Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på - når en hund ser et kjent menneske på avstand, hva er det som gjør at de kjenner vedkommende igjen? Bevegelsene? Lukten?

Jeg lurer på dette pga følgende hendelse som skjedde for noen måneder siden. Jeg tok med Ozu og reiste ut til mitt søskenbarn for å trene spor. Ozu har truffet ham to-tre ganger før. I det jeg henter Ozu ut av bilen og vi går mot sporstedet hvor han står, så begynner Ozu å varselbjeffe ganske heftig. Så fort han kommer helt nær og får suse og hilse, så går det over. Han bjeffet ikke mer den dagen da vi tok ham ut av bilen senere for mer trening.

Men her kommer det litt rare. Vi ville se hvordan han reagerte på litt skumle "spøkelser" siden han er var for mennesker på den måten. Så mitt søskenbarn tar på seg en svart boblejakke og trekker hetten godt over hele ansiktet før han forsvinner over haugen. (Dette ser ikke Ozu siden han var i bilen da).

Jeg tar Ozu ut og vi tusler nedover. Han kommer da plutselig utfra skogen med bestemte skritt, svartkledd og med ansiktet ikke synlig før han setter seg på huk. Han sier ingenting. Vi var begge forberedt og innstilt på at det kom til å bli masse hissig og usikker bjeffing. Men til vår begges overraskelse så løper bare Ozu bort med flate ører og logrende hale for å hilse!

Hvordan kunne han varselbjeffe når han så mitt søskenbarn i vanlige klær og med hodet synlig for så å gå rett i mild hilsemodus når han kommer kledd som "skummel"? Kjente Ozu ham igjen på bevegelsene? Eller lukten? (Det skal sies at når han så ham første gang og bjeffet, så sto mitt søskenbarn helt i ro. Vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre hvis de kjenner folk igjen på bevegelsene).

Noen tanker eller lignende erfaringer?

Skrevet

Hunden min kan iallefall kjenne igjen både meg, samboer, mamma og søster av bevegelsene, det være seg utenfor huset eller i Oslo sentrum i en folkemengde. :D

Skrevet

Kombinasjon av lukt, hørsel og syn vil jeg tro. Altså hvordan personen lukter, ser ut, beveger seg, og selvsagt også stemmen. Trenger ikke være alle faktorene på en gang. Det finnes mange eksempler der hunder kjenner igjen personen kun ved hjelp av synet (f.eks observasjon gjennom glassrute), eller stemme (person ute av synet roper), osv.

I tillegg tror området og hvilke forventninger hunden har til det kan ha en del å si. Litt på samme måte som når vi treffer folk vi ikke regner med å treffe på, så tar det kanskje litt lenger tid før man liksom "aha, det er den personen ja".

Skrevet

Calle kan plukke ut Tøfflus på mils avstand, til tross for at det ikke er hver dag vi møtes. Jeg vet ikke hva det er, bilen, stemmen, bevegelsene, luktene, men i hvert fall garantert den store forsterkningen, Mocca.

Guest Klematis
Skrevet

Min liker ikke fremmede som skal hilse, han har dårlig erfaring med at de skal løfte han og bære han, og han aksepterer ikke at folk han ikke kjenner gjør det. Så han rygger når fremmede prøver å klappe han, og virker veldig reservert helt til han har fått snust lenge nok på dem i sitt tempo.

I går så traff vi noen vi ikke ser så ofte, men det er hans to favoritter.

De satte seg ned, ropte navnet hans, og han gjenkjente dem før han kom bort, det var helt tydelig, for han ble så glad, halen gikk alle veier, og han løp bort og var ikke skeptisk i det hele tatt.

Tror det må være kroppsspråket, og stemmen.

Skrevet

Hva som gjør at hunden kjenner igjen noen vet jeg ikke, men jeg regner med det er en miks av både syn (utseende, ganglag, bevegelser), hørsel (stemme) og lukt. At de enkelt skiller mellom mennesker er det i alle fall ingen tvil om. Jeg har jo en som er veldig glad i å si hei til andre hunder, men jeg har aldri opplevd han så gira på å gå bort til noen som da @ kom ut av bilen, uten hund.

Gamle BCen i stallen der jeg hadde hesten min reagerte merkelig på mamma en gang. Jeg og mamma var i stallen, BCen hadde vært med oss ei stund, hilst på oss begge osv. Så tok mamma på seg hetta, med pelskrage, mens hunden så på. Da hetta var på senket hunden hodet og knurret, og backet unna. Mamma tok av seg hetta etter noen få sekunder, og da var BCen litt var noen sekunder, før alt var ok igjen. Merkelig.

