Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Guest Snusmumrikk
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Guest bikkje1

Simba blir bare superstressa av å trene lydighet og sånt, og godbitsøk og lignende tar han som lek. Han blir i hvert fall ikke mer sliten, heller mer stressa og langt oppe.

Men å være ute derimot, det blir han mye mer sliten av. Nå som det er masse snø kan vi bare være på fotballbanen i 15 min, og så er han halvveis kake når vi kommer inn. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunder får en form for mental aktivisering hver dag om de lever et aktivt hundeliv med familien. Mine hunder (golden retriever og malamuter) har aldri hatt behov for mental aktivisering i form av å dra på treninger, trene triks, lære inn ditt og lære inn datt. Derimot har mine hunder alltid fått utfolde seg mentalt i forhold til at de får løpe løs og snuse, løpe med andre hunder, de får være med på byturer, de får være med på stevner/utstillinger og de får oppleve nye folk og dyr ofte. Ingenting er mer slitsomt for mine enn å være med på steder med massevis av folk og dyr, og i tillegg skulle kunne oppføre seg. Jeg stiller krav til hverdagslydighet hver dag, og det i seg selv er en mental utfordring for hundene. Spesielt når det koker og de gjerne vil få utfolde seg som de vil.

Jeg kan trene lp jeg, men mine går lei før de blir slitne rett og slett. Hos oss er det fysisk aktivitet kombinert med mental aktivisering som gjelder. Altså turer med kommandoer underveis, passeringer, møte nye mennesker som vil hilse, trekke frem (som i seg selv kan være en mental utfordring) osv. Dette er jeg rimelig sikker på at veldig mange hunder klarer seg med. Hundene mine går spor hver dag, som jeg ikke legger opp. Jeg har ingen tro på at de får mer mental aktivisering av å gå mine spor enn å gå et rådyrspor.

At det er raser som trenger mer mental aktivisering enn andre er det jo ikke tvil om, men jeg har veldig tro på at hunder er tilpasningsdyktige dyr. En BC som vokser opp som mine hunder her hos meg, tror jeg ikke nødvendigvis hadde gått på veggen fordi jeg ikke trente lp flere dager i uka, men om jeg hadde passet en BC som trenes aktivt innen ulike hundesporter over lengre tid uten noe annet enn det jeg gjør med mine, kan det være den hadde blitt rastløs. De hundene som er bortskjemt med et aktivt liv, om det er fysisk eller mentale prøvelser, de vil nok lettere bli urolige enn de som ikke er det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mental aktivisering kan være flere ting, og det må ikke være et lp-program eller å trene rundering. Men om man ikke ønsker å gjøre annet enn å gå tur osv med sin kommende hund, så er det kanskje en idé å ikke velge seg en rase som er typisk avlet for å bli brukt til fysisk og mentalt arbeid. Sjansen for at den da har dette i seg når den kommer til deg, er veldig stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over at det er "overraskende" at det er forskjell på raser/grupper og hva de liker å gjøre, jeg. Hvis eneste forskjellen var hvordan de så ut, så hadde det vært det samme hva slags rase du valgte da, da kunne man jo bare velge den rasen man syns var penest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en forskjell på å snuse rundt i skogen og dumpe borti et spor, eller et gammelt bål med pølserester og å trene målrettet mot å perfeksjonere ferdigheter. Har man en hund med stor mental kapasitet er det jo ganske bortkastet å ikke benytte denne til noe som helst. Du trener vel ikke bare for å holde bikkja "i sjakk"? Like dumt er det å ha en hund med stor fysisk kapasitet som tuslerundtkvartalet kompis :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunder får en form for mental aktivisering hver dag om de lever et aktivt hundeliv med familien. Mine hunder (golden retriever og malamuter) har aldri hatt behov for mental aktivisering i form av å dra på treninger, trene triks, lære inn ditt og lære inn datt. Derimot har mine hunder alltid fått utfolde seg mentalt i forhold til at de får løpe løs og snuse, løpe med andre hunder, de får være med på byturer, de får være med på stevner/utstillinger og de får oppleve nye folk og dyr ofte. Ingenting er mer slitsomt for mine enn å være med på steder med massevis av folk og dyr, og i tillegg skulle kunne oppføre seg. Jeg stiller krav til hverdagslydighet hver dag, og det i seg selv er en mental utfordring for hundene. Spesielt når det koker og de gjerne vil få utfolde seg som de vil.

