Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder generelt og barn.


hundediggern
 Share

Recommended Posts

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er ikke vant med barn, men de er overhode ikke agressive. De gangene vi treffer barn oppfører de seg pent og hyggelig.

Aldri opplevd noe problemer med dette. Nå venter vi vårt første barn til sommeren og jeg er ikke bekymret.

Utfordringen kan vel heller være at en del hunder blir glade, skal hoppe, gledebjeffe og at foreldre/barn tolker dette som skummelt. Men de er ikke akkurat agressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så individuelt som det kan bli. Noen hunder tåler barn fint, andre synes de er skumle (barn har ofte et voldsomt kroppsspråk for hunder). Man må se det an.

Det å ha respekt for hunden er uansett viktig. La hunden få fred når den ønsker det, ikke la barna herje, lugge, etc. Følg med på hunden og se om den trives eller ikke. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur er ikke vant med barn, han treffer kun barn innimellom. Men han ELSKER barn, han begynner å logre bare han ser et barn på tv, og vil helst hilse på ALLE barn vi ser på gaten :P Han er veldig fin rundt barn, veldig glad, men samtidig relativt rolig. Fiine hunden :wub:

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er; Når voksne skaffer seg hund og den ikke er vant med barn f.eks.omgåes de til daglig,ukentlig,men plutselig at denne voksne får barnebarn,begynner å jobbe med barn,kjenner voksne som har barn og som kommer på besøk til vedkommende med denne hunden. Har dere/ vet dere om alle raser da kan være aggresive mot disse barna? Det kommer an på erfaringen hunden har så klart,men sånn jevnt over,en kan vel ikke si at alle hunder er aggresive mot barn ??? Jeg undres så veldig på det,ettersom vi har barnebarn og besøket ikke er så fryktelig ofte som flere ganger i uken,pga jobbing.

Nei, det har ikke noenting med raser og gjøre. Det er vell individuelt hvor sosiale hunder er, og hvor mye interaksjon de ønsker/liker, men hunder som ikke er usikre/redde vil ikke være aggressive, selv om de ikke er så voldsomt sosiale. Og om dere har barn i omgangskretsen deres som dere treffer innimellom så holder det i massevis mtp sosialisering. Man trenger ikke treffe noen flere ganger i uken for at hunden skal bli vant til det :)

Uansett hvilken rase du vil ha, legg tid og energi i og finne oppdretter/linjer som er nøye på trygge og stabile hunder, da får du nok en fin barnehund uansett. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter spør om råd og hjelp til en problemstilling :) Hyggelig at din hund liker barn, men det hjelper dessverre trådstarter svært lite.

Poenget mitt var vel egentlig at hunder som ikke omgås barn til vanlig kan fungere godt sammen med barn likevel, men kom kanskje ikke helt tydelig frem. Hvordan hunder er rundt barn er selvfølgelig individuelt, men det så jeg egentlig ikke poenget i å nevne, siden det er nevnt i omtrent alle svar allerede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ikke vant til barn, men ser at han trives godt de gangene han treffer barn, og jeg slipper å være hauk :) Barnet han er mest med er oppdretters datter, hun ble født mens min var 7 uker gammel (altså rett før vi fikk ham), og de fungerer godt i lag. Men, hun er jo veldig vant med hunder og lar hundene stort sett være i fred, det tror jeg hjelper. Men ser jo det når han treffer andre barn, han er ikke så opptatt av dem, men syns det er kjekt å interagere med de. Men lar de han være lar han de være, og det syns jeg er greit. Han får lov å styre kontakten selv slik at han får trekke seg vekk om han vil, og det fungerer godt med de barna med foreldre jeg kjenner :) Har barn i familien som får gå tur med ham i hagen og sånn, det ser jeg er kjekt for alle parter :)

Men ihvertfall, det å la hunden få trekke seg ut og styre det litt selv har fungert veldig godt med mitt individ :) Han treffer ikke barn så mange ganger i året :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange og skikkelige svar. Saken er den at jeg har ikke bil,så jeg får ikke reist så ofte og besøkt dem,og det er grunnen til at jeg vil kjøpe en hund som er av den omgjengelige sorten,for man møter så klart barn mens man går turer osv. Men det er jo familien som man har mest kontakt med,og i og med at jenta snart er bare 2 år så skjønner ikke ho stort enda,og det skal komme en til i juli. Er det som er hovedsaken til at jeg spør. Men,begge parter må lære hverandre respekt og det er jo vi ansvarlige for. Både den som har jenta og den som har/får hund. Mine hunder har det fra før av gått greit med isammen med ungene fordi de har vokst opp med hverandre.

