Psykofarmaka og vektøktøkning

[Poter]

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

PS. Må bare påpeke at jeg ikke er noen ekspert på området.

Endret 9. Februar 2014 av Poter

[Guest Bølla]

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

At fett samles i buk fremfor f eks nedre ekstremiteter går mest på fremtidig karhelse, ikke nødvendigvis vektøkning generelt. I tillegg så sier jo artikkelen du la med her fint lite da det faktisk er motstridende resultater.

Det viktigste er uansett at alle som starter på slike medisiner følges opp nøye og setter i gang et rutinepreget treningsopplegg, om mulig gjerne før medisinering tar til. Men for leger flest er det lett å foreskrive og verre å følge opp.

[Aslan]

Signerer Poter! Veldig viktig og noe flere burde tenkt over... Vi prøver å ta hensyn til dette på jobb, men det er aldri lette og rett-frem i forhold til avveininger og prioriteringer..

[xxx12345]

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

Sammen med lav selvkontroll. Du vet hva psykofarmaka er? At dette gjelder mennesker med psykiske lidelser? Hvordan kan du trekke lav selvkontroll inn? Ikke nok med at de sliter med psyken og må ha profesjonell hjelp i så måte, men de skal få høre at de har lav selvkontroll i tillegg? Tipper det er fint for en som er i en slik situasjon.

[Gjest]

@Poter - veldig bra skrevet - og helt enig. Vekt er og blir sammensatt og komplisert. Og spesielt syke som trenger medisiner får mye ekstra "kjemi" å slite med i så måte. Det gjelder ikke bare psykofarmaka, men også medisiner som feks kortison, som både endrer apetitt og fettfordelingen. Og det gjelder enkelte blodtrykksmedisiner som gjør det svært vanskelig å feks trene uten at man føler seg rett og slett elendig. Og mange av de som trenger slike medisiner har så sammensatte lidelser at det ikke er et realistisk alternativ å iverksette fysisk trening som del av behandling FØR medisinering, og for mange heller ikke under medisinering.
Og å snakke om "mangel på selvkontroll" som enkelte gjør syns jeg er et hån mot alle som sliter med sykdommer de aldri har bedt om å få selv.

[Aslan]

Og å snakke om "mangel på selvkontroll" som enkelte gjør syns jeg er et hån mot alle som sliter med sykdommer de aldri har bedt om å få selv.

For å ikke snakke om direkte mangel på kunnskap.

[Eska]

For ikke å snakke om resten av kjemien ved psykisk sykdom. Det har lite med selvkontroll å gjøre. Kjenner ingen som er sterkere enn folk som sliter(psykisk eller fysisk), de må kjempe hver dag.

Og på matfronten - Det dukker opp mer og mer forskning som viser sammenhenger mellom matintoleranse og f.eks. bipolaritet og schizofreni. Slik matintoleranse kan også føre til dårlig næringsopptak, er det rart man blir sulten når kroppen ikke makter å ta til seg næringen den trenger (selv om maten opprinnelig inneholder disse)? Mat er mer enn kalorier. Overvektig og underernært på samme tid, med ubalanse i hormoner pga medisiner på toppen av det hele.

[Enits]

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

[Poter]

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Så vidt jeg har skjønt vil det endre seg etter man har sluttet på medisinene.

[Enits]

Så vidt jeg har skjønt vil det endre seg etter man har sluttet på medisinene.

Da er det håp Takk

[Gjest]

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Det går tilbake etter at man slutter med medisiner.

[Hermes]

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Jeg har ikke noe definitivt svar, men generelt, ingenting er for alltid når det gjelder kjemi Jeg vil tro det går tilbake etter bruk, samtidig som disse tingene kan påvirkes gjennom kosthold og aktivitet (da tenker jeg først og fremst når man ikke går på noen preparenter).

Men nei, det handler ikke om viljestyrke og selvkontroll. Svært lite i livet handler om det

[Paranomia]

Etter å ha lest dette frister det veldig å slutte på flere av medisinene jeg går på. Går på blant annet seroquel, og jeg har veldig godt utbytte av den ift søvn.

Men jeg har også gått opp ca 20 kg. Før jeg begynte på medisinene slet jeg med å holde vekta, nå sliter jeg pga at jeg går opp sinnsykt mye. Og i tillegg beveger jeg meg lite, det gjør det heller ikke noe bedre.

Får snakke med legen, tipper hun er lite interessert i å bytte medisiner igjen...

Men ja, det er lite som handler om dårlig selvkontroll. Nå kan ikke jeg skryte på meg at jeg spiser spesielt sunt, men jeg spiser mye mindre enn det jeg gjorde før jeg ble skikkelig syk. Og da var jeg TYNN.

Skulle ønske det var så enkelt og svart-hvitt som noen skal ha det til å være, da hadde det ikke vært et problem for de fleste.

[Eska]

Bivirkninger kan vare lenge, det er ikke alltid så enkelt som å bare slutte. Tok to år før det endokrine systemet mitt var i orden etter jeg sluttet seroquel. Syns flere leger ser for enkelt på det; "Jaja, så prøver vi dette, får du bivirkninger er det bare å slutte." Og siden sykdommen er psykisk trenger de ikke ta bivirkninger alvorlig heller, det er bare "Forverring av symptomer". Bransjen kunne trengt en real opprenskning... Men det har ikke noe med denne tråden å gjøre.

