Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer dere god velferd hos hunden?


Mira_
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg lurer på hva folk flest mener er god velferd. Hva er Din definisjon på god velferd hos en hund? :)

Ser ikke etter noe "riktig eller galt" svar her,har prøvd å søke men finner ikke noe om hva "vanlig folk" mener, derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En hund som får sine behov dekket iht. rase, kjønn og alder.

Nei, jeg blander ikke språk, adferd osv. inn i det - for den biten er for spesielt interesserte - det skal ikke være nødvendig å ha embetseksamen for å ha hund.

Man skal ha respekt for individets egenart ja, men det har man når man gir den nok mat, mosjon, stimuli osv. iht. rase, kjønn og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok enig med Tabris at det å ta hensyn til hundens språk og adferd er en del i hundens velferd, i tillegg til de fysiske behovene. Det er virkelig ikke noe for spesielt interesserte uten noe som alle hundeiere burde ha litt kunnskap om. Man trenger neppe noen høyre utdanning for å kunne lære seg noe om det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger dere i respekt for atferd og språk?

Ellers enig med BP :)

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å behandle hunden som en tjener da, men du får det jo til å høres ut som en aktuell problemstilling.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg ser ikke helt at det ene utelukker det andre her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden formidler jo hele tiden med både lyder og kroppsspråk hvordan den har det. Jeg tror at det er mange av oss som overser disse signalene og t.o.m. mistolker dem. Ikke nødvendigvis pga av at vi vil være diktatorer eller slemme men mer på grunn av at vi har alt for lite kunnskap (og ja, en del mener nok også at hunden skal finne seg i det meste av det den blir utsatt for). Når vi overser det hunden formidler så påvirker det helt klart hvordan hunden mår.

Bare for å illustrer med et lite eksempel "fra virkeligheten". Når hunden vår var omtrent året deltok vi som mange andre gjør i et grunnkurs i lydighet. Hunden vår har alltid vært veldig lettstresset og på dette kurset med nytt miljø, masse nye hunder og mennesker, ble det alt for mye. Han gjorde øvelsene greit nok, men han signaliserte med hele seg at det her var ikke ok. Han gjespet, slikket seg om nosen, vende seg bort fra oss og deretter begynte han å hoppe på oss og bite i halsbåndet. Han virket absolutt ikke som han koste seg. Jeg sa fra til kurslederen, men hun nektet for at han var stresset og syntes bare vi skulle fortsette. Men det gjorde vi ikke. Jeg tok han ut av kurset og begynte trene ham på egen hånd i roligere omgivelser. Selvsagt kunne vi ha fortsatt kurset, men skulle det være på hundens premisser eller våre?

Jeg synes ikke at det er enkelt å tolke hva hunder formidler, men jeg forsøker så godt det går. Jeg synes at det er min skyldighet som hundeier. I tillegg til hundens velferd er også mange farlige situasjoner som man kan unngå ved å lytte til hunden sin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men har egentlig ikke lyst å gå inn i en diskusjon omkring dette. Tror ikke det var hva TS ønsket. Folk har ulike oppfatninger om hva god velferd vil si, dette er min oppfatning.

Edit: Ellers synes jeg Perro beskriver veldig bra nøyaktig det jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden formidler jo hele tiden med både lyder og kroppsspråk hvordan den har det. Jeg tror at det er mange av oss som overser disse signalene og t.o.m. mistolker dem. Ikke nødvendigvis pga av at vi vil være diktatorer eller slemme men mer på grunn av at vi har alt for lite kunnskap (og ja, en del mener nok også at hunden skal finne seg i det meste av det den blir utsatt for). Når vi overser det hunden formidler så påvirker det helt klart hvordan hunden mår.