Skrevet

Vi hadde en portis i to år som bare havnet hos oss ettersom eierne ikke kunne tilfredsstille behovene hans. Vi måtte gi han tilbake når dagene våres ble for heftige, etterhvert ble han omplassert og havnet i samme nærområde som oss uten at vi var klar over det eller at nye eiere kjente til oss.

En dag når jeg var i byen året etterpå så jeg hunden med ny eier komme gående imot meg, tenkte ikke jeg skulle hilse med mindre hunden kjente meg igjen fordi han er en aktiv hilser på enkelte mennesker. Han gjorde ikke det, han var travelt opptatt med hunden som gikk på andre siden av veien. Akkurat idet jeg var på høyde med dem, så bråstopper hunden, når jeg snur meg litt for å se hva han stopper for så står han å snuffer i lufta. Hele holdningen til hunden endret seg på 1sek fra jeg gikk forbi, han fikk sniffen av meg, og fløy rundt for å hoppe i ansiktet mitt :lol: Det var jo tydelig hvilken sans som kjente meg igjen.

Jeg forklarte de nye eierne at dette hadde vært min lille godgutt i to år, og at vi bodde et par gater bortenfor. De ble litt satt ut først, så så det ut som om det gikk det et lite lys opp. De fortalte at han hadde vært veldig ivrig å skulle til en mann de hadde sett på tur på andre siden av veien, beskrivelsen tilsa at det var min far. De fortalte også at hver gang de gikk forbi det grå huset så nektet han å gå videre, ville bare inn, gjett hvem sitt hus det var? :)

Jeg tror de kan kjenne en igjen via flere sanser, ikke nødvendigvis en og en eller flere på samme tid, men ja. Jeg tror kanskje sansene kan kobles på minner om folk og steder, at de er triggende på et vis.

  • Like 2
Skrevet

Leo kjenner helt klart igjen folk. Vet ikke om det er lukt, syn, lyd eller en kombinasjon. Men ikke noe tvil om at han gjør det. Noen blir han så innmari glad for å se at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg :lol:

Skrevet

Chess og Leja varsler aldri når jeg, mamma eller sambo går ute på trappa. Er det andre som går der varsler de. Med andre ord - de kjenner igjen selv måten vi går på. Begge mine har hauger av folk de kjenner igjen. Chess "kan navnet" på utrolig mange folk. Finn den, finn den. Hun skjønner greia. :) Også kjenner hun igjen oppdretter og mannen hennes. Hun blir helt ellevill bare hun er i nærheten av der de bor, selv om det er 8 timer unna oss og hun det dem 1-2 ganger i året. Hvis hun treffer dem blir hun tullerusk glad :) Hun husker dem selv om det er 9 år siden hun dro derfra og flyttet til oss.

Skrevet

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Skrevet

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

 

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.
  • Like 1
Skrevet

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.

Ja det høres logisk ut. Jeg har nemlig reagert på hvordan hun reagerte på min bestevenninnde fra barndommen. Hun har møtt hun bare to ganger (egentlig ikke hundemenneske en gang) men begge gangene blir hun fra seg av glede på samme måte som når vi treffer familie!

Skrevet

Koda kjenner helt tydelig igjen mennesker han har møtt før. Merker at han kjenner igjen både igjennom syn, lukt og hørsel.Han kan også forskjell på de tre bilene som tilhører vårt hus, da regner jeg med det er lyden fra bilene han hører forskjell på. Han kan også navnet på flere personer han kjenner. Han kan finne et menneske ved at vi ber om at akkurat det menneske skal finnes, men det kan han først når han har lært navnet til den personen.

Koda er veldig glad i menn, og da spesielt samboeren til min mor. Men også min far er Koda veldig glad i, noe som er litt morsomt siden min far har hatt minimal kontakt med Koda igjennom livet hans.

En gang min far kom på besøk og jeg henta han på tog stasjonen var Koda som vanlig med. Da Koda så min far ble han vill av lykke og bjeffa og ulte og bokstavelig talt brøyt seg ut fra plassen sin i bilen for å si hei til min far. Ganske gøy opplevelse for pappa som ikke er veldig glad i hund eller vandt med dem. Det snakkes enda om den varme velkomsten han fikk for et års tid siden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...