Gå til innhold
Hundesonen.no

Fido skal testes for aggresjon ved politihøgskolen


KristinR
 Share

Recommended Posts

For de som har fått med seg Fidosaken. Det er nå bestemt at han skal sendes fra kennelen i Nordland til Kongsvinger for å testes for aggresjon ved politighøgskolen.

Er det noen her som har peiling på hva slags test han skal gjennom? Har de en standardtest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis poenget er å avgjøre om Fido er aggressiv er det flere i området her som kunne vært i stand til å bedømme det. Vi har en meget god FA-dommer som jobber med hunder i forsvaret her i byen. Vi har i

Det er FANTASTISK at Fido skal testes før han defineres som farlig. Det er kjipt at vi ikke har gode og standardiserte tester som er utviklet spesifikt for å se på aggresjon og potensiell faglighet.

For å si det sånn. Det er ganske rasetypisk for en amerikansk bulldog å bjeffe når det kommer fremmede inn i huset dets, kanskje spesielt i en stresset situasjon som i en brann. Jeg vil si at det er g

Guest Kåre Lise

Kan ikke helt skjønne hvorfor de må sende han til Kongsvinger hvis det er snakk om MH eller FA. Vi har jo godkjente dommere, fører og figuranter til det her i byen Fido er fra.

Dette er jo virkelig ett skritt i positiv retning. Generelt i hundelov og raseforbudsammenheng at politiet faktisk går til det skrittet å mentalteste Fido, så får det heller bli veien videre å se på hvor i landet dette skal utføres. At politiet ønsker å gjøre det med egne folk er vel ikke så rart og nødvendigvis ingen uting. NKK's godkjente dommere, fører og figuranter er bare godkjent i NKK's egne systemer. NKK har heller ikke noen ordning for å isolert teste aggresjon i så måte men en generell mentaltest MH/FA/FP hvor ni av ti momenter er totalt uinteressante hva angår aggresjon i en juridisk sammenheng. Tommel opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Godt det er en plass kanskje dem vil bygge opp kompetanse på å teste hunder for agresjon og da er det lurt at dem starter en plass og bygger opp kompetansen der og ikke sprer det utover.KAn også hende at dem har testet hunder selv om vi ikke har hørt om det. Vet at det har vært gjort i Sverige og det var da en tidligere politimann som fortalte om noe av det han testet og hvordan. Testingen var i grunnen forskjellig ut fra hund og hendelse.

Håper for FIdo sin del at alt går bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo virkelig ett skritt i positiv retning. Generelt i hundelov og raseforbudsammenheng at politiet faktisk går til det skrittet å mentalteste Fido, så får det heller bli veien videre å se på hvor i landet dette skal utføres. At politiet ønsker å gjøre det med egne folk er vel ikke så rart og nødvendigvis ingen uting. NKK's godkjente dommere, fører og figuranter er bare godkjent i NKK's egne systemer. NKK har heller ikke noen ordning for å isolert teste aggresjon i så måte men en generell mentaltest MH/FA/FP hvor ni av ti momenter er totalt uinteressante hva angår aggresjon i en juridisk sammenheng. Tommel opp!

Hvilken formell kompetanse har politiet i å teste aggresjon hos hunder som man ikke finner hos godkjente FA-bedømmere eller atferdsfolk som har vært brukt i rettslig sammenheng tidligere og hvilke opplegg har politiet som ikke finns hos andre?

I andre saker har bedømming av evt aggresjon ikke blitt vurdert som relevant fordi sakene har handlet om eksteriør og ikke om atferd. Til tross for dette har minst en hund på eierens ønske blitt vurdert av atferdskyndig.

I "Fido-saken" var så vidt jeg husker heller ikke atferd et moment da hunden ble innbrakt?

Du ser ikke noe betenkelig i at politiet som vel så absolutt må sies være part i saken skal teste hunden istedet for å overlate det til personer som ikke har noen "etatmessig" tilknytning til den?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

1. Hvilken formell kompetanse har politiet i å teste aggresjon hos hunder som man ikke finner hos godkjente FA-bedømmere eller atferdsfolk som har vært brukt i rettslig sammenheng tidligere og hvilke opplegg har politiet som ikke finns hos andre?

