Gå til innhold
Hundesonen.no

Psykofarmaka og vektøktøkning


Poter
 Share

Recommended Posts

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

PS. Må bare påpeke at jeg ikke er noen ekspert på området.

Endret av Poter
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg orker å ta opp tråden til en viss diskusjon, men jeg synes det er viktig å påpeke at sammenhengen mellom vektøktning og psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Psykofarmaka påvirker både apetitten og metabolismen. I noen tilfeller får folk økt apetitt, i andre ikke. At noen legger på seg 20 kg på 2 uker etter oppstart av psykofarmaka, handler om mer enn økt apetitt. Tror ikke man greier å spise så mye på så kort tid og legge så mye på seg. Da er det mer som virker inn, bla vannopphopning i kroppen. Fettstoffskiftet blir også påvirket.

For eksempel kan antispyskotikaen seroquel gi fettopphopning i buken som bivirkning. Kroppen samler altså det meste av fettet i bukområdet. Ikke fordi vedkommende blir mer sulten, men fordi den har den innvirkningen på kroppen.

Jeg har bare skummet litt i denne artikkelen, men her står det mer om emnet.

Folk som sliter psykisk og i tillegg legger på seg, trenger ikke å få slengt etter seg at de har dårlig selvkontroll og legger på seg pga det. I mange tilfeller har det ikke noe med apetitt å gjøre og vedkommende kan ikke kontrollere det. Og OM det gir økt apetitt er det en høyst kjemisk reaksjon som foregår og som jeg vil tro er ekstremt vanskelig å kontrollere. Det skal liksom mer til enn bare "å la vær" eller "ta seg sammen". Da hadde ikke overvekt funnes og jeg tror vi kunne sagt det samme til rusmisbrukere. "Bare la vær å ruse deg, du, er så enkelt, så. Du må bare tenke rett. Det sitter i hodet".

Overvekt og fedme er ikke bare svart-hvitt, det er et sammensatt problem. Kan bla lese mer om det her. De fleste av oss vet jo dette og jeg vet ikke helt om det er noen grunn til å poste dette da jeg egentlig ikke har noe å diskutere, trengte bare å si det sånn at man har det på det rene.

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

At fett samles i buk fremfor f eks nedre ekstremiteter går mest på fremtidig karhelse, ikke nødvendigvis vektøkning generelt. I tillegg så sier jo artikkelen du la med her fint lite da det faktisk er motstridende resultater.

Det viktigste er uansett at alle som starter på slike medisiner følges opp nøye og setter i gang et rutinepreget treningsopplegg, om mulig gjerne før medisinering tar til. Men for leger flest er det lett å foreskrive og verre å følge opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det handler om mer en økt appetitt, men dette er uansett hovedårsaken til vektøkning - sammen med lav selvkontroll.

Sammen med lav selvkontroll. Du vet hva psykofarmaka er? At dette gjelder mennesker med psykiske lidelser? Hvordan kan du trekke lav selvkontroll inn? Ikke nok med at de sliter med psyken og må ha profesjonell hjelp i så måte, men de skal få høre at de har lav selvkontroll i tillegg? Tipper det er fint for en som er i en slik situasjon.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Poter - veldig bra skrevet - og helt enig. Vekt er og blir sammensatt og komplisert. Og spesielt syke som trenger medisiner får mye ekstra "kjemi" å slite med i så måte. Det gjelder ikke bare psykofarmaka, men også medisiner som feks kortison, som både endrer apetitt og fettfordelingen. Og det gjelder enkelte blodtrykksmedisiner som gjør det svært vanskelig å feks trene uten at man føler seg rett og slett elendig. Og mange av de som trenger slike medisiner har så sammensatte lidelser at det ikke er et realistisk alternativ å iverksette fysisk trening som del av behandling FØR medisinering, og for mange heller ikke under medisinering.
Og å snakke om "mangel på selvkontroll" som enkelte gjør syns jeg er et hån mot alle som sliter med sykdommer de aldri har bedt om å få selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke å snakke om resten av kjemien ved psykisk sykdom. Det har lite med selvkontroll å gjøre. Kjenner ingen som er sterkere enn folk som sliter(psykisk eller fysisk), de må kjempe hver dag.