Å kutte gluten og melk fra kostholdet har hjulpet mer enn noe medisin, og det kommer mer og mer forskning på området. Nå er det bare å vente på at behandlere åpner øynene

[bikkjene]

Jeg har gått på mange antideppressiva og antipsykotika og jeg har gått opp 50 kilo på ett halvt år etter jeg begynte for veldig mange år siden. Jeg er veldig rund og er sulten omtrent hele tiden og jeg hater den digre kroppen min, men det er så vanskelig å gå ned når sulten eter deg opp innvendig. Jeg har mye forskjellige psykiske diagnoser og har bla. mye angst og er veldig depremert og er veldig ensom og forlatt og isolerer meg mye. Siden jeg bare går hjemme, er ufør pga. psykiske plager så spiser jeg. Er nok en form for trøstespising. Når hver eneste dag er ett stort ork å komme gjennom så er det ikke lett. Heldigvis har jeg hundene mine og de er bestevennene mine. Da må jeg ut å gå men jeg liker å gå tur fordi jeg er så rastløs og har mye indre uro og hjertebank og da hjelper det å gå mye tur noe bikkjene setter pris på antar jeg Ønsker at livet hadde vært mere OK, men sånn er det bare. Jeg går også bla. på Seroquel Depot nå og mange andre. Har omtrent prøvd alle medisiner oppover alle årene helt siden jeg var ungdom.

[Guest 2ne]

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

[Hermes]

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

[Guest 2ne]

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

Jeg veit ikke helt hva du vil frem til? I artikkelen står det:

Tertiære aminer som klomipramin og amitriptylin øker kroppsvekten mer enn sekundære aminer, som nortriptylin. Initialt kan kroppsvekten øke med i gjennomsnitt 0 – 4 kg per måned (4), men hos enkelte pasienter har en vektøkning på 15 – 20 kg på få måneder vært rapportert (1). Effekten ser ut til å være doseavhengig (4).

Hvis du går opp 4 kg på en måned, og eneste forandringen er at du har begynt på medisiner, så har ikke det så veldig mye med vaner - gode eller dårlige - å gjøre.

En annen ting som jeg har tenkt en del på i det siste, delvis pga diskusjonen om feite uansvarlige hundeeiere og delvis fordi at min egen form har vært dårligere enn vanlig, er hvordan kroniske sykdommer påvirker hverdagen over tid. I mine dårlige perioder veier jeg ca 10-15 kg mer enn jeg gjør "normalt". Nå har jeg vært kronisk syk i 10-13 år (alt ettersom hvordan man regner), og jeg har aldri noen gang vært så ustabil i vekta som jeg er nå. Jeg står rett nok på kortison, men det har jeg gjort i 10 år nå, så det er neppe synderen i mitt tilfelle, selv om økt kortisondose i dårligere perioder gir rare spisevaner og tørste.

Men i hvert fall, nå har jeg hatt ei uke der formen har vært dårligere enn normalt. Jeg har smerter hele tiden, jeg sover dårlig pga det, og siden magen min reagerer på stress, så har den slått seg vrang, hvilket har gjort at jeg sover enda dårligere og spiser dårligere enn jeg pleier å gjøre. Selvsagt kan jeg bare "ta meg sammen", men når man sover 3-4 timer hver natt, og de 3-4 timene er usammenhengende (jeg små-våkner med ujevne mellomrom fordi jeg ligger sånn at det er vondere enn normalt), og spisingen er så som så fordi man ikke har lyst til å spise når man aldri veit hva magen reagerer på, så har man ikke energi til å ta seg sammen, rett og slett. Da bruker man all energi på å takle helt hverdagslige ting.

Jeg hadde en god periode for 3-4 år siden, da gikk jeg ned igjen til det som var min nomalvekt da jeg var frisk. Siden formen var god, var medisindoseringene lave og aktivitetsnivået høyere selvsagt. Det jeg prøver å si, er hva kronisk sykdom gjør med viljestyrke og evnen til å ta seg sammen, her har man stort sett bare diskutert hva for slags kjemiske reaksjoner kroppen har. Men når selv de enkleste oppgaver blir i beste fall ubehagelige, i verste fall nesten umulige, så står det å jogge ei mil ganske lavt nede på prioriteringslista.

[Hermes]

Jeg mente ikke noe mer enn det jeg skrev. Det var ikke imot noe av det du skrev, kun en konstatering.

[Mirai]

Jeg tror diskusjonen blir veldig vanskelig når vi blander overvekt/fedme som resultat av medisinbruk/kroniske sykdommer, og når det er et resultat av en frisk kropp og ingen medisiner som har bevist effekt på vektøkning.

[Guest 2ne]

Jeg tror diskusjonen blir veldig vanskelig når vi blander overvekt/fedme som resultat av medisinbruk/kroniske sykdommer, og når det er et resultat av en frisk kropp og ingen medisiner som har bevist effekt på vektøkning.

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer

[Mirai]

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer

Ja, sånn sett blir jo min kommentar totalt bom . Helt enig i det!

Tenkte litt videre fra tråden som jeg antar denne tråden kom fra, hvor det ble snakket om "overvekt" som generelt begrep.

[Poter]

@2ne Synes innlegget ditt var veldig bra og beskriver godt hvordan en kronisk sykdom påvirker en. Kjenner meg veldig igjen i det og kan bare skrive under på det