Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei Igjen!


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

Heisann! Har tidligere vært bruker her, men det begynner å bli ganske lenge siden og jeg var ikke noe særlig aktiv, i tillegg har jeg fått ny hund etter som den forrige dessverre ble skadet og det beste var å la han få slippe.
Ønsket å starte med blanke ark og kom meg ikke inn på den gamle profilen så lagde heller en ny.

Såå Mitt navn er Maria, jeg er 18år og jeg har en liten strihåret dverg/kanin dachs ved navn Deica.
Jeg har vært hundeeier siden 31 oktober 2010 da fikk jeg min første dachs, Brigg, Deicas onkel.
Jeg har hatt stor interesse for hunder og alle andre dyr egentlig helt siden jeg var bitteliten, min største drøm var en egen hund, men svaret fra mamma og min stefar var alltid NEI, jeg måtte nøye meg med mormors og naboers hunder. Det gikk helt fint det, jeg har fartet rundt med besteforeldrene mine så lenge jeg kan huske på hundeutstillinger, sporkurs og agilitykonkurranser. Jeg har vært på utstillinger i hele landet alt mellom Bodø og Kristiansand!
Jeg har gått VG1 naturbruk på Stend vgs med hund som valgfag og VG2 smådyr her også med hund som valgfag, det har vært en opplevelse for livet jeg har lært såå masse anbefales virkelig viss det er folk her inne som skal begynne på vgs! Nå går jeg vg3 påbygg, det er ikke like kjekt akkurat, jaja.

Vovven min Deica er ca 1,5 år og som tidligere nevnt en strihåret dvergdachs, mor er dverg og far er kanin, sist vi målte var hun akkurat på grensen til å være kanin.
Deica er en fantastisk god venn, hun er utrolig enkel å ha med å gjøre. Deica har to funksjoner og det er av og på. Enten så sover hun, eller så er det full fres, om det så er ute i skogen med en hjorteskank i munnen eller i stua med en pipeleke, sjeldent noe i mellom.
Da vår forrige dachs ble avlivet skulle jeg absolutt ikke ha noen dachs igjen, nope, men kriteriet min stefar hadde for at jeg skulle få ny hund var at det skulle være en dachs, dessuten var oppdretter så grei da vi måtte avlive han forrige at hun ga oss en valp fra et valgfritt kull.
Jeg kunne ikke byttet henne mot noen annen hund i hele verden, kulere dachse vovve har jeg aldri møtt. hun lærer utrolig fort! Da jeg gikk på vg2 hadde jeg henne med meg på skolen en gang i uken fra desember til juli på den tiden lærte hun seg nesten alle øvelsene i klasse 1 lydighet.
Denne jula begynte vi sportrening(kom litt sent igang) nå skal vi snart på vår første prøve. Hun slutter ikke å imponere og er alltid der for å muntre meg opp om jeg har hatt en dårlig dag.

Slenger med noen bilder av lille vovven min.

9tkh91.jpg
13 uker

2ntclkl.jpg
Om sommeren, og ellers også egentlig liker Deicusen å bade i elven

11bs0g3.jpg
ca 8 mnd

33u5yis.jpg
1 år, sammen med mormors vovver, Hygenhunden Nala og standard dachsene Mocca og Ludvig

2qx88hu.jpg
Tatt i dag, begynte så smått å øve inn sitte bamse på mandag :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...