2. I andre saker har bedømming av evt aggresjon ikke blitt vurdert som relevant fordi sakene har handlet om eksteriør og ikke om atferd. Til tross for dette har minst en hund på eierens ønske blitt vurdert av atferdskyndig.

3. I "Fido-saken" så vidt jeg husker heller ikke atferd et moment da hunden ble innbrakt?

4. Du ser ikke noe betenkelig i at politiet som vel så absolutt må sies være part i saken skal teste hunden istedet for å overlate det til personer som ikke har noen "etatmessig" tilknytning til den?

1. Det vet jeg ikke. At de har kompetanse tviler jeg ikke på. Det er jo en grunn til at det er snakk om Kongsvinger og det er at det er nettopp der kompetansen i poltiet på hund er mer konsentrert enn noe annet sted i landet. Personlig har jeg en større tiltro til profesjonelle, med det mener jeg generelt folk som har noe som yrke og næring, ikke hobby.

2. Nå har det blant hundelovmotstanderne blitt ropt, skreket og etterlyst mentaltesting som en alternativ vurdering utover det eksteriøre i flere evigheter. Når det faktisk skjer er du kritisk?

3. Atferd var utgangspunktet til at Fido ble innbrakt. Brannvesenet turde ikke gå inn i leiligheten fordi Fido viste aggresjon. Jada, det kan vi sikkert mene og være enig i er så teit vi bare vil, hunden var sikkert redd men det var faktisk sånn det hele startet.

4. Nei, ikke nødvendigvis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Det vet jeg ikke. At de har kompetanse tviler jeg ikke på. Det er jo en grunn til at det er snakk om Kongsvinger og det er at det er nettopp der kompetansen i poltiet på hund er mer konsentrert enn noe annet sted i landet. Personlig har jeg en større tiltro til profesjonelle, med det mener jeg generelt folk som har noe som yrke og næring, ikke hobby.

2. Nå har det blant hundelovmotstanderne blitt ropt, skreket og etterlyst mentaltesting som en alternativ vurdering utover det eksteriøre i flere evigheter. Når det faktisk skjer er du kritisk?

3. Atferd var utgangspunktet til at Fido ble innbrakt. Brannvesenet turde ikke gå inn i leiligheten fordi Fido viste aggresjon. Jada, det kan vi sikkert mene og være enig i er så teit vi bare vil, hunden var sikkert redd men det var faktisk sånn det hele startet.

4. Nei, ikke nødvendigvis

1. Politiet har utvilsomt kompetanse på egne hunder, om de har det på andre hundetyper skal jeg la være usagt. Som en bekjent av meg skrev om samme sak: " For at en slik test skal ha noen som helst verdi må det dokumenteres at den kan predikere framtidig atferd. Ellers er den helt verdiløs. At den "viser intensitet i ulike situasjoner" er veriløst hvis det ikke kan dokumenteres at dette predikerer framtidig atferd. Alle kan sette seg ned og spå i kaffegruten."

2. Testing er på sin plass dersom hunden viser aggressiv atferd, men i de fleste saker som jeg har lest om handler det om eksteriør. I saken om Pablo f eks fortalte politiet at hunden hadde bjeffet da politiet kom inn i huset, i saken fra Trondheim (Majlo?) gjorde hunden det samme, men kan man si at en hund som bjeffer når det kommer ukjente inn i et hus er en aggressiv hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

1. Hundetyper, hva har det med saken å gjøre, du etterlyser en sivil test og de har da aldri skilt på hundetype. Det har ikke mye for seg å diskutere med deg når du går til det lavmål å sette mentaltesting av hund opp mot å spå i kaffegruten. Hva om noe kan "dokumentere at det predikerer fremtidig atferd" om ikke mentaltest?

