Gå til innhold
Hundesonen.no

Psykofarmaka og vektøktøkning


Poter
 Share

Recommended Posts

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

PS. Må bare påpeke at jeg ikke er noen ekspert på området.

Endret av Poter
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

At fett samles i buk fremfor f eks nedre ekstremiteter går mest på fremtidig karhelse, ikke nødvendigvis vektøkning generelt. I tillegg så sier jo artikkelen du la med her fint lite da det faktisk er motstridende resultater.

Det viktigste er uansett at alle som starter på slike medisiner følges opp nøye og setter i gang et rutinepreget treningsopplegg, om mulig gjerne før medisinering tar til. Men for leger flest er det lett å foreskrive og verre å følge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

Sammen med lav selvkontroll. Du vet hva psykofarmaka er? At dette gjelder mennesker med psykiske lidelser? Hvordan kan du trekke lav selvkontroll inn? Ikke nok med at de sliter med psyken og må ha profesjonell hjelp i så måte, men de skal få høre at de har lav selvkontroll i tillegg? Tipper det er fint for en som er i en slik situasjon.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Poter - veldig bra skrevet - og helt enig. Vekt er og blir sammensatt og komplisert. Og spesielt syke som trenger medisiner får mye ekstra "kjemi" å slite med i så måte. Det gjelder ikke bare psykofarmaka, men også medisiner som feks kortison, som både endrer apetitt og fettfordelingen. Og det gjelder enkelte blodtrykksmedisiner som gjør det svært vanskelig å feks trene uten at man føler seg rett og slett elendig. Og mange av de som trenger slike medisiner har så sammensatte lidelser at det ikke er et realistisk alternativ å iverksette fysisk trening som del av behandling FØR medisinering, og for mange heller ikke under medisinering.
Og å snakke om "mangel på selvkontroll" som enkelte gjør syns jeg er et hån mot alle som sliter med sykdommer de aldri har bedt om å få selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke å snakke om resten av kjemien ved psykisk sykdom. Det har lite med selvkontroll å gjøre. Kjenner ingen som er sterkere enn folk som sliter(psykisk eller fysisk), de må kjempe hver dag.

Og på matfronten - Det dukker opp mer og mer forskning som viser sammenhenger mellom matintoleranse og f.eks. bipolaritet og schizofreni. Slik matintoleranse kan også føre til dårlig næringsopptak, er det rart man blir sulten når kroppen ikke makter å ta til seg næringen den trenger (selv om maten opprinnelig inneholder disse)? Mat er mer enn kalorier. Overvektig og underernært på samme tid, med ubalanse i hormoner pga medisiner på toppen av det hele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Så vidt jeg har skjønt vil det endre seg etter man har sluttet på medisinene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Det går tilbake etter at man slutter med medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Jeg har ikke noe definitivt svar, men generelt, ingenting er for alltid når det gjelder kjemi :) Jeg vil tro det går tilbake etter bruk, samtidig som disse tingene kan påvirkes gjennom kosthold og aktivitet (da tenker jeg først og fremst når man ikke går på noen preparenter).

Men nei, det handler ikke om viljestyrke og selvkontroll. Svært lite i livet handler om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest dette frister det veldig å slutte på flere av medisinene jeg går på. Går på blant annet seroquel, og jeg har veldig godt utbytte av den ift søvn.

Men jeg har også gått opp ca 20 kg. Før jeg begynte på medisinene slet jeg med å holde vekta, nå sliter jeg pga at jeg går opp sinnsykt mye. Og i tillegg beveger jeg meg lite, det gjør det heller ikke noe bedre.

Får snakke med legen, tipper hun er lite interessert i å bytte medisiner igjen...

Men ja, det er lite som handler om dårlig selvkontroll. Nå kan ikke jeg skryte på meg at jeg spiser spesielt sunt, men jeg spiser mye mindre enn det jeg gjorde før jeg ble skikkelig syk. Og da var jeg TYNN.

Skulle ønske det var så enkelt og svart-hvitt som noen skal ha det til å være, da hadde det ikke vært et problem for de fleste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bivirkninger kan vare lenge, det er ikke alltid så enkelt som å bare slutte. Tok to år før det endokrine systemet mitt var i orden etter jeg sluttet seroquel. Syns flere leger ser for enkelt på det; "Jaja, så prøver vi dette, får du bivirkninger er det bare å slutte." Og siden sykdommen er psykisk trenger de ikke ta bivirkninger alvorlig heller, det er bare "Forverring av symptomer". Bransjen kunne trengt en real opprenskning... Men det har ikke noe med denne tråden å gjøre.

