Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjenkjenning av mennesker


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på - når en hund ser et kjent menneske på avstand, hva er det som gjør at de kjenner vedkommende igjen? Bevegelsene? Lukten?

Jeg lurer på dette pga følgende hendelse som skjedde for noen måneder siden. Jeg tok med Ozu og reiste ut til mitt søskenbarn for å trene spor. Ozu har truffet ham to-tre ganger før. I det jeg henter Ozu ut av bilen og vi går mot sporstedet hvor han står, så begynner Ozu å varselbjeffe ganske heftig. Så fort han kommer helt nær og får suse og hilse, så går det over. Han bjeffet ikke mer den dagen da vi tok ham ut av bilen senere for mer trening.

Men her kommer det litt rare. Vi ville se hvordan han reagerte på litt skumle "spøkelser" siden han er var for mennesker på den måten. Så mitt søskenbarn tar på seg en svart boblejakke og trekker hetten godt over hele ansiktet før han forsvinner over haugen. (Dette ser ikke Ozu siden han var i bilen da).

Jeg tar Ozu ut og vi tusler nedover. Han kommer da plutselig utfra skogen med bestemte skritt, svartkledd og med ansiktet ikke synlig før han setter seg på huk. Han sier ingenting. Vi var begge forberedt og innstilt på at det kom til å bli masse hissig og usikker bjeffing. Men til vår begges overraskelse så løper bare Ozu bort med flate ører og logrende hale for å hilse!

Hvordan kunne han varselbjeffe når han så mitt søskenbarn i vanlige klær og med hodet synlig for så å gå rett i mild hilsemodus når han kommer kledd som "skummel"? Kjente Ozu ham igjen på bevegelsene? Eller lukten? (Det skal sies at når han så ham første gang og bjeffet, så sto mitt søskenbarn helt i ro. Vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre hvis de kjenner folk igjen på bevegelsene).

Noen tanker eller lignende erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kombinasjon av lukt, hørsel og syn vil jeg tro. Altså hvordan personen lukter, ser ut, beveger seg, og selvsagt også stemmen. Trenger ikke være alle faktorene på en gang. Det finnes mange eksempler der hunder kjenner igjen personen kun ved hjelp av synet (f.eks observasjon gjennom glassrute), eller stemme (person ute av synet roper), osv.

I tillegg tror området og hvilke forventninger hunden har til det kan ha en del å si. Litt på samme måte som når vi treffer folk vi ikke regner med å treffe på, så tar det kanskje litt lenger tid før man liksom "aha, det er den personen ja".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min liker ikke fremmede som skal hilse, han har dårlig erfaring med at de skal løfte han og bære han, og han aksepterer ikke at folk han ikke kjenner gjør det. Så han rygger når fremmede prøver å klappe han, og virker veldig reservert helt til han har fått snust lenge nok på dem i sitt tempo.

I går så traff vi noen vi ikke ser så ofte, men det er hans to favoritter.

De satte seg ned, ropte navnet hans, og han gjenkjente dem før han kom bort, det var helt tydelig, for han ble så glad, halen gikk alle veier, og han løp bort og var ikke skeptisk i det hele tatt.

Tror det må være kroppsspråket, og stemmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som gjør at hunden kjenner igjen noen vet jeg ikke, men jeg regner med det er en miks av både syn (utseende, ganglag, bevegelser), hørsel (stemme) og lukt. At de enkelt skiller mellom mennesker er det i alle fall ingen tvil om. Jeg har jo en som er veldig glad i å si hei til andre hunder, men jeg har aldri opplevd han så gira på å gå bort til noen som da @ kom ut av bilen, uten hund.

