Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sansa har vært på juleferie i 2 måneder mes vi ha pusset opp her hjemme. Hun har alltid vært en skikkelig gladhund med mye energi og morsomme sprell.

Nå er hun mer stille, gjør ikke så mye ut av seg osv. Hun ser rett og slett litt ulykkelig ut :( Nå har jo menneskebarnet blitt større og kommer seg fram over alt osv. Dette gjør jo at vi må passe litt ekstra på siden ungen og hunden stadig oppsøker hverandre. Jeg prøver å være bevisst på å fjerne ungen og ikke alltid bortvise Sansa. Jeg som tenkte at jeg aldri skulle bli en av dem som omplasserer hunden sin fordi de får barn.

Det gnager på meg at hun ser så trist ut. Jeg føler at hun kanskje burde bo hos noen andre hvor hun får deres fulle oppmerksomhet og får utfolde seg som hun vil :(

Skrevet

Hvor lenge har hun vært hos dere etter ferien sin da? Det kan hende hun bare trenger litt tid til å tilpasse seg alt det nye. Så jeg ville ha gitt henne litt tid før jeg hadde bekymret meg :)

Skrevet

Er det lenge siden hun har hatt løpetid? Tenker gjerne at det kan være innbilt dersom hun har hatt løpetid?

Skrevet

Hun kan ikke bare ha blitt voksen da?

Om hun har en litt kjip periode nå så tror jeg det uansett vil rette seg når hun og babyen får mer glede av hverandre.

Liker hun drakamp? Barn vs hund i drakamp er ofte en suksess. Ball-lek og.

Skrevet

Jeg tenker som de andre her. Kan hun være syk? (Tufani var deppa lenge, før jeg fant ut at han har lavt stoffskifte). Det kan også være at hun trenger å venne seg til alt det nye? (Tufani var også deppa en periode da Joshi flytta til oss :P ).

Skrevet

Alle har perioder der man er litt deppa. Livet er jo ikke alltid en dans på roser. Men det behøver ikke bety at hun ikke har det bra hos dere :)

Gi det litt tid, inkluder hunden i så mye som mulig og prøv å få til litt alene tid med hunden :)

  • Like 1
Skrevet

Hun er 19 måneder og har ikke hatt løpetid enda. Hun er i tillegg til lubben til tross for slankefor og daglige løpetider med svigersøster da hun var på ferie der. Kanksje jeg rett og slett bør ta henne med til legen for en helsjekk.

Jeg synes det er kjempetrist å se at hun er så fjern. Hun tar ikke initiativ til noen ting. Hun logrer litt på tur om jeg drar fram godis og gir henne enkle kommandoer. Hun elsket drakamper med oss og babyen før, men nå drar hun et par ganger før hun bare går bort og legger seg. Hele gnisten er liksom borte. Hadde hun vært gammel så hadde jeg trodd at hun hadde blitt mett av dage og vurdert avlivning for det virker som om livskvaliteten er så lav :(

Skrevet

Hvis hun i tillegg er lubben uten at noe annet tilsier at hun burde være det, burde du absolutt få tatt noen blodprøver ja :) Samme med at hun ikke har hatt løpetid ennå. Jeg tenker litt på lavt stoffskifte. Ville sjekka det :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg tenker og at det må være noe annet enn at hun plutselig ikke trives hos dere. Håper dere finner ut av det. :hug:

Skrevet

Det tenker jeg og, at hun ikke er sånn fordi hun er hos dere, men fordi det er noe annet. Synes og det høres ut som det kan være noe med stoffskifte, blir gjerne litt daffe og oppblåste av det.

Skrevet

Hun høres jo ikke helt frisk ut, stakkars :( Håper det bare er løpetiden som lurer, men hiver meg med de andre og sier få henne sjekket. :hug:

Skrevet

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Skrevet

I dag hadde vi besøk av et av favorittmenneskene til Sansa. Da var hun hopp og sprett og fant alle lekene sine og løp rundt her som en tulling. Kanksje det er vi som er problemet :(

Noen som kan anbefale en veterinær i Oslo/Bærum som er flinke? Vi har en klinikk i gangavstand men jeg er ikke videre imponert over dem. De skulle ha meg til å gi markkur til Sansa 3 x per år fordi det var prevantivt (og hun burde ha 3dagers kurer hver gang).

Hun holder ikke lenger noe til i Sandvika, men i Slemmestad sentrum, som jeg enda tviholder på selvom jeg har flyttet. Marie Molberg, Dyrlege Håkon Øverland & co.