2. Skjønner ikke hva du vil frem til her. At politiet mener noe sånt blir jo det samme som for Fido og brannmennene, hva noen tjenestemenn mener skjedde der og da heller ingen test, det er kun ett vitnemål fra hendelsen. To forskjellige ting. Å teste en hund for hvorvidt den faktisk viser aggresjon eller bare bjeffer er jo relativt enkelt for de som driver med det, men det vil i følge deg og din bekjente bare være å spå i kaffegruten. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hundetyper, hva har det med saken å gjøre, du etterlyser en sivil test og de har da aldri skilt på hundetype. Det har ikke mye for seg å diskutere med deg når du går til det lavmål å sette mentaltesting av hund opp mot å spå i kaffegruten. Hva om noe kan "dokumentere at det predikerer fremtidig atferd" om ikke mentaltest?

2. Skjønner ikke hva du vil frem til her. At politiet mener noe sånt blir jo det samme som for Fido og brannmennene, hva noen tjenestemenn mener skjedde der og da heller ingen test, det er kun ett vitnemål fra hendelsen. To forskjellige ting. Å teste en hund for hvorvidt den faktisk viser aggresjon eller bare bjeffer er jo relativt enkelt for de som driver med det, men det vil i følge deg og din bekjente bare være å spå i kaffegruten. :icon_confused:

Resultatet av en atferdstest beskriver en hunds reaksjoner under testen. Det som kvalifiserte beskrivere observerer der og da. Testen kan i beste fall gi en pekepinn m h t hundens fremtidige atferd. Meg bekjent har politiet ingen utdanning i slik? Å overlate en hunds være eller ikke være i hendene på mer eller mindre tilfeldig skolerte politifolk kan også etter min mening være det samme som "å spå i kaffegrut".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er veldig bra at de tester og vurderer hunden før den evnt. gir tilbake til eieren. Særlig hvis det var en usikkerhet på om hunden var aggressiv eller ikke.

Det er vel ingen som er uenige i det? Spørsmålet er hvor mye verdi en slik test har dersom testerne ikke er kvalifiserte for jobben? Politiet har svjv ikke noen dokumentert kunnskap om testing av hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Resultatet av en atferdstest beskriver en hunds reaksjoner under testen. Det som kvalifiserte beskrivere observerer der og da. Testen kan i beste fall gi en pekepinn m h t hundens fremtidige atferd. Meg bekjent har politiet ingen utdanning i slik? Å overlate en hunds være eller ikke være i hendene på mer eller mindre tilfeldig skolerte politifolk kan også etter min mening være det samme som "å spå i kaffegrut".

Hva er en utdanning i slik? PHS på kongsvinger består da heller ikke bare av tilfeldig skolerte politifolk når de utdanner og godkjenner egne hunder. Aner ikke hvor mange som går gjennom der hvert år, men det kan umulig være få. Tjenestehund anno 2014 er da heller ikke bare patruljehunder og dekker mange raser og type hund.

Det er vel ingen som er uenige i det? Spørsmålet er hvor mye verdi en slik test har dersom testerne ikke er kvalifiserte for jobben? Politiet har svjv ikke noen dokumentert kunnskap om testing av hunder?

Det kan da virke som du er svært kritisk, uenig. Hvem hva hvor mener du vil være kvalifisert for jobben? Hva er dokumentert kunnskap om testing av hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis poenget er å avgjøre om Fido er aggressiv er det flere i området her som kunne vært i stand til å bedømme det. Vi har en meget god FA-dommer som jobber med hunder i forsvaret her i byen. Vi har iallefall to atferdsterapeuter som burde være i stand til det samme. Og alt uten at Fido må fraktes med fly uten eieren sin til andre enden av landet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en utdanning i slik? PHS på kongsvinger består da heller ikke bare av tilfeldig skolerte politifolk når de utdanner og godkjenner egne hunder. Aner ikke hvor mange som går gjennom der hvert år, men det kan umulig være få. Tjenestehund anno 2014 er da heller ikke bare patruljehunder og dekker mange raser og type hund.

