Hvordan reagerer du på knurring?

[Guest 2ne]

Nå er det min tur til å si at det går an å ha to tanker i hodet på en gang.

En hund som knurrer på alt og ingenting og som plutselig biter passerende mennesker på tur, har selvsagt mentale brister (om den har hatt en normal oppdragelse med normale erfaringer). Selvsagt er det det. Og selvsagt er det noe man må ta alvorlig når det kommer til hundeavl! Tror ikke du finner noen her inne som ikke er enig med deg i dette.

Det er ikke hva jeg reagerer på, og jeg forstår det heller ikke slik at det er hva tråden handler om. Det jeg reagerer på er følgende:

1. Tanken om at en hund som knurrer bedriver "dårlig oppførsel" og må behandles deretter.

2. Holdningen om at en hund som knurrer, uavhengig av hvor sjelden og i hvilke situasjoner, er en "drittbikkje".

Godt vi blir flere som klarer å ha flere enn en tanke i hodet om gangen

Hva vi er enige om her inne har strengt tatt ingenting å si, når ingen "der ute" er enige med oss - og faktum er at særlig mange små hunder er redd folk. Faktum er at svært mange raser unnskyldes med at de skal være "reserverte" når de egentlig er redde. Og en hund som ikke har noen mentale brister, trenger ikke sosialisering for å unngå å bli et vrak.. Men,

1. En hund som knurrer bedriver ikke nødvendigvis "dårlig oppførsel" eller blir behandlet deretter, men en hund som stadig vekk knurrer for ett eller annet, har tydeligvis et problem et sted, enten det er mentalt eller med eier.

2. Det er ikke "uavhengig av hvor sjelden eller i hvilke situasjoner", det handler om hunder som "ofte" knurrer for noe.

[Gjest]

Jeg regner med du vet det at klikkertrening og aggressiv hund ikke har noen sammenheng i seg selv? Det var en tåpelig insinuasjon.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det var ingen insinuasjon. Det var bare en beskrivelse av hvordan den hunden var oppdratt, slik at ingen skulle la seg forlede til å tro at han knurret og var aggressiv fordi han ble "korrigert". Han hadde ingen "ekstern" grunn til å vise den adferden han viste, hvilket var MITT poeng. Du er litt vel hårsår ift dette med positiv dressur noen ganger …og drar dermed slutninger litt for raskt.

[Tabris]

Synes ikke det er rart jeg er litt hårsår slik mange innlegg formuleres her inne. En kan bli på tuppa av mindre. Men glad jeg misforsto.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

[Mud]

Jeg har hatt en hund som har knurret til meg pga usikkerhet. Det var en drittbikkje.

Jeg fikk vekk absolutt all knurring etc mot meg og oppnådde full tillit ved hjelp av å ikke presse han eller gå i konflikt.

Og så har jeg hatt en som kom uoppdragen og med litt for mye meninger ( annkom 4 dager etter tidligere nevnte drittbikkje tok en tur over regnbuebroen) , på han ga jeg jevnt beng i lyd og protester og kjørte på med mitt.

Det funket det også.

Fort.

Jeg har aldri møtt knurring med korrigering.

Hverken verbalt eller fysisk.

Jeg nedlater meg ikke til å krangle med uoppdragne bikkjer.

[Gjest]

Tjq min likte ikke besøk, hun knurra og bjeffa (usikker). Nå ligger hun hjerne på fanget til besøk. Hun bjeffet på tur, nå kan hun hilse på tur, evnt ikke fly bort å bjeffe. Det fungerte for henne. Positiv trening fungerte ikke.

Ellie har aldri knurret, men bruker bjeffing på samme måte. Vi brukte kun belønning, og hadde en litt "stakkars deg som er redd" holdning de første leveårene, hun ble overhode ikke bedre. Etterhvert som jeg har fått mer erfaring har jeg blitt mer bestemt og Ellie har blitt eldre. Nå får hun streng beskjed om å kutte ut. Det har ført til at hun har blitt mye mer sosial. Bjeffer aldri på folk vi møter på tur lenger, kan ha menn og barn på besøk og hun er helt seg selv. Før måtte vi sette henne bort om vi skulle ha besøk. Tror hun fikk for mye ansvar i situasjonene og at når vi er tydelige nå så har hun blitt mer trygg. Og hun trives mye bedre med å være sosial og få kos, og slippe å være så usikker. Hun tør mye mer nå.

Så den milde metoden med å belønne på god avstand bare for å se på det skumle f.eks, økte bare frykten - mens det å være streng (i det ligger det jo en trussel om at hvis hun ikke hører så kommer det straff) viste seg å faktisk være den "snilleste" metoden...

