Gå til innhold
Hundesonen.no

Psykofarmaka og vektøktøkning


Poter
 Share

Recommended Posts

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

PS. Må bare påpeke at jeg ikke er noen ekspert på området.

Endret av Poter
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

At fett samles i buk fremfor f eks nedre ekstremiteter går mest på fremtidig karhelse, ikke nødvendigvis vektøkning generelt. I tillegg så sier jo artikkelen du la med her fint lite da det faktisk er motstridende resultater.

Det viktigste er uansett at alle som starter på slike medisiner følges opp nøye og setter i gang et rutinepreget treningsopplegg, om mulig gjerne før medisinering tar til. Men for leger flest er det lett å foreskrive og verre å følge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

Sammen med lav selvkontroll. Du vet hva psykofarmaka er? At dette gjelder mennesker med psykiske lidelser? Hvordan kan du trekke lav selvkontroll inn? Ikke nok med at de sliter med psyken og må ha profesjonell hjelp i så måte, men de skal få høre at de har lav selvkontroll i tillegg? Tipper det er fint for en som er i en slik situasjon.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Poter - veldig bra skrevet - og helt enig. Vekt er og blir sammensatt og komplisert. Og spesielt syke som trenger medisiner får mye ekstra "kjemi" å slite med i så måte. Det gjelder ikke bare psykofarmaka, men også medisiner som feks kortison, som både endrer apetitt og fettfordelingen. Og det gjelder enkelte blodtrykksmedisiner som gjør det svært vanskelig å feks trene uten at man føler seg rett og slett elendig. Og mange av de som trenger slike medisiner har så sammensatte lidelser at det ikke er et realistisk alternativ å iverksette fysisk trening som del av behandling FØR medisinering, og for mange heller ikke under medisinering.
Og å snakke om "mangel på selvkontroll" som enkelte gjør syns jeg er et hån mot alle som sliter med sykdommer de aldri har bedt om å få selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke å snakke om resten av kjemien ved psykisk sykdom. Det har lite med selvkontroll å gjøre. Kjenner ingen som er sterkere enn folk som sliter(psykisk eller fysisk), de må kjempe hver dag.

Og på matfronten - Det dukker opp mer og mer forskning som viser sammenhenger mellom matintoleranse og f.eks. bipolaritet og schizofreni. Slik matintoleranse kan også føre til dårlig næringsopptak, er det rart man blir sulten når kroppen ikke makter å ta til seg næringen den trenger (selv om maten opprinnelig inneholder disse)? Mat er mer enn kalorier. Overvektig og underernært på samme tid, med ubalanse i hormoner pga medisiner på toppen av det hele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Så vidt jeg har skjønt vil det endre seg etter man har sluttet på medisinene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Det går tilbake etter at man slutter med medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Jeg har ikke noe definitivt svar, men generelt, ingenting er for alltid når det gjelder kjemi :) Jeg vil tro det går tilbake etter bruk, samtidig som disse tingene kan påvirkes gjennom kosthold og aktivitet (da tenker jeg først og fremst når man ikke går på noen preparenter).

Men nei, det handler ikke om viljestyrke og selvkontroll. Svært lite i livet handler om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest dette frister det veldig å slutte på flere av medisinene jeg går på. Går på blant annet seroquel, og jeg har veldig godt utbytte av den ift søvn.

Men jeg har også gått opp ca 20 kg. Før jeg begynte på medisinene slet jeg med å holde vekta, nå sliter jeg pga at jeg går opp sinnsykt mye. Og i tillegg beveger jeg meg lite, det gjør det heller ikke noe bedre.

Får snakke med legen, tipper hun er lite interessert i å bytte medisiner igjen...

Men ja, det er lite som handler om dårlig selvkontroll. Nå kan ikke jeg skryte på meg at jeg spiser spesielt sunt, men jeg spiser mye mindre enn det jeg gjorde før jeg ble skikkelig syk. Og da var jeg TYNN.

Skulle ønske det var så enkelt og svart-hvitt som noen skal ha det til å være, da hadde det ikke vært et problem for de fleste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bivirkninger kan vare lenge, det er ikke alltid så enkelt som å bare slutte. Tok to år før det endokrine systemet mitt var i orden etter jeg sluttet seroquel. Syns flere leger ser for enkelt på det; "Jaja, så prøver vi dette, får du bivirkninger er det bare å slutte." Og siden sykdommen er psykisk trenger de ikke ta bivirkninger alvorlig heller, det er bare "Forverring av symptomer". Bransjen kunne trengt en real opprenskning... Men det har ikke noe med denne tråden å gjøre.

