Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka hos atferdsterapeut


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet
Nå har hu faktisk sagt atnfysisk straff bare gjør Tinka verre da.

Jeg mener at jeg har lest at de andre i familien er hardere med henne enn Ingvild er og Tinka rir da ikke på de andre?

Det er på en måte det at når foreldrene mine har sagt fra at "nei, det der ekke greit", så har hun skjønt det i større grad enn når jeg har gjort det, for de er vant til å si konsekvent ifra.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg mener at jeg har lest at de andre i familien er hardere med henne enn Ingvild er og Tinka rir da ikke på de andre?

har samme inntrykk.

Skrevet

jeg ville nok gjort noe i den duren.. men nakkeskinnet er ikke noe bra sted å ta tak i. Ikke like effektivt syns jeg. Men Tinka er klikkerhund, så det går nok ikke....

Hun er en HUND. Hun tåler å bli satt på plass.

Skrevet

Hun er en HUND. Hun tåler å bli satt på plass.

Hun tåler det ja, men det strider i mot hennes prinsipper.

Astrid: Så hvordan mener du hun skal få gjort det riktig da? Er det ikke bedre da at hu ikke gjør det i det heletatt når hu tydligvis ikke greier det?

Mener du at hu skal bare straffe hunden når hu tror det er riktig, og håpe det funker denne gangen?

Så vidt jeg veit skal man være rimelig presis om man vil ha resultater.

Hvordan skal hu vite om hu gjør det riktig?

Skrevet

Av og til må man faktisk være voksen nok til å legge prinsippene til sides. I allefall når man ser at det ikke virker.

Skrevet

Nå skal jeg ikke orke å begynne å diskutere i lange baner om hvordan straffe Tinka for dette.

Men en ting vil jeg si - jeg har tatt Tinka hardere enn det noen andre i familien min noen gang har gjort. Det har skjedd kanskje rundt fem ganger i løpet av Tinkas liv at hun har ridd på de andre i familien, altså femten ganger av gangene hun har ridd har det vært på noen andre enn meg. Det har alltid skjedd innendørs, og når det har skjedd så har foreldrene mine, eller søstra mi, bare sagt "nei" - reist seg opp og gått fra henne. Og da har hun ikke fulgt etter dem. Hvorfor i alle dager hun ikke følger etter dem når hun gjør det til meg om jeg reagerer akkurat likedan, det skal jeg ikke begynne å spekulere på.

Fysisk straff i form av å ta i nakken, klype i øret, legge i bakken eller å dytte henne ned har bare gjort henne verre og gitt henne gale raptuser og en stor trang til å ha drakamp med hvasomhelst så lenge det hører til Ingvild. Det samme gjelder spruting med sitronflaske. Hun blir bare enda mer gira opp av det.

Hadde det funket, så hadde jeg gjerne lagt henne i bakken jeg. Nå bryr jeg meg ikke lenger om hvilken metode jeg bruker, så lenge det får en slutt på problemet. Jeg har som tidligere nevnt prøvd hele fjøla av reaksjoner, men det er svært, svært få ting som får henne til å slutte eller ikke gjør henne verre.

Skrevet
Av og til må man faktisk være voksen nok til å legge prinsippene til sides. I allefall når man ser at det ikke virker.

Men i dette tilfellet funker ikke straff. Hun skriver faktisk at den bare blir mer stressa av det.

Skrevet

noe er i allefal galt, hunden forstår tydeligvis ikke at du er alvorlig i allefal så noe burde du gjøre , eventuelt finne en eier som kan få den til og fatte alvoret

Skrevet
noe er i allefal galt' date=' hunden forstår tydeligvis ikke at du er alvorlig i allefal så noe burde du gjøre , eventuelt finne en eier som kan få den til og fatte alvoret[/quote']

Ja, jeg burde vel kanskje gjøre noe med at hun rir og gafser på meg. Kan du ikke skjønne at jeg har virkelig prøvd, men det hjelper ikke å straffe henne. Det hjelper simpelthen ikke i det hele tatt!

Skrevet

For å sitere meg selv:

Hun har alltid vært sånn i periodene før og under løpetid' date=' dog i litt mindre grad. Også da har hun vært sånn stort sett kun mot meg. Da hun begynte på igjen sist gang nå, så var det omtrent en måned siden hun var ferdig med løpetid.[/quote']

Altså en-to måneder da hun var rundt åtte måneder, rundt tretten måneder, rundt atten måneder og rundt tjuetre-tjuefire måneder, og den siste måneder.

