Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Det er urettferdig å skaffe seg hund om man ikke kan gi den det den trenger. Om det er mengde tur, oppdragelse, pelsstell, veterinærtilsyn eller omsorg spiller ingen rolle, og årsak spiller ingen rolle.

Og det å "ta det ut" på feite mennesker er vel litt urettferdig. Hva vet vel du, om gubben til den feite kjerringa har løpt 2 mil med hunden dagen i forveien? Til tross for at BMI viser "sykelig overvekt" hos meg er jeg kanskje ikke en av av de som åpenbart er for overvektig til å bevege meg voldsomt. Det du ikke ser er at jeg også har ME, noe som begrenser aktiviteten min kraftig. Og ihvertfall altfor begrenset til å aktivisere en gjennomsnittlig ridgeback tilstrekkelig. Det du også ikke ser er at jeg har en aktiv mann som løper eller går et par lengre turer i uka med hunden, flere om det trengs, og som aktiviserer hunden når jeg har dårlige perioder.

Så nei, overvektige hundeeiere er ikke noe mer uforsvarlig enn blakke hundeeiere, umoralske hundeeiere, syke hundeeiere eller arrogante hundeeiere. Ikea-hunder til hele gjengen!

Hvis man skal legge til alle "hvis-ene" man kan tenke seg hadde åpningsinnlegget blitt som en kvart bibel.

Gitt det du skisserer er det jo åpenbart at dine hunder har det bra. Jeg angriper heller ingen her, jeg stiller et åpent spørsmål. Kan EN person som er sykelig overvektig gi brukshunder som krever (og fortjener mye) det de vil ha? Hvorfor ikke få seg en mops eller en fransk bulldog om man ønsker er stillesittende liv og turer til skogen der man kjører, slipper av hunden og står og ser på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 266
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Spør kort og konkret og du vil få svar.

Alt som er pakket inn med jeg-synes-synd-på-meg-selv og voldsomt føleri tar jeg kanskje i morgen, med en labb.

Prøvd det tidligere i tråden - svært kort og konkret - fikk ikke svar...

Noen som synes synd på seg selv her???

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner på at det ikke er lov å dobbeltposte. Kommer man på mer å skrive, eller flere man vil sitere går det ann å enten redigere sitt innlegg, eller bruke multitsitat for å sitere flere. 

Moderator Kaja

Det er dessverre ikke så lett via tapatalk, da æ ø å blir til mange teite tegn når man redigerer innlegget.

Gjør vel ikke noe om man lager flere innlegg uansett, er jo aldri et problem som tar overhånd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd det tidligere i tråden - svært kort og konkret - fikk ikke svar...

Noen som synes synd på seg selv her??

Det kommer mange svar og jeg er i halvsøvne på sofaen. Jeg skal forsøke å svare på de fleste i morgen, men alle som angår småfeite mennesker som helt åpenbart klarer å mosjonere tilstrekkelig; det er ingen diskusjon.

Jeg snakker om mennesker som er sykelige overvektige. Det er en vesensforskjell her.

Og det er åpenbart at svært mange lar seg farge av sin egen situasjon eller kropp, men for debattens skyld; prøv å la det ligge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør kort og konkret og du vil få svar.

Alt som er pakket inn med jeg-synes-synd-på-meg-selv og voldsomt føleri tar jeg kanskje i morgen, med en labb.

Du kan jo starte med og svare på det korte konkrete spm om hvorfor overvektige ikke kan mosjonere hundene sine på andre måter enn og gå/løpe (om det skulle være et problem)?

Også kan du jo fortsette med en oppklaring på hvorvidt du diskuterer overvektige hundeeiere som du har sett på tur med hunden sin, bare generelt overvektige hundeeiere eller om du faktisk ikke diskuterer det i det hele tatt, men faktisk diskuterer noen få konkrete saker hvor du faktisk vet at eier ikke kan ta seg av hunden pga vekt. Også kan vi jo fortsette derfra da og lure på om det og være kritisk til rase eller om man burde ha hund generelt er noe som har sammenheng med vekt og gjøre eller at det kanskje bunner i et annet problem. Som feks informasjon eller selvinnsikt, uavhengig av størrelse eller fassong. Også kan du jo fortsette videre derfra med og forteller om hvorfor du virker og tro at overvektige mennesker ikke har familie og venner rundt seg, slik som normalvektige har, og dermed kanskje ikke er alene med hunden heller. Så kanskje til og med det mennesket som faktisk har problemer med og trimme hunden sin, får gitt hunden et godt liv uansett, fordi det ikke er han eller henne som har hoved "ansvar" for aktivisering, men kanskje vedkomendes samboer eller barn...

