Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere kunnskap om "nye" raser?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Nei, nei, jeg skal ikke ha ny hund eller noe. Men når jeg tenker på det, så er det i grunnen bare tolleren jeg er sikker på hvordan jeg vil ha eksteriørmessig. Skal jeg engang ha ny toller, skal den ikke ha flippører. Den skal heller mangle hvitt totalt, enn å ha full krage, eller bliss som "går rundt" snuta. Den må gjerne ha ravfargete øyne og lys snute. Like gjerne det som mørke øyne og mørk snute. Det viktige er at den skal ha lys snute om øynene er lyse og mørk snute om øynene er mørke. Skal jeg ha tispe, vil jeg ha en liten, nett og spretten. Skal jeg ha en hann, skal den være kraftig og staut.

Ja, jeg kunne sikkert sittet sånn og spydd ut videre hvordan jeg liker at tolleren ser ut.

Hvordan skal jeg kunne vite at en hund av ny rase ser "riktig" ut? Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det jeg syns er pent, er delvis fordi jeg kjenner ganske godt til hvordan rasestandarden er.

Dere som bytter rase, flyr dere rundt på utstillinger? Leser bøker? Maser på oppdrettere?

Edit: Endret skjønnhetsfeil.

Endret av ida
  • Like 1
Skrevet

Nå er det en stund til at vi skal bytte rase, men jeg er allerede medlem av flere rasegrupper på FB, leser på raseklubben sin hjemmeside (og oppdrettere sin hjemmeside) vi har tenkt oss på et par utstillinger for å glane, og når tiden nærmer seg kommer vi til å ta kontakt med aktuelle oppdrettere.

Skrevet

Det blir en stund til neste hund kommer i hus her også, men jeg har meldt meg inn i en haug med facebookgrupper tilhørende de rasene som kan være aktuelle. Så sitter jeg der og blar og titter :) Ofte synes jeg det er dårlig med aktivitet på de offisielle rasegruppesidene, mens andre private grupper har stor aktivitet med mange nye bilder hver dag.

Skrevet

Jeg er jo med i tollergruppa på fb og syns det er ganske mange "rare" tollere :D På tide å utvide horisonten litt, kanskje :)

Skrevet

Nå har jeg aldri byttet rase – men da jeg skulle bestemme meg for rase, leste jeg rasestandard, hilste på forskjellige hunder, snakket med oppdrettere og eiere av diverse raser, så Animal Planet sin "*hundrase* 101" på Youtube :P, leste på HundeSonen og meldte meg inn i FB-grupper.

Skrevet

Jeg spør, jeg leser, jeg sjekker valpebilder etc for å se utviklingen til de hundene jeg vet gjør det bra på utstilling.

På en voksen Puli ser man jo bare silhuett og snorer så det gir fint lite inntrykk av hvordan de egentlig ser ut, derfor sjekker jeg valpebilder og noterer meg ting som vinkler og overlinje.

Jeg har også klart å Google meg frem til forklarende tegninger av hvordan de skal være konstruert.

Skrevet

Nå gikk det veldig fort for meg da, da jeg skulle ha vorsteh.

Jeg leste mye og snakket mye med folk om de forskjellige fuglehundene jeg kunne tenke meg ( Vorsteh / irsk setter ). Valget falt på vorsteh da trekk også var viktig, samt at jeg likte utseende MYE bedre (jada jada.. overfladisk).

I hvertfall tok jeg kontakt med forskjellige vorsteh folk, i forhold til hvor jeg burde kjøpe hund og hvilke linjer jeg ville ha. Meldte meg inn i flere grupper på facebook. Rasen i seg selv var ikke helt ukjent, har møtt mange tidligere.

Jeg vil jo helst ha en ung hund, men ikke valp, som var godt grunntrent og tenkte jeg måtte vente år på at dette skulle dukke opp. En som ikke ble solgt fordi den ikke fungerte. Så jeg la ut en liten notis på en FB side, og vips så var Ymse min. Hehe.
Jeg sjekket oppdretter og linjer ganske nøye og snakket med mange som kjente til oppdrettet før jeg bestemte meg. Han var jo ikke akkurat gratis, så ville vite mest mulig før jeg takket ja.

Med Raptus så hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sakt, det bare ble sånn.. :P

Granden hadde jeg allerede ganske god kontroll på miljøet.

Basenjien? tja min aller første hund, han var søt på finnbildet :lol: (avataren min) Der skulle jeg ønske jeg gjorde et mye bedre forarbeid..

Skrevet

Da jeg gikk over til malamute leste jeg mye på nettsider, snakket med oppdrettere, dro på utstillinger, dro til forskjellige oppdrettere for å se på og hilse på ulike linjer/hunder, og jeg kjøpte noen anbefalte bøker på nett. Jeg leste om rasen noen år før jeg tok valget, som riktignok ble noe spontant likevel.

Goldenplanene gikk i vasken pga. påvist arvelig sykdom hos tispen. Det fikk meg til å innse at den rasen orker jeg ikke igjen (pga. såpass mye sykdom), så tok en helomvending og ringte en malamuteoppdretter samme dagen :P Det var ikke feil!

Skrevet

Jeg har spurt her inne, snakket med noen oppdrettere, meldt meg inn i facebook grupper og følger med på meningsutvekslinger det samt googlet rasen. Når er det nok en god stund til jeg skal ha hund igjen så jeg har ikke hastverk.

Konstruksjon og slikt er jeg ikke så flink på på generell basis så der har jeg mye å lære. Reiser på de utstillingene jeg har mulighet til å reise på som er innenfor rimelighetens grenser, man kan lære mye av å bare sitte og se. Gjerne om man sitter nærme nok dommeren til å høre dennes meninger, da får man gjerne litt ekstra "input".

Etterhvert vil jeg nok også aktivt gå inn for å møte eiere og oppdretter av rasen.

Skrevet

Jeg kjenner forsåvidt rasen fra før iom at sambo hadde en når vi ble sammen og frøkna bestemte seg for å bytte eier :P

Hun diltet jo etter meg overalt siste leveåret omtrent.

Men det gjør meg liksom ikke trygg nok til å kunne velge riktig valp og oppdretter allikevel føler jeg...

Skrevet

Jeg er jo med i tollergruppa på fb og syns det er ganske mange "rare" tollere :D På tide å utvide horisonten litt, kanskje :)

Enig, er veldig overrasket over hvor mange tollere som har feilstilte ører! Selv har jeg en tøtte som ikke har direkte flippører/flying ears, men kun litt lette ører. Jeg blir nok ikke å bruke henne i avl med mindre hun utmerker seg på andre områder. Jeg skulle ønske jeg brukte litt lengre tid på å finne riktige linjer og utseende før jeg kjøpte henne - men nå som hun allerede er min så er jeg veldig glad at det ble henne :) Men neste toller (eller annen rase forsåvidt) blir nok mye mer grundig vurdert ifht utseende og bruksegenskaper før jeg overfører pengene :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...