Skrevet

Ingvild, jeg er sikker på at du klarer å løse dette uten fysisk straff..Synes det er ganske frekt som enkelte gjør her, og hinte om at Tinka ville hatt det bedre hos en annen.Jeg synes Ingvild er flink og tålmodig!

Men Ingvild, jeg skjønner ikke helt hva du gjør når hun driver med dette..Blir du bare sittende der og ignorere henne eller går du din vei? Hvis det er så ekstremt som du sier, ville jeg rett og slett ha gått inn i et annet rom hvis du var inne, og blitt der til hun roet seg ned..Hvis hun gira seg opp når du kommer ut igjen, ville jeg gått tilbake osv..Hvis jeg var på tur ville jeg holdt hunden utifra kroppen med båndet, og gått bestemt videre..Ellers ville jeg gjort som du har blitt rådet til, minst mulig stressende aktiviter, men rolige ting som spor og godbitsøk..Vennina mi hadde også en labrador som hadde noen av den samme oppførselelen, hun steriliserte de, og hun ble klart bedre..

Du fikk og jo også et veldig godt råd i en annen tråd her, og gi henne en kong med leverpostei..Denne kan du jo enten gi etter at hun har roet seg ned, eller eventuelt gi til henne når du ser hun girer seg opp, for å roe henne ned..

Skrevet

Richard: har du noe videre erfaring, eksempler, kurs, resultater å vise til mer enn det den instruktøren ansatt ved en respektert hundeskole disse faktisk fysisk har vært hos, som virkelig har sett hunden med egne øyne og kommet med forslag til løsning, å komme med?

Siden du har begynt med aktiv problemløsning og spørsmål her...

Skrevet

Richard, hun sier både at hun har forsøkt ,og at hun ikke vil straffe henne fysisk for dette..Da er det vel ikke noe vits å mase noe mer, eller?

ser ikke noe sted der jeg har masa på henne om og apsolutt straffe hunden , kanskje jeg har formulert meg litt feil ,men mente heller at det er viktig at hunden forstår at slik opførsel ikke er tillat

Skrevet
Fysisk straff i form av å ta i nakken, klype i øret, legge i bakken eller å dytte henne ned har bare gjort henne verre og gitt henne gale raptuser og en stor trang til å ha drakamp med hvasomhelst så lenge det hører til Ingvild. Det samme gjelder spruting med sitronflaske. Hun blir bare enda mer gira opp av det.

Hadde det funket, så hadde jeg gjerne lagt henne i bakken jeg. Nå bryr jeg meg ikke lenger om hvilken metode jeg bruker, så lenge det får en slutt på problemet. Jeg har som tidligere nevnt prøvd hele fjøla av reaksjoner, men det er svært, svært få ting som får henne til å slutte eller ikke gjør henne verre.

Her står det, Richard

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor folk fremdeles skal oppfordre Ingvild til å ta Tinka når hun tydelig forklarer at det ikke fungerer. Eller å hinte til at hunden skal omplasseres og få en ordentlig eier ( [-X ) .. Noen hunder fungerer det ikke på. Jeg ser jo det på min egen. Greit, det funker i noen tilfeller, mens i andre blir det bare verre, og jeg innbiller meg at det er sånn det er for Tinka også! Så da nytter det vel rett og slett ikke å hive hunden rundt når hun girer seg opp. Hvis det er veien å gå, så må hun vel ta henne så sykt hardt at det kommer til å gjøre vondt lenge etterpå, noe som går imot både Ingvild og min mening, tror jeg.

Noen sa noe om å gå bort ifra prinsippene sine. Det er faktisk ikke alltid like enkelt, det. Hvis man er imot fysisk straff og ikke vil bruke det er det svært vanskelig å plutselig begynne med det - og ikke minst time rett og utføre rett.

Skrevet

Det er så utrolig lett å være verdensmester og belærende når man har A4 hunder?

Og over nettet?Noen hunder er litt mer jobb enn andre hunder og at noen har fått en hund til å bli normalt fungerende betyr ikke at man har skjønt så mye mer.Jeg var verdensmester når min erfaring besto i å ha oppdratt en stk litt over gjennomsnittet velfungerende og lydig JRT som førstegangshund.Gud bedre hvor jeg landet når jeg tok over en problemhund.Jeg landet enda mer når jeg oppdro en problemhund!(for det er jo alltid eierens feil sant?)

Ingen her inne kan Tinka mer enn Westminister.Hun er ekspert på Tinka.Og hun har fått god hjelp av en person med kunnskap og som har sett Tinka og westminister sammen.kanskje vi andre skal jekke oss ned et par hakk?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...