Også kan du veldig gjerne tenke over hvordan du ordlegger deg når du snakker om slikt. Jeg er ikke overvektig, har ikke vært det heller, men jeg synes det er hårreisende og ordlegge seg slik som det har blitt gjort flere ganger i denne tråden. Det har ingenting med at jeg føler meg truffet og gjøre, og det har ingenting med at jeg nødvendigvis synes det er feil og diskutere tema på en saklig måte. Det har rett og slett med respekt for andre og gjøre, det har med og ha selvinnsikt nok til og forstå at noen tema kan være litt såre og da feks droppe de typiske "fordommene" og uvitende kommentarene som bare er sårende og på ingen måte konstruktive. De er ikke engang riktige. Og at man kan droppe og dra alle under en kam og fremstå som at man har forhåndsdømt alle overvektige som komplett uegnet som hundeeier, fordi man ikke kan gjøre noe annet enn og stå på kjøkkenet og fritere chips. Enten du mener det slik eller ikke, så er det slik det fremstår, og det er på ingen måte hverken heldig eller konstruktivt. Fakta og realitet, det kommer man mye lengre med.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Kan EN person som er sykelig overvektig gi brukshunder som krever (og fortjener mye) det de vil ha?

Hva mener du med brukshunder? Etter min mening: nei ikke nødvendigvis og alltid, men hvor stort er problemet? Er det et et flersifret antall sykelig overvektige som anskaffer seg brukshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan EN person som er sykelig overvektig gi brukshunder som krever (og fortjener mye) det de vil ha?

Ja, det kan de :) (med mindre din definisjon av sykelig overvekt er kun personer som pga vekt ikke kan gjøre noen ting) Alle kan ikke, mange kan. Hvorfor skal da ikke de som kan, skaffe seg en brukshund med god samvittighet, om det er det de vil ha og drive med?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer mange svar og jeg er i halvsøvne på sofaen. Jeg skal forsøke å svare på de fleste i morgen, men alle som angår småfeite mennesker som helt åpenbart klarer å mosjonere tilstrekkelig; det er ingen diskusjon.

Jeg snakker om mennesker som er sykelige overvektige. Det er en vesensforskjell her.

Og det er åpenbart at svært mange lar seg farge av sin egen situasjon eller kropp, men for debattens skyld; prøv å la det ligge.

Å ja.... men jeg spurte om du ikke tror det finnes alternativer (til beinbruk) for å trimme aktive hunder, om kroppen - av en eller annen grunn - ikke virker. Du svarte, men ikke på spørsmålet, så oversett i mengden ble det ikke...

Dette er et generelt spørsmål, som kan passe like bra om du er sykelig overvektig, lam eller hva som helst. Altså ikke nødvendigvis farget av egen situasjon ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Mange tynne folk klarer heller ikke å mosjonere heftige brukshunder på en tilstrekkelig måte...

Men hvor stort problem er det? Hvor mange sykelige overvektige har hunder som de ikke klarer å ta vare på på en skikkelig måte? Er det et reelt problem, eller bare et teoretisk problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med brukshunder? Etter min mening: nei ikke nødvendigvis og alltid, men hvor stort er problemet? Er det et et flersifret antall sykelig overvektige som anskaffer seg brukshunder?

Brukshunder; hunder som brukes til et eller flere formål. Skaffer man seg en jakthund bør man i det minste forsøke å dekke de grunnleggende områdene som hundene tradisjonelt brukes til - det er nemlig det de trives best med.

Kombinasjonene er mange, det jeg ser mest at er svært overvektige mennesker som har skaffet seg jakthunder, gjeterhunder og reelle brukshunder uten et eneste mål om å bruke dem i noe av dette, og i alle tilfeller kommer jeg i kontakt med dem når adferdsproblemene blir så store at det skaper et problem for hund og eier.

