Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


Recommended Posts

Skrevet

En ringsekretær sa til meg:

"Jeg syns det er så fint å se velholdte veteraner som stilles ut, men jeg syns det er trist hvis de blir BIR, for det betyr at de yngre generasjonene ikke er noe bedre enn veteranen, og man bør alltid ta sikte på å avle frem det bedre/beste man kan."

Noe i den duren, dere skjønner vel hva som menes.

Hva mener dere? Kjør debatt.

Skrevet

Det spørrs jo også litt på hvem den slår.

At en velutviklet og velholdt veteran slår uferdige juniorer er noe helt annet enn at den slår ferdig* utviklede åpen klasse hunder.

Personlig varmer det litt i hjertet når jeg ser veteraner som gjør det bra, det viser at noe virkelig stemmer med hunden. Men jeg hadde absolutt blitt bekymret for rasen hvis den hunden som til stadighet ble BIR og slo alle de andre i rasen gang på gang var en veteran.

*altså i den forstand en hund blir ferdig.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men hvor mye er det sundt å endre rasen i løpet av en hunds liv? Hvor mange generasjoner er det snakk om?

Skrevet

Det kommer jo helt an på hvilke hunder som stilles. Både de som er yngre, og veteranen selv. Noen hunder er eksepsjonelt bra, og kommer virkelig ikke 13 på dusinet av de. Og det er fint å se virkelig gode hunder holdes i god kondisjon i høy alder.

Om det er et gjennomgående problem i rasen der hver generasjon blir dårligere eksteriørt, så er man inne på et feil spor kanskje. Og da er det trist. Er det eksepsjonelt gode individer i rasen som er veteranen som vinner til stadig, så synes jeg det bare er fint. :) Særlig innen raser som ikke har spesielt høy levealder. :)

Skrevet

En bra hund er en bra hund. Om det er veteran eller junior.

Hører ganske mange som klager når juniorer vinner også, for de er jo uferdig uansett og skal ikke slå voksene hunder :P

Personlig anser jeg det som en bra ting om der stadig finnes spreke veteraner som hevder seg. Hvorfor skal de bli så mye dårligere når de går fra champ til veteran dagen etter feks? Det er jo bare en annen klasse.

Skrevet

Men det blir jo veldig rart hvis ikke veteraner vinner innimellom. Hundene blir jo ikke bedre og bedre og bedre, eller? På et tidspunkt vil det jo være helt naturlig at det jevnes ut?

Skrevet

Jeg elsker å se velholdte, flotte veteraner, og synes det er helt topp når de vinner. Det skjer jo ikke så ofte, så det kan neppe kalles et "problem" for noen raser. Men hørte en gang en dommer som satte en 11 år gammel veteran som BIR, og ga resten av rasens utstillere en reprimande. Oppdretterne burde virkelig tenke over hva de drev med, når en 11-åring slo hele bøtteballetten..

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

MEN - jeg er en "sucker" for velholdte veteraner, og jeg hadde selv gleden av å ha en hund som ble Norsk Vinner første gang i en alder av 9,5 år - han hadde en fantastisk karriere hele livet, og jeg syntes det var stor stas at han stadig - frem til seks uker før han døde rasket med seg både BIR og gruppeplasseringer an mass - dog er det neppe positivt for utviklingen på rasen.

Skrevet

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)
Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.
MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Skrevet

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært får jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Skrevet

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Nei? Men jeg vil jo tro at også på andre raser er mentalitet og helse like viktig som om de kan slå sine foreldre/besteforeldre i utstillingsringen? Det er nå ganske mange raser det vil være langt viktigere på enn bare bruksrasene vil jeg tro?

Skrevet

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Jeg har sånn sett ikke så veldig sterke formeninger om det, så jeg ser poenget ditt. Men samtidig er det også mulig å ta hensyn, hvis man ønsker det. Jeg ser egentlig begge sider av saken.

Skrevet

Hvor stas er det å vite at man vinner fordi andre holder seg hjemme da? Stjerner er ikke uovervinnelige de heller.

