Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planer om å skaffe meg hund, da fortrinnsvis en valp. Vi har allerede en familiehund (som er mor og fars) så jeg tenker at å innføre en valp er lettere og bedre, enn å finne en passende hund som også skal klaffe personlighetsmessig med den vi allerede har. Jeg har foreløpig flyttet hjem, og skal ihvertfall bo hjemme til høst 2015 så hunden vil bli boende med vår Harley.

Far er allergisk så er ikke allverden jeg kan velge i heller - men det er en annen diskusjon.

Men om jeg skal ha en tispe eller hannhund er noe jeg ikke har "bestemt" meg for enda. Har lagt meg noen tanker om det, men har fått det inntrykket at det alltid er lurt å spørre sonen ;)

Så - skal jeg velge tipse eller hann?

Litt om hunden vår og hans omgangskrets:

Han vi har fra før er en 8år gammel særing. Han er vant til å ha tingene sine for seg selv, og liker seg som enstøing, men har etterhvert innfunnet at det finnes flere hunder (da spesielt hanner) i verden - og har begynt å trives i deres nærvær. Bichon Havanese av rase og han er ikke kastrert. (Verdt å nevne at vi aldri fikk sosialisert stort da han var valp med hanner da alle våre kjenninger hadde tispe)

Jeg har to eldre søstre som begge har egen hund. Eldste en hanndachs på 5-6-7år, og yngste en 7mnd gammel malteser tispe. Søstra var hjemme i jul, og Harley viste ekstremt fine takter mot den lille (da 5mnd) og ville vise hun hva som var god oppførsel. Jula vår varte ganske lenge i år før de reiste hjem, og terskelen hans ble høyere og høyere for hver dag. Det virket som han likte å ha malteseren hjemme hele jula (dachsen ble med søsters samboer hjem siden far ikke tåler hunden), og derfor ser jeg at det ikke er teit ovenfor Harley å innføre en til i hans liv som "enstøing".

Har også en tante vi beøker ofte med to dacher til, den ene tror jeg er noe over 3 år, og den andre noe under - begge hanner. Naboen har også skaffet seg hund, først en Lhasa Apso hann valp og hadde den i litt over ett år, og etter at den antageligvis ble tatt av rovdyr, fikk de ny hann av samme type på 5mnd. Vi har felles hage, så de går ofte løs og koser seg der. Harley har gått ekstremt godt overens med begge disse hundene.

Han har aldri vært av typen som leker med andre hunder men etter at naboen fikk hund har han begynt med det, selv om han har en litt særegen stil.

Da eldstesøstra og etterhvert tanta fikk sin første hund var det to ivrige valper som hang seg fast i pelsen på Harley. Dette gjorde at han ble veldig sur på andre hunder, og knurret for å få litt "space". Dette har derimot endret seg nå, men er fortsatt litt lyd på han. Han har aldri bitt etter andre hunder, men han er dominant og ønsker å være på topp. Kan da si ifra når "nok er nok".

Jeg har som sagt lagt opp mine tanker på kjønn, men vil høre hva dere syntes uten at dere har hørt mine tanker :)

Skal jeg ha tispe som etterhvert får løpetid eller hannhund?

Skrevet

Syns det høres ut som det vil gå greit uansett, han høres jo ikke spesielt problematisk ut, syns jeg da.

Personlig orker jeg ikke løpetid og hanner mer, så her kommer det ikke inn intakt tispe så lenge gutta lever.

Skrevet

Jeg personlig ville hatt en hann. Men gjerne av samme rase eller lignende. (Malteser, shi tzu osv)

Harley ville kanskje vært en forbilde hvis du skaffet deg en av samme rase. Men før du kjøper valp, la valpen og Harley møtes først. For sikkerthetsskyld :)

Skrevet

Det høres jo ut som om begge kjønn kan gå fint sammen med Harley, men greit å være forberedt på at det kan bli litt knuffing når valpis kommer i puberteten :)

Skrevet

Når jeg skal velge min framtidige puddel kommer det om jeg skal ha den i utstillingspels eller ei til å være med å påvirke hvilket kjønn jeg skal ha. Det blir tispe om jeg har planer om utstilling fordi hannhundene i stor grad tisser ned forbeina sine, i tide og utide. Så det er kanskje noe å tenke på med pelshund? :P

