Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjenkjenning av mennesker


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på - når en hund ser et kjent menneske på avstand, hva er det som gjør at de kjenner vedkommende igjen? Bevegelsene? Lukten?

Jeg lurer på dette pga følgende hendelse som skjedde for noen måneder siden. Jeg tok med Ozu og reiste ut til mitt søskenbarn for å trene spor. Ozu har truffet ham to-tre ganger før. I det jeg henter Ozu ut av bilen og vi går mot sporstedet hvor han står, så begynner Ozu å varselbjeffe ganske heftig. Så fort han kommer helt nær og får suse og hilse, så går det over. Han bjeffet ikke mer den dagen da vi tok ham ut av bilen senere for mer trening.

Men her kommer det litt rare. Vi ville se hvordan han reagerte på litt skumle "spøkelser" siden han er var for mennesker på den måten. Så mitt søskenbarn tar på seg en svart boblejakke og trekker hetten godt over hele ansiktet før han forsvinner over haugen. (Dette ser ikke Ozu siden han var i bilen da).

Jeg tar Ozu ut og vi tusler nedover. Han kommer da plutselig utfra skogen med bestemte skritt, svartkledd og med ansiktet ikke synlig før han setter seg på huk. Han sier ingenting. Vi var begge forberedt og innstilt på at det kom til å bli masse hissig og usikker bjeffing. Men til vår begges overraskelse så løper bare Ozu bort med flate ører og logrende hale for å hilse!

Hvordan kunne han varselbjeffe når han så mitt søskenbarn i vanlige klær og med hodet synlig for så å gå rett i mild hilsemodus når han kommer kledd som "skummel"? Kjente Ozu ham igjen på bevegelsene? Eller lukten? (Det skal sies at når han så ham første gang og bjeffet, så sto mitt søskenbarn helt i ro. Vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre hvis de kjenner folk igjen på bevegelsene).

Noen tanker eller lignende erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kombinasjon av lukt, hørsel og syn vil jeg tro. Altså hvordan personen lukter, ser ut, beveger seg, og selvsagt også stemmen. Trenger ikke være alle faktorene på en gang. Det finnes mange eksempler der hunder kjenner igjen personen kun ved hjelp av synet (f.eks observasjon gjennom glassrute), eller stemme (person ute av synet roper), osv.

I tillegg tror området og hvilke forventninger hunden har til det kan ha en del å si. Litt på samme måte som når vi treffer folk vi ikke regner med å treffe på, så tar det kanskje litt lenger tid før man liksom "aha, det er den personen ja".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min liker ikke fremmede som skal hilse, han har dårlig erfaring med at de skal løfte han og bære han, og han aksepterer ikke at folk han ikke kjenner gjør det. Så han rygger når fremmede prøver å klappe han, og virker veldig reservert helt til han har fått snust lenge nok på dem i sitt tempo.

I går så traff vi noen vi ikke ser så ofte, men det er hans to favoritter.

De satte seg ned, ropte navnet hans, og han gjenkjente dem før han kom bort, det var helt tydelig, for han ble så glad, halen gikk alle veier, og han løp bort og var ikke skeptisk i det hele tatt.

Tror det må være kroppsspråket, og stemmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som gjør at hunden kjenner igjen noen vet jeg ikke, men jeg regner med det er en miks av både syn (utseende, ganglag, bevegelser), hørsel (stemme) og lukt. At de enkelt skiller mellom mennesker er det i alle fall ingen tvil om. Jeg har jo en som er veldig glad i å si hei til andre hunder, men jeg har aldri opplevd han så gira på å gå bort til noen som da @ kom ut av bilen, uten hund.

Gamle BCen i stallen der jeg hadde hesten min reagerte merkelig på mamma en gang. Jeg og mamma var i stallen, BCen hadde vært med oss ei stund, hilst på oss begge osv. Så tok mamma på seg hetta, med pelskrage, mens hunden så på. Da hetta var på senket hunden hodet og knurret, og backet unna. Mamma tok av seg hetta etter noen få sekunder, og da var BCen litt var noen sekunder, før alt var ok igjen. Merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en portis i to år som bare havnet hos oss ettersom eierne ikke kunne tilfredsstille behovene hans. Vi måtte gi han tilbake når dagene våres ble for heftige, etterhvert ble han omplassert og havnet i samme nærområde som oss uten at vi var klar over det eller at nye eiere kjente til oss.

