Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt, har en hund som ikke har vært glad i å være aleine og han har holdt mange ule/pipe konserter når han ble "forlatt". Vi har jo trent mye på dette, og når han har på seg thundershirt går ting myyyyye bedre. Men jeg synes fortsatt ikke han fungerer helt optimalt aleine.

Vi filmer han når vi går så vi har god oversikt over oppførselen hans. Han er helt rolig når vi går, men etter et par minutter (når han skjønner vi ikke kommer tilbake) begynner han å stresse. Han piper litt, kanskje ett og annet ul, og kan løpe litt rundt i leiligheten for å dobbelsjekke at vi er vekk. Bruker kanskje fem minutter på å innse at han er aleine og roe seg ned. Hvordan kan vi egentlig unngå/trene vekk denne reaksjonen?

Problemet er også at han ofte blir stående ved døra å vente... lenge. Med hengende hale og hode. Han virker ganske ulykkelig. Eller han står i vinduet, fremdeles med halen ned. Noen ganger kan kommer det ett og annet ul/pip.

Hvordan i alleverden trener vi han til å like å være alene? Eller hvertfall legge seg til å sove/slappe av?

Jeg er student og jobber stortsett hjemmefra så det er ikke ofte han er aleine. Tror dere det bare er en vanesak, at bare han blir vandt til det begynner han å ta det mindre tungt å bli etterlatt?

Skrevet

Må han ha hele leiligheten? Billy er roligst når han har bare gangen/hallen til å ligge i. Der er det ingen vinduer han kan henge i heller.

Noen hunder blir lett mer stressa jo mer plass dem har etter hva jeg har forstått på noen.

Skrevet

Må han ha hele leiligheten? Billy er roligst når han har bare gangen/hallen til å ligge i. Der er det ingen vinduer han kan henge i heller.

Noen hunder blir lett mer stressa jo mer plass dem har etter hva jeg har forstått på noen.

Prøvd å ha han på badet, da blir han bare værre (ødelegger ting og hyler). Han ligger ofte i vinduskarmen når vi er hjemme, der sover han og slapper av så det er ett av de stedene han liker seg godt. Ikke noe vokting/stress der.

Synes ikke han virker så veldig stressa når han er aleine, egentlig mer ulykkelig. Kan jo hende jeg leser inn litt for mye da :)

Skrevet

Slutt å filme ham. Gi ham en kong med noe godt, et margbein eller noe annet digg som tar litt tid, så går du bare. Om han piper litt, er det ikke verdens undergang :)

  • Like 1
Skrevet

Gjør det til en vane å gi han noe digg før du går, feks en kong fylt med leverpostei som du har hatt i fryseren. Gjør det til en vane for han å glede seg til du går (og han får kongen) :)

  • Like 1
Skrevet

Pleier alltid å gi kong, men han er bare sånn passe interessert. Ikke så matvrak han min... :)

Det er jo ikke et stort problem det her, går seg vel til etterhvert :) men skulle gjerne hatt litt bedre samvittighet når jeg må ut,

Skrevet

Jeg har en hund som var særdeles utrygg hjemme i starten (omplassert), som kunne bjeffe non-stop til jeg kom hjem og gjorde fra seg overalt inne. Etter mye trening klarer han seg nå helt fint i flere timer (fem i dag), da legger han seg og slapper av til jeg kommer hjem. Men han tisser fortsatt en skvett.

Noe av det lureste jeg har gjort er å legge ut et søk (godbit eller kong funker best her i gården) i stua FØR vi går på tur, da er han kjempegira på å komme hjem igjen, får lete rundt etter skatten sin og får kosebelønning alene. Han får bare dette når han er alene, og det er noe av det absolutt kuleste han vet å gjøre.

Her har Thundershirt fungert ganske bra også, har bare testa et par ganger, men han ser helt dopa ut med trøya på *myseøyne* og er rolig når jeg kommer hjem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...