Gå til innhold
Hundesonen.no

"Vi må aldri glemme" - men...


Gjest
 Share

Recommended Posts

...har vi nå glemt konsentrasjonsleirene?

Vi vokser opp med lærdom, sjokk og avmakt av at NSDAP systematisk avlivet alle politiske fiender, sende de i arbeidsleir og torturerte de med medisinske forsøk. Vi tenker "hvordan tillot folk at dette skjedde? Hadde det vært i min samtid.....!".

Men det skjer nå. Det skjer akkurat nå. I samme skala, med samme lidelser. Ingen gjør noe, alle ser på, og fortsetter med sine liv. Tidligere har det vært spekulert i hvor groteske forbrytelsene har vært i Nord-Korea. Nå er FNs rapport ute, og det er offisielt.

"Kirby sammenlignet menneskerettighetsbruddene i Nord-Korea med nazistenes grusomheter under andre verdenskrig.

Etter slutten av krigen sa folk «Hvis vi bare hadde visst». Nå har det internasjonale samfunnet konkret bevis på hva som skjer i Nord-Korea, sier Kirby under pressekonferansen.

VI bør skamme oss, dersom vi ikke handler ut i fra funnene som er avdekket i denne rapporten. Lidelsen og tårene til det nordkoreanske folket krever handling, sier Kirby."

http://www.nrk.no/verden/nord-korea-raser-mot-fn-rapport-1.11549568

Tanker? Sånn apropo at det er kvalmende at folk går forbi rumenske tiggere på gata uten å se på de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt forferdelig, men greia er - tror jeg - at det skjer så langt borte og i et land vi egentlig ikke vet hvordan det har vært, slik at vi ikke kan se hvor mye verre det er nå. Ikke er vi direkte truet av de heller, som vi var av tyskerne den gang da.

En annen ting jeg, med ikke-empirisk argumentasjon, tror er at siden vi hele tiden blir klar over død, krig og elendighet blir desensitivert. Det tyskerne gjorde mot jødene var helt grusomt, men da hadde vi ingenting å sammenligne det med. Nå avløser den ene massakeren den andre i løpet av få uker med enkelte katastrofer i mellom.

I dag gikk vel også Jan Egeland ut og kritiserte verdens holdning til det som skjer i Syria, med noe av den samme argumentasjonen bortsett fra å sammenligne med tyskernes jødeutrydning med det som skjedde på balkan.

På en side tenker jeg: "VI MÅ GJØRE NOE", på en annen side tenker jeg: "Hvor mye elendighet skal jeg som enkeltperson ta på meg som ikke er min byrde?" Kanskje egoistisk, men jeg velger kampene mine med omhu. Og min kamp er foreløbig i egen stue.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror vi glemmer. Vi glemmer, vi velger å overse, vi vil ikke ta innover oss hvordan verdenssamfunnet er, enten det er i Nord-Korea, Syria eller i Norge. Så lenge vi har det bra, så lenge vi har det vi trenger, så glemmer vi. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dårlige, men veldig sanne, unnskyldning, er at jeg ikke har tid. Jeg har ikke glemt, jeg har vært i konsentrasjonsleirene, jeg har lest alle bøkene. Men i hverdagen glemmes det, jeg har ikke tid til å tenke på det, jeg har ikke tid til å ta det inn over meg. Jeg har ikke tid til å se nyheter og knapt lese avisa. Alt er ting jeg gjerne skulle gjort, men som blir nedprioritert. Så, vel, jeg tenker faktisk utrolig sjeldent på det.. For hodet er fylt med så mye annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde jeg blitt rimelig deprimert og hatt en nedsatt livskvalitet skulle jeg tat innover meg alt det fæle og triste som kommer ut i media. Jeg har nok med og mitt for øyeblikket. Nok me då kjempe mot min sykdom og helsevesenet i dette landet. Skal jeg konsentrere meg om alle andre som har det vondt og alt det fæle som skjer så blir live mitt ganske så negativt og trist. Yrket jeg er på vei inn i er trist det er til tider veldig fælt og jeg møter mennesker på deres verst og i de mest traumatiske opplevelsene i livet. Dette har jeg fått innprentet fra dag 1 at jeg må lære å legge bak meg når jeg går hjem. Når jeg er ferdig med den ene pasienten så "glemmes" det. Kan det ikke glemmes så har vi debriefinger på jobb for å klare å "glemme". Glemme gjør vi vell aldri for vi sitter igjen med inntrykk, positivt erfaringer, negative erfaringer og vi sitter igjen med mye på både godt og vondt som skal lære oss mye om jobben vi skal gjøre videre. Det påvirker livene våre og noen ganger blir jobb tatt med meg og "går ut over" familiene våre og livene våre i hvert fall for en periode. Vi har opplevelser som gjør at vi klemmer litt ekstra på de hjemme og er om enda mer redde for de vi har. Dette er min jobbhverdag og dette lærer jeg meg å legge til sides for å ha et fungerende liv. Skal jeg komme hjem og tenke, bruke energi og ressurser på alt det andre fæle som skjer i verden også?