Det kan da virke som du er svært kritisk, uenig. Hvem hva hvor mener du vil være kvalifisert for jobben? Hva er dokumentert kunnskap om testing av hunder?

Politihøyskolen har utvilsomt mange dyktige hundefolk bare så det er sagt :) men for ikke mange årene siden var det vel slik at politiet testet sine hunder hos Terje Østlie som også holdt kurs for politiets hundeførere? Politiet engasjerer vel også instruktører utenfra når det gjelder trening av hund? Om det fortsatt gjelder vet jeg ingen ting om.Nå mener jeg ikke at politiet ikke har egne instruktører som sikkert gjør en god jobb m h t politiets tjenestehunder av ymse slag men det er vel ikke til å komme forbi at politiets hunder har gjennomgått en utvelgelse før de kommer så langt at de blir karakterisert som egnet for jobben. Å avgjøre om tilfeldige hunder kan bli aggressive eller farlige er vel ikke politet spesielt skolert for?

Hvem som er skolert for slik testing har jeg ingen formening om. Spørsmålet er vel heller om man har gode nok tester som kan avdekke slik. Randi Helene Tillung M.Sc i etologi/atferdsbiologi, UMB som tidligere var daglig leder for Fjellanger hundeskole og som idag er faglærer i hundefag på Stend skriver om våre standardiserte tester at "MH-testen er glimrende til sitt bruk! Man har kunne avdekke arvbarhet av trekk og svenskene har gjort en stor jobb der. Det er likevel ikke en test som er utviklet for eller egnet til å avdekke om en hund er farlig. Slik som at blodprøver kan brukes til mangt, men kan ikke brukes til alt." Og videre skriver hun at "MH/funksjonsanalyse er antagelig like lite egnet til å avdekke farlige hunder som et jobbintervju er til å avdekke mordere. Det er aldri funnet noen sammenheng mellom mh/funksjonsanalyse og hunders farlighet."

En aggressiv hund trenger nødvendigvis ikke være en farlig hund, og en farlig hund trenger heller ikke vise aggressivitet. Og dersom det ikke finns egnede tester, hvem skal da kunne bedømme hva som er hva?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Terje Østlie har sin bakrunn fra forsvaret og det er vel den røde tråden her?

Politiet velger i hovedsak ut sine egne hunder, helt fra valpestadiet kan valpetester med egne folk i samarbeid med private oppdrettere være en del av det. Det er også PHS Kongsvinger som senere tester de gjennom flere faser. Jeg vet ikke halvparten om hvordan alt foregår i detalj men at de gjør det meste av dette selv er det liten tvil om. Sivile tester er bare ikke egnet til formålet.

Politiet og forsvaret har egne tester som går mye mer på aggresjon enn hva sivile tester gjør. Sånn jeg har forstått det av det jeg har sett og hørt. Det virker jo også logisk da de stiller helt andre krav til individene.

Og der er jeg helt enig med frk Tillung. Det er jo noe det samme jeg prøvde poengtere med sivile tester. De er rigide og lite fleksible til å se på konkrete problemstillinger. Det avskriver likevel ikke andre muligheter. Det gjør heller ikke sivile tester noe dårligere til det de er ment for.

Og dette er jo hele forskjellen med å ta en FA hos f.eks Østlie. Der kan man få hunden testet med utgangspunkt i FA / MH men tilrettelagt en problemstilling for individet. Og det er det som skiller det hele sånn jeg ser det. Dette er heller ikke noe man leter opp på gule sider for å svare KristinR.

Skjønner ikke helt at dette burde være noe å diskutere. Hvis det er en flytur som kan redde Fido ut av den gjørma de har stelt i stand der oppe så er vel det en grei pris å betale. Idiotisk ja, men hvis dette blir aktuelt for andre i fremtiden så tviler jeg på at det er sånn det vil foregå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terje Østlie har sin bakrunn fra forsvaret og det er vel den røde tråden her?

Hvilken rød tråd? Østlie er dyktig og har et senter som er egnet for formålet. Etter hva jeg vet leier politiet også inn instruktører som ikke har samme bakgrunn som Østlie?

