Gå til innhold
Hundesonen.no

"Vi må aldri glemme" - men...


Gjest
 Share

Recommended Posts

...har vi nå glemt konsentrasjonsleirene?

Vi vokser opp med lærdom, sjokk og avmakt av at NSDAP systematisk avlivet alle politiske fiender, sende de i arbeidsleir og torturerte de med medisinske forsøk. Vi tenker "hvordan tillot folk at dette skjedde? Hadde det vært i min samtid.....!".

Men det skjer nå. Det skjer akkurat nå. I samme skala, med samme lidelser. Ingen gjør noe, alle ser på, og fortsetter med sine liv. Tidligere har det vært spekulert i hvor groteske forbrytelsene har vært i Nord-Korea. Nå er FNs rapport ute, og det er offisielt.

"Kirby sammenlignet menneskerettighetsbruddene i Nord-Korea med nazistenes grusomheter under andre verdenskrig.

Etter slutten av krigen sa folk «Hvis vi bare hadde visst». Nå har det internasjonale samfunnet konkret bevis på hva som skjer i Nord-Korea, sier Kirby under pressekonferansen.

VI bør skamme oss, dersom vi ikke handler ut i fra funnene som er avdekket i denne rapporten. Lidelsen og tårene til det nordkoreanske folket krever handling, sier Kirby."

http://www.nrk.no/verden/nord-korea-raser-mot-fn-rapport-1.11549568

Tanker? Sånn apropo at det er kvalmende at folk går forbi rumenske tiggere på gata uten å se på de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt forferdelig, men greia er - tror jeg - at det skjer så langt borte og i et land vi egentlig ikke vet hvordan det har vært, slik at vi ikke kan se hvor mye verre det er nå. Ikke er vi direkte truet av de heller, som vi var av tyskerne den gang da.

En annen ting jeg, med ikke-empirisk argumentasjon, tror er at siden vi hele tiden blir klar over død, krig og elendighet blir desensitivert. Det tyskerne gjorde mot jødene var helt grusomt, men da hadde vi ingenting å sammenligne det med. Nå avløser den ene massakeren den andre i løpet av få uker med enkelte katastrofer i mellom.

I dag gikk vel også Jan Egeland ut og kritiserte verdens holdning til det som skjer i Syria, med noe av den samme argumentasjonen bortsett fra å sammenligne med tyskernes jødeutrydning med det som skjedde på balkan.

På en side tenker jeg: "VI MÅ GJØRE NOE", på en annen side tenker jeg: "Hvor mye elendighet skal jeg som enkeltperson ta på meg som ikke er min byrde?" Kanskje egoistisk, men jeg velger kampene mine med omhu. Og min kamp er foreløbig i egen stue.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror vi glemmer. Vi glemmer, vi velger å overse, vi vil ikke ta innover oss hvordan verdenssamfunnet er, enten det er i Nord-Korea, Syria eller i Norge. Så lenge vi har det bra, så lenge vi har det vi trenger, så glemmer vi. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårlige, men veldig sanne, unnskyldning, er at jeg ikke har tid. Jeg har ikke glemt, jeg har vært i konsentrasjonsleirene, jeg har lest alle bøkene. Men i hverdagen glemmes det, jeg har ikke tid til å tenke på det, jeg har ikke tid til å ta det inn over meg. Jeg har ikke tid til å se nyheter og knapt lese avisa. Alt er ting jeg gjerne skulle gjort, men som blir nedprioritert. Så, vel, jeg tenker faktisk utrolig sjeldent på det.. For hodet er fylt med så mye annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde jeg blitt rimelig deprimert og hatt en nedsatt livskvalitet skulle jeg tat innover meg alt det fæle og triste som kommer ut i media. Jeg har nok med og mitt for øyeblikket. Nok me då kjempe mot min sykdom og helsevesenet i dette landet. Skal jeg konsentrere meg om alle andre som har det vondt og alt det fæle som skjer så blir live mitt ganske så negativt og trist. Yrket jeg er på vei inn i er trist det er til tider veldig fælt og jeg møter mennesker på deres verst og i de mest traumatiske opplevelsene i livet. Dette har jeg fått innprentet fra dag 1 at jeg må lære å legge bak meg når jeg går hjem. Når jeg er ferdig med den ene pasienten så "glemmes" det. Kan det ikke glemmes så har vi debriefinger på jobb for å klare å "glemme". Glemme gjør vi vell aldri for vi sitter igjen med inntrykk, positivt erfaringer, negative erfaringer og vi sitter igjen med mye på både godt og vondt som skal lære oss mye om jobben vi skal gjøre videre. Det påvirker livene våre og noen ganger blir jobb tatt med meg og "går ut over" familiene våre og livene våre i hvert fall for en periode. Vi har opplevelser som gjør at vi klemmer litt ekstra på de hjemme og er om enda mer redde for de vi har. Dette er min jobbhverdag og dette lærer jeg meg å legge til sides for å ha et fungerende liv. Skal jeg komme hjem og tenke, bruke energi og ressurser på alt det andre fæle som skjer i verden også?