Virkelig ikke ute etter penger, mange ganger jeg har vært litt hysterisk og hun bare har bedt meg vente eller sagt at det er unødvendig å bruke penger på, utrolig flink på håndtering samt kunnskapsrik.

Håper det finnes en naturlig forklaring på det!

  • 1 month later...
Skrevet

En liten oppdatering. Hun fikk første løpetid for ca to uker siden, så noe av adferden kan jo ha hatt sammenheng med dette. Vi har hatt besøk av svigersøster noen dager og da lyste Sansa opp som en sol og var tilbake til sitt gamle jeg minuttet etter at hun kom inn døra. Derfor tror vi at hjemmesituasjonen vår ikke er helt optimal for henne :(

Svigersøster har tatt med seg Sansa hjem og rapporterer at hun er samme gamle-happy-go-lucky der nå. Svigers skal tenke på om de har lyst til å overta henne permanent, men siden de har en hund fra før av (det kan bli mye med to hunder, de går fint overens) og siden svigersøster skal flytte ut til høsten er det ikke sikkert at de vil. Jeg håper virkelig at de har lyst til å ha Sansa, for å gi henne bort og aldri omgås henne igjen vil være fryktelig trist :icon_cry:

Skrevet

Ååååh :hug: Var jo ikke dette vi ville lese da... TulleSansa :hug: Håper veldig at svigers kan overta, kanskje dere kan få henne hjem igjen når ting er litt mer som hun trenger det?

Skrevet

Ååååh :hug: Var jo ikke dette vi ville lese da... TulleSansa :hug: Håper veldig at svigers kan overta, kanskje dere kan få henne hjem igjen når ting er litt mer som hun trenger det?

Ja, men en sånn løsning så er det jo en mulighet for å få henne tilbake. Vi har uansett garantert dem at vi skal passe Sansa når de skal bort og på ferie og slike ting :)

Er det mulig at hun ikke helt trives med barnet?

Utrolig lei situasjon :(

Jeg vet ikke. Hun fotfølger barnet. Krabber ungen til kjøkkenet, så følger Sansa med. Hun legger seg alltid i nærheten av der barnet er, gjerne inntil. Dersom barnet blir for voldsomt, legger hun seg i et annet rom/langt unna og får være i fred.

Det blir jo mindre fokus på Sansa nå som vi har barn, og hun får ikke herje rundt som hun gjorde da hun var yngre. Jeg har lagt merke til at hun er mer glad på tur når det bare er oss to og vi ikke har med vogna. Da får hun jo mer oppmerksomhet og vi trener litt enkle øvelser og sånt. Det blir fort litt mye masing på Sansa når vi går tur med vogn. Hun går foran vogna, surrer seg rundt vogna, drar for mye til siden. Vi må stoppe ofte for å ordne med ungen osv. For meg virker hun rett og slett litt ulykkelig.

Skulle ønske vi hadde hus med hage. Da kunne hun vært mye ute og så kunne turene vært kvalitetstid med bare oss. Når hun er hos svigers elsker hun å ligge ute på trappa og hun vil være mer ute enn inne. Det er lettere å bare gå ut og aktivisere henne uten å måtte ta med ungen.

Det som er så leit er at jeg ser at både ungen og Sansa har en enorm glede av hverandre, det er vi som ikke strekker til og klarer å fylle begges behov. Derfor håper jeg virkelig at Sansa ikke forsvinner helt ut av livene våre, for jeg tror faktisk ikke vi kommer til å ha hund igjen :icon_cry:

Skrevet

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Skrevet

Hvilken rase snakker vi om? :)

Hun er blanding av Finsk lapphund og Collie

Er det ikke mulig å prøve å gi henne mer oppmerksomhet? Inkludere henne mer og se om det hjelper? :)

Vi gir henne det vi kan av oppmerksomhet. Vi ser jo at når vi føler vi ikke strekker til når en av oss er hjemme i permisjon, så vil det ikke bli noe lettere når begge begynner å jobbe.

En 19 mnd gammel tispe som har sin første løpetid (?) og har vært gjennom en stor forandring i livssituasjonen.. Jeg ville vel gitt henne litt mer tid for å se om hun ble seg selv igjen jeg, jeg syns ikke det er unaturlig at hun reagerer på alt det nye og frem og tilbake i livet sitt :)

Nå snakket vi nettopp med svigers på skype. Der vimset Sansa rundt med bamsen i munnen sånn som hun gjorde før. Så der er hun iallefall seg selv..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...