Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregud så gjerne jeg vil, både for min egen del og for hannhundeier!

Mor til usannsynlig-kullet er:

Bilde-2-1024x860.jpg

Honto-no Kiyomi er ei stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremfor hannhunder, fordi de åpenbart har andre hensikter. Konflikter styrer hun unna, men i eget hjem har hun iblant et behov for å "styre" noen av de som er på besøk, spesielt hannhunder. Hun er meget håndterbar og lar meg (og sannsynligvis alle andre) gjøre tilnærmet hva som helst med henne. Min eks syns for eksempel det var veldig gøy å "vaske gulvet" med henne.

Hun er glad i mennesker og spesielt glad i "flokken sin". Har man blitt kjent med henne, så er man elsket.

Hun er meget tilpasningsdyktig med tanke på aktivitet og har vært gjennom lengre perioder med tilnærmet null aktivitet uten at det ble noe problem, hun liker selvfølgelig bedre større mengder aktivitet. Vi har også hatt perioder hvor vi har trent aktivt agility, noe som endte med bronsemerke og sølvmerke, men dette måtte vi gi oss med fordi det dessverre ikke passer inn i hverdagen. Kiyomi elsker å jobbe sammen med meg, så jeg tror vi kunne fått til mye med trening. Vi har også såvidt trent litt rally og lydighet også dette syns hun er gøy, men uten enorme mengder trening har hun ikke utholdenhet til å holde et helt lp-program.

I tillegg har vi gått noe blodspor, hun får mye skryt av erfarne folk for hvordan hun jobber i sporet. Hun har mye sporvilje. I fjor gikk til en 3. premie. Hun har vært min prøvekanin innen flere hundesporter, og jeg ser at hun har potensiale.

På utstilling har hun gjort det godt, hun har flere CK for rasespesialister. Hun har vunnet åpen klasse i stor konkurranse på japanspesialen to ganger.

HD A og AD A.

Bilde-1024x842.jpg

  • Like 7
  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenk om hun kunne vært i pels på den utstillinga engang.. hun ville jo eid heile sjiten. Kiyomi er også en veldig fin hund å ha i hus om man er plaget av veldig veldig små menn. Her er et bilde av

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregu

Posted Images

Skrevet

Du tuller! Vet ikke om jeg skal krysse for om det skal bli fleecekluper å sikle på eller ikke, auuuu dette blir et hardt første kvartal i 2014 :lol:

Jeg håper jo det blir noe, for din del :flowers:

Jeg er sadistisk mot meg selv, kommer til å henge konstant i denne tråden og Imouto-tråden. :wub:

  • Like 2
Skrevet

Far til usannsynlig-kullet er Sumiyoshi No Kuroryuu Go Shinkousou, heretter kalt Yoshi. Yoshi er fra Japan, han er født 09.09.2005 og kom til Norge i Desember 2012. Han har valper i japan, men foreløpig dessverre ingen i Norge selv om han har vært forsøkt noen ganger.

Han er eneste hund i Norge med Honbusho Kansaiken-tittel fra Nippo-utstilling, og en av veldig få i hele Europa. I tillegg har han vært stilt sparsomt i Norge med et CERT og to R.CERT.

bild1_7853.jpeg

Yoshi er en helt fantastisk shiba, både utseendemessig, men også mentalt. Han er en kennel-hund og har bodd på veldig liten plass i hele sitt liv og har definitivt ikke sett spesielt mye av verden. Da han kom til Norge flyttet han inn sammen med en ung hannhund og håndterte det hele strålende, dessverre var ikke unghunden like grei med andre hanner dermed barket de sammen et par ganger. Han er verdig og uinteressert i fremmede mennesker, men trekker seg ikke unna og er meget kjærlig med de han kjenner. Han har tatt verden utenfor kennelen med storm og har vært med på togturer, store utstillinger og lever nå et normalt familieliv med sin nye familie. Jeg skulle ønske jeg hadde sett mer av han og har lengtet etter han hver gang vi har møttes.

Han er røntget med A på hoftene.

bild2_7853.jpegbild3_7853.jpeg

Jeg har en veldig god magefølelse for dette, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger om valper. Vi sitter noen oppdrettere rundtomkring og krysser fingrer for et godt resultat. Første milepæl er parringen, da han ikke har villet parre de siste han skulle prøves på. :P

  • Like 4
Skrevet

Du tuller! Vet ikke om jeg skal krysse for om det skal bli fleecekluper å sikle på eller ikke, auuuu dette blir et hardt første kvartal i 2014 :lol:

Jeg håper jo det blir noe, for din del :flowers:

Jeg er sadistisk mot meg selv, kommer til å henge konstant i denne tråden og Imouto-tråden. :wub:

Jeg tuller selvfølgelig ikke, men som jeg skriver er det et usannsynlig kull. :P Både fordi hannen ikke har gitt valper i Norge tidligere og fordi Kiyomi har timet løpetiden helt håpløst og vi kommer tilbake fra utstillingstur på dag 14 i løpetiden - hun ble parret på dag 12, 14 og 15 første gang og dag 15 og 16 sist. Jeg elsker å leve i spenning! :lol:

Håper det kommer valper! :)

Da må de få usannsynlige kule navn!