Jeg synes ikke det er noe greit det som skjer men de fleste har en jobb og når de ikke er på jobb så har de kanskje en familie, hobbyer og ting de skal gjøre som gir de mening, glede og energi i livet. Skal vi alle gå på jobb og samtidig ha enda en "jobb" med å bekymre oss, engasjere oss, tenke på og bruke krefter på det som skjer i andre land så må vi jo bli utslitte eller? Når skal i så fall denne "jobben" med å passa på alt som skjer andre plasser ta slutt? Det er politikere og folk som er ansatt til å følge meg og bidra til at verden skal være en god plass og jeg tenker at dette får være deres jobb og jeg regner med de har lært seg å "glemme" på fritiden også. Så får det være min jobb å komme med de rette stemmene og uttalelsene om hvem som skal ha disse jobbene når det er tid for dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, det er så mye krig og elendighet, hver dag, i alle medier at jeg registrerer det ikke en gang lengre. Dvs jeg vet at det skjer, jeg har ikke glemt og jeg synes ikke det er greit, men det blir så mye, så ofte og så overveldende at man for det første ikke vet hvilken ende man skal starte i og for det andre antagelig ikke hadde hatt det spesielt bra med seg selv om man skulle fått med seg detaljene i all denne elendigheten hver dag, og brydd seg om det..

Og her snakker man jo store ting, ikke noe man kan fikse med et knips, selv om man ønsker, så for min del så blir bidrag økonomisk støtte av div organisasjoner/aksjoner når det dukker opp, og i mellomtiden så jobber jeg med og ikke glemme, men heller ikke drukne i all elendigheten rundt om.

Edit: Store bidrag blir det stort sett heller ikke, jeg har flere ting jeg brenner for, noen av de andre innbefatter også elendighet i stor grad, om enn ikke i form av konsentrasjonsleirer, men dog like viktig og jeg som enkeltmenneske har ikke voldsomme mengder og bidra med, men jeg gir litt til flere saker som er viktige for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at jeg er bare ett lite menneske, og jeg vet at hverken mine tanker, diskusjoner eller 50,- her og der forandrer Nord-Korea (eller Syria!) alene.

MEN!!

Jeg syns det er VIKTIG at man HAR tanker og holdninger til dette. En bekjent mener at "det forandrer jo ingenting allikevel, så hva er vitsen med å bry seg?". Det syns jeg er en helt på trynet holdning å ha, og jeg nekter å se verden på samme måte. Jeg blir rett og slett litt irritert når folk inntar den stillingen om at de gidder ikke engang ta seg bryet med å tenke en halv tanke om det, fordi det ikke forandrer noe allikevel.

Jeg vil vite hva som skjer i verden, jeg syns det er ok å ta en liten pause i hverdagen for å bli minnet på at grusomheter skjer. Alle bor ikke i Norge, alle er ikke så heldige at de kan gå på jobb, og så hjem til familien/hobbyen sin. Det betyr ikke at jeg tenker på det hele dagen og går i kjelleren, men det finnes en mellomting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...