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Skrevet

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Skrevet

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

Det er jo ikke nødvendigvis sånn, da. Det betyr jo bare at veteranen var best av de som møtte, og det er jo gjerne de samma bikkjene man ser på utstilling hver gang. Majoriteten av hundepopoulasjonene er jo ikke på utstilling, så skal man si at kvaliteten på de yngre generasjonene er dårligere, så må man ha et rimelig representativt utvalg av rasen tilstede på de fleste utstillinger, og det er vel sjelden tilfelle, selv for større raser?

Skrevet

Jeg tenker at dersom rasen modnes med tiden, dvs at veteranen vinner på f.eks masse, mens de andre "kommer like bak" gjør det ingen verdens ting. Om veteranen derimot vinner fordi det ikke finnes noe bedre nedover i klassene, da bør en kanskje begynner å titte litt på hva som har skjedd i avlen de senere årene....?

Skrevet

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Du legger et fantastisk premiss til bunnen for din argumentasjon - at enhver dommer i hele verden har stålkontroll på hvilke hunder som er stjerner i sin rase i sine land. En hund kan være uovertruffen stjerne i sin rase, uten noen gang å hevde seg i gruppa, for eksempel. En hund kan få BIR etter BIR etter BIR på alt av norske utstillingen den er på, men aldri bli reist med utenfor landet fordi eier blir bilsyk eller whatever.

Når det da kommer dommere fra Slovenia, USA, Japan, Filippinene, Portugal, New Zealand, Italia, Wales og Finland til Letohallen og Leangen travbane som setter opp denne hunden - tror du helt oppriktig at de vet at den hunden vanligvis vinner i Norge og har gjort det de siste åtte årene? Hundeverdenen er faktisk kjempestort, selv om det tidvis er lite, og det er fordomsfullt og naivt å tro at dommerne vanligvis setter opp en vinner fordi det er et "safe card".

Jeg synes å se en tendens til at noen dommere dømmer veteraner mildere - at en aksepterer mer av hunden etter fylte åtte år enn før, mens den enda er i åpen klasse. Men vi har aldersklasser, og de skal få bli bedømt i den klassen de er påmeldt - kommer det en hund inn i championklasse forventer en at den oppfyller et minimumskrav til eksteriør, komme det inn en junior forventer en at denne er uferdig, og kommer det inn en veteran forventer en at den begynner å vise alder. Så ja, noen hunder får en mildere bedømmelse i veteran enn de ville fått i champion, på samme måte som at noen juniorer får mer enn de strengt tatt fortjener fordi de er meget lovende juniorer - men likevel ikke ferdig utviklede, og strengt tatt ikke et championat verdig der og da.

Vi har hatt flere veteraner de siste årene som har hevdet seg både i rasen og i BIS-ringen, og jeg ser ikke det som problematisk. Tvert imot, det er så mange som bruker rasens helse og alder mot oss, og det fryder meg grasalt når vi på spesialer har 15 veteraner påmeldt, når vi i Letohallen kan ha fire av tredve påmeldte i veteran (hvilke raser kan vise til så mange veteraner utstilt? Helt ærlig - hvilke raser kan bevise og dokumentere at de kan samle store skarer i veteranklasen? Og likevel får berneren på pukkelen for sin levealder, bare fordi vi har dokumentert at vi har en utfordring der - en rekke raser det ville vært naturlig å sammenligne med tørr rett og slett ikke gjøre de samme levealdersundersøkelsene). X'ens mamma ble BIR i Herning få uker før hun fylte ti år. Flott, jeg håper hennes datter er like vital og mobil på samme alder. For oss er det et sunnhetstegn å se mange veteraner, og at de hevder seg. Før NKK Lillestrøm i fjor hadde jeg peilet meg ut en fem-seks veteraner som lett kunne stått som plassert i BHK og BTK, også helt på toppen. Vi har rundt 100 påmeldte på Lillestrøm, så det kreves litt for å hevde seg. Men vi har bra veteraner.

Berner er også en rase som kan utvikles sent, noen er ikke ferdig før de er over fem år, og det ville være trist om de ikke skulle få lov til å hevde seg fra veteran bare fordi de er "slow risers", og dermed får en kort karriere på topp.

  • Like 4
Skrevet

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...