Og på matfronten - Det dukker opp mer og mer forskning som viser sammenhenger mellom matintoleranse og f.eks. bipolaritet og schizofreni. Slik matintoleranse kan også føre til dårlig næringsopptak, er det rart man blir sulten når kroppen ikke makter å ta til seg næringen den trenger (selv om maten opprinnelig inneholder disse)? Mat er mer enn kalorier. Overvektig og underernært på samme tid, med ubalanse i hormoner pga medisiner på toppen av det hele.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Så vidt jeg har skjønt vil det endre seg etter man har sluttet på medisinene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for opplysningen! Det kan forklare den økte opphopningen av fett rundt buken hos meg som er kommet til tross for lavt inntak av mat m.m over tid. Gått på seroquel.

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Det går tilbake etter at man slutter med medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere noe om hvordan dette endres etter man har sluttet på medisinene? Vil det være endret for alltid, eller vil det kun være mens man er på medisiner?

Jeg har ikke noe definitivt svar, men generelt, ingenting er for alltid når det gjelder kjemi :) Jeg vil tro det går tilbake etter bruk, samtidig som disse tingene kan påvirkes gjennom kosthold og aktivitet (da tenker jeg først og fremst når man ikke går på noen preparenter).

Men nei, det handler ikke om viljestyrke og selvkontroll. Svært lite i livet handler om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest dette frister det veldig å slutte på flere av medisinene jeg går på. Går på blant annet seroquel, og jeg har veldig godt utbytte av den ift søvn.

Men jeg har også gått opp ca 20 kg. Før jeg begynte på medisinene slet jeg med å holde vekta, nå sliter jeg pga at jeg går opp sinnsykt mye. Og i tillegg beveger jeg meg lite, det gjør det heller ikke noe bedre.

Får snakke med legen, tipper hun er lite interessert i å bytte medisiner igjen...

Men ja, det er lite som handler om dårlig selvkontroll. Nå kan ikke jeg skryte på meg at jeg spiser spesielt sunt, men jeg spiser mye mindre enn det jeg gjorde før jeg ble skikkelig syk. Og da var jeg TYNN.

Skulle ønske det var så enkelt og svart-hvitt som noen skal ha det til å være, da hadde det ikke vært et problem for de fleste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bivirkninger kan vare lenge, det er ikke alltid så enkelt som å bare slutte. Tok to år før det endokrine systemet mitt var i orden etter jeg sluttet seroquel. Syns flere leger ser for enkelt på det; "Jaja, så prøver vi dette, får du bivirkninger er det bare å slutte." Og siden sykdommen er psykisk trenger de ikke ta bivirkninger alvorlig heller, det er bare "Forverring av symptomer". Bransjen kunne trengt en real opprenskning... Men det har ikke noe med denne tråden å gjøre.

Å kutte gluten og melk fra kostholdet har hjulpet mer enn noe medisin, og det kommer mer og mer forskning på området. Nå er det bare å vente på at behandlere åpner øynene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått på mange antideppressiva og antipsykotika og jeg har gått opp 50 kilo på ett halvt år etter jeg begynte for veldig mange år siden. Jeg er veldig rund og er sulten omtrent hele tiden og jeg hater den digre kroppen min, men det er så vanskelig å gå ned når sulten eter deg opp innvendig. Jeg har mye forskjellige psykiske diagnoser og har bla. mye angst og er veldig depremert og er veldig ensom og forlatt og isolerer meg mye. Siden jeg bare går hjemme, er ufør pga. psykiske plager så spiser jeg. Er nok en form for trøstespising. Når hver eneste dag er ett stort ork å komme gjennom så er det ikke lett. Heldigvis har jeg hundene mine og de er bestevennene mine. Da må jeg ut å gå men jeg liker å gå tur fordi jeg er så rastløs og har mye indre uro og hjertebank og da hjelper det å gå mye tur noe bikkjene setter pris på antar jeg :D Ønsker at livet hadde vært mere OK, men sånn er det bare. Jeg går også bla. på Seroquel Depot nå og mange andre. Har omtrent prøvd alle medisiner oppover alle årene helt siden jeg var ungdom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrevet en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som heter Vektøkning som legemiddelbivirkning, der det står i innledningen:

Økt kroppsvekt forekommer som bivirkning ved behandling med en rekke legemidler. Dette er det viktig å være klar over – både fordi overvekt er en risikofaktor for mange sykdommer og fordi vektøkningen kan føre til at pasienten slutter å ta legemidlet. I denne artikkelen presenteres de legemidlene som oftest gir vektøkning, og det diskuteres hvordan man kan håndtere denne bivirkningen.

