Gå til innhold
Hundesonen.no

Iditarod 2014


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

og da var Yvonne Dåbakk og hennes siberian husky-spann i mål! For en prestasjon!!

Joar er oppe på 5 plass og Robert Sørlie på 8 nå ser jeg Spennende!

Gleder meg slik til å se hvordan løpet utvikler seg! Heia Robert!

Restart i dag! Da begynner endelig galskapen :D

Heier på alle de norske: Robert Sørlie, Ralph Johannesen, Roar Leifseth Ulfson, Yvonne Dåbakk og Tommy Jordbrudal :D

Må jo kikke litt på svensken Mats Petterson også!

I tillegg har jeg en håndfull amerikanere jeg følger ekstra. Dette blir bra!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til og med et norsk, rent siberian husky-spann jo! Musher er Yvonne Dåbakk. :)

Og ikke bare heia Robert, men heia Ralph også!

Ser at Yvonne ligger litt ned på listen pr 3 mars, er dette fordi hun har siberians eller er det andre faktorer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at Yvonne ligger litt ned på listen pr 3 mars, er dette fordi hun har siberians eller er det andre faktorer?

Det kan være mange faktorer som spiller inn, men Siberians er jo litt tregere og tyngre enn de fleste AH-spann ja. Mulighet for at hun kjører ekstra sakte nå i starten også, vi vet jo ikke kjøreplanen hennes ;)

Syns det er gørkult at folk fortsatt kjører med renrasa :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yvonne har mange unge hunder og kjører for å gjennomføre. Heia!

O.T Og når det gjelder fart- det er ikke alltid sånn at SH er tregere enn AH og blandingshunder :) Bare se på resultatlista på Norway trail dag 1 (i dag)- beste siberian spann er nr 7 (25 startende). Selv har jeg kjørt løp og

kommet ganske høyt oppe på lista i konkurranse med AH og Hounds. :) Tyngre er de som regel ikke, mine tisper veier 16-20 kg- de fleste AH er tyngre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke sånn at de renrasede sliter mer i mildvær pga pelsen? De er jo gjerne bedre pelset enn AHene. Det gjør vel også sitt til at farten kanskje synker litt på ett renraset spann. Det er vel ikke spesielt kaldt i Alaska om dagen heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Er vel ikke bare pelsmengde som gjør at AH-spann kjører fra SH-spann i løp vel; AH er vel avlet på "vilje-genet" mer enn noe annet.

Det er fascinerende, og det er mer enn vilje ihvertfall på lederhundene er det en god dose mot. Sørlie sier han plukker ut hundene på det, de tøffeste som går gjennom alt av storm og det som verre er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yvonne har mange unge hunder og kjører for å gjennomføre. Heia!

O.T Og når det gjelder fart- det er ikke alltid sånn at SH er tregere enn AH og blandingshunder :) Bare se på resultatlista på Norway trail dag 1 (i dag)- beste siberian spann er nr 7 (25 startende). Selv har jeg kjørt løp og

kommet ganske høyt oppe på lista i konkurranse med AH og Hounds. :) Tyngre er de som regel ikke, mine tisper veier 16-20 kg- de fleste AH er tyngre :)

Du har forøvrig rett, men det er jo en grunn for at ah er mest brukt - høyere fart over lengre distanser, det går oftere litt saktere med SHspann.

Er relativt godt bevandret i hundekjørermiljøet så er fullt klar over det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry dobbeltpost, for lat til å redigere på mobil :P

Er vel ikke bare pelsmengde som gjør at AH-spann kjører fra SH-spann i løp vel; AH er vel avlet på "vilje-genet" mer enn noe annet.

Det er og et viktig poeng. "AH løper til de stuper" er ikke et sjeldent utsagn. Sikker på at flere av våre kunne gjort det (eller nesten i alle fall) om de ikke ble begrenset. Noen vil bare gå og gå og gå. Så vi fokuserer en del på å få til gode hvilere, de må lære seg at når halmen blir lagt ut skal de legge seg og hvile.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har forøvrig rett, men det er jo en grunn for at ah er mest brukt - høyere fart over lengre distanser, det går oftere litt saktere med SHspann.

Er relativt godt bevandret i hundekjørermiljøet så er fullt klar over det :)

ja, men med riktig trening og god avl, så får en siberians som kan hevde seg ganske høyt opp på listene. Ralph Johanessen har vel også krysset inn siberian for å få bedre pels og poter, og kjører i hvertfall med en "halving" på Iditarod om jeg husker rett.

hilsen SH-fantast ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, men med riktig trening og god avl, så får en siberians som kan hevde seg ganske høyt opp på listene. Ralph Johanessen har vel også krysset inn siberian for å få bedre pels og poter, og kjører i hvertfall med en "halving" på Iditarod om jeg husker rett.

hilsen SH-fantast ;)

Jeg sier da ikke at Siberians er en konstant tregere rase ;) Ordla meg kanskje litt feil når jeg skrev tregere enn de fleste AHspann, og burde vel presisert det mer med at grunnen til at det er mest ah er fordi mange er generelt raskere over lengre distanser, men at det finnes mange raske SHlinjer som er avlet nærmest utelukkende for løp. Ja, vet han har krysset inn mer SH i linjene sine :)

En gang i fremtiden skal jeg ha en SH jeg både kan stille med og kjøre med :wub:

Hilsen polarhundfantast :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gene og Øyvind har akkurat kommet inn fra flytur til Rainy Pass, og her er rapporten: Robert har krasjet sleden og mistet sittedelen på sleden. I den så var fórbøtte, fórskåler og øse. Dette har han nå fått erstattet på sjekkpunktet og alt er vel. Ingen skade på han eller hundene! Jake Berkowitzs line røk rett av da sleden og hundene kom på hver sin side av et tre! Heldigvis fikk han tak i hundene, og har bundet det hele ihop igjen! Allan Moore har også krasjet og det ene staget på sleden brakk. Dette ble reparert ved hjelp av en av løypestikkene, så dermed kunne han også fortsette!!! Happy River Steps er heftig, folkens!!!

Iditarod byr på utfordringer :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og enda mer utfordringer:

Fra fb-siden til Ralph Johannessen - Iditarod 2014

"Martin Buser @CP Nikolai with a bruised ankle and arm after bouncing around in the Buffalo Tunnels, after Rohn. He talks about the terrible trail conditions that he believes will become a dangerous challenge for many rookies - and others - especially the teams that takes their 24 hr mandatory rest in Rohn and enters the burns with a fresh dog team. He envisions many broken sleds, and destroyed runners. Buser has requested that his spare sled is moved up from McGrath to Nikolai.
About his strategy: Buser is pleased with the dogs performance; "they look great", and the idea is that they will get the "bounce back" after 24 hrs of rest.
The trail ahead: local people report of great trail conditions from Nikolai."

Litt for spennende allerede så tidlig i løpet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...