Gå til innhold
Hundesonen.no

Celler kan overføres mellom valpekull


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Så spennende! I det hele tatt er det mye spennende som skjer innen forskning på arvbarhet for tiden. Det begynner å bli komplisert å være oppdretter :geek:

Noe så ekstremt også! Men samtidig så utrolig spennende!

Skulle likt å få tak i hele rapporten og hva de tenke om hvor arvbart dette faktisk er. Gir det utslag? Er det merkbart eller bare i genmatriale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa på facebook, så får innavl en ny hodepine.

Det ville vært interessant å vite om dette kan være en forklaring til noen av de tilfelle hvor det dukker opp genetisk umulige ting i et valpekull, og en avfeier det med tjuvparring eller feilaktig oppførte forfedre bakover. Når det for eksempel dukker opp recessive egenskaper hvor en vet at far ikke er bærer - hvis forrige hannhund var bærer, kan han da sørge for at det ble stumphale likevel også på kull to? (Retorisk spørsmål, jeg forventer ikke svar.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kopierte dette fra en annen diskusjon om dette tema som jeg er med i:

Fetal microchimerism (FMC) är när celler från ett pojkfoster finns kvar i moderns kropp långt efter det att barnet är fött. Konsekvenserna av att fostrets celler fortlever i modern kan vara både bra och dåliga; bra eftersom de tydligen kan agera som en typ av stamceller, dåliga eftersom de kan ge upphov till autoimmuna sjukdomar. Man vet att FMC förekommer hos människor därför att DNA från Y kromosomen (som kommer från pojkfostret) kan påvisas i moderns blod genom PCR och gelelektrofores. Målet med studien i artikeln var att undersöka om FMC är något som förekommer även hos hundar, vilket det visade sig att det gjorde. Jag tror att skribenten i hundtidningen har formulerat sig lite knasigt, för hur jag än läser och googlar så kan jag inte se att fostercellerna stannar kvar i livmodern, tvärtom verkar de finnas i blodomloppet. Sedan tror jag även att skribenten har blandat ihop termerna lite; när det gäller FMC verkar inte cellerna kunna föras över till andra valpar i kommande kullar, utan den term som eftersöks är kanske rätt och slätt chimerism, där två befruktade ägg fuserar till en individ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes JeanetteHs quote forklarer det greit - i hvert fall virker det som at den framstillingen gjør det mindre "skummelt" for oppdrettere enn det virket i første post, det påvirker ikke framtidige kull, men kun tispa som bærer resterende celler i blodomløpet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...