[madam mim]

Hunder som knurrer på mennesker er ikke helt bra mentalt i mitt hode. Ei heller hunder som knurrer på eier fordi en må ned fra sofa. En ting er å bromle/protestere lyd.

Mulig jeg forventer for mye, men i mine øyne skal hunder ikke knurre på folk. Om man har en hund som er vokst opp i by bør den være vant til det mangfoldet som er der.

Siden jeg skrev nedenstående quote så føler jeg meg truffet. Har akkurat nå kommet hjem fra besøk på sykehjemmet til modern der vi har tilbragt hele lørdagskvelden. Vi er der to/tre/fire ganger i uka. Bikkjene mine er med og storkoser seg. Det er 18-20 gamle snupper som bor på avdelingen, de bruker rullator og rullestol og et par er ikke helt orientert i dagene som går. Alle beboerne og de ansatte elsker dem og klapper og koser og prater med dem, bikkjene går akkurat hvor de vil på hele avdelingen, på alle rommene og begge oppholdsrommene. Bikkjene mine er noe av det mest stødige og sosiale og omgjengelige hundene jeg vet om. Ikke bare på sykehjemmet, jeg kan ta dem med overalt. Selv om eldstemann er som jeg har beskrevet nedenfor. Overfor meg.

Så derfor reagerer jeg på at du bastant kan skrive at "Hunder som knurrer på mennesker er ikke helt bra mentalt i mitt hode. Ei heller hunder som knurrer på eier fordi en må ned fra sofa."

Min eldste knurrer og protesterer verbalt hvis han synes at noen av mine planer er teite. Han har alltid vært sånn han. Jeg må si jeg lurte litt at en sånn liten tass på et par tre måneder og nesten ingen kilo kunne ha så sterke meninger. Det hadde jeg aldri opplevd før. Hvordan jeg reagerer på det? Ting blir gjennomført etter mine planer åkkesom, knurring eller ei. Han er bare storkjefta den lille dritten. Yngstemann er ikke sånn. Samme rase og samme kjønn.

[Kaja]

Siden jeg skrev nedenstående quote så føler jeg meg truffet. Har akkurat nå kommet hjem fra besøk på sykehjemmet til modern der vi har tilbragt hele lørdagskvelden. Vi er der to/tre/fire ganger i uka. Bikkjene mine er med og storkoser seg. Det er 18-20 gamle snupper som bor på avdelingen, de bruker rullator og rullestol og et par er ikke helt orientert i dagene som går. Alle beboerne og de ansatte elsker dem og klapper og koser og prater med dem, bikkjene går akkurat hvor de vil på hele avdelingen, på alle rommene og begge oppholdsrommene. Bikkjene mine er noe av det mest stødige og sosiale og omgjengelige hundene jeg vet om. Ikke bare på sykehjemmet, jeg kan ta dem med overalt. Selv om eldstemann er som jeg har beskrevet nedenfor. Overfor meg.

Så derfor reagerer jeg på at du bastant kan skrive at "Hunder som knurrer på mennesker er ikke helt bra mentalt i mitt hode. Ei heller hunder som knurrer på eier fordi en må ned fra sofa."

Bastant og bastant. Mine meninger er da mine meninger. Så få du ha dine. Mine hunder får ikke knurre til meg, eller andre. Begge romler om jeg må flytte de når de sover, men de knurrer ikke. Vesentlig forskjell (i mitt hode).

[Siri]

Bastant og bastant. Mine meninger er da mine meninger. Så få du ha dine. Mine hunder får ikke knurre til meg, eller andre. Begge romler om jeg må flytte de når de sover, men de knurrer ikke. Vesentlig forskjell (i mitt hode).

Er det virkelig det? Både "rumling" og knurring er da lyd som markerer protest på det du gjør? Når går "rumlingslyd" over til å bli knurring og ikke akseptabelt i ditt hode?

[Kaja]

Er det virkelig det? Både "rumling" og knurring er da lyd som markerer protest på det du gjør? Når går "rumlingslyd" over til å bli knurring og ikke akseptabelt i ditt hode?

Mine lager sånn lyd som vi gjerne lager "øhmhmhmm" (ha ha ha veldig vanskelig å skrive.. ) knurring er for meg når de er ordentlig sure. Jeg hører hvertfall en skikkelig forskjell, ser forskjell i kroppen. Romlingen gjør de i søvne. Ikke i våken "klar til å ta deg" tilstand.

[madam mim]

Nå skal ikke jeg "nægge" (sitat 2ne) mer om akkurat min hund, men jeg bare lurer.

