Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

- Den beste tyggeleken i verden er brukte tannbørster.

Det er han ikke alene om! Vi var akkurat et døgn på Oppdal, og jeg har ikke pakka ut koffert/baggen min helt. Så sminkeveska mi ble liggende oppå den åpne kofferten med reisetannbørsta stikkende ut.

Den kom nemlig Harley traskende stille men stolt på stua med, og var sånn "ånei, var ikke den til meg?" :ahappy:

Jeg har da egen tannbørste til jeg skal reise (pleier alltid å glemme den) så hadde den andre hjemme. Den la jeg i samme sminkeveske på toppen av kofferten (men da litt stappet nedi) siden jeg rakk dårlig til etter hvordan kofferten lå.

Den kom han tuslende ut med igår :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvor skal jeg begynne?

Arthur legger seg ikke, han SKLIR ned i liggende stilling og alltid med et høylydt sukk/stønn.

Han kan kun sitte på ræven, ikke på beina. Uansett.

Han veier snart 50 kg, men er overbevist om at han veier 3. Vil helst sitte på fanget.

Han foretrekker å sove på siden, med hodet sitt på en pute.

Han liker også å lage seg en "puteborg" i sofaen og rigge seg til der.

Han elsker å leke alene, og aller helst det enn sammen med meg. Jeg er bare duganes når leken havner under sofaen og han trenger hjelp til å få den ut.

Han snøfter når han blir redd.

Han liker fremdeles ikke å gå tur (unntaket er sammen med andre hunder) og må sette seg ned eller stoppe titt og ofte bare for å sjekke at jeg faktisk mener at vi skal gå ENDA lengre.

Han HATER regn.

Han blir redd når hunder bjeffer eller katter mjauer på TV. Blir SUPER glad hvis barn leker på TV.

Noe av det beste han vet er gulrøtter og blåbær.

Raringen min :wub:

  • Like 2
Skrevet

Balrog:

Etter kveldsmat er det natta. Da står han å stirrer på soveromsdøra til vi slipper han inn. Hvis vi glemmer det ligger han og piper.
Noen ganger legger han seg et sted frivillig og glemmer at han ikke har blitt bedt om å legge seg der. Så han tror han ligger på kommando og at vi har glemt å løse han ut. Så han blir mer og mer fortvilet og kommer tilslutt med noen pip. Da snakker vi til han, og han blir overlykkelig over å få komme. :P
Det er veldig gøy å si til han: "Hvor er katten?" Det har aldri vært en katt i leiligheten vår, men når vi sier det så blir han spinnvill og leter rundt overalt!
Han forlanger kos. Han er helt umulig å bli kvitt. Han vet akkurat når du har glemt at han skulle gå og legge seg, og sniker seg ubemerket tilbake på et blunk, og du sitter og klør på han før du plutselig lurer på hva som skjedde. Han setter seg på deg, på fanget eller magen eller hvor som helst, så dere kan kooose. Han er en kelpie - han slikker. MYE. Om man lar han slikke seg i ansiktet, så prøver han iherdig å bryte opp munnen din med tennene for å slikke lengst inni munnen din. (Vi lar han gjøre det noen ganger fordi man ler seg ihjel når han gjør det, og det er Balrog. Han er ikke ekkel. :aww:)
Vi bor i 4 etage og han hyler noenganger av glede nedover trappene. Og noen ganger opp også. (Kveldsmat.)
På tur så skal man fram. Selv om målet for turen er hjem igjen, så er det veldig viktig å komme dit MED EN GANG. Derfor tisser han i fart og setter seg svups ned for å gjøre fra seg når du aner fred og ingen fare, du ikke har noen poser igjen og det er rett ved lekeplassen, selv om vi nettopp har vært i skogen... (Og inne på letohallen der jeg gikk stresset med alt for mye å bære på! Ellie ville aldri gjort noe sånt.) Men dette er hvis han er i bånd. Hvis han er løs så løper han fra seg, og går deretter pent ved foten resten av turen frivillig. Han har noen helt utrolig festlige raptuser på tur også. Inne tar han plutselig tak i halen, ryggen sin og knurrer og styrer og går i sirkler mens han prøver å klø seg. Han knurrer mye når vi leker, jo mer lyd jo morsommere. Med en veldig søt feminin valpeknurrelyd...
Han drikker omtrent aldri fra skålen sin, men slikker veldig gjerne opp vannet som ligger igjen i dusjen, eller fra bena til de som har dusjet. Han steller og koser veldig omtenksomt med Ellie. :heart:

Ellie:

På tur stuper hun ned og har plutselig ikke frembein og skyver hodet bortover med bakbeina, hun gjør det langt og lenge! (Gjort siden hun var valp.)
Hun gnir seg som en katt frem og tilbake mot bena dine for å hilse eller kose.
Hun har alltid så mye å fortelle når hun har opplevd ting, og snakker og snakker når man sees igjen.
Etter kveldsmat må hun gni seg i sirkler på teppet.
Hun går ALLTID bort til babyteppet / lekematten for å klø seg lenge og vel, selv om hun egentlig befant seg et helt annet sted.
Hun er gal etter hansker o.l. spesielt av lær, og blir kjempeglad om hun finner gamle vanter o.l ute. Da bærer hun de med seg lenge og vel og skuler på alle, og prøver å finne steder å grave ned skattene sine. Men det er vanskelig å finne godkjente steder å oppdrive! Hvis vi husker et sted hun har gravd ned noe, og prøver å vise det til henne, så skjønner hun ingenting og graver absolutt aldri noe opp igjen, selv ikke griseører.
Hun finner i det hele tatt mye rart ute på tur. Vi kunne hatt en hel eske med Ellie sine skatter om vi hadde tatt vare på alt sammen. :P Gamle brukte boksere og sånt!
Hun er veldig glad i store røtter - jo tyngre og større jo bedre. Hun angriper den med klørne mens hun knurrer og snakker lykkelig, og drar eller bærer den med seg selv om hele kroppen sjelver av den tunge vekten.
Hvis hun følger et spor på tur og glemmer å følge med hvor vi er, så løper hun hylende etter og kjefter fordi vi gikk fra henne. (Når det strengt tatt var hun som gikk fra oss.)
Om sommeren ved stranden når vi kaster pinne til henne, så kan hun ikke svømme ut til sin fordi hun må vente på Balrog sin for å ta fra han den istedet.

Skrevet

Mocca:

- Hun liker aller best å tygge på tyggebein om hun får ligge oppå noens fang imens personen holder tyggebenet

- Hun har ett fast hjørne hun MÅ sitte i gangen imens hun venter på at vi skal gå ut. Er det noe i det hjørnet da, så dytter hun det bare bort.

- Hun hater at andre hunder bjeffer på henne og hun blir helt forstyrret når der skjer

- Det skumleste i verden er moppen

- Hun er ekstremt pratsom og kosete

Oskar:

- Han tar natta kl 21.30 Aldri før, aldri etter

- Han har full kontroll på hva jeg gjør på tur og har jeg hånda bare i nærheten av lomma står han klar for å få godis

- Han har null interresse for andre hunder, helt til vi møter en Cavalier. Da hyler han!

- Han gnir seg som en katt når han skal kose

- Han gjør få ting som en typisk hund gjør og noen ganger lurer jeg på om han er en hund i det heletatt :lol:

Skrevet

Han veier snart 50 kg, men er overbevist om at han veier 3. Vil helst sitte på fanget.

Herlighet jeg som trodde min på 18kg som tror han er ett lite søtt fangban var mye! :o 50kg fangban - shiiiit. Men Arthur er jo herlig søt da <3

  • Like 1
Skrevet

Ja..

Skudd - piece of cake. Ting som svever i lufta (plastikkposer, gardiner etc.) - dritskummelt.

Når hun kjeder seg legger hun seg på tepper, snur seg på ryggen og lager lyder mens hun gnikker ryggen mot teppet. Lydene er skikkelig merkelige, klarer ikke å forklare det en gang. :lol:

Pinnekasting er det beste hun vet. Både til lands og til vanns. Har ei venninne som sier hun ligner på et rådyr når hun hopper opp i skogkrattet i hagen for å finne en pinne. I vann piiiiper hun utålmodig på vei mot pinnen, som om hun ikke klarer å komme bort fort nok. Hun blir litt for gira når vi kaster en pinne. Et par ganger har hun løpt raskere enn beina klarer, og tryna skikkelig.

Hun liker også å sole seg. Hun blir skikkelig varm og peser, men vil allikevel ligge i solen. Det beste er å ligge et sted uten vind, men i solen.

