Gå til innhold
Hundesonen.no

"Vi må aldri glemme" - men...


Gjest
 Share

Recommended Posts

...har vi nå glemt konsentrasjonsleirene?

Vi vokser opp med lærdom, sjokk og avmakt av at NSDAP systematisk avlivet alle politiske fiender, sende de i arbeidsleir og torturerte de med medisinske forsøk. Vi tenker "hvordan tillot folk at dette skjedde? Hadde det vært i min samtid.....!".

Men det skjer nå. Det skjer akkurat nå. I samme skala, med samme lidelser. Ingen gjør noe, alle ser på, og fortsetter med sine liv. Tidligere har det vært spekulert i hvor groteske forbrytelsene har vært i Nord-Korea. Nå er FNs rapport ute, og det er offisielt.

"Kirby sammenlignet menneskerettighetsbruddene i Nord-Korea med nazistenes grusomheter under andre verdenskrig.

Etter slutten av krigen sa folk «Hvis vi bare hadde visst». Nå har det internasjonale samfunnet konkret bevis på hva som skjer i Nord-Korea, sier Kirby under pressekonferansen.

VI bør skamme oss, dersom vi ikke handler ut i fra funnene som er avdekket i denne rapporten. Lidelsen og tårene til det nordkoreanske folket krever handling, sier Kirby."

http://www.nrk.no/verden/nord-korea-raser-mot-fn-rapport-1.11549568

Tanker? Sånn apropo at det er kvalmende at folk går forbi rumenske tiggere på gata uten å se på de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt forferdelig, men greia er - tror jeg - at det skjer så langt borte og i et land vi egentlig ikke vet hvordan det har vært, slik at vi ikke kan se hvor mye verre det er nå. Ikke er vi direkte truet av de heller, som vi var av tyskerne den gang da.

En annen ting jeg, med ikke-empirisk argumentasjon, tror er at siden vi hele tiden blir klar over død, krig og elendighet blir desensitivert. Det tyskerne gjorde mot jødene var helt grusomt, men da hadde vi ingenting å sammenligne det med. Nå avløser den ene massakeren den andre i løpet av få uker med enkelte katastrofer i mellom.

I dag gikk vel også Jan Egeland ut og kritiserte verdens holdning til det som skjer i Syria, med noe av den samme argumentasjonen bortsett fra å sammenligne med tyskernes jødeutrydning med det som skjedde på balkan.

På en side tenker jeg: "VI MÅ GJØRE NOE", på en annen side tenker jeg: "Hvor mye elendighet skal jeg som enkeltperson ta på meg som ikke er min byrde?" Kanskje egoistisk, men jeg velger kampene mine med omhu. Og min kamp er foreløbig i egen stue.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror vi glemmer. Vi glemmer, vi velger å overse, vi vil ikke ta innover oss hvordan verdenssamfunnet er, enten det er i Nord-Korea, Syria eller i Norge. Så lenge vi har det bra, så lenge vi har det vi trenger, så glemmer vi. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårlige, men veldig sanne, unnskyldning, er at jeg ikke har tid. Jeg har ikke glemt, jeg har vært i konsentrasjonsleirene, jeg har lest alle bøkene. Men i hverdagen glemmes det, jeg har ikke tid til å tenke på det, jeg har ikke tid til å ta det inn over meg. Jeg har ikke tid til å se nyheter og knapt lese avisa. Alt er ting jeg gjerne skulle gjort, men som blir nedprioritert. Så, vel, jeg tenker faktisk utrolig sjeldent på det.. For hodet er fylt med så mye annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde jeg blitt rimelig deprimert og hatt en nedsatt livskvalitet skulle jeg tat innover meg alt det fæle og triste som kommer ut i media. Jeg har nok med og mitt for øyeblikket. Nok me då kjempe mot min sykdom og helsevesenet i dette landet. Skal jeg konsentrere meg om alle andre som har det vondt og alt det fæle som skjer så blir live mitt ganske så negativt og trist. Yrket jeg er på vei inn i er trist det er til tider veldig fælt og jeg møter mennesker på deres verst og i de mest traumatiske opplevelsene i livet. Dette har jeg fått innprentet fra dag 1 at jeg må lære å legge bak meg når jeg går hjem. Når jeg er ferdig med den ene pasienten så "glemmes" det. Kan det ikke glemmes så har vi debriefinger på jobb for å klare å "glemme". Glemme gjør vi vell aldri for vi sitter igjen med inntrykk, positivt erfaringer, negative erfaringer og vi sitter igjen med mye på både godt og vondt som skal lære oss mye om jobben vi skal gjøre videre. Det påvirker livene våre og noen ganger blir jobb tatt med meg og "går ut over" familiene våre og livene våre i hvert fall for en periode. Vi har opplevelser som gjør at vi klemmer litt ekstra på de hjemme og er om enda mer redde for de vi har. Dette er min jobbhverdag og dette lærer jeg meg å legge til sides for å ha et fungerende liv. Skal jeg komme hjem og tenke, bruke energi og ressurser på alt det andre fæle som skjer i verden også?