Du kan jo starte med og svare på det korte konkrete spm om hvorfor overvektige ikke kan mosjonere hundene sine på andre måter enn og gå/løpe (om det skulle være et problem)?

Også kan du jo fortsette med en oppklaring på hvorvidt du diskuterer overvektige hundeeiere som du har sett på tur med hunden sin, bare generelt overvektige hundeeiere eller om du faktisk ikke diskuterer det i det hele tatt, men faktisk diskuterer noen få konkrete saker hvor du faktisk vet at eier ikke kan ta seg av hunden pga vekt. Også kan vi jo fortsette derfra da og lure på om det og være kritisk til rase eller om man burde ha hund generelt er noe som har sammenheng med vekt og gjøre eller at det kanskje bunner i et annet problem. Som feks informasjon eller selvinnsikt, uavhengig av størrelse eller fassong. Også kan du jo fortsette videre derfra med og forteller om hvorfor du virker og tro at overvektige mennesker ikke har familie og venner rundt seg, slik som normalvektige har, og dermed kanskje ikke er alene med hunden heller. Så kanskje til og med det mennesket som faktisk har problemer med og trimme hunden sin, får gitt hunden et godt liv uansett, fordi det ikke er han eller henne som har hoved "ansvar" for aktivisering, men kanskje vedkomendes samboer eller barn...

Også kan du veldig gjerne tenke over hvordan du ordlegger deg når du snakker om slikt. Jeg er ikke overvektig, har ikke vært det heller, men jeg synes det er hårreisende og ordlegge seg slik som det har blitt gjort flere ganger i denne tråden. Det har ingenting med at jeg føler meg truffet og gjøre, og det har ingenting med at jeg nødvendigvis synes det er feil og diskutere tema på en saklig måte. Det har rett og slett med respekt for andre og gjøre, det har med og ha selvinnsikt nok til og forstå at noen tema kan være litt såre og da feks droppe de typiske "fordommene" og uvitende kommentarene som bare er sårende og på ingen måte konstruktive. De er ikke engang riktige. Og at man kan droppe og dra alle under en kam og fremstå som at man har forhåndsdømt alle overvektige som komplett uegnet som hundeeier, fordi man ikke kan gjøre noe annet enn og stå på kjøkkenet og fritere chips. Enten du mener det slik eller ikke, så er det slik det fremstår, og det er på ingen måte hverken heldig eller konstruktivt. Fakta og realitet, det kommer man mye lengre med.

Dette var verken kort eller konsist. Leser igjennom i morgen.

Tja. Mange tynne folk klarer heller ikke å mosjonere heftige brukshunder på en tilstrekkelig måte...

Men hvor stort problem er det? Hvor mange sykelige overvektige har hunder som de ikke klarer å ta vare på på en skikkelig måte? Er det et reelt problem, eller bare et teoretisk problem?

Problemet ligger først og fremst ikke i at de per se er overvektige, men at de velger selv feil type hund ift eget mosjonsnivå. Det er mange dårlige hundeeiere her i landet, men dette er jo (heldigvis) noe man faktisk kan gjøre noe med. Det å ha en hund er jo som å ha verdens beste slankebuddy.

Endret av Kaja
Dobbeltpost er ikke lov.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukshunder; hunder som brukes til et eller flere formål. Skaffer man seg en jakthund bør man i det minste forsøke å dekke de grunnleggende områdene som hundene tradisjonelt brukes til - det er nemlig det de trives best med.

Kombinasjonene er mange, det jeg ser mest at er svært overvektige mennesker som har skaffet seg jakthunder, gjeterhunder og reelle brukshunder uten et eneste mål om å bruke dem i noe av dette, og i alle tilfeller kommer jeg i kontakt med dem når adferdsproblemene blir så store at det skaper et problem for hund og eier.

Hm. Jeg har holdt hunder i noen år og kan ikke si at jeg har sett de samme svært overvektige menneskene med brukshunder som du har. Men for alt jeg vet kan situasjonen være reell nok, det har nok bare gått meg hus forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var verken kort eller konsist. Leser igjennom i morgen.

