Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det kjæreste du eier?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skinnjakka mi (og skillsmissepapiret)

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres

Bunaden min er jo "bare" en ting, men grunnen til at bunaden min betyr så utrolig mye for meg er at den er laget av mamma. Fargene (som har gått ut av sortimentet) er bestemt av oss sammen, det er sam

01114_zpsf73103fa.jpg

Han her har stor sentimental verdi for meg :heart: Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer generelt preg av å ha vært min følgesvenn i mange år.

Ellers så må jeg nok si bunaden min som mamma har laget (mamma døde i 2004).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hundebamse, som heter Sofus, som jeg fikk av mormor til jul da jeg var rundt 7 år. Den begynner å bli veldig sliten og godt brukt. Men den er vel det eneste jeg har, utenom noen bilder jeg ikke har digital kopi av, som jeg ikke kunne erstattet uten noe særlig om og men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen ting :P Har enda ikke funnet mine eksterne harddisker med alle bildene mine etter flyttinga, er helt rolig. Ikke har jeg noe særlig annet som "betyr så mye for meg", absolutt nicht nada. Kjedelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kjæreste jeg eier er bildene av Zippo, og alle de andre bildene jeg har i album, hardisken, PC'en, Kamera, 3DS'en og sist men ikke minst; tegnebrettet som jeg har hatt i 4 år nå :) Ja også dåps gaven i gull fra Farmor og Farfra - smykke med tro, håp og kjærlighet <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en sølvskje til konfirmasjonen min, som er over 100 år gammel og har blitt overlevert fra mor til datter nedover hele slektstreet mitt. Den kan selvsagt ikke erstattes dersom noe skulle skje med den. Alt annet jeg har er av nyere dato og kan kjøpes om igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Et grønt bånd jeg fikk av nabokona/min "partner in crime" og kjærligste voksne venn. Brukes som armbånd, akkurat nå henger det om håndleddet på min samboer.

- Klokka mi, som jeg fikk til jul av mamma og pappa.

- En A3-plakat med bilde og tekster fra sentralstyret jeg satt i, den er virkelig uerstattelig (eierskapet er delt på 14 personer, men jeg har den hjemme hos meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å tenke på dette spørsmålet i dag ettersom jeg vurderer å selge fiolinen min og kom frem til at jeg virkelig ikke har lyst ettersom den er noe av det kjæreste jeg eier. (Men jeg må nesten selge den jeg har for å få råd til en bedre en. :aww: )

Ja, så svaret på mitt eget spørsmål må nesten bli fiolinen min i tillegg til arvesmykker fra min bestemor og oldemor.

Det er forøvrig interessant å se at mye av det som nevnes har lav verdi når man måler i kroner og øre, men høy affeksjonsverdi for den enkelte. :) Tråden har vel egentlig fått meg til å tenke at selv om det er mye som hadde vært kjedelig å miste, så er det ikke mye som er uerstattelig, slik menneskene i livet mitt er.

Hmm, det var vanskelig når du utelukket hundene :lol:

Jeg kom jo inn selvfølgelig inn på denne tråden bare for å si at det er uavgjort mellom fjotten og pus, og syntes egentlig det var et litt teit spm :P Men med en gang dyrene ikke får være med, blir det jo litt verre å svare på.

Hehehe. Hvis ikke jeg hadde utelukket hundene så ville jo denne tråden fort blitt særdeles kjedelig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jeg velge en ting? Jeg har jo så mye fint...

Jeg har Lilleingvild, bamsen som har fulgt meg nesten hele livet.

Jeg har et lite sølvskrin hvor det ligger et roseblad fra hver rose kjæresten har gitt meg.

Til jul smeltet mamma om gullsmykken min avdøde, elskede mormor alltid gikk med til to hjerteanheng til meg og søsteren min.

Jeg har en sølvpenn fra nevnte mormor, med pikenavnet mitt inngravert i hennes håndskrift.

Jeg har en plakat fra en musikal som endret livet mitt, med signaturen til alle skuespillerne på.

Kan man eie kjæresten sin? Hvis ikke må jeg si uglebamsen Melvin han kjøpte til meg da jeg lå på sykehus. Melvin er babyen vår :aww:

Jeg kan stoppe der, men jeg klarer ikke å ta bort noe av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så tråden og tenkte "Hva ER det kjæreste jeg eier egentlig?" Sånn utenom barna mine (som jeg ikke "eier", men "låner") og hundene mine. Og hvis huset mitt brenner ned, hva vil jeg savne mest?
BIldene - er vel det jeg kom frem til. Av min avdøde datter, av barna som små og av mine besteforeldre da de var barn og unge (jeg har arvet en del fotoalbum etter mine besteforeldre).
Men om tragedien skulle rammet, så hadde jeg nok hatt fokus på å få alle de som lever ut av huset og i god behold. Og fint fikset å gå videre i livet uten så mye jordisk gods. De gode minnene lever på innsiden av meg uansett. :wub:
Og jeg er opptatt av å ikke bli eid av ting…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer faktisk ikke peke på en ting. Eneste tanken som slo meg er at jeg faktisk er totalt avhengig av bilen min for å både komme meg på jobb og drive med min hobby. Men den er forsikret og ikke uerstatelig.

Det fins ting jeg hadde vært trist/sur/sint for å miste, men under katagorien "kjæreste jeg eier" har jeg faktisk ikke noe som jeg kommer på i farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet alt i husbrann for noen år siden,og det eneste jeg nesten gråt en svett over var alle gamle LP plater,hadde en kjempesamling av masse spesielle singler og liveplater. Endel signerte fra konserter som jeg aldri får igjen. Ellers er alt mulig å erstatte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...