Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere kunnskap om "nye" raser?


ida
 Share

Recommended Posts

Nei, nei, jeg skal ikke ha ny hund eller noe. Men når jeg tenker på det, så er det i grunnen bare tolleren jeg er sikker på hvordan jeg vil ha eksteriørmessig. Skal jeg engang ha ny toller, skal den ikke ha flippører. Den skal heller mangle hvitt totalt, enn å ha full krage, eller bliss som "går rundt" snuta. Den må gjerne ha ravfargete øyne og lys snute. Like gjerne det som mørke øyne og mørk snute. Det viktige er at den skal ha lys snute om øynene er lyse og mørk snute om øynene er mørke. Skal jeg ha tispe, vil jeg ha en liten, nett og spretten. Skal jeg ha en hann, skal den være kraftig og staut.

Ja, jeg kunne sikkert sittet sånn og spydd ut videre hvordan jeg liker at tolleren ser ut.

Hvordan skal jeg kunne vite at en hund av ny rase ser "riktig" ut? Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det jeg syns er pent, er delvis fordi jeg kjenner ganske godt til hvordan rasestandarden er.

Dere som bytter rase, flyr dere rundt på utstillinger? Leser bøker? Maser på oppdrettere?

Edit: Endret skjønnhetsfeil.

Endret av ida
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en stund til at vi skal bytte rase, men jeg er allerede medlem av flere rasegrupper på FB, leser på raseklubben sin hjemmeside (og oppdrettere sin hjemmeside) vi har tenkt oss på et par utstillinger for å glane, og når tiden nærmer seg kommer vi til å ta kontakt med aktuelle oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir en stund til neste hund kommer i hus her også, men jeg har meldt meg inn i en haug med facebookgrupper tilhørende de rasene som kan være aktuelle. Så sitter jeg der og blar og titter :) Ofte synes jeg det er dårlig med aktivitet på de offisielle rasegruppesidene, mens andre private grupper har stor aktivitet med mange nye bilder hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri byttet rase – men da jeg skulle bestemme meg for rase, leste jeg rasestandard, hilste på forskjellige hunder, snakket med oppdrettere og eiere av diverse raser, så Animal Planet sin "*hundrase* 101" på Youtube :P, leste på HundeSonen og meldte meg inn i FB-grupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør, jeg leser, jeg sjekker valpebilder etc for å se utviklingen til de hundene jeg vet gjør det bra på utstilling.

På en voksen Puli ser man jo bare silhuett og snorer så det gir fint lite inntrykk av hvordan de egentlig ser ut, derfor sjekker jeg valpebilder og noterer meg ting som vinkler og overlinje.

Jeg har også klart å Google meg frem til forklarende tegninger av hvordan de skal være konstruert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gikk det veldig fort for meg da, da jeg skulle ha vorsteh.

Jeg leste mye og snakket mye med folk om de forskjellige fuglehundene jeg kunne tenke meg ( Vorsteh / irsk setter ). Valget falt på vorsteh da trekk også var viktig, samt at jeg likte utseende MYE bedre (jada jada.. overfladisk).

I hvertfall tok jeg kontakt med forskjellige vorsteh folk, i forhold til hvor jeg burde kjøpe hund og hvilke linjer jeg ville ha. Meldte meg inn i flere grupper på facebook. Rasen i seg selv var ikke helt ukjent, har møtt mange tidligere.

Jeg vil jo helst ha en ung hund, men ikke valp, som var godt grunntrent og tenkte jeg måtte vente år på at dette skulle dukke opp. En som ikke ble solgt fordi den ikke fungerte. Så jeg la ut en liten notis på en FB side, og vips så var Ymse min. Hehe.
Jeg sjekket oppdretter og linjer ganske nøye og snakket med mange som kjente til oppdrettet før jeg bestemte meg. Han var jo ikke akkurat gratis, så ville vite mest mulig før jeg takket ja.

Med Raptus så hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sakt, det bare ble sånn.. :P

Granden hadde jeg allerede ganske god kontroll på miljøet.

Basenjien? tja min aller første hund, han var søt på finnbildet :lol: (avataren min) Der skulle jeg ønske jeg gjorde et mye bedre forarbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk over til malamute leste jeg mye på nettsider, snakket med oppdrettere, dro på utstillinger, dro til forskjellige oppdrettere for å se på og hilse på ulike linjer/hunder, og jeg kjøpte noen anbefalte bøker på nett. Jeg leste om rasen noen år før jeg tok valget, som riktignok ble noe spontant likevel.

Goldenplanene gikk i vasken pga. påvist arvelig sykdom hos tispen. Det fikk meg til å innse at den rasen orker jeg ikke igjen (pga. såpass mye sykdom), så tok en helomvending og ringte en malamuteoppdretter samme dagen :P Det var ikke feil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har spurt her inne, snakket med noen oppdrettere, meldt meg inn i facebook grupper og følger med på meningsutvekslinger det samt googlet rasen. Når er det nok en god stund til jeg skal ha hund igjen så jeg har ikke hastverk.

Konstruksjon og slikt er jeg ikke så flink på på generell basis så der har jeg mye å lære. Reiser på de utstillingene jeg har mulighet til å reise på som er innenfor rimelighetens grenser, man kan lære mye av å bare sitte og se. Gjerne om man sitter nærme nok dommeren til å høre dennes meninger, da får man gjerne litt ekstra "input".

Etterhvert vil jeg nok også aktivt gå inn for å møte eiere og oppdretter av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner forsåvidt rasen fra før iom at sambo hadde en når vi ble sammen og frøkna bestemte seg for å bytte eier :P

Hun diltet jo etter meg overalt siste leveåret omtrent.

Men det gjør meg liksom ikke trygg nok til å kunne velge riktig valp og oppdretter allikevel føler jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo med i tollergruppa på fb og syns det er ganske mange "rare" tollere :D På tide å utvide horisonten litt, kanskje :)

Enig, er veldig overrasket over hvor mange tollere som har feilstilte ører! Selv har jeg en tøtte som ikke har direkte flippører/flying ears, men kun litt lette ører. Jeg blir nok ikke å bruke henne i avl med mindre hun utmerker seg på andre områder. Jeg skulle ønske jeg brukte litt lengre tid på å finne riktige linjer og utseende før jeg kjøpte henne - men nå som hun allerede er min så er jeg veldig glad at det ble henne :) Men neste toller (eller annen rase forsåvidt) blir nok mye mer grundig vurdert ifht utseende og bruksegenskaper før jeg overfører pengene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...