Å kutte gluten og melk fra kostholdet har hjulpet mer enn noe medisin, og det kommer mer og mer forskning på området. Nå er det bare å vente på at behandlere åpner øynene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått på mange antideppressiva og antipsykotika og jeg har gått opp 50 kilo på ett halvt år etter jeg begynte for veldig mange år siden. Jeg er veldig rund og er sulten omtrent hele tiden og jeg hater den digre kroppen min, men det er så vanskelig å gå ned når sulten eter deg opp innvendig. Jeg har mye forskjellige psykiske diagnoser og har bla. mye angst og er veldig depremert og er veldig ensom og forlatt og isolerer meg mye. Siden jeg bare går hjemme, er ufør pga. psykiske plager så spiser jeg. Er nok en form for trøstespising. Når hver eneste dag er ett stort ork å komme gjennom så er det ikke lett. Heldigvis har jeg hundene mine og de er bestevennene mine. Da må jeg ut å gå men jeg liker å gå tur fordi jeg er så rastløs og har mye indre uro og hjertebank og da hjelper det å gå mye tur noe bikkjene setter pris på antar jeg :D Ønsker at livet hadde vært mere OK, men sånn er det bare. Jeg går også bla. på Seroquel Depot nå og mange andre. Har omtrent prøvd alle medisiner oppover alle årene helt siden jeg var ungdom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

Jeg veit ikke helt hva du vil frem til? I artikkelen står det:

Tertiære aminer som klomipramin og amitriptylin øker kroppsvekten mer enn sekundære aminer, som nortriptylin. Initialt kan kroppsvekten øke med i gjennomsnitt 0 – 4 kg per måned (4), men hos enkelte pasienter har en vektøkning på 15 – 20 kg på få måneder vært rapportert (1). Effekten ser ut til å være doseavhengig (4).

Hvis du går opp 4 kg på en måned, og eneste forandringen er at du har begynt på medisiner, så har ikke det så veldig mye med vaner - gode eller dårlige - å gjøre.

En annen ting som jeg har tenkt en del på i det siste, delvis pga diskusjonen om feite uansvarlige hundeeiere og delvis fordi at min egen form har vært dårligere enn vanlig, er hvordan kroniske sykdommer påvirker hverdagen over tid. I mine dårlige perioder veier jeg ca 10-15 kg mer enn jeg gjør "normalt". Nå har jeg vært kronisk syk i 10-13 år (alt ettersom hvordan man regner), og jeg har aldri noen gang vært så ustabil i vekta som jeg er nå. Jeg står rett nok på kortison, men det har jeg gjort i 10 år nå, så det er neppe synderen i mitt tilfelle, selv om økt kortisondose i dårligere perioder gir rare spisevaner og tørste.

Men i hvert fall, nå har jeg hatt ei uke der formen har vært dårligere enn normalt. Jeg har smerter hele tiden, jeg sover dårlig pga det, og siden magen min reagerer på stress, så har den slått seg vrang, hvilket har gjort at jeg sover enda dårligere og spiser dårligere enn jeg pleier å gjøre. Selvsagt kan jeg bare "ta meg sammen", men når man sover 3-4 timer hver natt, og de 3-4 timene er usammenhengende (jeg små-våkner med ujevne mellomrom fordi jeg ligger sånn at det er vondere enn normalt), og spisingen er så som så fordi man ikke har lyst til å spise når man aldri veit hva magen reagerer på, så har man ikke energi til å ta seg sammen, rett og slett. Da bruker man all energi på å takle helt hverdagslige ting.

Jeg hadde en god periode for 3-4 år siden, da gikk jeg ned igjen til det som var min nomalvekt da jeg var frisk. Siden formen var god, var medisindoseringene lave og aktivitetsnivået høyere selvsagt. Det jeg prøver å si, er hva kronisk sykdom gjør med viljestyrke og evnen til å ta seg sammen, her har man stort sett bare diskutert hva for slags kjemiske reaksjoner kroppen har. Men når selv de enkleste oppgaver blir i beste fall ubehagelige, i verste fall nesten umulige, så står det å jogge ei mil ganske lavt nede på prioriteringslista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror diskusjonen blir veldig vanskelig når vi blander overvekt/fedme som resultat av medisinbruk/kroniske sykdommer, og når det er et resultat av en frisk kropp og ingen medisiner som har bevist effekt på vektøkning.

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer :)

Ja, sånn sett blir jo min kommentar totalt bom :D . Helt enig i det!

Tenkte litt videre fra tråden som jeg antar denne tråden kom fra, hvor det ble snakket om "overvekt" som generelt begrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...