Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi liker å rose vår lille våtmopp i blant med godbiter. Vårt første problem er at han ikke tåler protein, så skal ha minst mulig av det. Han begynner også dra på årene (8) og sliter litt med tannstein.. Allerede vært i narkose og fjerna én gang. Løsning: Vi gir greenies for tennene, oog han tåler de fordi det ikke er protein i det. Han får også noen godbiter i kuleform uten protein som er bra for tennene. Husker ikke hva de heter og har kastet posen Problemet er at han er blitt så glad i godbiter at han har slikt et hastverk med å spise at det slukes helt! Kulene går ned på høykant, og greeniesen slukes halv.. Det er jo litt skummelt med tanke på at han kan sette fast greeniesen eller hvis vi gir en hel, at han prøver å sluke den også. Og litt av meningen går jo bort når han ikke tygger godbitene! Har som sagt prøvd å gi i større biter (han får også dentasicks selv om det er litt for mye proteiner i det pga tennene), men det slukes fortsatt. Gir vi han et gedigent bein eller slikt skjønner han ikke at det er meningen å spise og legger det fra seg. Han kan også kommandoen "ta pent" sånn at eldre og yngre ikke skremmes av matgleden hans (selv om han ikke gjør en flue fortred), men likevel når den er i munnen er han febrilsk på å svelge den for at neste skal komme. Maten(tørrfor) bruker han god tid på å spise, for den synes han ikke er like god. Noen som kan komme med tips for å få han til å tygge og nyte godbitene? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Tåler ikke proteiner? ALT inneholder protein. Disse såkalte "greenies" inneholder faktisk 32% protein.

Det er godt hunden deres ikke tåler noen proteintyper, men for å leve, må man faktisk få i seg protein, da proteiner inneholder aminosyrer, som er kroppens byggesteiner.

Hunder har ikke noe konsept om "nytelse", slik vi har. De spiser fra naturens side maten så fort som mulig, for plutselig kan det komme noen og ta den. Hvis hunden prøver å svelge ekstremt store biter ville jeg ha holdt det han tygger på i hånden, slik at han faktisk må tygge, og ikke bare svelge rett ned.

Skrevet
Tåler ikke proteiner? ALT inneholder protein. Disse såkalte "greenies" inneholder faktisk 32% protein. Det er godt hunden deres ikke tåler noen proteintyper, men for å leve, må man faktisk få i seg protein, da proteiner inneholder aminosyrer, som er kroppens byggesteiner. Hunder har ikke noe konsept om "nytelse", slik vi har. De spiser fra naturens side maten så fort som mulig, for plutselig kan det komme noen og ta den. Hvis hunden prøver å svelge ekstremt store biter ville jeg ha holdt det han tygger på i hånden, slik at han faktisk må tygge, og ikke bare svelge rett ned.

Okei, beklager for å ikke ordlegge meg riktig. Han tåler ikke normale mengder protein - ikke kjøttprotein, men fiskeprotein går greit. Går også på veterinærmat basert på fisk. Er veterinæren som har kommet med informasjonen da han var syk en lengre periode, så det er ikke noe vi finner opp selv :)

Når vi leter etter godbiter til han så ser vi alltid på mengden protein som står bak på posen. Akkurat nå husker jeg ikke mengden, men vi skal lete etter godbiter med så og så mye protein. Nei, greenies tåler han ikke, men vi har fått tak i en annen type (ikke fra greenies, men er samme konseptet på det grønne tannbørste-beinet, så kalte det like så godt for greenies) som han tåler. Har igjen også litt med typen protein i godbitene :)

Det hjelper dessverre heller ikke å holde i disse godbitene. Vi bruker hånda for at han skal bite av småbiter å tygge seg bortover beinet, men da sleiker han på det. Holder vi lengre mot midten så han får mere greenies å tygge på biter han den i to biter og svelger bitene hel. Joda, greit at han tygger, men for tennene så blir det litt for mye godbit for at "tannpussen" skal tas :P Griseører, oksehaler og andre tyggebein - de tygge han på, men de kan han ikke spise :hmm:

Fikk en tanke at det kanskje skulle hjelpe om "greeniesen" og dentasticken var litt hardere. Oppbevarte godisene i en ikke luft-tett boks så de stivnet til, men han sluker fortsatt :P

Men takk for svar :lol:

Kan desverre ikke hjelpe deg, men vil bare si: Heldige du! Bedre med en hund som sluker godbiter, enn en hund som ikke vil ha..

