Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker meg ny hund. Dame på 50,hatt hund og stelt de i all deres levetid,de to siste har vært corgie grunnet helseprbl. epillepsi bl.a. Kan ikke ha stor hund lenger,men liker å gå middels lange turer,dressere og ha en allsidig hund. Er veldig svak for labrador og golden,da de er barnevennlige raser. Trenger det,så lenge jeg har fått barnebarn og skal få et til. Hurra for den! Har dere andre raseforslag å komme med?

Skrevet

Hvorfor ikke labrador eller golden da? Eller er de for store? Isåfall kan du jo da en titt på dansk/svensk gårdshund. Liten, kvitt, lettlært. Null pelsstell, sosiale og morsomme.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor dine forrige pembrokes var fra (ja det må skilles på cardigan og pembroke her), men generelt sett er de fleste ganske friske. Om du liker welsh corgi pembroke/cardigan. så hadde jeg kjøpte meg det igjen jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Nei,nå er jeg ferdig med corgie,og ang.hårpels så må det bli slik som labradoren,buhund har,aller helst. Og korthåret som du nevner Simira,angående whippet. Har hatt litt lyst på whippet også,samt buhund,de går for å være barnevennlige,lekne,og har ikke så behov for å løpe fra gård og grunn. Hadde en finfin buhund da jeg var tenåring. Han var min.

Skrevet

Lurer på om vi kan tipse deg om noen andre barnevennlige raser enn retrieverne? Min erfaring er at alle hunder er barnevennlige mot barn som kan te seg rundt hunder :) Altså, vokser barna opp rundt hunden din fra den er valp, vil de sannsynligvis få et godt forhold, uavhengig av rase. Men den aller mest barnekjære hunden jeg har hatt, er nok bedlingtonterrier. Han simpelthen forgudet barn, men jeg vet ikke om det bare var han, eller om rasen er sånn supersnill. Phalenen vi har i hus nå, er også veldig glad i barn. Eller hun er sånn, happy, happy, happy, ferdig :) Hun er kanskje ikke helt rasetypisk, hun heller.

Edit: Bedlingtonterrier er jo også ganske kjekk å ha, hvis man i perioder ikke orker lange turer og slikt. Får den springe løs og herje et par ganger om dagen, er livet herlig :) Selvfølgelig er det en terrier og den trenger oppdragelse, men det gjør da vel alle hunder :)

Skrevet

Noen med retriever raser her også?

Jeg, @Lunatic og @CarolinesBasse har tradisjonelle familie-labradorer :)

Du kan jo ta en kikk i tråden til hunden min: http://hundesonen.no/forum/topic/66752-kanoen-min/

Generelt sett: Labradoren kan være den ultimate familiehunden, men de kommer med en propell i rumpa som ikke roer seg før de har bikka halvannet til to års alder. De er veldig veldig aktive og trenger "mer enn man ser for seg" i valpetida. Neida, de er ikke noen små monsterhunder, men de kommer ikke ferdigprogrammerte som rolige familiehunder. De er gode familiehunder fra dag en ifht at de er snille og lekne og elsker alt av folk, men de er VELDIG aktive og kan kreve mye bitehemning (labradorvalper elsker å smake på verden, henger antakeligvis sammen med deres apetitt for mat :P ). De krever rimelig aktiv grensesetting i begynnelsen, men gjør man det rett… Så får man ikke en stort mer tålmodig, tilpasningsdyktig, rolig og snill hund som en Labrador :)

Skrevet

Så bra bilder,det er akkurat jeg husker sånn min var. Han ble dessverre påkjørt av toget så vi måtte ta han,,,,,jeg hadde så vondt,så vondt etterpå for savnet jo den snilleste hunden i verden. Går litt for labrador ja,og han skal få være med på alt jeg/vi skal,det var den forrige. Men han ødela sko dessverre hvis han fikk sjansen,så vi fant ut at fikk han sin egen,da holdt han seg kun til den. Ja,han var rar han. Satt ved siden av meg mens jeg stelte lilletuppa mi,ruslet etter når jeg la ho på gulvet og han koste og lot ho få kose så mye ho ville mens han lå stille på gulvet. Mimre,mimre...