Jeg kan trene lp jeg, men mine går lei før de blir slitne rett og slett. Hos oss er det fysisk aktivitet kombinert med mental aktivisering som gjelder. Altså turer med kommandoer underveis, passeringer, møte nye mennesker som vil hilse, trekke frem (som i seg selv kan være en mental utfordring) osv. Dette er jeg rimelig sikker på at veldig mange hunder klarer seg med. Hundene mine går spor hver dag, som jeg ikke legger opp. Jeg har ingen tro på at de får mer mental aktivisering av å gå mine spor enn å gå et rådyrspor.

At det er raser som trenger mer mental aktivisering enn andre er det jo ikke tvil om, men jeg har veldig tro på at hunder er tilpasningsdyktige dyr. En BC som vokser opp som mine hunder her hos meg, tror jeg ikke nødvendigvis hadde gått på veggen fordi jeg ikke trente lp flere dager i uka, men om jeg hadde passet en BC som trenes aktivt innen ulike hundesporter over lengre tid uten noe annet enn det jeg gjør med mine, kan det være den hadde blitt rastløs. De hundene som er bortskjemt med et aktivt liv, om det er fysisk eller mentale prøvelser, de vil nok lettere bli urolige enn de som ikke er det.

Akkurat dette gjør Chicka også ved å være med meg så mye rundt, hun blir på en måte mentaltrent av hverdagslivet.

Nå er det en naturlig del av livet hennes å ta buss, gå igjennom sentrum med mye mennesker og hunder, gå forbi vannet med masse ender og svaner osv, det som blir forskjell er at det er forskjellige mennesker og hunder, og forskjellige mengder av det, noen dager mye, andre dager mindre :)

Også får hun lov til å gå naturlige spor som du nevnte.

Det er noen veldig lure Rådyr som for mange år siden bosatte seg her i nabolaget, skikkelig lurt å vanke rundt i villabebyggelse, men de finner vel nok mat via gress, frukt, skudd på trær osv, vet noen legger ut litt til dem også.

Chicka syntes der er gøy å gå og lukte i sporene dems, og kan gå ganske langt også, de gangene vi ser dem så er Chicka som regel løs (de kommer liksom hoppende ut fra en innkjørsel eller hage, ser jeg dem foran oss, så tar jeg hun selvfølgelig i bånd), og hun står der bare og kikker på dem når de løper avgårde, det er jakthunden sin det tenker jeg :P:lol:

Så hun for nok mer hjernetrim enn det jeg tenker på ved å være med i mijø og opplever ting hele tiden, naturlig hjernetrim :)

Hun er også veldig miljø sterk, så jeg glemmer å tenke etter om det kanskje er noe hun kan reagere på, hun bare blir med meg hun og protesterer fint lite, eneste protesten er hvis vi står bakerst i busskøen, det er TEIT og der vil hun gjerne snike... :lol::rolleyes::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunder får en form for mental aktivisering hver dag om de lever et aktivt hundeliv med familien. Mine hunder (golden retriever og malamuter) har aldri hatt behov for mental aktivisering i form av å dra på treninger, trene triks, lære inn ditt og lære inn datt. Derimot har mine hunder alltid fått utfolde seg mentalt i forhold til at de får løpe løs og snuse, løpe med andre hunder, de får være med på byturer, de får være med på stevner/utstillinger og de får oppleve nye folk og dyr ofte. Ingenting er mer slitsomt for mine enn å være med på steder med massevis av folk og dyr, og i tillegg skulle kunne oppføre seg. Jeg stiller krav til hverdagslydighet hver dag, og det i seg selv er en mental utfordring for hundene. Spesielt når det koker og de gjerne vil få utfolde seg som de vil.

Jeg kan trene lp jeg, men mine går lei før de blir slitne rett og slett. Hos oss er det fysisk aktivitet kombinert med mental aktivisering som gjelder. Altså turer med kommandoer underveis, passeringer, møte nye mennesker som vil hilse, trekke frem (som i seg selv kan være en mental utfordring) osv. Dette er jeg rimelig sikker på at veldig mange hunder klarer seg med. Hundene mine går spor hver dag, som jeg ikke legger opp. Jeg har ingen tro på at de får mer mental aktivisering av å gå mine spor enn å gå et rådyrspor.