Å kutte gluten og melk fra kostholdet har hjulpet mer enn noe medisin, og det kommer mer og mer forskning på området. Nå er det bare å vente på at behandlere åpner øynene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått på mange antideppressiva og antipsykotika og jeg har gått opp 50 kilo på ett halvt år etter jeg begynte for veldig mange år siden. Jeg er veldig rund og er sulten omtrent hele tiden og jeg hater den digre kroppen min, men det er så vanskelig å gå ned når sulten eter deg opp innvendig. Jeg har mye forskjellige psykiske diagnoser og har bla. mye angst og er veldig depremert og er veldig ensom og forlatt og isolerer meg mye. Siden jeg bare går hjemme, er ufør pga. psykiske plager så spiser jeg. Er nok en form for trøstespising. Når hver eneste dag er ett stort ork å komme gjennom så er det ikke lett. Heldigvis har jeg hundene mine og de er bestevennene mine. Da må jeg ut å gå men jeg liker å gå tur fordi jeg er så rastløs og har mye indre uro og hjertebank og da hjelper det å gå mye tur noe bikkjene setter pris på antar jeg :D Ønsker at livet hadde vært mere OK, men sånn er det bare. Jeg går også bla. på Seroquel Depot nå og mange andre. Har omtrent prøvd alle medisiner oppover alle årene helt siden jeg var ungdom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

Jeg veit ikke helt hva du vil frem til? I artikkelen står det:

Tertiære aminer som klomipramin og amitriptylin øker kroppsvekten mer enn sekundære aminer, som nortriptylin. Initialt kan kroppsvekten øke med i gjennomsnitt 0 – 4 kg per måned (4), men hos enkelte pasienter har en vektøkning på 15 – 20 kg på få måneder vært rapportert (1). Effekten ser ut til å være doseavhengig (4).

Hvis du går opp 4 kg på en måned, og eneste forandringen er at du har begynt på medisiner, så har ikke det så veldig mye med vaner - gode eller dårlige - å gjøre.

En annen ting som jeg har tenkt en del på i det siste, delvis pga diskusjonen om feite uansvarlige hundeeiere og delvis fordi at min egen form har vært dårligere enn vanlig, er hvordan kroniske sykdommer påvirker hverdagen over tid. I mine dårlige perioder veier jeg ca 10-15 kg mer enn jeg gjør "normalt". Nå har jeg vært kronisk syk i 10-13 år (alt ettersom hvordan man regner), og jeg har aldri noen gang vært så ustabil i vekta som jeg er nå. Jeg står rett nok på kortison, men det har jeg gjort i 10 år nå, så det er neppe synderen i mitt tilfelle, selv om økt kortisondose i dårligere perioder gir rare spisevaner og tørste.

Men i hvert fall, nå har jeg hatt ei uke der formen har vært dårligere enn normalt. Jeg har smerter hele tiden, jeg sover dårlig pga det, og siden magen min reagerer på stress, så har den slått seg vrang, hvilket har gjort at jeg sover enda dårligere og spiser dårligere enn jeg pleier å gjøre. Selvsagt kan jeg bare "ta meg sammen", men når man sover 3-4 timer hver natt, og de 3-4 timene er usammenhengende (jeg små-våkner med ujevne mellomrom fordi jeg ligger sånn at det er vondere enn normalt), og spisingen er så som så fordi man ikke har lyst til å spise når man aldri veit hva magen reagerer på, så har man ikke energi til å ta seg sammen, rett og slett. Da bruker man all energi på å takle helt hverdagslige ting.

Jeg hadde en god periode for 3-4 år siden, da gikk jeg ned igjen til det som var min nomalvekt da jeg var frisk. Siden formen var god, var medisindoseringene lave og aktivitetsnivået høyere selvsagt. Det jeg prøver å si, er hva kronisk sykdom gjør med viljestyrke og evnen til å ta seg sammen, her har man stort sett bare diskutert hva for slags kjemiske reaksjoner kroppen har. Men når selv de enkleste oppgaver blir i beste fall ubehagelige, i verste fall nesten umulige, så står det å jogge ei mil ganske lavt nede på prioriteringslista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror diskusjonen blir veldig vanskelig når vi blander overvekt/fedme som resultat av medisinbruk/kroniske sykdommer, og når det er et resultat av en frisk kropp og ingen medisiner som har bevist effekt på vektøkning.

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer :)

Ja, sånn sett blir jo min kommentar totalt bom :D . Helt enig i det!

Tenkte litt videre fra tråden som jeg antar denne tråden kom fra, hvor det ble snakket om "overvekt" som generelt begrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...