Hehe, ja, er nesten litt deilig! Mangler ikke på arbeidsviljen så fort vi veiver en grønn kule foran nesen hans :lol: Men da han var yngre slet vi med at han sultestreiket så vet hvordan du har det.. Håper hunden din "skjerper seg" og finner ut at en pølsebit smaker jo himmelsk :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

8 er jo ikke så gammelt for en havanais da heldigvis :) Ville også prøvd å holde gobiten i hånda så han må gnage små biter av det, det har min havanais trent meg til å gjøre - da slipper han jo å holde selv ;)

Skrevet

Hvis hunden plages med tannstein, så er tannpuss hver eneste dag virkelig å anbefale. Spesielt hvis dere sliter med å få han til å tygge lenge på hensiktsmessige tanntygg. Uansett vil ikke en hund med et spesielt behov for tannstell klare seg på tørrmat og dentastix for optimal tannhelse, så her må tannbørsting inn for å sikre minst mulig tannsteindannelse. Et kosthold med råfòring vil ha positiv effekt på tannstein, forresten :)

Du skriver at hunden tåler fiskeprotein, hvorfor ikke bruke godbiter som er basert på fisk da?

Du kan også belønne med å kaste godbiten ned på bakken, legge godbiten på en bestemt plass, la hunden søke opp godbiten, bruke en belønningsskål, la hunden ta godbiten i luften, gi i flat hånd og så videre. Har hunden spist fingertupper i 8 år, så er det vel mest sannsynlig at den fortsetter med det - eller ha det i bakhånd som overraskelsesmoment når dere minst aner det ;)

Skrevet

8 er jo ikke så gammelt for en havanais da heldigvis :) Ville også prøvd å holde gobiten i hånda så han må gnage små biter av det, det har min havanais trent meg til å gjøre - da slipper han jo å holde selv ;) 

Nei heldigvis bare midt i livet men tannsteinen følger med :)

Hvis hunden plages med tannstein, så er tannpuss hver eneste dag virkelig å anbefale. Spesielt hvis dere sliter med å få han til å tygge lenge på hensiktsmessige tanntygg. Uansett vil ikke en hund med et spesielt behov for tannstell klare seg på tørrmat og dentastix for optimal tannhelse, så her må tannbørsting inn for å sikre minst mulig tannsteindannelse. Et kosthold med råfòring vil ha positiv effekt på tannstein visst :)

 

Du skriver at hunden tåler fiskeprotein, hvorfor ikke bruke godbiter som er basert på fisk da?

 

Du kan også belønne med å kaste godbiten ned på bakken, legge godbiten på en bestemt plass, la hunden søke opp godbiten, bruke en belønningsskål, la hunden ta godbiten i luften, gi i flat hånd og så videre. Har hunden spist fingertupper i 8 år, så er det vel mest sannsynlig at den fortsetter med det - eller ha det i bakhånd som overraskelsesmoment når dere minst aner det ;)

Takk for tips :) Vi må vel bare begynne å pusse tennene hans. Selv om han haaaater det :P

Aaaav og til tygger han som han skal på dentasticks om vi gir han en som er skikkelig stivnet.

Råfor kan vi ikke gi da spesialforet fungerer som det skal på nyrene hans. Godbiter basert på fisk kunne vi gitt, men er veldig vanskelig å finne (hvertfall her omkring) og det å kjøpe fiskebiter og koke det til han blir litt for dyrt i lengden :P

Enten har du missforstått meg litt, eller så missforstår jeg deg.

Han er snill med å ta imot godbiter, men vi har lært han kommandoen "ta pent" slik at han tar godbiten ekstremt varsomt fra hånden når besteforeldrene mine skal gi han godbit. Det var en tid vi ga han litt mer (før vi fikk vite at han ikke skulle ha protein), så leverpostei var en skikkelig favoritt, som gjerne var luksusvare når vi var på besøk hos de.

Men vi legger søk, kaster godbiter på gulvet, kaster de i luften så han tar de imot, spise fra egen labb, alt mulig. Eneste tingen er at han ikke tygger biten før den ender i svelget hans, selv hvor pent han tar den :P

Men det får vel så være, og vi må rote i baggen etter gammelt tannpussutstyr :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ikke meningen. Kanskje det var en villedende overskrift "Hund som slukter godbiter" sammen med problemstillingen ;)

Men å lære en hund å tygge bein, kan være å prøve noe som virkelig gir han jobb med tenner og kjever da :) Dentastix er jo ikke rare greiene for hunder flest. En stor nok bit med la oss si for eksempel oksehale eller kalkunhals fra slakteren. Næringsrikt, mye god brusk og ofte godt tyggearbeid for hundene. Gis ubehandlet. Følg med han når han får stor tygg, og hvis du ser antydninger til at han skal til å svelge unna den siste, store, biten- da kan du bytte vennlig med noe som er enda bedre, f eks en bit fra middagsfisken deres. Da må du avlede vekk restene uten at hunden opplever at du "stjeler" fra han noe digg (som igjen kan trigge glupskheten). Det er viktig å finne de riktige triksene, slik at han ikke rasker seg enda mer med å spise fordi han er redd for å miste snacksen sin.

Du kan også gi andre gode råvarer rått ut fra hva han kan tåle.

Skrevet

Hva med tørrfisk? Mange matbutikker har jo hundetørrfisk. Eventuelt kan du høre med en fisker/bedrift i nærheten, eller bestille rett fra en nettbutikk? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...