Hvordan kan en hund som ikke er helt bra mentalt i ditt hode fungere så godt i krevende sosiale omgivelser? Hvordan kan den hunden fungere med alle hunder, alle mennesker fra nyfødt og opp til 100 år (som er rekorden)? Hvordan kan den fungere overalt som jeg har hatt den med gjennom snart 9 år? Mener du virkelig at den knurringa/protest-lyden dersom den f.eks. synes det var teit av meg å beordre den ned fra sofaen sier at den hunden ikke er helt bra mentalt? Så enkelt og svart/hvitt?

[Cavalierflat]

Mine lager sånn lyd som vi gjerne lager "øhmhmhmm" (ha ha ha veldig vanskelig å skrive.. ) knurring er for meg når de er ordentlig sure. Jeg hører hvertfall en skikkelig forskjell, ser forskjell i kroppen. Romlingen gjør de i søvne. Ikke i våken "klar til å ta deg" tilstand.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og mine hunder har også forskjellige måter å knurre på, men jeg mener fortsatt det er knurring. Og med knurring trenger de vel ikke alltid å være klar til å ta deg?

[Kaja]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og mine hunder har også forskjellige måter å knurre på, men jeg mener fortsatt det er knurring. Og med knurring trenger de vel ikke alltid å være klar til å ta deg?

Nei det trenger de ikke, men jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det

[Siri]

Mine lager sånn lyd som vi gjerne lager "øhmhmhmm" (ha ha ha veldig vanskelig å skrive.. ) knurring er for meg når de er ordentlig sure. Jeg hører hvertfall en skikkelig forskjell, ser forskjell i kroppen. Romlingen gjør de i søvne. Ikke i våken "klar til å ta deg" tilstand.

Det er jo like vel en muntlig protest på det som skjer, sant?

[Kaja]

Det er jo like vel en muntlig protest på det som skjer, sant?

Ja?

Hvis du spør meg om jeg kan ta oppvasket og jeg svarer nei. Så er det en muntlig protest.

Hvis du spør meg om jeg kan ta oppvasken og jeg brøler NEI, Så er det også en muntlig protest.

Den ene er verre enn den andre. Jeg ignorerer bromling, fordi det aldri fører noen vei og det neste gang fortsatt bare er bromling.

Hunden blir flyttet på og sover videre.

Jeg ignorerer ikke knurring, for av min erfaring så kan det fort eskalere om de kommer noen vei med det. Jeg sier ikke at min erfaring og min måte å gjøre det på er det eneste rette. Jeg handler utifra egne erfaringer. Jeg trener mine hunder etter metoder jeg selv har sett og prøvd har fungert. Det er ikke noe i veien at andre gjør det på sin måte, dersom det fungerer for dem.

[Emilie]

Det er jo like vel en muntlig protest på det som skjer, sant?

Men det er ingen trussel antar jeg?

[Margrete]

Damer damer: slik jeg leser dere så rumler/knurrer både Mim sine og Kaja sine hunder like skummelt. Noe sier meg at mim sin bare "rumler" når han blir jagd ned fra sofaen. Han stiller seg ikke opp på fire stive, stiv kropp, hardt blikk rett på Mim og tunga som en slange og knurrer fra haletippen. DET er en krappy bikkje! Asti kan fint finne på brumle og snakke litt om sin mening om ting, men han bruker det ikke for å regulere avstand. Det er rett og slett når han får beskjed om gjøre seg litt mindre i sofaen. Nei det synes han ikke noe om, jeg kan sitte på gulvet om jeg trenger så mye plass. Han gjør seg mindre, men slettes ikke uten protester. Eller kloklipp, han må prate seg gjennom kloklipp, men jeg er ikke redd han. Redd hadde jeg blitt om resten av kroppen fortalte meg at her er det en trussel. Knurring i seg selv er ikke farlig, knurring inkludert skummelt kroppsspråk er farlig.

Så om jeg møter en hund som knurrer til fremmede som ikke engang har prøvd å ta kontakt og stadig søker avstand, med tilhørende kroppsspråk, tenker jeg skrap. Reserverthet er jo også rasebetinget, jeg tenker at om f.eks en ovtcharka knurrer til meg fordi jeg går rett mot og skal hilse, så vil jeg ikke si at det er skrap, men kanskje litt for mye ovtcharka. Møter jeg en hund som stiller seg med fire stive og stirrer på meg med lyd; uæ, tør ikke! Møter jeg tufs av en hund som brummer litt fordi jeg tilfeldigvis sto for nære, men han ikke har kroppspråk som sier at jeg bør passe meg, vel da flirer jeg av dusten med meninger, men provoserer jo ikke. Den har jo gitt meg en beskjed uten kroppsspråk at den ikke vil ha meg så nære. Det er så himla mange nyanser i knurring som man må ta hensyn til.

