Gå til innhold
Hundesonen.no

Vegvesen: viltgater


Gjest
 Share

Recommended Posts

Noen som kjenner til hvordan svenskene gjør det med vilt som ønsker å passere europavegen? Jeg har kjørt nesten hele E4 i Sverige og kan ikke å huske en eneste viltovergang eller noen form for mulighet til viltet å passere vegen, med unntak av et par områder uten viltstängsel (gjerder på vegen, noe svenskene er vanvittig mye flinkere til enn oss å ha langs motorvegene…).

Hvordan avgjør man om det er "nok" med bare en pause i gjerdene? Når trengs det viltovergang? Skjønner jo at kostnaden av et overbygg er høy og at man unngår det så langt man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svenskene har - tro det eller ei - langt færre slike vilttiltak enn det vi har her i Norge. Det de gjerne har, er lengre bruer, der det er mulig for viltet å gå under (som også oftest er det billigste tiltaket). Det er gjerne ikke sånt man legger så godt merke til, det er jo helst overgangene for vilt man faktisk SER når man er ute og kjører. Jeg er sikker på at de færreste noen sinne har sett at det f eks på strekningen sør for Kolomoen på E6 i Hedmark er hele 3 underganger for vilt. De er omtrent helt usynlige fra veien :).

Hvordan avgjør man om det er "nok" med bare en pause i gjerdene? Når trengs det viltovergang? Skjønner jo at kostnaden av et overbygg er høy og at man unngår det så langt man kan.

Jeg er litt usikker på hvilke "regler" svenskene forholder seg til mht dette, men vi har en tommelfingerregel om at på veier med ÅDT (årsdøgntrafikk) på over 10 000 SKAL det være viltgjerder OG over- eller underganger som viltet kan bruke til trygg passering av veien. På mindre trafikkerte, 2-felts veier kan vi gå for sluser i gjerdene (dvs bare opphør av gjerde og mulighet for dyrene å krysse veien - og bli påkjørt....), men risikoen for påkjørsler er jo alltid til stede da.

Helst vil vi jo unngå viltgjerder, da de er en total barriere for større vilt, så tiltak som rydding av skog i et belte på 10-15 m på hver side av veien er det samfunnsøkonomisk beste tiltaket på mindre veier her til lands :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig (!) off topic, men.. :offtopic:

*Får skikkelig flashbak til den gangen jeg så Siri in action på viltstengselseminar da jeg var på utplassering hos Asplan Viak*

Hvordan er egentlig forekomsten av storvilt i Sverige kontra i Norge? Og ikke minst ulykkesstatistikkene? Det er vel nokså avgjørende faktorer ved en behovsvurdering ift. viltstengsler og gater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig (!) off topic, men.. :offtopic:

*Får skikkelig flashbak til den gangen jeg så Siri in action på viltstengselseminar da jeg var på utplassering hos Asplan Viak*

Hvordan er egentlig forekomsten av storvilt i Sverige kontra i Norge? Og ikke minst ulykkesstatistikkene? Det er vel nokså avgjørende faktorer ved en behovsvurdering ift. viltstengsler og gater.

:lol: :lol: Det husker jeg... herregud, det må være noen år siden nå :)

Meget interessant. Har dere noe bilder av undergangene? Ble litt nysgjerrig :P

Jeg har ikke bilder på PC'n her, men fant et gammelt foredrag jeg holdt for noen år siden med noen bilder - det er printscreen-bilder da, så bær over med kvaliteten :lol:

post-611-0-95515600-1392140393_thumb.jpg

post-611-0-07601500-1392140407_thumb.jpg

post-611-0-00672200-1392140419_thumb.jpg

post-611-0-66087000-1392140435_thumb.jpg

Litt OT kanskje, men for et par år siden så jeg en hjort i Sverige som hadde forvillet seg til innsiden av viltgjerdene på en svært trafikkert vei (Oslo-Karlstad et sted). Den var superstresset ettersom bilene suste forbi, og det var nok potensielt veldig farlig. :(

Ja, det der er også et problem her i landet. Vi greier jo aldri å få 100% sikkerhet selv med viltgjerder, for det er alltid åpninger der dyrene kan komme inn (i kryssområder, der gjerdene slutter etc etc). Derfor er det også viktig at vi har porter i gjerdene med jevne mellomrom som gjør at vi kan få jaget dyrene ut fra vegen (det er porter som er dobbelthengslet og som lett kan åpnes av viltnemnda f eks). Dyra blir veldig stresset i slike situasjoner, og handler da gjerne irrasjonelt. Derfor er det viktig å få dem ut så fort som mulig, før de skaper trøbbel i trafikken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...