere.

Skrevet

Det blir en stund til neste hund kommer i hus her også, men jeg har meldt meg inn i en haug med facebookgrupper tilhørende de rasene som kan være aktuelle. Så sitter jeg der og blar og titter :) Ofte synes jeg det er dårlig med aktivitet på de offisielle rasegruppesidene, mens andre private grupper har stor aktivitet med mange nye bilder hver dag.

Skrevet

Jeg er jo med i tollergruppa på fb og syns det er ganske mange "rare" tollere :D På tide å utvide horisonten litt, kanskje :)

Skrevet

Nå har jeg aldri byttet rase – men da jeg skulle bestemme meg for rase, leste jeg rasestandard, hilste på forskjellige hunder, snakket med oppdrettere og eiere av diverse raser, så Animal Planet sin "*hundrase* 101" på Youtube :P, leste på HundeSonen og meldte meg inn i FB-grupper.

Skrevet

Jeg spør, jeg leser, jeg sjekker valpebilder etc for å se utviklingen til de hundene jeg vet gjør det bra på utstilling.

På en voksen Puli ser man jo bare silhuett og snorer så det gir fint lite inntrykk av hvordan de egentlig ser ut, derfor sjekker jeg valpebilder og noterer meg ting som vinkler og overlinje.

Jeg har også klart å Google meg frem til forklarende tegninger av hvordan de skal være konstruert.

Skrevet

Nå gikk det veldig fort for meg da, da jeg skulle ha vorsteh.

Jeg leste mye og snakket mye med folk om de forskjellige fuglehundene jeg kunne tenke meg ( Vorsteh / irsk setter ). Valget falt på vorsteh da trekk også var viktig, samt at jeg likte utseende MYE bedre (jada jada.. overfladisk).

I hvertfall tok jeg kontakt med forskjellige vorsteh folk, i forhold til hvor jeg burde kjøpe hund og hvilke linjer jeg ville ha. Meldte meg inn i flere grupper på facebook. Rasen i seg selv var ikke helt ukjent, har møtt mange tidligere.

Jeg vil jo helst ha en ung hund, men ikke valp, som var godt grunntrent og tenkte jeg måtte vente år på at dette skulle dukke opp. En som ikke ble solgt fordi den ikke fungerte. Så jeg la ut en liten notis på en FB side, og vips så var Ymse min. Hehe.
Jeg sjekket oppdretter og linjer ganske nøye og snakket med mange som kjente til oppdrettet før jeg bestemte meg. Han var jo ikke akkurat gratis, så ville vite mest mulig før jeg takket ja.

Med Raptus så hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sakt, det bare ble sånn.. :P

Granden hadde jeg allerede ganske god kontroll på miljøet.

Basenjien? tja min aller første hund, han var søt på finnbildet :lol: (avataren min) Der skulle jeg ønske jeg gjorde et mye bedre forarbeid..

Skrevet

Da jeg gikk over til malamute leste jeg mye på nettsider, snakket med oppdrettere, dro på utstillinger, dro til forskjellige oppdrettere for å se på og hilse på ulike linjer/hunder, og jeg kjøpte noen anbefalte bøker på nett. Jeg leste om rasen noen år før jeg tok valget, som riktignok ble noe spontant likevel.

Goldenplanene gikk i vasken pga. påvist arvelig sykdom hos tispen. Det fikk meg til å innse at den rasen orker jeg ikke igjen (pga. såpass mye sykdom), så tok en helomvending og ringte en malamuteoppdretter samme dagen :P Det var ikke feil!

Skrevet

Jeg har spurt her inne, snakket med noen oppdrettere, meldt meg inn i facebook grupper og følger med på meningsutvekslinger det samt googlet rasen. Når er det nok en god stund til jeg skal ha hund igjen så jeg har ikke hastverk.

Konstruksjon og slikt er jeg ikke så flink på på generell basis så der har jeg mye å lære. Reiser på de utstillingene jeg har mulighet til å reise på som er innenfor rimelighetens grenser, man kan lære mye av å bare sitte og se. Gjerne om man sitter nærme nok dommeren til å høre dennes meninger, da får man gjerne litt ekstra "input".

Etterhvert vil jeg nok også aktivt gå inn for å møte eiere og oppdretter av rasen.

Skrevet

Jeg kjenner forsåvidt rasen fra før iom at sambo hadde en når vi ble sammen og frøkna bestemte seg for å bytte eier :P

Hun diltet jo etter meg overalt siste leveåret omtrent.

Men det gjør meg liksom ikke trygg nok til å kunne velge riktig valp og oppdretter allikevel føler jeg...

Skrevet

Jeg er jo med i tollergruppa på fb og syns det er ganske mange "rare" tollere :D På tide å utvide horisonten litt, kanskje :)

Enig, er veldig overrasket over hvor mange tollere som har feilstilte ører! Selv har jeg en tøtte som ikke har direkte flippører/flying ears, men kun litt lette ører. Jeg blir nok ikke å bruke henne i avl med mindre hun utmerker seg på andre områder. Jeg skulle ønske jeg brukte litt lengre tid på å finne riktige linjer og utseende før jeg kjøpte henne - men nå som hun allerede er min så er jeg veldig glad at det ble henne :) Men neste toller (eller annen rase forsåvidt) blir nok mye mer grundig vurdert ifht utseende og bruksegenskaper før jeg overfører pengene :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...