Men du besvarer ikke spørsmålet mitt. Når man ikke har standardiserte og validerte tester hvordan skal man da teste hunder? Og ikke minst hva skal man teste, hvem skal teste og hvordan skal resultatene tolkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som er skolert for slik testing har jeg ingen formening om. Spørsmålet er vel heller om man har gode nok tester som kan avdekke slik. Randi Helene Tillung M.Sc i etologi/atferdsbiologi, UMB som tidligere var daglig leder for Fjellanger hundeskole og som idag er faglærer i hundefag på Stend skriver om våre standardiserte tester at "MH-testen er glimrende til sitt bruk! Man har kunne avdekke arvbarhet av trekk og svenskene har gjort en stor jobb der. Det er likevel ikke en test som er utviklet for eller egnet til å avdekke om en hund er farlig. Slik som at blodprøver kan brukes til mangt, men kan ikke brukes til alt." Og videre skriver hun at "MH/funksjonsanalyse er antagelig like lite egnet til å avdekke farlige hunder som et jobbintervju er til å avdekke mordere. Det er aldri funnet noen sammenheng mellom mh/funksjonsanalyse og hunders farlighet."

Det er en sannhet med visse modifikasjoner vel? MH-beskrivelsen og funksjonsanalyse kan avdekke hvorvidt hunden reagerer skarpt på f.eks overraskelse eller trusler. Hvis hundens reaksjon er å bite i en testløype, så er den sannsynligvis det også i det daglige.

Siden hun mener så mye om dette, hvordan ville hun gått frem for å teste ut om denne hunden var farlig eller ikke? For folk er himla flinke til å si alt hva sånne tester duger til og ikke, og hvor lite kompetanse andre har, men jeg kan ikke huske å ha sett hvordan f.eks Randi Helene Tillung tester ut aggressjon på en potensielt farlig hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fatter ikke hvordan en MH-test skal si noe om en hund er aggressiv/farlig. Hvilket element er det som skal telle? At den unndrar seg kontakt i moment 1? At den bjeffer så busten står i spøkelsesmomentet? Det er det da flere bikkjer som gjør uten at de er farlige for samfunnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dem bør vel teste opp i mot situasjonene som denne hunden skal ha vært agresiv i for å få en klarhet i om det er hunden ellerikke. Altså en kan ikke ha en ensartet sak for flere forskjellige hunder fordi noen kan reagere med agresjon i forskjellige settinger og være brukendes i andre settinger som andre hunder skulel reagert med sinne .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fatter ikke hvordan en MH-test skal si noe om en hund er aggressiv/farlig. Hvilket element er det som skal telle? At den unndrar seg kontakt i moment 1? At den bjeffer så busten står i spøkelsesmomentet? Det er det da flere bikkjer som gjør uten at de er farlige for samfunnet...

Ikke hvorvidt den unndrar seg kontakt i moment 1, men hvordan den unndrar seg kontakt i moment 1. Ikke hvorvidt den buster på spøkelsene i det momentet, men hvordan den nærmer seg og hilser på spøkelsene når den er sluppet. Ikke hvorvidt den knurrer og brøler til avstandsfiguranten, men hvordan den tilnærmer seg avstandsfiguranten, og hvordan den hilser. Ikke hvorvidt den skvetter eller knurrer på kjeledressen, men OM og evt hvor fort den biter i den. Og etter selve momentene, så har man hvorvidt hunden klarer å avreagere eller ikke. En hund som ikke klarer å slippe momentet etter at den har vært inne og sjekket, vil være redd og/eller aggressiv etter at momentet er ferdig også - og en sånn hund er ikke spesielt trivelig.

