Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki - typeforskjeller og oppdrettere


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Lola, du bor jo i Lillehammer nå? Vi har ikke plass i bil, men hvis ikke skulle vi plukket deg og hunden din opp så kan du bli med på vintertrening (LC) i februar. Vet ikke hva muligheter du har, om du kjører, men det er ikke langt unna Lillehammer. Første er 2. februar:

https://www.facebook.com/events/337185576421311/?ref_dashboard_filter=upcoming

Se på arrangementene til LC Norge avd. Østlandet: https://www.facebook.com/Lurecoursing/events

Er ikke sikkert det er saluki der hver gang (vi skal prøve å komme noen ganger, og i hvert fall 16. februar er det sikkert at vi er der, da skal vi hjelpe og arrangere treningen der, så Calle-raringen kan du i hvert fall få hilse på).

Ellers er Aktive mynder-gruppen på Facebook fin, men ikke alltid like aktiv (ironisk nok) :)

https://www.facebook.com/groups/aktivemynder/

Jepp, det gjør jeg :-) Mangler bare oppkjøring (og få kjøpt bil), så kommer jeg meg rundt for egen maskin :D Så gøy at det er slike ting så nære, får se om jeg ikke får lurt med meg noen for å titte, kunne vært gøy.

Har dere noe raseforum forresten, eller foregår alt på facebook? (synes forum er mye koseligere :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Apropos svarte saluki, kunne gjerne tatt en valp fra dette kullet (kull i Iran):

Er salukien forresten basert på Filli Fjonka fra mummitrollet? Er det hun som har satt standarden? (er en venninne ved siden av meg som lurer)

Siden jeg kun har erfaring fra min saluki så blir jo mine erfaringer veldig subjektive naturlig nok. Men jeg leser masse. Av det jeg leser så er det ikke gitt at saluki kan være løs. Og at det står på

Har dere noe raseforum forresten, eller foregår alt på facebook? (synes forum er mye koseligere :P )

Nei, finnes ikke noe raseforum, så vidt jeg vet, men Saluki Norge og Svenska Salukiringen er fint å følge med på.

Sies det ikke at det er litt forskjell i gemytt mellom kort og langhår?

Noen vil hevde det, og det kan skyldes forskjellig geografisk opprinnelse. Korthår forekom, i hvert fall i tidligere tider, oftere i noen deler av den arabiske halvøyen, i hovedsak i Nejd-ørkenen. Slik fjellandskapet har påvirket afghanerne og de sentralasiatiske taziene sitt gemytt, vil jeg også tro at ørkenen har påvirket saluki, og at det finnes regionale forskjeller, ikke bare i utseende, men også i væremåter (i dag er nok dette mer blandet, og på den arabiske halvøyen er den opprinnelige salukien nok tildels utdødd—det finnes fortsatt salukier her, men mye import fra Syria, Iran, Tyrkia, og andre land, mer blandet, osv. — mye har endret seg i disse områdene, beduinene lever ikke som de gjorde før, etter nasjonalisering og oljerikdommer). Araberne skiller i hvert fall mellom fire eller fem "typer", jeg kan sitere fra Brian Duggan sin meget gode bok:

From her correspondent’s information, she identified the four Saluki variations by geographic locations: the Shami* (silky feathering on ears and tail) from Syria, Omani and Yamani (sparseley feathered) from Oman and Yemen, and Nejdi (unfeathered or «smooth») from the Nejd (Najd) desert in central Arabia.
* El Sham was the Arabic name for Damascus and the feathered Salukis from that region known as «Shami».

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saluki har vel som rase knapt blitt sjekket for noe helse/sykdommer. Jeg vet at noen ivrer for at det skal bli mer vanlig å sjekke hundene sine. Sånn sett så er vi vel bortskjemte med å ha en uvanlig frisk rase. Hjerte sjekkes såvidt jeg vet via ultralyd i tillegg til å lytte med stetoskop etter bilyd på hjertet. Rasen har relativt store hjerter i utgangspunktet, og kan få DCM, voksende hjerte. Årsaken til denne lidelsen er usikker, og jeg skulle gjerne sett at det ble forsket mer på.

