Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriver


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått forespørsel om jeg vil være skriver på en utstilling i påsken. Det frister, samtidig har jeg aldri gjort det før.

Hvor vanskelig er det? Hvor liten tid er det på å skrive hver kritikk? Pleier dommerne være sure og utålmodige eller vennlige mot nye skrivere? Noen tips?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke vanskelig i det hele tatt. :) Første gang jeg var skriver var jeg fjorten og hadde aldri stilt ut før, liksom. :P Det er veldig lærerikt fordi du får et innblikk i hvordan dommeren tenker, hva vedkommende ser etter og hva slags system vedkommende har i bedømmingen sin.

Det kan være greit å være oppdatert på utstillingsreglene (så du har litt kontroll på hvilke hunder som er ferdige og kan få kritikken sin osv, selv om ringsekretær skal hjelpe deg med dette) og tenke over hva som er vanlige forkortelser for eksempel ved å lese noen kritikker (så slipper du å skrive meget god overlinje hele tiden når du heller kan skrive mg o.linje osv). Likeledes hvis du skal skrive for engelsk dommer er det greit å sjekke opp hva som er vanlige uttrykk der og hvordan de staves (det er forskjell på muscle og muzzle liksom).

Du får den tiden du trenger til å skrive. Selvfølgelig skal du ikke sumle avgårde, men hvis du syns det går for fort er det bare å si fra, si "vent litt" eller "kan du gjenta det siste?" Når dommeren dikterer skriver du i ett, men du får gode pauser når dommeren studerer bevegelser, kjenner på hunden, sammenligner hunder osv. Det går fort når du først kommer inn i det, og det er lov å si fra til både ringsekretær og dommer at det er første gang du skriver. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått forespørsel om jeg vil være skriver på en utstilling i påsken. Det frister, samtidig har jeg aldri gjort det før.

Hvor vanskelig er det? Hvor liten tid er det på å skrive hver kritikk? Pleier dommerne være sure og utålmodige eller vennlige mot nye skrivere? Noen tips?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Kan bare svare for den ene gangen jeg var skriver, men jeg hadde samme tanker som deg. For min del, som ikke finnes utstillingsinteressert, så hadde det vært lurt å lese noen kritikker først så jeg ble kjent med de mest kjente ordene og uttrykkene. Dommeren var hyggelig og småpratet litt mellom, ringsektretæren var hyggelig og hjalp meg med det jeg ikke kunne. Men jeg var nøye med å forklare med en gang at jeg ikke hadde gjort det før. Noen ganger måtte jeg spørre ringsekretæren om hva han sa (han var svensk, jeg forstod ikke alt :lol: ) og det var litt ubehagelig, men gikk fint etterhvert. Jeg skrev så fort jeg kunne og da gikk det veldig greit, synes jeg. Følte selv jeg var treig og kunne for lite, men fikk skryt og ringsekretæren sa hun ville anbefale meg til neste utstilling også (til min store frustrasjon :lol: ). Men det er jo individuelt hvem du får, men det var nå min erfaring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for oppmuntring. Jeg har så lett for å gruble og bekymre meg over sånne ting - som regel er det jo helt unødvendig. Dommerne er engelske, så får lese litt engelske forkortelser på kritikker. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver enda til tross for at min første opplevelse som typ 14-15 åring var at dommeren hang meg ut foran hele utstillingsplassen fordi jeg sa at om hun skulle diktere så fort kunne jeg ikke skrive en hel dag for henne. Opprinnelig skriver var syk og jeg hadde steppet inn samme morgen kl 08.30. Turte ikke på noen år etterpå gitt.... Men sist på exporama stortkoste jeg meg hele dagen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk å si fra til både ringsekr. og dommer at du er ny i gamet. Det går helt sikkert fint, og du lærer masse ! Et lite triks er å sette en binders på kritikkene til de som får excellent i første runde, så slipper du å bla så febrilsk i bunken når du skal føre på de andre premiene. Studer gjerne skjemaene først, og lær deg de rette rutene for de forskjellige premiene (hvis du ikke kan det fra før .)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et enklere tips er å sette på binderser på ALLE kritikkene før du starter (men ha bindersene på forskjellige steder, sånn at ikke arka blir en meter høye i høyre hjørne), fordi det er mye lettere å nappe av binderser underveis, enn å kløne med å sette de på. :) Også lurt å ha en liten notatblokk ved siden av deg, i tilfelle. Jeg bruker f.eks. alltid en notatblokk til å skrive ned nummerne på de hundene som får CK, også skriver jeg 1, 2, 3 og 4 på de med en gang de blir satt opp.

Og selv om noen arrangører ikke liker det, så BRETT kritikken om du får beskjed om at 92 ikke er møtt, og du skal skrive på 87, 88, 89, 90, 91 og 93. VELDIG fort gjort, og MYE ekstraarbeid om du plutselig skriver på kritikken til feil hund (men absolutt ikke noen krise, jeg har gjort det et par ganger). :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et enklere tips er å sette på binderser på ALLE kritikkene før du starter (men ha bindersene på forskjellige steder, sånn at ikke arka blir en meter høye i høyre hjørne), fordi det er mye lettere å nappe av binderser underveis, enn å kløne med å sette de på. :) Også lurt å ha en liten notatblokk ved siden av deg, i tilfelle. Jeg bruker f.eks. alltid en notatblokk til å skrive ned nummerne på de hundene som får CK, også skriver jeg 1, 2, 3 og 4 på de med en gang de blir satt opp.