Gamle BCen i stallen der jeg hadde hesten min reagerte merkelig på mamma en gang. Jeg og mamma var i stallen, BCen hadde vært med oss ei stund, hilst på oss begge osv. Så tok mamma på seg hetta, med pelskrage, mens hunden så på. Da hetta var på senket hunden hodet og knurret, og backet unna. Mamma tok av seg hetta etter noen få sekunder, og da var BCen litt var noen sekunder, før alt var ok igjen. Merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en portis i to år som bare havnet hos oss ettersom eierne ikke kunne tilfredsstille behovene hans. Vi måtte gi han tilbake når dagene våres ble for heftige, etterhvert ble han omplassert og havnet i samme nærområde som oss uten at vi var klar over det eller at nye eiere kjente til oss.

En dag når jeg var i byen året etterpå så jeg hunden med ny eier komme gående imot meg, tenkte ikke jeg skulle hilse med mindre hunden kjente meg igjen fordi han er en aktiv hilser på enkelte mennesker. Han gjorde ikke det, han var travelt opptatt med hunden som gikk på andre siden av veien. Akkurat idet jeg var på høyde med dem, så bråstopper hunden, når jeg snur meg litt for å se hva han stopper for så står han å snuffer i lufta. Hele holdningen til hunden endret seg på 1sek fra jeg gikk forbi, han fikk sniffen av meg, og fløy rundt for å hoppe i ansiktet mitt :lol: Det var jo tydelig hvilken sans som kjente meg igjen.

Jeg forklarte de nye eierne at dette hadde vært min lille godgutt i to år, og at vi bodde et par gater bortenfor. De ble litt satt ut først, så så det ut som om det gikk det et lite lys opp. De fortalte at han hadde vært veldig ivrig å skulle til en mann de hadde sett på tur på andre siden av veien, beskrivelsen tilsa at det var min far. De fortalte også at hver gang de gikk forbi det grå huset så nektet han å gå videre, ville bare inn, gjett hvem sitt hus det var? :)

Jeg tror de kan kjenne en igjen via flere sanser, ikke nødvendigvis en og en eller flere på samme tid, men ja. Jeg tror kanskje sansene kan kobles på minner om folk og steder, at de er triggende på et vis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chess og Leja varsler aldri når jeg, mamma eller sambo går ute på trappa. Er det andre som går der varsler de. Med andre ord - de kjenner igjen selv måten vi går på. Begge mine har hauger av folk de kjenner igjen. Chess "kan navnet" på utrolig mange folk. Finn den, finn den. Hun skjønner greia. :) Også kjenner hun igjen oppdretter og mannen hennes. Hun blir helt ellevill bare hun er i nærheten av der de bor, selv om det er 8 timer unna oss og hun det dem 1-2 ganger i året. Hvis hun treffer dem blir hun tullerusk glad :) Hun husker dem selv om det er 9 år siden hun dro derfra og flyttet til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

 

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.

Ja det høres logisk ut. Jeg har nemlig reagert på hvordan hun reagerte på min bestevenninnde fra barndommen. Hun har møtt hun bare to ganger (egentlig ikke hundemenneske en gang) men begge gangene blir hun fra seg av glede på samme måte som når vi treffer familie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koda kjenner helt tydelig igjen mennesker han har møtt før. Merker at han kjenner igjen både igjennom syn, lukt og hørsel.Han kan også forskjell på de tre bilene som tilhører vårt hus, da regner jeg med det er lyden fra bilene han hører forskjell på. Han kan også navnet på flere personer han kjenner. Han kan finne et menneske ved at vi ber om at akkurat det menneske skal finnes, men det kan han først når han har lært navnet til den personen.

Koda er veldig glad i menn, og da spesielt samboeren til min mor. Men også min far er Koda veldig glad i, noe som er litt morsomt siden min far har hatt minimal kontakt med Koda igjennom livet hans.

En gang min far kom på besøk og jeg henta han på tog stasjonen var Koda som vanlig med. Da Koda så min far ble han vill av lykke og bjeffa og ulte og bokstavelig talt brøyt seg ut fra plassen sin i bilen for å si hei til min far. Ganske gøy opplevelse for pappa som ikke er veldig glad i hund eller vandt med dem. Det snakkes enda om den varme velkomsten han fikk for et års tid siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...