Jeg synes ikke det er noe greit det som skjer men de fleste har en jobb og når de ikke er på jobb så har de kanskje en familie, hobbyer og ting de skal gjøre som gir de mening, glede og energi i livet. Skal vi alle gå på jobb og samtidig ha enda en "jobb" med å bekymre oss, engasjere oss, tenke på og bruke krefter på det som skjer i andre land så må vi jo bli utslitte eller? Når skal i så fall denne "jobben" med å passa på alt som skjer andre plasser ta slutt? Det er politikere og folk som er ansatt til å følge meg og bidra til at verden skal være en god plass og jeg tenker at dette får være deres jobb og jeg regner med de har lært seg å "glemme" på fritiden også. Så får det være min jobb å komme med de rette stemmene og uttalelsene om hvem som skal ha disse jobbene når det er tid for dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, det er så mye krig og elendighet, hver dag, i alle medier at jeg registrerer det ikke en gang lengre. Dvs jeg vet at det skjer, jeg har ikke glemt og jeg synes ikke det er greit, men det blir så mye, så ofte og så overveldende at man for det første ikke vet hvilken ende man skal starte i og for det andre antagelig ikke hadde hatt det spesielt bra med seg selv om man skulle fått med seg detaljene i all denne elendigheten hver dag, og brydd seg om det..

Og her snakker man jo store ting, ikke noe man kan fikse med et knips, selv om man ønsker, så for min del så blir bidrag økonomisk støtte av div organisasjoner/aksjoner når det dukker opp, og i mellomtiden så jobber jeg med og ikke glemme, men heller ikke drukne i all elendigheten rundt om.

Edit: Store bidrag blir det stort sett heller ikke, jeg har flere ting jeg brenner for, noen av de andre innbefatter også elendighet i stor grad, om enn ikke i form av konsentrasjonsleirer, men dog like viktig og jeg som enkeltmenneske har ikke voldsomme mengder og bidra med, men jeg gir litt til flere saker som er viktige for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at jeg er bare ett lite menneske, og jeg vet at hverken mine tanker, diskusjoner eller 50,- her og der forandrer Nord-Korea (eller Syria!) alene.

MEN!!

Jeg syns det er VIKTIG at man HAR tanker og holdninger til dette. En bekjent mener at "det forandrer jo ingenting allikevel, så hva er vitsen med å bry seg?". Det syns jeg er en helt på trynet holdning å ha, og jeg nekter å se verden på samme måte. Jeg blir rett og slett litt irritert når folk inntar den stillingen om at de gidder ikke engang ta seg bryet med å tenke en halv tanke om det, fordi det ikke forandrer noe allikevel.

Jeg vil vite hva som skjer i verden, jeg syns det er ok å ta en liten pause i hverdagen for å bli minnet på at grusomheter skjer. Alle bor ikke i Norge, alle er ikke så heldige at de kan gå på jobb, og så hjem til familien/hobbyen sin. Det betyr ikke at jeg tenker på det hele dagen og går i kjelleren, men det finnes en mellomting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...