Og selv om noen arrangører ikke liker det, så BRETT kritikken om du får beskjed om at 92 ikke er møtt, og du skal skrive på 87, 88, 89, 90, 91 og 93. VELDIG fort gjort, og MYE ekstraarbeid om du plutselig skriver på kritikken til feil hund (men absolutt ikke noen krise, jeg har gjort det et par ganger). :D

NEEEEI, bretta kritikker er et helv... for de som skal gjøre etterarbeidet. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bannet over det når jeg må brette dem ut igjen og når de for ørtende gang setter seg fast i kopimaskinen og jeg må starte alle på nytt igjen. Så pls, IKKE gjør det (Soppen, vær snill og si at du ikke er en av mine hat-objekter for resten er jeg enig med deg i *fnis*). Binders funker, men husk å ta dem ut igjen når du er ferdig for dagen.

Si fra til arrangøren at du er fersk så kan de informere ringsekretæren som da kan lære deg det mest elementære før bedømmingen starter og også følge deg godt opp underveis. Etter 4-5 kritikker skjønner du kjapt hvilke ord/uttrykk dommer liker å bruke, de går ofte igjen, og det blir lettere for hver kritikk. Og lær deg vanlige uttrykk/forkortelser, det avhjelper masse. Nå er det også ringsekretærs ansvar at premieringen på kritikken blir rett og mange går igjennom hver kritikk mot premielisten etter at rasen er ferdigbedømt. Og ikke glem å kose deg, lære masse og ha en trivelig dag. Lykke til :D

Må bare fortelle: skulle skrive for en dansk dommer og han startet dagen med å si at det verste han visste var skrivere som ikke klarte skrive det han dikterte. Jaja, tenkte jeg, dette kan bli moro når jeg ikke skjønner dine danske uttrykk og må spørre. Men det gikk da på et vis og brått kom det til en kritikk hvor han etter å ha diktert ganske mye plutselig endret seg og ville jeg skulle stryke og skrive nytt. Da glapp det ut av meg: det verste jeg vet er dommere som ikke klarer diktere kritikken, men må endre sånn midt i. Ringsekretær holdt pusten og jeg ble bittelitt nervøs, hadde jeg gått over streken? Han så på meg, og så begynte han å le. Han virkelig LO. Isen var brutt og vi jobbet som et dream-team resten av dagen :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEEEEI, bretta kritikker er et helv... for de som skal gjøre etterarbeidet. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bannet over det når jeg må brette dem ut igjen og når de for ørtende gang setter seg fast i kopimaskinen og jeg må starte alle på nytt igjen. Så pls, IKKE gjør det (Soppen, vær snill og si at du ikke er en av mine hat-objekter for resten er jeg enig med deg i *fnis*). Binders funker, men husk å ta dem ut igjen når du er ferdig for dagen.

Haha, trodde det var en selvfølge at man bretter de tilbake igjen etterpå. :D Hvorfor må man ha tomme kritikker i kopimaskina?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det vanskligste var i grunnen at en ikke er vandt til å skrive fort og hardt med kulepen hele dagen. Sa i fra til dommer og ringsekretær at jeg var ny som skriver og alt gikk i grunnen greit. Det er ringsekretærkurs i noen avdelinger til NKK vet ejg før demmes utstillinger. Skriveren min har streika så jeg vet ikke når jeg får fikset kompendiet mitt til pc ellers kunne du fått det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, trodde det var en selvfølge at man bretter de tilbake igjen etterpå. :D Hvorfor må man ha tomme kritikker i kopimaskina?

Ja hadde det enda vært det...sukkk...

Fordi når man kopierer/scanner en hel rase i slengen er det et herk å plukke ut I.M. og så putte dem inn igjen etterpå (har gjort det, tok laaaaang tid) ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hadde det enda vært det...sukkk...

Fordi når man kopierer/scanner en hel rase i slengen er det et herk å plukke ut I.M. og så putte dem inn igjen etterpå (har gjort det, tok laaaaang tid) ;)

Nå ble jeg nysgjerrig også. Hvorfor scanner/kopierer du kritikkene etterpå? Sender du de ikke bare til NKK?

Er det en mye lurere måte å gjøre ting på som jeg ikke har fått med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Her var det mange fine tips :D

Tror jeg skal være skriver på Bjerkeutstililngen i August (dugnad for hundekluben) og jeg er ganske nervøs altså :lol:

Men det blir arrangert skriverkurs for alle som vil da, så skal vel greie det på et vis. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange fine tips :D

Tror jeg skal være skriver på Bjerkeutstililngen i August (dugnad for hundekluben) og jeg er ganske nervøs altså :lol:

Men det blir arrangert skriverkurs for alle som vil da, så skal vel greie det på et vis. :D

Det jeg hadde trodd ville være det vanskeligste, selve skrivingen, gikk veldig lett. Hadde ei hyggelig, norsk dame som satt ved siden av meg og dikterte, så det gikk helt fint. Måtte bare spørre henne noen få ganger om å gjenta hva hun sa.

Det jeg slet mer med var hvem som skulle ha krysset av for hva på premieringen, hvilken av kritikkene som jeg måtte bla frem og tilbake til etter som BHK/BTK/BIR kom frem, hvilke kritikker jeg kunne gi med en gang og hvilke jeg måtte vente - samtidig som jeg oppi dette måtte passe på og hele tiden vite hvilken kritikk som skulle være den neste jeg skulle skrive.

Heldigvis hadde jeg en superflink og tålmodig ringsekretær som hjalp meg, det samme gjorde dommeren. Og så ille kan jeg ikke ha gjort det, da dommeren syntes det var synd at jeg ikke skulle være der søndagen siden "når jeg først har fått en god skriver, så vil jeg gjerne beholde henne begge dagene", som hun sa. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...