Jeg synes ikke det er noe greit det som skjer men de fleste har en jobb og når de ikke er på jobb så har de kanskje en familie, hobbyer og ting de skal gjøre som gir de mening, glede og energi i livet. Skal vi alle gå på jobb og samtidig ha enda en "jobb" med å bekymre oss, engasjere oss, tenke på og bruke krefter på det som skjer i andre land så må vi jo bli utslitte eller? Når skal i så fall denne "jobben" med å passa på alt som skjer andre plasser ta slutt? Det er politikere og folk som er ansatt til å følge meg og bidra til at verden skal være en god plass og jeg tenker at dette får være deres jobb og jeg regner med de har lært seg å "glemme" på fritiden også. Så får det være min jobb å komme med de rette stemmene og uttalelsene om hvem som skal ha disse jobbene når det er tid for dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, det er så mye krig og elendighet, hver dag, i alle medier at jeg registrerer det ikke en gang lengre. Dvs jeg vet at det skjer, jeg har ikke glemt og jeg synes ikke det er greit, men det blir så mye, så ofte og så overveldende at man for det første ikke vet hvilken ende man skal starte i og for det andre antagelig ikke hadde hatt det spesielt bra med seg selv om man skulle fått med seg detaljene i all denne elendigheten hver dag, og brydd seg om det..

Og her snakker man jo store ting, ikke noe man kan fikse med et knips, selv om man ønsker, så for min del så blir bidrag økonomisk støtte av div organisasjoner/aksjoner når det dukker opp, og i mellomtiden så jobber jeg med og ikke glemme, men heller ikke drukne i all elendigheten rundt om.

Edit: Store bidrag blir det stort sett heller ikke, jeg har flere ting jeg brenner for, noen av de andre innbefatter også elendighet i stor grad, om enn ikke i form av konsentrasjonsleirer, men dog like viktig og jeg som enkeltmenneske har ikke voldsomme mengder og bidra med, men jeg gir litt til flere saker som er viktige for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at jeg er bare ett lite menneske, og jeg vet at hverken mine tanker, diskusjoner eller 50,- her og der forandrer Nord-Korea (eller Syria!) alene.

MEN!!

Jeg syns det er VIKTIG at man HAR tanker og holdninger til dette. En bekjent mener at "det forandrer jo ingenting allikevel, så hva er vitsen med å bry seg?". Det syns jeg er en helt på trynet holdning å ha, og jeg nekter å se verden på samme måte. Jeg blir rett og slett litt irritert når folk inntar den stillingen om at de gidder ikke engang ta seg bryet med å tenke en halv tanke om det, fordi det ikke forandrer noe allikevel.

Jeg vil vite hva som skjer i verden, jeg syns det er ok å ta en liten pause i hverdagen for å bli minnet på at grusomheter skjer. Alle bor ikke i Norge, alle er ikke så heldige at de kan gå på jobb, og så hjem til familien/hobbyen sin. Det betyr ikke at jeg tenker på det hele dagen og går i kjelleren, men det finnes en mellomting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...