Bare for å illustrer med et lite eksempel "fra virkeligheten". Når hunden vår var omtrent året deltok vi som mange andre gjør i et grunnkurs i lydighet. Hunden vår har alltid vært veldig lettstresset og på dette kurset med nytt miljø, masse nye hunder og mennesker, ble det alt for mye. Han gjorde øvelsene greit nok, men han signaliserte med hele seg at det her var ikke ok. Han gjespet, slikket seg om nosen, vende seg bort fra oss og deretter begynte han å hoppe på oss og bite i halsbåndet. Han virket absolutt ikke som han koste seg. Jeg sa fra til kurslederen, men hun nektet for at han var stresset og syntes bare vi skulle fortsette. Men det gjorde vi ikke. Jeg tok han ut av kurset og begynte trene ham på egen hånd i roligere omgivelser. Selvsagt kunne vi ha fortsatt kurset, men skulle det være på hundens premisser eller våre?

Jeg synes ikke at det er enkelt å tolke hva hunder formidler, men jeg forsøker så godt det går. Jeg synes at det er min skyldighet som hundeier. I tillegg til hundens velferd er også mange farlige situasjoner som man kan unngå ved å lytte til hunden sin.

En ting er jo hvilket utbytte en såpass stresset hund og dens eier, har av et slikt kurs. En annen ting er, er det dårlig velferd å kjøre hunden gjennom kurset?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie: Ja, jeg mener at velferd går på det fysiske så vel som det psykiske. Å tvinge hunden til å delta på noe som den absolutt ikke har godt av, fører selvfølgelig til at den ikke mår bra psykisk.

Men av og til bør hunden eksponeres for det den også synes er ubehagelig. For sånn er bare verden, av og til er den ubehagelig og det bør hunden være rustet for, bør den ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men har egentlig ikke lyst å gå inn i en diskusjon omkring dette. Tror ikke det var hva TS ønsket. Folk har ulike oppfatninger om hva god velferd vil si, dette er min oppfatning.

Jeg antar det er meg du svarer, selv om du sjeldent siterer når du svarer noen i en tråd. Jeg kan presisere, fordi noe av dette går faktisk på dyrevelferd. Bare for å sitere deg igjen:

Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Det kan man kun gjøre om man har kunnskap og forståelse nok til å lese hundens språk, ta hensyn til hva den har å fortelle og dermed handle deretter. Behandle hunden som en kompis fremfor en tjener, egentlig.

Jeg er en av de som sier jeg er diktator og bare gjør ting uten å ta noen større hensyn til hva hunden syns om det, men da snakker jeg ikke om å gå på et kurs med en hund som blir stressa. Jeg snakker om nødvendig stell, som kloklipp og pelsstell. Du tror åpenbart at det å være diktator betyr å brette hunden i bakken og niholde den mens man gjør pelsstellet, og jeg veit ikke engang om jeg gidder å presisere, men når man har hund som er avhengig av pelsstell, så er det aller best om vi begge syns det er hyggelig - tro det eller ei.

Men, jeg har jobbet med pelsstell i flere omganger, og har hatt både hunder og katter inne som ikke har fått det stellet de MÅ ha, og overraskende ofte fordi at katten eller hunden "ikke vil". Ikke vil. Som at en katt eller en hund har noen forutsetning til å forstå at det er nødvendig. Gi katten eller hundens "vil ikke" nok tid, og du kan ende opp med noe som ser sånn ut:

DOG-NEGLECT.jpg

nails_neglect_too_long1.jpg?height=207&w

1957530.jpg?type=articleLandscape

Random bilder fra google. Og det er ikke hersketeknikk, det er ikke stråmann, det er ikke en overdrivelse. Jeg har måtte håndtere sånne dyr med ujevne mellomrom. Jeg er ganske sikker på at @Emilie også har det. Dette er ikke "god velferd".

Så ja, mine hunder må finne seg i at jeg børster de, de må finne seg i kloklipp og de må finne seg i tannsjekk/skraping, helt uavhengig av hva de syns om det, fordi jeg syns det er verre at de blir seende sånn ut, enn å tvinge de til å ligge rolig i et kvarter så jeg får børsta ut den floka, klippet de klørne eller skrapa bort den tannsteinen. Det gjøres på så hyggelig måte som jeg kan, men det gjøres samme hva hunden eller katten måtte synes om det. Det er god dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo påstå at førerhunden jeg kjenner har god dyrevelferd til tross for at han er en tjener og fører faktisk ikke har muligheter til å se hundens signaler en gang.