Da er det neppe snakk om bare viljestyrke, kosthold og mosjon.

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt du putter i deg, mat, vann, medikamenter, vil føre til kjemiske reaksjoner som påvirker din kroppskomposisjon. Det er naturligvis ikke noe enten/eller her. Man kan ikke trumfe igjennom med "viljestyrke" (hva nå enn det er for noe, det er i hvert fall et abstrakt begrep og ikke noe vi kan direkte peke på i vår fysiske sammensetning), samtidig er vaner (gode og dårlig), livsstil, hva du spiser, og hva du gjør, også et del av "regnestykket"—men går man på medikamenter vil det naturligvis kunne ha bieffekter man på ingen måte kan kontrollere.

Jeg veit ikke helt hva du vil frem til? I artikkelen står det:

Tertiære aminer som klomipramin og amitriptylin øker kroppsvekten mer enn sekundære aminer, som nortriptylin. Initialt kan kroppsvekten øke med i gjennomsnitt 0 – 4 kg per måned (4), men hos enkelte pasienter har en vektøkning på 15 – 20 kg på få måneder vært rapportert (1). Effekten ser ut til å være doseavhengig (4).

Hvis du går opp 4 kg på en måned, og eneste forandringen er at du har begynt på medisiner, så har ikke det så veldig mye med vaner - gode eller dårlige - å gjøre.

En annen ting som jeg har tenkt en del på i det siste, delvis pga diskusjonen om feite uansvarlige hundeeiere og delvis fordi at min egen form har vært dårligere enn vanlig, er hvordan kroniske sykdommer påvirker hverdagen over tid. I mine dårlige perioder veier jeg ca 10-15 kg mer enn jeg gjør "normalt". Nå har jeg vært kronisk syk i 10-13 år (alt ettersom hvordan man regner), og jeg har aldri noen gang vært så ustabil i vekta som jeg er nå. Jeg står rett nok på kortison, men det har jeg gjort i 10 år nå, så det er neppe synderen i mitt tilfelle, selv om økt kortisondose i dårligere perioder gir rare spisevaner og tørste.

Men i hvert fall, nå har jeg hatt ei uke der formen har vært dårligere enn normalt. Jeg har smerter hele tiden, jeg sover dårlig pga det, og siden magen min reagerer på stress, så har den slått seg vrang, hvilket har gjort at jeg sover enda dårligere og spiser dårligere enn jeg pleier å gjøre. Selvsagt kan jeg bare "ta meg sammen", men når man sover 3-4 timer hver natt, og de 3-4 timene er usammenhengende (jeg små-våkner med ujevne mellomrom fordi jeg ligger sånn at det er vondere enn normalt), og spisingen er så som så fordi man ikke har lyst til å spise når man aldri veit hva magen reagerer på, så har man ikke energi til å ta seg sammen, rett og slett. Da bruker man all energi på å takle helt hverdagslige ting.

Jeg hadde en god periode for 3-4 år siden, da gikk jeg ned igjen til det som var min nomalvekt da jeg var frisk. Siden formen var god, var medisindoseringene lave og aktivitetsnivået høyere selvsagt. Det jeg prøver å si, er hva kronisk sykdom gjør med viljestyrke og evnen til å ta seg sammen, her har man stort sett bare diskutert hva for slags kjemiske reaksjoner kroppen har. Men når selv de enkleste oppgaver blir i beste fall ubehagelige, i verste fall nesten umulige, så står det å jogge ei mil ganske lavt nede på prioriteringslista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror diskusjonen blir veldig vanskelig når vi blander overvekt/fedme som resultat av medisinbruk/kroniske sykdommer, og når det er et resultat av en frisk kropp og ingen medisiner som har bevist effekt på vektøkning.

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tråden heter jo psykofarmka og vektøkning, da er det jo nødvendigvis det vi diskuterer :)

Ja, sånn sett blir jo min kommentar totalt bom :D . Helt enig i det!

Tenkte litt videre fra tråden som jeg antar denne tråden kom fra, hvor det ble snakket om "overvekt" som generelt begrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...