Åltså, jeg tenker at sosialisering med barn fra ung alder er det aller viktigste. Gi valpen flere positive erfaringer med barn, dette kan jo gjøres på så mange måter, selv om du ikke har bil :) Se om du finner noen barn som er vant med hund, og la valpen treffe dem under rolige og kontrollerte omgivelser. Selv om det finnes flere ulike raser som er kjent for å være mer eller mindre flinke med barn, så tenker jeg at tidligere erfaringer i mange tilfeller trumfer gener :)

Det å kjøpe valp fra oppdretter som selv har barn vil jo ofte gi en valp som allerede er vant med barn, også er det bare å bygge videre på dette grunnlaget :) Det var tilfellet med min hund, og han er som sagt, veldig glad i barn :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tenker jeg som så, at kjøper du en hund med i bunn og grunn stødig mentalitet og som er sosial, så vil mye gå av seg selv. Det har i alle fall gjort det for oss. Det er ikke så mye av slike ting vi har måttet trent spesifikt på egentlig, han er liksom grunnleggende interessert i folk, uten å bli intens eller masete (jeg personlig orker ikke hunder som skal sitte på fanget og ni-elske folk, mens andre vil ha det, så det må du jo kjenne på selv), han er laidback til det meste og tenker at folk er folk og det er kult det, enten de snakker rart, er små eller store, sitter i rullestol etc. Min har fra han var valp blitt dratt med på alt mulig rart, fordi det var et sånt hundehold vi ønsket oss, en hund som kan (men ikke må) være med på alt. Så jeg tror du får mye gratis i å velge et imøtekommende og stabilt individ :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min hund liker babyer. Han liker å snuse på dem, de ler sammen, og han liker å hoppe rundt babyen mens den ligger på teppet.

Han synes ikke det er det minste morsomt lenger når barna blir i alderen at de blir mer interessert i å nappe han i halen, dra han i ørene osv. Eller små jenter på ca 7 år som eeeelsker Chihuahua, og som er veldig voldsomme, roper og hyler og skriker og veiver med hendene over hodet på han. Og han som er så liten selv føler seg fort truet av barn som er voldsomme, så han begynner fort å se engstelig ut, slikker seg rundt munnen, og går helst unna.

Når barna blir rolige, setter seg ned, strekker fram en hånd, og tar det med ro, da er det helt greit igjen.

Så det kommer veldig an på barna hvordan hunden her reagerer. Han omgås babyer på bare noen måneder uten problemer, han er veldig interessert i dem,og en 7-åring som har skjønt at han må ta det med ro sammen med hunden, mens tantebarnet mitt på 1 år vil gjerne nappe og rive, der går det ikke å ha de sammen enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så lenge hunden ikke er mentalt dårlig (og da merker du det i andre situasjoner også) og godt oppdratt og sosialisert, så er det veldig lite sannsynlig at hunden blir aggressiv på barn. Ellers er det jo de voksnes jobb å styre og oppdra barns også så de ikke plager hunden.

Mine bor ikke med barn, og møtet dem bare innimellom. Begge er fine sammen med barn, snille og tolmodige, men jeg ser at de ikke er vant til å måtte være ekstra forsiktige i lek, så om barn får leke med dem er jeg veldig nær og styrer hvordan de får leke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @Snusmumrikk, hunden bør (skal) være ålreit med barn så lenge den er stødig også ellers. Det jeg tror man må passe mest på er at ikke lek blir for voldsomt for barna. Når jeg og Meesha leker dytter jeg han dra side til side, han hopper opp på meg, slår meg med labbene, han ruller rundt oppå fanget mitt og tar armene og hendene mine i munnen (biter ikke), og vi "løper i beina på hverandre". Både han og jeg tåler dette og synes det er gøy. Den typen lek vil nok bli for ivrig for barn. Da må man lære hunden å leke rolig, evt. høre på umiddelbar beskjed om at nå roer leken seg (vi har lyden "hyyysssjjj", da setter Meesha seg ned og "lander" med en gang). Det trenger selvfølgelig ikke å være et problem, men det er greit å være obs på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...