Det første var kort og konsist. Resten var kort og konsist, men langt tilsammen. Alle korte konsise spm som har kommet hver for seg underveis i diskusjonen som ikke har blitt svart på. Jeg mener ikke og være frekk altså, men når du svarer med den tonen du gjør og sier ting som bare spør kort og konsist så kommer det svar, når det er 100 korte konsise spm som alle er hoppe glatt over så er det litt vanskelig og være med i diskusjonen... For akkurat nå er det ingen diskusjon, det er en person som har bestemt seg for at slik er det, og alle andres meninger, fakta, konstruktive og nyanserte innlegg blir glatt ignorert eller gitt et svada svar som ikke har noe med spm eller innlegget og gjøre. Diskusjoner er fint, men en god forutsetning for og starte en er at man faktisk er åpen for en diskusjon, at man er åpen for fakta og andre relevante erfaringer, meninger, nyanser, ikke bare har tenkt og dele sin lite opplyste personlige mening uten noe slags bunn i fakta eller realitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet ligger først og fremst ikke i at de per se er overvektige, men at de velger selv feil type hund ift eget mosjonsnivå. Det er mange dårlige hundeeiere her i landet, men dette er jo (heldigvis) noe man faktisk kan gjøre noe med. Det å ha en hund er jo som å ha verdens beste slankebuddy.

Det er felles for alle mennesker. Om du er tykk eller tynn, høy eller lav, mann eller dame (eller alt i mellom), eller om man har 0 unger eller 15. Å kjøpe hund etter hva man kan gi den, ikke hva man ønsker man kunne gi den. Og det finnes folk i alle disse kategoriene som kjøper seg mer hund enn hva de maktes med selv.

Men hvor stort problem er det? Er det et og annet menneske, eller er det snakk om fire og femsifrede antall hunder som lider under dette?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første var kort og konsist. Resten var kort og konsist, men langt tilsammen. Alle korte konsise spm som har kommet hver for seg underveis i diskusjonen som ikke har blitt svart på. Jeg mener ikke og være frekk altså, men når du svarer med den tonen du gjør og sier ting som bare spør kort og konsist så kommer det svar, når det er 100 korte konsise spm som alle er hoppe glatt over så er det litt vanskelig og være med i diskusjonen... For akkurat nå er det ingen diskusjon, det er en person som har bestemt seg for at slik er det, og alle andres meninger, fakta, konstruktive og nyanserte innlegg blir glatt ignorert eller gitt et svada svar som ikke har noe med spm eller innlegget og gjøre. Diskusjoner er fint, men en god forutsetning for og starte en er at man faktisk er åpen for en diskusjon, at man er åpen for fakta og andre relevante erfaringer, meninger, nyanser, ikke bare har tenkt og dele sin lite opplyste personlige mening uten noe slags bunn i fakta eller realitet.

Kort og konkret betyr at du tar det

1) Punktvis

2) får frem poenget i en setning - altså spørsmålet

3) Dropp bla-bla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har holdt hunder i noen år og kan ikke si at jeg har sett de samme svært overvektige menneskene med brukshunder som du har. Men for alt jeg vet kan situasjonen være reell nok, det har nok bare gått meg hus forbi.

At overvektige mennesker gjør lite gjennomtenkte eller lite smarte valg er vell ikke mindre sannsynlig enn at andre gjør det, så statistisk sett finnes det sikkert mange overvektige mennesker, med bedagelig livsstil som har hunder de ikke burde ha hatt. Men jeg tviler på at det er mer utbredt her enn det er blant normalvektige, for jaggu vet jeg av mange som har hunder de ikke burde ha hatt, og mange som strengt tatt ikke burde hatt hund over hodet. Noen med adferdsproblemer, andre uten (utover de problemene de selv må leve med ifbm manglende aktivitet). Og jaggu vet jeg om mange med adferdsproblemer helt uten at aktivitetsnivå har noe med saken og gjøre også.. Jeg føler dog ikke at hverken overvektige eiere eller brukshundraser er overrepresentert her. Med unntak av brukshundene som lever som brukshunder, uten overvektige eiere og uten adferdsproblemer, men dog veldig stusselige liv, mange av dem, og alt for lite stimuli..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal legge til alle "hvis-ene" man kan tenke seg hadde åpningsinnlegget blitt som en kvart bibel.