Han er en trivelig og gjennomført glad gutt han, selv om det ikke er rom for å oppføre seg "naturlig" når selen er på.

Dyrevelferd for meg er at hunden blir tatt vare på helsemessige ( mating, stell og mosjon) og at den får oppmerksomhet.

Ellers kommer mye ann på rase.

Det er stor forskjell på hvor mye førerkontakt og mental stimuli de forskjellige rasene ønsker og trenger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, @2ne. Innlegget ditt får meg mest til å lure på hvordan du tolker og leser mine innlegg. For jeg mistenker at hva du tror jeg mener ikke samsvarer med det jeg faktisk mener.

Det normale når man mener seg misforstått, er å i det minste prøve å forklare hva man mener, fremfor bare å hevde at man blir misforstått. Som sagt, jeg er en av de som har sagt at jeg bare gjør ting med mine hunder, uavhengig av hva de mener om det, så når du da skriver Dvs at man ser på hunden som et individ hvor man respekterer deres grenser og ikke oppfører seg mer som en diktator hvor hunden "har bare med" å gjøre som vi sier fordi vi sier det uten å ta hensyn til å gjøre det på en måte som ivaretar hundens grenser. Så lurer jeg på hva eksakt du mener med særlig "uten å ta hensyn til det på en måte som ivaretar hundens grenser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg svarer kort, er fordi jeg tolker TS som at hun ikke ønsker store diskusjoner i denne tråden. Tråden er ment mer for at hver og en skal kunne legge frem sin egen personlige oppfatning om hva som er god velferd for en hund. Det har jeg gjort, og vil ikke gjøre tråden om til en diskusjonstråd hvis det ikke var TS' ønske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God velferd for hunden: få sine atferdsmessige og fysiologiske behov dekket. Ha sosiale kontakter (andre hunder). Godt stell. Nok mat Nok aktivisering. Være forsvarliig "temmet" (i trekkhundmiljøet kan det være et issue, dårlig sosialiserte hunder som også fra naturens side er sky = hunder som lever med mye unødvendig frykt). God oppstalling (for dem som bor i hundegård).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg svarer kort, er fordi jeg tolker TS som at hun ikke ønsker store diskusjoner i denne tråden. Tråden er ment mer for at hver og en skal kunne legge frem sin egen personlige oppfatning om hva som er god velferd for en hund. Det har jeg gjort, og vil ikke gjøre tråden om til en diskusjonstråd hvis det ikke var TS' ønske.

Ikke ønsker diskusjon om dette?

Hei,

Jeg lurer på hva folk flest mener er god velferd. Hva er Din definisjon på god velferd hos en hund? :)

Ser ikke etter noe "riktig eller galt" svar her,har prøvd å søke men finner ikke noe om hva "vanlig folk" mener, derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også at jeg orker rett og slett ikke. Hvorfor må alt være en diskusjon? Vi har ulike oppfatninger om hva som er god velferd for hund - gjør det noe?

Det er et diskusjonsforum. Det pleier å være diskusjoner på diskusjonsforum. Og ja, når du mer eller mindre antyder at det f.eks jeg gjør med mine hunder, er mindre god dyrevelferd, så syns jeg at det er verdt å diskutere, jeg. Men det er enklere å være små-shady og antyde litt her og der enn å faktisk stå for noe, er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også at jeg orker rett og slett ikke. Hvorfor må alt være en diskusjon? Vi har ulike oppfatninger om hva som er god velferd for hund - gjør det noe?

1) Hundesonen er et diskusjonsforum

2) Trådstarter her skrev: derfor håper jeg på og få startet en diskusjon her

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...