Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei Igjen!


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

Heisann! Har tidligere vært bruker her, men det begynner å bli ganske lenge siden og jeg var ikke noe særlig aktiv, i tillegg har jeg fått ny hund etter som den forrige dessverre ble skadet og det beste var å la han få slippe.
Ønsket å starte med blanke ark og kom meg ikke inn på den gamle profilen så lagde heller en ny.

Såå Mitt navn er Maria, jeg er 18år og jeg har en liten strihåret dverg/kanin dachs ved navn Deica.
Jeg har vært hundeeier siden 31 oktober 2010 da fikk jeg min første dachs, Brigg, Deicas onkel.
Jeg har hatt stor interesse for hunder og alle andre dyr egentlig helt siden jeg var bitteliten, min største drøm var en egen hund, men svaret fra mamma og min stefar var alltid NEI, jeg måtte nøye meg med mormors og naboers hunder. Det gikk helt fint det, jeg har fartet rundt med besteforeldrene mine så lenge jeg kan huske på hundeutstillinger, sporkurs og agilitykonkurranser. Jeg har vært på utstillinger i hele landet alt mellom Bodø og Kristiansand!
Jeg har gått VG1 naturbruk på Stend vgs med hund som valgfag og VG2 smådyr her også med hund som valgfag, det har vært en opplevelse for livet jeg har lært såå masse anbefales virkelig viss det er folk her inne som skal begynne på vgs! Nå går jeg vg3 påbygg, det er ikke like kjekt akkurat, jaja.

Vovven min Deica er ca 1,5 år og som tidligere nevnt en strihåret dvergdachs, mor er dverg og far er kanin, sist vi målte var hun akkurat på grensen til å være kanin.
Deica er en fantastisk god venn, hun er utrolig enkel å ha med å gjøre. Deica har to funksjoner og det er av og på. Enten så sover hun, eller så er det full fres, om det så er ute i skogen med en hjorteskank i munnen eller i stua med en pipeleke, sjeldent noe i mellom.
Da vår forrige dachs ble avlivet skulle jeg absolutt ikke ha noen dachs igjen, nope, men kriteriet min stefar hadde for at jeg skulle få ny hund var at det skulle være en dachs, dessuten var oppdretter så grei da vi måtte avlive han forrige at hun ga oss en valp fra et valgfritt kull.
Jeg kunne ikke byttet henne mot noen annen hund i hele verden, kulere dachse vovve har jeg aldri møtt. hun lærer utrolig fort! Da jeg gikk på vg2 hadde jeg henne med meg på skolen en gang i uken fra desember til juli på den tiden lærte hun seg nesten alle øvelsene i klasse 1 lydighet.
Denne jula begynte vi sportrening(kom litt sent igang) nå skal vi snart på vår første prøve. Hun slutter ikke å imponere og er alltid der for å muntre meg opp om jeg har hatt en dårlig dag.

Slenger med noen bilder av lille vovven min.

9tkh91.jpg
13 uker

2ntclkl.jpg
Om sommeren, og ellers også egentlig liker Deicusen å bade i elven

11bs0g3.jpg
ca 8 mnd

33u5yis.jpg
1 år, sammen med mormors vovver, Hygenhunden Nala og standard dachsene Mocca og Ludvig

2qx88hu.jpg
Tatt i dag, begynte så smått å øve inn sitte bamse på mandag :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...