Takk! :) Jeg føler det med hele meg at det må bli noe japansk! :D

Så spennende! Krysser fingrene for at alt går som det skal! :ahappy:

Her er det bare å krysse alt som er! Som du skjønner trengs det mye kryssing. Hele sonen burde heie. :D

Du gikk deres første blodsporprøve "denne uka"? :D

Jeg krysser alle utstikkende lemmer! :heart:

Jaehm.. Altså... :icon_redface:

*lete etter info om hannhund*

Har jeg blitt blind? :|

Edit : Egentlig vil jeg ikke vite.. * tusle ut*

Nå kom det! ;) Selvfølgelig vil du vite, du skal jo ha en! :wub:

ENDA et kull med fleecevalper på sonen?! Dette blir en tøff vår :wub:

Krysser alle fingre for dere :D

Takk for fingerkryssing! Jeg tror det var spådd shiba-år på sonen i år, etter de forgående årene med kelpie-år og basenji-år. :D

<3

Takk for uendelig mange timer med diskusjoner, frustrasjoner, gode idèer og mindre gode idèer! Vi gleder oss veldig til noen dager med deg og gutta mens vi er på vei inn i høyløp. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Damn, han var flott! :|

Når blir valpene sannsynligvis ikke født sa du?

Ja, han er råheit! :frantics: De blir sannsynligvis ikke født i midten av april. Og er sannsynligvis ikke leveringsklare i midten av juni.

Skrevet

Ja, han er råheit! :frantics: De blir sannsynligvis ikke født i midten av april. Og er sannsynligvis ikke leveringsklare i midten av juni.

Ok. De blir sikkert kaninspisere * løpe fort ut av sonen*

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Far til usannsynlig-kullet er Sumiyoshi No Kuroryuu Go Shinkousou, heretter kalt Yoshi. Yoshi er fra Japan, han er født 09.09.2005 og kom til Norge i Desember 2012. Han har valper i japan, men foreløpig dessverre ingen i Norge selv om han har vært forsøkt noen ganger.

Han er eneste hund i Norge med Honbusho Kansaiken-tittel fra Nippo-utstilling, og en av veldig få i hele Europa. I tillegg har han vært stilt sparsomt i Norge med et CERT og to R.CERT.

bild1_7853.jpeg

Yoshi er en helt fantastisk shiba, både utseendemessig, men også mentalt. Han er en kennel-hund og har bodd på veldig liten plass i hele sitt liv og har definitivt ikke sett spesielt mye av verden. Da han kom til Norge flyttet han inn sammen med en ung hannhund og håndterte det hele strålende, dessverre var ikke unghunden like grei med andre hanner dermed barket de sammen et par ganger. Han er verdig og uinteressert i fremmede mennesker, men trekker seg ikke unna og er meget kjærlig med de han kjenner. Han har tatt verden utenfor kennelen med storm og har vært med på togturer, store utstillinger og lever nå et normalt familieliv med sin nye familie. Jeg skulle ønske jeg hadde sett mer av han og har lengtet etter han hver gang vi har møttes.

Han er røntget med A på hoftene.

bild2_7853.jpegbild3_7853.jpeg

Jeg har en veldig god magefølelse for dette, men prøver å ikke ha for høye forhåpninger om valper. Vi sitter noen oppdrettere rundtomkring og krysser fingrer for et godt resultat. Første milepæl er parringen, da han ikke har villet parre de siste han skulle prøves på. :P

Tips for å få til vellykket parring - ta han VEKK fra hjemme-miljøet, alternativt også eier - noen hannhunder er så lavt i rang at de ikke vil pare seg når eier er tilstede eller de er hjemme.

For øvrig så ville jeg vel også tatt en sædprøve jeg da - om han har hatt parringer og det ikke har kommet valper - greit å vite om alt er i orden liksom.

Skrevet

 

Tips for å få til vellykket parring - ta han VEKK fra hjemme-miljøet, alternativt også eier - noen hannhunder er så lavt i rang at de ikke vil pare seg når eier er tilstede eller de er hjemme.

 

For øvrig så ville jeg vel også tatt en sædprøve jeg da - om han har hatt parringer og det ikke har kommet valper - greit å vite om alt er i orden liksom.

Takk for tips! Det blir ikke "hjemme", men hos eier. Vi får se hva det blir, om noen kan dra han igang er det hun der vanvittig kåte min. :lol: Jeg vet ikke hvor vi ellers skulle dratt for å unngå så mye bikkjer og lukter om det skulle være problematisk.

Sædprøve har vært forsøkt, men han er tross alt en shiba, så det å tappes er langt under hans verdighet. Det er relativt vanlig på rasen.

Å få han hit er dessverre ikke aktuelt og jeg tror heller ikke det er noen god ide med reiseveien etc, om det var stressreaksjon etter reisen fra Japan som gjorde at han sluttet å produsere... Ikke at Bergen-Oslo kan sammenliknes, men det er viktigere at hunden har det bra enn at jeg får valper.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Fy søren for noen lekre hunder :wub: Lykke til med planene! :ahappy:

Takk! Jeg gleder meg veldig over å få lov til å forsøke. Han er en helt fantastisk hund, så det å få han igang som avlshund i Norge også hadde vært fint. Ikke bare for meg og hannhundeier, men fordi han har en hel del positivt å tilføre rasen som helhet. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bildespam av fineste Kiyomi:

85914294.jpg

:wub:

271142_10151202367195935_1244215427_n.jp

Hun er bare helt fantastisk. :wub:

28407110150737004325437.jpg

Foto: @Teserere

200493_10150435906675532_5016755_n.jpg

1557576_10153640843080532_1568485350_n.jFoto: @SandyEyeCandy

428514_3746092926097_10038632_n.jpg

Her er hun 2-3 uker drektig første gang og stråler seg til seier i åpen klasse og 2BTK på spesialen i 2012. Hun gjentok suksessen med seier i åpen klasse klin naken på spesialen i 2013, uplassert i tispeklassen.

Foto: @MaritaS

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...