Gitt det du skisserer er det jo åpenbart at dine hunder har det bra. Jeg angriper heller ingen her, jeg stiller et åpent spørsmål. Kan EN person som er sykelig overvektig gi brukshunder som krever (og fortjener mye) det de vil ha? Hvorfor ikke få seg en mops eller en fransk bulldog om man ønsker er stillesittende liv og turer til skogen der man kjører, slipper av hunden og står og ser på?

Nå har jeg jo, som "sykelig overvektig", faktisk svart deg da. Men det var kanskje ikke svar godt nok for en høyt temperert diskusjon?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpe en mil som høygravid? :lol: ! Vel vel, prøvde meg på å løp etter ku som høygravid jeg, kom 10 meter så var jeg redd hoftene skulle ramle av og ungen skulle dette ut. :aww:

Er du i god kondisjon før du blir gravid, er det ikke noe problem å løpe som høygravid — milen på en time, vet jeg ikke, men sikkert fint mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du i god kondisjon før du blir gravid, er det ikke noe problem å løpe som høygravid — milen på en time, vet jeg ikke, men sikkert fint mulig.

Det spørs jo helt. Min søster var svært godt trent før graviditeten, men hun fikk både tidlig bekkenløsning og var plaget med mye kvalme gjennom hele svangerskapet. Sier seg selv at treningen ble gjennomført annerledes gjennom svangerskapet. Det ble ikke mye løping for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo helt. Min søster var svært godt trent før graviditeten, men hun fikk både tidlig bekkenløsning og var plaget med mye kvalme gjennom hele svangerskapet. Sier seg selv at treningen ble gjennomført annerledes gjennom svangerskapet. Det ble ikke mye løping for å si det sånn.

Klart, det kan skje ting som vil endre din livssituasjon under svangerskap (dette vet dere kvinner også mer om enn meg, særlig dere som har vært gravid), men i utgangspunktet skal det gå helt fint.

Denne er fin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At overvektige mennesker gjør lite gjennomtenkte eller lite smarte valg er vell ikke mindre sannsynlig enn at andre gjør det, så statistisk sett finnes det sikkert mange overvektige mennesker, med bedagelig livsstil som har hunder de ikke burde ha hatt. Men jeg tviler på at det er mer utbredt her enn det er blant normalvektige, for jaggu vet jeg av mange som har hunder de ikke burde ha hatt, og mange som strengt tatt ikke burde hatt hund over hodet. Noen med adferdsproblemer, andre uten (utover de problemene de selv må leve med ifbm manglende aktivitet). Og jaggu vet jeg om mange med adferdsproblemer helt uten at aktivitetsnivå har noe med saken og gjøre også.. Jeg føler dog ikke at hverken overvektige eiere eller brukshundraser er overrepresentert her. Med unntak av brukshundene som lever som brukshunder, uten overvektige eiere og uten adferdsproblemer, men dog veldig stusselige liv, mange av dem, og alt for lite stimuli..

Det er ikke slik jeg forstår TS. Det finns sikkert mange grunner til at folk skaffer seg hund og jeg tror nok at de fleste hunder har et godt liv hos eiere sine. Noen bikkjer jeg engang kjente hadde det sikkert greit nok med å bli sluppet ut i hagen for å gjøre sitt fornødne for det var det livet eierne maktet å gi dem. Foruten sterkt overvekt hadde eirne også andre plager som gjorde dem svært lite fysisk mobile. Men hundene hadde det tilsynelatende greit nok med den minimale mosjonen de fikk. Jeg tror faktisk at hundene ikke brydde seg nevneverdig om at de ikke fikk noen timers mosjon hver dag.

Når TS framhever sykelig overvektige så antar jeg at hun mener en grad av overvekt som utgjør en stor grad av fare for dem selv, . Ikke bare p g a sterkt redusert bevegelighet, men også p g a andre farer som gjerne er resultatet av slik vekt. Selv tror jeg at om man har slike plager er ikke brukshund det første man tenker på. Det er kanskje derfor jeg ikke har sett sykelig overvektige (for å bruke TS sitt uttrykk) som har hatt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...