Korthår og langhår kan fødes i samme kull, så det er ikke nødvendigvis noe forskjell på gemyttet, annet enn at noen linjer som kun har korthår historisk sett kommer fra andre områder som Marjan (min samboer ;-) ) sier. De har ofte en annen kroppstype også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg påat jeg skal prøve å få et bilde som viser lupin og hottie sammen. For jeg syns det er ganske stor forskjell på kroppene dems, sånn i tillegg til at de er hvert sitt kjønn. Lupin (langhår) er lengre i kroppen, kortisen er mer kvadratisk men har lengre hals. Om det bare er tilfeldig på disse to, eller om det er en typisk forskjell på langhår og korthår aner jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Calle er ganske kvadratisk, kanskje Lupin har noe lengre rygg? Har ikke møtt Lupin enda (Tøfflus! Kom deg en tur opp hit!).

Det kan godt hende han har altså - lupin slår meg ikke som veldig lang i ryggen, men hottie er definitivt kortere i kroppslengden enn det han er, i forhold til beinlengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har lurt på dette med korthåret og langhåret, om det er forskjeller, men da er det vel sikkert ikke det, iom de blir født i samme kull... men er kanskje forskjeller når det kommer til de som avler på enten eller?

Jeg skal uansett ha langhår da :)

Er oppdrettere veldig bevisst på farger, eller er det litt tilfeldig hva som kommer? Er det lov til å blande alt? Foreløpig synes jeg jo absolutt alle er fine, så har vel ingen preferanser sånn sett enda, bortsett fra at sjokolade skiller seg ekstra ut da for meg :)

Tror aldri jeg har sett en helsort saluki, finnes det? (det vil jeg ikke ha da, vil ha en som er grei å ta bilder av :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at når det kommer til farger så er det veldig random. Jeg har spurt oppdretteren min om det og det styres selvsagt av fargegener, men siden de kommer i alle farger mer eller mindre bortsett fra brindle så fødes de også i utallige variasjoner.

Nedarving av pelslengde slik jeg har forstått det.

De korthårete kalles oftest sletthåret. Genet for sletthår er dominant.

En sletthåret saluki kan ha 2 sletthårsgen eller 1 sletthårsgen og 1 langhårsgen. En langhåret saluki har alltid 2 langhårsgen. Lady har ett av hvert. Hun fikk ett sletthårsgen fra sin mor og ett langhårsgen fra sin far. Bildet under viser foreldrene til Lady. Mor til Lady har ett gen av hver (hun er født etter en sletthår og en langhårforelder), og faren har to langhårsgen.

I kullet ble det født 7 valper. Statistisk sett skulle 25% av disse være sletthåret. Men som dere vet, statistikk er statistikk. Skal tallene bli rette må man se på et mye høyere antall valper. Av de 7 søskene er 5 sletthåret og 2 er langhåret.

sixtenboden.jpg39253bdcczlzdxu.gifuruba.jpg

Pappa Sixten Mamma Troja

Sletthår (2 sletthårsgen) X langhår (alltid 2 langhårsgen) = kun sletthårsvalper.

Sletthår (1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) X langhår = statistisk sett 25% sletthår og 75% langhår.

Sletthår ( 1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) X sletthår (1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) = 50% av hver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er oppdrettere veldig bevisst på farger, eller er det litt tilfeldig hva som kommer? Er det lov til å blande alt? Foreløpig synes jeg jo absolutt alle er fine, så har vel ingen preferanser sånn sett enda, bortsett fra at sjokolade skiller seg ekstra ut da for meg :)

Tror aldri jeg har sett en helsort saluki, finnes det? (det vil jeg ikke ha da, vil ha en som er grei å ta bilder av :lol: )

Farger er big deal blant salukifolket på FB. Brindle, ikke brindle. Sort, ikke sort. Etc. Det virker å være enten/eller hva folk mener om det. Selv er jeg nok mer både/og, hehe.