Knurrer bikkja til unger, da er det klar beskjed om å kutte ut og fjerne dyret. Hadde bikkjene mine vært truende mot familiens barn når de var mindre, så tenker jeg faktisk skrap eller skikkelig drittalle foreldre/eiere som ikke sørger for at bikkja ikke blir plaget så den MÅ gå til språk for å slippe. Da er det ikke noen andres feil enn eier/foreldre som ikke følger med i timen. Bruker hunden språk bare fordi barnet kommer over gulvet, vel da er det brått skrap.

[ida]

Her har jeg lite fornuftig å komme med, kjenner jeg. Minstehunden knurrer masse fordi vi har forsterket det. Hun knurrer kjempehøyt og nilogrer i håp om en godbit. Akk ja. Når vi sier med pusestemme: "Nei og nei, er du aggressiv, du da", blir det enda mer lyd. Schempeskummel, er hun. Skikkelig crappy! Neida, bare tull. Men hun kan snappe litt til hunder hun syns leker for voldsomt eller er for intense i å snuse henne her og der. Altså, når jeg syns primadonnanykkene hennes er urettferdige, får hun beskjed, når jeg syns det er på sin plass, får hun da lov til å si fra. Hun har ganske lav terskel for å si fra, fordi hun er en liten prinsesse og alle andre hunder kan oppføre seg sånn hun syns er passende rundt henne. Nå har hun bodd hos oss i, tja @SiriEveline , er det 2,5 år, eller noe? Hun enda aldri bitt noen, eller sloss med en annen hund. Når du er 6 kilo, stort sett går løs og er rimelig sosial, regner jeg med at hun har hodet på ganske rett plass.

Han andre vi har, knurrer en masse. Han leker med lyd. Senest i går, måtte en liten irsk setter (fire mndr) fyke litt att og fram, før han fant ut at den onkelen med mye lyd, egentlig var dødskul. Eieren til setteren måtte også få et lite kurs i grekersisten Det kunne ikke ramle meg inn å avlære ham å bruke lyd mens han leker. Scilos og Tinka kan dra i hver sin ende av en pinne og det høres ut som om de vil drepe hverandre. Men de har aldri vært sure på hverandre, noensinne, ever. Tinka vinner forresten alltid.

Scilos tåler forresten lite håndtering. Han dopes ned når vi skal ta pels og poter. Han går rett i panikk og det er ikke noe poeng med pedagogiske tilnærminger. Han bærer nok på en del traumer og har noen arr som tilsier at alle fire beina har vært bundet sammen. Velkommen i heimen for å prøve å stelle ham Men at han er iddiot når han skal stelles, eller friker helt ut i dødsangst når han bindes til et tre i skogen (bare i skogen), betyr da ikke at bikkja er en drittbikkje i andre situasjoner.

Jeg har hatt drittbikkje. Det er noe helt annet. Ja, en ting til. Alle mine hunder har prøvd meg ut ved å knurre, hvis jeg vil ha den plassen de ligger på i sofaen. Jeg har bare måkt dem ned med et "særlig" (jfr. 2ne), så har de slutta med det. Nå er det flere år siden sist, èn gang er nok, liksom

[SiriEveline]

Her har jeg lite fornuftig å komme med, kjenner jeg. Minstehunden knurrer masse fordi vi har forsterket det. Hun knurrer kjempehøyt og nilogrer i håp om en godbit. Akk ja. Når vi sier med pusestemme: "Nei og nei, er du aggressiv, du da", blir det enda mer lyd. Schempeskummel, er hun. Skikkelig crappy! Neida, bare tull. Men hun kan snappe litt til hunder hun syns leker for voldsomt eller er for intense i å snuse henne her og der. Altså, når jeg syns primadonnanykkene hennes er urettferdige, får hun beskjed, når jeg syns det er på sin plass, får hun da lov til å si fra. Hun har ganske lav terskel for å si fra, fordi hun er en liten prinsesse og alle andre hunder kan oppføre seg sånn hun syns er passende rundt henne. Nå har hun bodd hos oss i, tja @SiriEveline , er det 2,5 år, eller noe? Hun enda aldri bitt noen, eller sloss med en annen hund. Når du er 6 kilo, stort sett går løs og er rimelig sosial, regner jeg med at hun har hodet på ganske rett plass.

Ja guri som tida flyr, 2.5år snart 3 høres ganske riktig ut!

[madam mim]

Margrete - det der var veldig bra skrevet!!