Skal jeg gjette, så blir spørsmålet nå hvordan dette er overførbart til hverdagen. På kontaktmomentet så er det ikke bare det at fremmede folk plutselig kan finne ut at de skal hilse på hunden din uten å si fra eller spørre om det er greit først - for det skjer jo - det er også hvorvidt den lar seg håndtere av f.eks veterinær. Det hender man møter på ting som bikkja reagerer på, folk som går rart (vi bor ikke så langt unna et bo- og behandlingssenter, folk med rullator f.eks er det mange hunder som reagerer på), da ser vi på spøkelsesmomentet, og da er det greit med litt varsling, men vi ønsker jo ikke at første reaksjon skal være å fly rett i angrep. Og om hunden din skulle bli skremt eller sint på noe i løpet av en tur, så er det veldig greit at den tør å gå bort å sjekke det - uten å bite som første reaksjon - og at den deretter klarer å avreagere.

At man gjennomfører momentene på en kontrollert bane med instruerte mennesker (som veit hva slags risiko vi tar - for det er risiko i dette), betyr jo ikke at det er verdiløst i forhold til hverdag. Da hadde det jo vært meningsløst å drive med dette :)

Dem bør vel teste opp i mot situasjonene som denne hunden skal ha vært agresiv i for å få en klarhet i om det er hunden ellerikke. Altså en kan ikke ha en ensartet sak for flere forskjellige hunder fordi noen kan reagere med agresjon i forskjellige settinger og være brukendes i andre settinger som andre hunder skulel reagert med sinne .

Vel, det sies vel at den var aggressiv mot brannmennene da de gikk inn i huset han var i for å slukke brannen? Jeg veit ikke helt om vi trenger å gå til sånne ekstreme lengder for å bevise/motbevise at hunden er aggressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vel, det sies vel at den var aggressiv mot brannmennene da de gikk inn i huset han var i for å slukke brannen? Jeg veit ikke helt om vi trenger å gå til sånne ekstreme lengder for å bevise/motbevise at hunden er aggressiv?

trenger ikke brannen da , Jeg tenker vel mer på settingen. Har ikke lest alt som står om Fido og hvorfor. HAr bare snakket med en svenske som har testet hunder for Svensk politi og hva han sa. Så ble det testet opp mot den settingen som utlste agresjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sannhet med visse modifikasjoner vel? MH-beskrivelsen og funksjonsanalyse kan avdekke hvorvidt hunden reagerer skarpt på f.eks overraskelse eller trusler. Hvis hundens reaksjon er å bite i en testløype, så er den sannsynligvis det også i det daglige.

Siden hun mener så mye om dette, hvordan ville hun gått frem for å teste ut om denne hunden var farlig eller ikke? For folk er himla flinke til å si alt hva sånne tester duger til og ikke, og hvor lite kompetanse andre har, men jeg kan ikke huske å ha sett hvordan f.eks Randi Helene Tillung tester ut aggressjon på en potensielt farlig hund?

Jeg tolker ikke Tillung slik når hun skriver at "Det er likevel ikke en test som er utviklet for eller egnet til å avdekke om en hund er farlig. Slik som at blodprøver kan brukes til mangt, men kan ikke brukes til alt"

Etter min mening har hun rett i at en MH/FA-test ikke er spesifikt utviklet for å kunne avdekke "farlighet" eller evt fremtidig "farlighet" hos hund. Og i neste setning i diskusjonen vår skriver hun at "MH/funksjonsanalyse er antagelig like lite egnet til å avdekke farlige hunder som et jobbintervju er til å avdekke mordere. Det er aldri funnet noen sammenheng mellom mh/funksjonsanalyse og hunders farlighet."

Den første setningen må vel også sies å ha gyldighet? At en hund glefser eller biter når den påvirkes i en testløype sier selvsagt noe om hundens mentale konstitusjon under forholdene der og da, men forteller lite om hvordan en tilsynelatende "normal" hund vil reagere under andre forhold. Om jeg ikke husker helt feil beskriver Den amerikanske veterinærforeningen farlige hunder som hunder som uten påviselig grunn angriper og skader mennesker eller dyr. Slike hunder ville sansynligvis glatt gli gjennom en MH og Tillung skriver at det ikke er funnet noen sammenheng mellom mh/fa og hunders farlighet.