Skrevet

Jeg tenkte på bedlington terrier jeg også. Men den har ikke akkurat retrieverpels. I utstillingsklipp har jo en bedlington et utseende bare en mor kan elske( :teehe:), men uten så er de jo utrolig skjønne.

Forstod det sånn at du egentlig hadde slått fra deg retrieverne pga. størrelse og aktivitetsnivå?

Skrevet

Nja,lurer på deres erfaringer og opplevelser ang.de nevnte rasene... fint å høre om,. ser og på de aktuelle typene på hunden,no osv.

Labrador er noe av det beste du kan finne. Men som med alle rasehunder så bidrar du til å gjøre rasen stadig sykere ved å kjøpe en renraset hund. Så personlig ville jeg anbefalt deg en blanding med labrador. Kanskje golden-labrador om du ønsker en litt mer rolig hund? Labbisene er ekstremt livlige og trenger mye mosjon og stimulering. De trives riktignok svært godt i sofaen etterpå.. Men det er mange overvektige larbadorer rundt omkring, dessverre.

Jeg har både renraset labrador og labbis-blanding, og du finner ikke bedre hunder. Jeg kan bruke dem til absolutt alt.

Skrevet

Overvekt på labrador kommer i første omgang pga for mye mat, ikke for lite mosjon. Hunden min har hatt ett helt år med kneleddsoperasjoner hvor mosjonen bestod mer av rolig oppbygning av muskler framfor TRIM. Da skrudde vi ned matmengden, bikkja la ikke på seg noe.

Jeg ville kjøpt en hund fra bra oppdrettere som cha's, murikollen etc - da får man en frisk hund like sannsynlig som en blandingshund.

Skrevet

Ja,vet at labradorer har prbl.med vekten siden de er så glade i mat. Men sånn er jammen corgie også,det fikk jeg vite av den første oppdretteren vi kjøpte han av. Har sittet og søkt litt på dansk svensk gårdshund,den virket ikke så ille i gemytt den heller. Det er barnevennlige raser jeg først og fremst er ute etter som sagt.

Skrevet

Nå vet ikke jeg hvor liten hund du er ute etter (siden du ikke kan ha stor hund), men jeg kan foreslå en av bichon-rasene, siden jeg har en selv og det er den rasen jeg kan best :)Den er som regel med på alt, ekstremt lett å dressere og kjent for å være en veldig stødig familiehund. Det er derimot litt pelsstell på de, men hvis man ikke er intr i å stille de ut så er det mange som går for en såkalt "puppy cut". De trenger da dekken på vinteren, men ellers ikke noe problem å ha de kortklipte ;) Edit: Kan godt tilføye at jeg har en Havanese, som jeg beskriver i siste del :)

Skrevet

I første omgang når jeg jeg la ut denne tråden,var det i mine tanker at retrievere,golden og labrador som var og er favoritt,men ang.de små rasene kunne jeg tenkt meg flere. Sånn som whippet,bichon frise,eller lignende,bare de er barnevennlige. Jeg skal ta meg god tid til å tenke,ringe osv. Og ja,viktig med gode oppdrettere. Den gangen jeg kjøpte labradoren min,ble det fra en i Moss som drev seriøst med redningshunder samt hunder som skulle bli førere for blinde. Mulig jeg kontakter han en gang til.

Og corgiene har også kommet fra seriøse oppdrettere. Grethe Hedne i Ås,en gang i tiden når hun virkelig var på hugget for gode avlsdyr. Men corgie skal jeg ikke ha mer.

Skrevet

Barnevennlig kommer da i stor grad an på mentalitet og tilvenning, så jeg vet ikke om jeg ville latt det påvirke rasevalg utover å droppe de aller minste hundene slik som chihuahua, yorkie osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...