Hun legger seg kl. 9. Uansett. Det har ingenting å si hvor mye aktivitet hun har vært med på på dagen, kl. 9 er det leggetid. Hun kan komme om man knitrer med en brødpose, men ellers sover hun til neste morgen.

Skrevet

Aska :wub:

  • Om vi går forbi en bil som står og går på tomgang er hun hellig overbevist om at den er her for å hente oss og drar overlykkelig mot bilen.
  • Hun har begynt å skrape på skålen til jeg gir etter og gir henne mat (fordi hun ikke klarer å løfte den opp)
  • Noen ganger står hun og stirrer på skålene en stund, før hun virker som hun får en ide hun vil prøve og løfter opp vannskålen (som hun klarer å løfte) så alt vannet søles ut over hele kjøkkenet. Så står hun og ser oppgitt på vannet som flyter utover mens hun prøver å ikke få det på labbene, og ser på meg med et "om du bare hadde gitt meg mat" blikk.
  • Hun ELSKER kunstgress. Det er helt fantastisk, det er himmel på jord! Da løper hun bortover, slenger seg ned med nakken først og sklir bortover. Ruller og ruller og ruller seg.
  • Hun har en fast leke (pipedinosauregg) som hun ALLTID mister under sofaen med vilje hjemme hos mamma og pappa, så ligger hun der og hinter om at noen må komme og hjelpe henne.
  • Jeg har lært henne "nuss" men hun tror av en eller annen grunn hun skal gjøre det med flekkede tenner :teehe:
  • Hun går under nicknamet krokodillen. Også pga tennene. :rolleyes: Hvis hun ikke får oppmerksomheten hun vil ha der og da hiver hun seg på rygg (for da er liksom alt lov) og grumler (eeehhehe knurrer?) og lekebiter.
  • Hvis hun skjønner at hun er så plagsom/krokodillete at hun er i ferd med å bli geleida på gangen eller i bur, så bare forsvinner beina under henne (når jeg tar henne i halsbåndet) og hun kleiser i bakken og rører seg ikke av flekken.
  • Hun er likevel veldig snill og grei, og jeg kaller henne samvittighetsfull, hun går alltid inn i dusjen når hun skjønner hun skal dusje og hun stopper alltid og venter når jeg sier -nå skal du gå i bånd. :wub:
  • Da hun var valp nafsa hun ved flere tilfeller folk så de begynte å blø i leppa fordi hun ble så ellevill av glede.
  • Da hun var valp likte hun ingen godbiter og jeg måtte fore katten med kyllingfilet foran henne for å få henne til å ville spise det. :D Matlysten endra seg drastisk etter andre løpetid!
  • Jeg gikk konstant rundt med kattemat (Bløtfor!!!) i lomma da hun var valp fordi det var det eneste hun virkelig elska og jeg brukte det for å trene innkalling.
  • Å våkne til dette blikket: 1796808_10152217279035831_479537498_o.jp
  • Første gang vi skulle sove i telt ble hun helt tullerusk ved synet av teltet og kastet seg under det og løp frem og tilbake mens hun tok tilfart under teltet. Jeg holdt på å le meg i hjel.
  • 1233515_10151832645430831_1844971742_n.j
  • Helst vil hun bare være venner og leke med absolutt alle hundene hun møter. Her hadde hun endelig lært hvordan leke med lille Fransk Bulldog som var litt redd i starten, og stjålet et lite strå fra en av hagemøblene som hun ga han den ene enden av så de kulle ha drakamp:
  • 1150704_10151795681410831_578166538_o.jp
  • Like 4
Skrevet

Koda er ingen ting annet en rar han :P

-Han liker ikke kos, med mindre han får bestemme når han skal få kos. Da skal han helst bli klødd på ryggen.

-Han løper å gjemmer seg når vi kommer hjem

-Han er veldig kresen på mat og liker nesten bare brunost, vafler med rømme og sognemorr. Min søster prøvde å gi han fjellmorr for noen dager siden, da ble han fornærmet og gikk å la seg.

-Han går å gjemmer seg hvis man vil gi han noe godt eller kose med han.

-Han liker ikke mental trening.

- Han elsker å bade over alt på denne jord!

Han må rett og slett oppleves. Koda er en skrue og har alltid vært det, men han er veldig snill. Av og til lurer jeg på om han er litt autistisk, noe er det i vertfall for normal er han ikke :P

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...