En dag når jeg var i byen året etterpå så jeg hunden med ny eier komme gående imot meg, tenkte ikke jeg skulle hilse med mindre hunden kjente meg igjen fordi han er en aktiv hilser på enkelte mennesker. Han gjorde ikke det, han var travelt opptatt med hunden som gikk på andre siden av veien. Akkurat idet jeg var på høyde med dem, så bråstopper hunden, når jeg snur meg litt for å se hva han stopper for så står han å snuffer i lufta. Hele holdningen til hunden endret seg på 1sek fra jeg gikk forbi, han fikk sniffen av meg, og fløy rundt for å hoppe i ansiktet mitt :lol: Det var jo tydelig hvilken sans som kjente meg igjen.

Jeg forklarte de nye eierne at dette hadde vært min lille godgutt i to år, og at vi bodde et par gater bortenfor. De ble litt satt ut først, så så det ut som om det gikk det et lite lys opp. De fortalte at han hadde vært veldig ivrig å skulle til en mann de hadde sett på tur på andre siden av veien, beskrivelsen tilsa at det var min far. De fortalte også at hver gang de gikk forbi det grå huset så nektet han å gå videre, ville bare inn, gjett hvem sitt hus det var? :)

Jeg tror de kan kjenne en igjen via flere sanser, ikke nødvendigvis en og en eller flere på samme tid, men ja. Jeg tror kanskje sansene kan kobles på minner om folk og steder, at de er triggende på et vis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chess og Leja varsler aldri når jeg, mamma eller sambo går ute på trappa. Er det andre som går der varsler de. Med andre ord - de kjenner igjen selv måten vi går på. Begge mine har hauger av folk de kjenner igjen. Chess "kan navnet" på utrolig mange folk. Finn den, finn den. Hun skjønner greia. :) Også kjenner hun igjen oppdretter og mannen hennes. Hun blir helt ellevill bare hun er i nærheten av der de bor, selv om det er 8 timer unna oss og hun det dem 1-2 ganger i året. Hvis hun treffer dem blir hun tullerusk glad :) Hun husker dem selv om det er 9 år siden hun dro derfra og flyttet til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at han i denne situasjonen (og i mange andre) kjenner igjen på lukten.

De har en vanvittig luktesans.

 

En ting jeg har lurt litt på, er om de kan lukte hvem som er i familie med oss?

Hun EELSKER alle i familien, og enda da hun ikke kjente søstrene mine så godt var hun helt overlykkelig for å se dem. Kan de lukte at de er en del av familien?

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper nok heller at de senser mennesker vi er trygge på selv. Minien her liker alle mine venninner, mammas kjæreste, min samboers kompiser etc. Men det hender seg at hun ikke liker fremmede. Det er nok fordi vi utstråler at det er mennesker vi også kjenner og stoler på. Det er min gjetning fremfor lukt i alle fall.

Ja det høres logisk ut. Jeg har nemlig reagert på hvordan hun reagerte på min bestevenninnde fra barndommen. Hun har møtt hun bare to ganger (egentlig ikke hundemenneske en gang) men begge gangene blir hun fra seg av glede på samme måte som når vi treffer familie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koda kjenner helt tydelig igjen mennesker han har møtt før. Merker at han kjenner igjen både igjennom syn, lukt og hørsel.Han kan også forskjell på de tre bilene som tilhører vårt hus, da regner jeg med det er lyden fra bilene han hører forskjell på. Han kan også navnet på flere personer han kjenner. Han kan finne et menneske ved at vi ber om at akkurat det menneske skal finnes, men det kan han først når han har lært navnet til den personen.

Koda er veldig glad i menn, og da spesielt samboeren til min mor. Men også min far er Koda veldig glad i, noe som er litt morsomt siden min far har hatt minimal kontakt med Koda igjennom livet hans.

En gang min far kom på besøk og jeg henta han på tog stasjonen var Koda som vanlig med. Da Koda så min far ble han vill av lykke og bjeffa og ulte og bokstavelig talt brøyt seg ut fra plassen sin i bilen for å si hei til min far. Ganske gøy opplevelse for pappa som ikke er veldig glad i hund eller vandt med dem. Det snakkes enda om den varme velkomsten han fikk for et års tid siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...