Hvordan Tillung ville ha testet denne hunden for evt fremtidig farlighet aner jeg da virkelig ikke :) Såvidt jeg vet er det pr d d ikke utviklet tester som gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tolker ikke Tillung slik når hun skriver at "Det er likevel ikke en test som er utviklet for eller egnet til å avdekke om en hund er farlig. Slik som at blodprøver kan brukes til mangt, men kan ikke brukes til alt"

Etter min mening har hun rett i at en MH/FA-test ikke er spesifikt utviklet for å kunne avdekke "farlighet" eller evt fremtidig "farlighet" hos hund. Og i neste setning i diskusjonen vår skriver hun at "MH/funksjonsanalyse er antagelig like lite egnet til å avdekke farlige hunder som et jobbintervju er til å avdekke mordere. Det er aldri funnet noen sammenheng mellom mh/funksjonsanalyse og hunders farlighet."

Den første setningen må vel også sies å ha gyldighet? At en hund glefser eller biter når den påvirkes i en testløype sier selvsagt noe om hundens mentale konstitusjon under forholdene der og da, men forteller lite om hvordan en tilsynelatende "normal" hund vil reagere under andre forhold. Om jeg ikke husker helt feil beskriver Den amerikanske veterinærforeningen farlige hunder som hunder som uten påviselig grunn angriper og skader mennesker og dyr. Slike hunder ville sansynligvis glatt gli gjennom en MH og Tillung skriver at det ikke er funnet noen sammenheng mellom mh/fa og hunders farlighet.

Hvordan Tillung ville ha testet denne hunden for evt fremtidig farlighet aner jeg da virkelig ikke :) Såvidt jeg vet er det pr d d ikke utviklet tester som gjør det?

Okay, jeg er muligens en anelse kørka, jeg har tross alt bare litt wannabe-kompetanse på dette i motsetning til Tillung, men jeg har da både sett og vært utsatt for farlige hunder i løypa. At vi har en påviselig grunn til at de biter oss, gjør de ikke mindre farlige, det gjør de bare mindre uforutsigbare.

Etter min mening (beskjeden og ydmyk som den er) tar dere begge feil. Nei, man kan ikke forutse alle typer "farlighet" hos hund, men at den er "like lite egnet" som jobbintervju for å finne mordere.. Det er visse mentale egenskaper som er farligere enn andre. Skarphet, lavt mot, store redsler - det gir gjerne en hund som har potensialet til å være farlig, og tro det eller ei, det ser vi faktisk i ei løype. FA mer enn MH, i og med at trusselene og belastningen på hunden er større der.

Den farlige hunden jeg ble utsatt for i en FA-løype, der så jeg på tredje momentet at den var en lumsk liten ****. Jeg visste jeg kom til å bli bitt av den hunden i løpet av løypa. Jeg syns både Tillung og du undervurderer den jobben vi gjør og den kompetansen vi har, vi som har et usselt NKK-kurs eller tre i dette. Det gjør meg en anelse provosert, for å være ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns både Tillung og du undervurderer den jobben vi gjør og den kompetansen vi har, vi som har et usselt NKK-kurs eller tre i dette. Det gjør meg en anelse provosert, for å være ærlig.

Undervurderer? Nei er du gal? Ehh glem det, jeg vet at du ikke er :) Betrakt det som et retorisk innlegg :)

Det jeg mener er at når en hund mentale tilstand er kommet dithen at den skal testes for farlighet er det kommet hakket lengre eller vel så langt som til en MH-test. Dersom vi skal følge den amerikanske definisjonen er en farlig hund en hund som uten synlig påvirkning og uten synlig varsel angriper og skader. Mange vil bli luket vekk via en MH/FA men kanskje slett ikke alle?

Er Fido en farlig hund fordi han bjeffet på brannfolkene som plutselig sto inne i leiligheten til eieren? Kanskje er den det, kanskje ikke. Hvilke tester kan med stor grad av sikkerhet avgjøre om Fido "bare" vil bjeffe om det samme skjer en gang til, eller vil den angripe "uten synlig varsel" om den neste gang føler seg provosert/truet/redd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...