Helsort saluki finnes. Brindle saluki finnes også. Sjokolade er ikke sååå uvanlig, men uvanlig i Norge/Skandinavia.

Et utvalg svarte:

1620895_10201364650667262_976407789_n.jp

1526532_10152162551377342_1860842306_n.j

1014247_10152152748693678_893664670_n.jp

483087_4963463736249_1973228143_n.jpg

Alle disse, utenom den øverste, kjenner jeg stamtavlen ting. Purebred saluki, ingen tvil.

Jeg kan finne noen eksempler på brindle også om ønsket.

EDIT: Sort/svart er en farge araberne er negativ til. Dermed heller ikke mange sorte salukier. Men det er litt tvetydig, for sort kan også symbolisere styrke og råhet, og det er finnes gamle arabiske tekster som refererer til sorte hunder, hvor det er vanskelig å tolke rett frem hva som menes, om det faktisk er en uønsket farge på hund eller om sorte hunder er spesielt "gode" (jegere, for eksempel), litt som myter man har om sorte hester som spesielt raske e.l. Araberne var opptatt av farger, men det er sekundært for en rase som utelukkende ble avlet for funksjonalitet, i den grad avlen var kontrollert i det hele tatt (jeg tror det er heller tvilsomt, og at saluki/mynde i sin opprinnelige form var en landrase som delvis levde fritt rundt menneskene sine).

Endret av Marjan
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg synes saluki i farger er mye penere ja. Takk for bilder :-) Visste ikke at de kom i brindle og! Men kanskje ikke så rart iom de kommer i alle andre mulige varianter.

Sort er vakkert og, men med en slik rase synes jeg liksom det blir et ekstra poeng å ha en farge som fremhever det flotte muskelspillet som disse hundene har, og svart sluker det litt.

Ååå har så lyst på saluki!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sort er vakkert og, men med en slik rase synes jeg liksom det blir et ekstra poeng å ha en farge som fremhever det flotte muskelspillet som disse hundene har, og svart sluker det litt.

Ikke enig, muskelspillet i svart skinnende pels er bare rålekkert. :wub: Svart korthår, kanskje med litt hvitt under haka og byrstet - det må være drømmen min tror jeg. Eventuelt korthår i lupinfarger :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke enig, muskelspillet i svart skinnende pels er bare rålekkert. :wub: Svart korthår, kanskje med litt hvitt under haka og byrstet - det må være drømmen min tror jeg. Eventuelt korthår i lupinfarger :wub:

Joda, er jo ikke slik at det forsvinner, men tenker litt på bilder, at det er litt vanskeligere å fange, kontra lysere hunder (eller, jeg synes iallefall det, jeg er crappy på å ta bilder av svarte hunder.) Kunne forsåvidt godt tenkt meg Lupinfarge og, tenker liksom ikke på ham som sort :lol: det er mer helsort jeg ofte synes blir litt "kjedelig", det er ikke noe som bryter opp på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, er jo ikke slik at det forsvinner, men tenker litt på bilder, at det er litt vanskeligere å fange, kontra lysere hunder (eller, jeg synes iallefall det, jeg er crappy på å ta bilder av svarte hunder.) Kunne forsåvidt godt tenkt meg Lupinfarge og, tenker liksom ikke på ham som sort :lol: det er mer helsort jeg ofte synes blir litt "kjedelig", det er ikke noe som bryter opp på en måte.

Og jeg syns det er dritvanskelig å ta bilde av hvite hunder. :lol: Og dalmiser da, som både er hvite OG svarte! :lol: Gi meg en helsort hund anyday...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...