Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund.


hundediggern
 Share

Recommended Posts

Ønsker meg ny hund. Dame på 50,hatt hund og stelt de i all deres levetid,de to siste har vært corgie grunnet helseprbl. epillepsi bl.a. Kan ikke ha stor hund lenger,men liker å gå middels lange turer,dressere og ha en allsidig hund. Er veldig svak for labrador og golden,da de er barnevennlige raser. Trenger det,så lenge jeg har fått barnebarn og skal få et til. Hurra for den! Har dere andre raseforslag å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,nå er jeg ferdig med corgie,og ang.hårpels så må det bli slik som labradoren,buhund har,aller helst. Og korthåret som du nevner Simira,angående whippet. Har hatt litt lyst på whippet også,samt buhund,de går for å være barnevennlige,lekne,og har ikke så behov for å løpe fra gård og grunn. Hadde en finfin buhund da jeg var tenåring. Han var min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om vi kan tipse deg om noen andre barnevennlige raser enn retrieverne? Min erfaring er at alle hunder er barnevennlige mot barn som kan te seg rundt hunder :) Altså, vokser barna opp rundt hunden din fra den er valp, vil de sannsynligvis få et godt forhold, uavhengig av rase. Men den aller mest barnekjære hunden jeg har hatt, er nok bedlingtonterrier. Han simpelthen forgudet barn, men jeg vet ikke om det bare var han, eller om rasen er sånn supersnill. Phalenen vi har i hus nå, er også veldig glad i barn. Eller hun er sånn, happy, happy, happy, ferdig :) Hun er kanskje ikke helt rasetypisk, hun heller.

Edit: Bedlingtonterrier er jo også ganske kjekk å ha, hvis man i perioder ikke orker lange turer og slikt. Får den springe løs og herje et par ganger om dagen, er livet herlig :) Selvfølgelig er det en terrier og den trenger oppdragelse, men det gjør da vel alle hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen med retriever raser her også?

Jeg, @Lunatic og @CarolinesBasse har tradisjonelle familie-labradorer :)

Du kan jo ta en kikk i tråden til hunden min: http://hundesonen.no/forum/topic/66752-kanoen-min/

Generelt sett: Labradoren kan være den ultimate familiehunden, men de kommer med en propell i rumpa som ikke roer seg før de har bikka halvannet til to års alder. De er veldig veldig aktive og trenger "mer enn man ser for seg" i valpetida. Neida, de er ikke noen små monsterhunder, men de kommer ikke ferdigprogrammerte som rolige familiehunder. De er gode familiehunder fra dag en ifht at de er snille og lekne og elsker alt av folk, men de er VELDIG aktive og kan kreve mye bitehemning (labradorvalper elsker å smake på verden, henger antakeligvis sammen med deres apetitt for mat :P ). De krever rimelig aktiv grensesetting i begynnelsen, men gjør man det rett… Så får man ikke en stort mer tålmodig, tilpasningsdyktig, rolig og snill hund som en Labrador :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra bilder,det er akkurat jeg husker sånn min var. Han ble dessverre påkjørt av toget så vi måtte ta han,,,,,jeg hadde så vondt,så vondt etterpå for savnet jo den snilleste hunden i verden. Går litt for labrador ja,og han skal få være med på alt jeg/vi skal,det var den forrige. Men han ødela sko dessverre hvis han fikk sjansen,så vi fant ut at fikk han sin egen,da holdt han seg kun til den. Ja,han var rar han. Satt ved siden av meg mens jeg stelte lilletuppa mi,ruslet etter når jeg la ho på gulvet og han koste og lot ho få kose så mye ho ville mens han lå stille på gulvet. Mimre,mimre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på bedlington terrier jeg også. Men den har ikke akkurat retrieverpels. I utstillingsklipp har jo en bedlington et utseende bare en mor kan elske( :teehe:), men uten så er de jo utrolig skjønne.

Forstod det sånn at du egentlig hadde slått fra deg retrieverne pga. størrelse og aktivitetsnivå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja,lurer på deres erfaringer og opplevelser ang.de nevnte rasene... fint å høre om,. ser og på de aktuelle typene på hunden,no osv.

Labrador er noe av det beste du kan finne. Men som med alle rasehunder så bidrar du til å gjøre rasen stadig sykere ved å kjøpe en renraset hund. Så personlig ville jeg anbefalt deg en blanding med labrador. Kanskje golden-labrador om du ønsker en litt mer rolig hund? Labbisene er ekstremt livlige og trenger mye mosjon og stimulering. De trives riktignok svært godt i sofaen etterpå.. Men det er mange overvektige larbadorer rundt omkring, dessverre.

Jeg har både renraset labrador og labbis-blanding, og du finner ikke bedre hunder. Jeg kan bruke dem til absolutt alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overvekt på labrador kommer i første omgang pga for mye mat, ikke for lite mosjon. Hunden min har hatt ett helt år med kneleddsoperasjoner hvor mosjonen bestod mer av rolig oppbygning av muskler framfor TRIM. Da skrudde vi ned matmengden, bikkja la ikke på seg noe.

Jeg ville kjøpt en hund fra bra oppdrettere som cha's, murikollen etc - da får man en frisk hund like sannsynlig som en blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,vet at labradorer har prbl.med vekten siden de er så glade i mat. Men sånn er jammen corgie også,det fikk jeg vite av den første oppdretteren vi kjøpte han av. Har sittet og søkt litt på dansk svensk gårdshund,den virket ikke så ille i gemytt den heller. Det er barnevennlige raser jeg først og fremst er ute etter som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvor liten hund du er ute etter (siden du ikke kan ha stor hund), men jeg kan foreslå en av bichon-rasene, siden jeg har en selv og det er den rasen jeg kan best :)Den er som regel med på alt, ekstremt lett å dressere og kjent for å være en veldig stødig familiehund. Det er derimot litt pelsstell på de, men hvis man ikke er intr i å stille de ut så er det mange som går for en såkalt "puppy cut". De trenger da dekken på vinteren, men ellers ikke noe problem å ha de kortklipte ;) Edit: Kan godt tilføye at jeg har en Havanese, som jeg beskriver i siste del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I første omgang når jeg jeg la ut denne tråden,var det i mine tanker at retrievere,golden og labrador som var og er favoritt,men ang.de små rasene kunne jeg tenkt meg flere. Sånn som whippet,bichon frise,eller lignende,bare de er barnevennlige. Jeg skal ta meg god tid til å tenke,ringe osv. Og ja,viktig med gode oppdrettere. Den gangen jeg kjøpte labradoren min,ble det fra en i Moss som drev seriøst med redningshunder samt hunder som skulle bli førere for blinde. Mulig jeg kontakter han en gang til.

Og corgiene har også kommet fra seriøse oppdrettere. Grethe Hedne i Ås,en gang i tiden når hun virkelig var på hugget for gode avlsdyr. Men corgie skal jeg ikke ha mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...