Skrevet
Jeg personlig ville hatt en hann. Men gjerne av samme rase eller lignende. (Malteser, shi tzu osv) Harley ville kanskje vært en forbilde hvis du skaffet deg en av samme rase. Men før du kjøper valp, la valpen og Harley møtes først. For sikkerthetsskyld :)
Far tåler ikke andre bichon raser enn havanese (heller ikke shih tzu eller lhasa apso), så jeg vil ikke være like snartenkt som søsterne mine. Har funnet rasen jeg vil ha, men det gjenstår å se om far tåler den (han har en kompis med to eksemplarer så det gjør han når han får tid). Å la han møte valpen kan jo være en idé, men hvis det blir av rasen jeg ønsker må jeg et stykke for å komme meg dit. Også blir det noe med det å treffe bare valpen kontra resten av oppdretters hunder og evnt kullsøsken.. Omgivelsene, altså hjemme eller borte, spiller også inn, og han reagerer bedre når vi får besøk enn når vi er på besøk :) Men det skal jeg overveie nærmere når den tid kommer :)

Når jeg skal velge min framtidige puddel kommer det om jeg skal ha den i utstillingspels eller ei til å være med å påvirke hvilket kjønn jeg skal ha. Det blir tispe om jeg har planer om utstilling fordi hannhundene i stor grad tisser ned forbeina sine, i tide og utide. Så det er kanskje noe å tenke på med pelshund? :P
Mitt siste alternativ er en pelsrase da jeg helst vil slippe all stellet, selv om jeg går inn for det om han ikke tåler annet :) Så akkurat den problemstillinga tror jeg ikke blir den samme for meg :) Men takk for innspill alle sammen :) Høres ut som om dette kan gå bra begge veier! Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Neste gang skal jeg ha hannhund.. Nå er jeg dritelei løpetid og bitching (allerede! Yngste tispa er under året :D ). Mine tisper må skilles når vi ikke er på tur under løpetid, så kunne like gjerne hatt hannhund kjenner jeg..

  • Like 2
Skrevet

ikke har "bestemt" meg for enda. Har lagt meg noen tanker om det, men har fått det inntrykket at det alltid er lurt å spørre sonen ;)

Ja, alltid lurt å spørre sonen.

:jump:

Jeg landet på hannhund, har ei tispe.

Tisper lukter godt, men har risiko for å krangle ille seg i mellom. Nå har jeg fått beskjed, at min tispe også vil krangle med en hann av str. XL, hun er str. S schäfer. Når han er større og yngre, vil hun stadig sette han pa plass.

Vel, det tror jeg lite på, hun går godt overens med store hunder som oppfører seg slik de skal gjøre. Også XL-hanner hun ikke kjenner, og yngre, er flink å sette de på plass, med sine 25kg.

Tror det kommer an på mentaliteten til hver hund, få en stabil, sosial hund, av det andre kjønn. Løpetid med hann og tispe, er mye mer praktisk enn tispe+tispe.

Slått sammen dobbeltpost. Mod. Kaja

Skrevet

Ja, alltid lurt å spørre sonen.

:jump:

Ja, føler man får et ærlig svar og ikke sånn "hvis du gjør sånn og slik og såder så går det nok".. Også gjør det ikke det :P

Jeg landet på hannhund, har ei tispe.

Tisper lukter godt, men har risiko for å krangle ille seg i mellom. Nå har jeg fått beskjed, at min tispe også vil krangle med en hann av str. XL, hun er str. S schäfer. Når han er større og yngre, vil hun stadig sette han pa plass.

Vel, det tror jeg lite på, hun går godt overens med store hunder som oppfører seg slik de skal gjøre. Også XL-hanner hun ikke kjenner, og yngre, er flink å sette de på plass, med sine 25kg.

Tror det kommer an på mentaliteten til hver hund, få en stabil, sosial hund, av det andre kjønn. Løpetid med hann og tispe, er mye mer praktisk enn tispe+tispe.

Skjønner :) Nå har søstra ei tispe som kommer hjem til ferier.. Men hun bor med en annen jevnaldrende tispe. Tenke tenke, knake knake

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg bestemte meg tidlig for at det var kun hannhund som var aktuelt her. Det var p.g.a løpetid, og fordi jeg har en kastrert hannkatt som er veeeeldig interessert i damer med løpetid.

Jeg ser også at jeg hadde valgt hannhund om jeg skulle få meg en hund til før den jeg har går bort.

Rett og slett fordi jeg kjenner flere med både tispe og hannhund, og hører mye om hvor slitsomt det er under løpetiden.

Skrevet

Neste gang skal jeg ha hannhund.. Nå er jeg dritelei løpetid og bitching (allerede! Yngste tispa er under året :D ). Mine tisper må skilles når vi ikke er på tur under løpetid, så kunne like gjerne hatt hannhund kjenner jeg..

Haha, mine tisper er aldri så gode venner som under løpetid. Nesten kvalmt jo... :P :P

Skrevet

Siden du ikke har noen spesielle preferanser på kjønn, ville jeg rett og slett valgt meg rase og oppdretter og stolt på at denne ville klare å finne den valpen som passer deg best uavhengig av kjønn :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...