At det er raser som trenger mer mental aktivisering enn andre er det jo ikke tvil om, men jeg har veldig tro på at hunder er tilpasningsdyktige dyr. En BC som vokser opp som mine hunder her hos meg, tror jeg ikke nødvendigvis hadde gått på veggen fordi jeg ikke trente lp flere dager i uka, men om jeg hadde passet en BC som trenes aktivt innen ulike hundesporter over lengre tid uten noe annet enn det jeg gjør med mine, kan det være den hadde blitt rastløs. De hundene som er bortskjemt med et aktivt liv, om det er fysisk eller mentale prøvelser, de vil nok lettere bli urolige enn de som ikke er det.

Joda, til en viss grad er jo sånt også mental trening, absolutt. Monti er med på alt, går mye løs i skogen, etc. Alle sånne ting som du ramser opp. Men allikevel er han ikke sliten på samme måten som han er sliten etter en LP-trening der han må jobbe mye med seg selv, tenke mye og blir utfordret veldig i forhold til konsentrasjon og tenking. Det er virkelig en helt annen hund.

Når jeg tenker etter tror jeg nok de fleste hadde tenkt at Monti var rolig, fornøyd og behagelig om de fikk han i hus nå (altså selv om han er vant til endel hodetrim) og kun ga han fysisk trening. For han ser jo fornøyd ut da og. Selv om han er hakket mer avslappet og har hakket mer ro i kroppen og "sinnet" etter feks LP-trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunder flest i likhet med mennesker flest setter pris på å bli sysselsatt med noe mer aktivt og variert enn å kun fungere som rene maskiner. Men at for noen er dette behovet sterkere enn hos andre. Også tror jeg det er lurt å se litt bredt på hva mental aktivisering er. Kelpien min kan gå lenge uten lydighets- og trikstrening, men får i slike perioder drøssevis av andre inntrykk i form av for eksempel søk etter ball på jordet, togturer, besøk hos andre eller ulike oppgaver i hverdagen (type gå hverdagsfot, vente utenfor butikken mens jeg er inne og handler noe kjapt, sitte og bli mens jeg måker snø, slike ting). Hadde vi gått den samme runden hver eneste dag hadde vi nok gått på veggen begge to. Variasjon i hverdagen er fint. Men når det er sagt ser jeg ikke poenget med å kjøpe en slik hund om man ikke har ambisjoner om å trene med den. Jeg merker jo at han er mest harmonisk i de periodene hvor han både får brukt seg godt fysisk men også får en del konkrete arbeidsoppgaver (spor, lydighet, feltsøk...). Men at det ikke alltid blir slik tåler han helt fint.

Veldig deilig at noen flere med kelpie kan svare slik :)

Jeg tror jeg skjønner hva TS mener. Det blir veldig opphauset hvor mye/lite mentaltrening hunder av ulike raser krever her inne. Det er vel blitt påpekt flere ganger. Plutselig krever papillon å få brukt hjernen sin i en rasetråd, i den neste rasetråden kan man fint ha BC om man bare vil gå tur. Nei, man kjøper seg ikke en rase som er laget for å jobbe om man ikke ønsker å jobbe med den. Men det er ikke rakettforskning heller.

Nå er min kelpie ung, men foreløpig har jeg det samme inntrykket som Ingvild. Selv om hun ikke får noe målrettet mentaltrening på et par dager, så går hun ikke på veggene. Nå i vinterhalvåret merket jeg at det blir mer fysisk enn mentalt, pga frost og snø, det blir fort mørkt ute osv. Likevel har jeg en hund som kan slappe av innendørs :)

Men nå skal det sies at jeg har inntrykket av at mentaltrening sliter begge mine hunder mer ut enn fysisktrening. Ihvertfall om man sammenligner tiden man bruker. Jeg må gå minst 3 timer tur før Blondie er skikkelig utslitt, men jeg kan trene henne i ca 45 min og hun er like sliten.

Om de krever mentaltrening? Ja, jeg tror noen raser krever det, men mye av det kommer jo an på hva de er vandt med. I en periode da jeg trente Blondie mye mentalt, så maste hun om hun ikke fikk trene. Dette er snakk om en papillon, som man ellers ville trodd ikke krevde det. Men fordi hun var blitt vandt med å få det, så krevde hun det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg stusser veldig over at det er "overraskende" at det er forskjell på raser/grupper og hva de liker å gjøre, jeg. Hvis eneste forskjellen var hvordan de så ut, så hadde det vært det samme hva slags rase du valgte da, da kunne man jo bare velge den rasen man syns var penest.

Jeg er ikke overraska over det, jeg er mer overraska over at raser/grupper som ikke har blitt avla mot noen som helst form for mental bruk fremstilles som mye mer mentalt krevende enn mine terver er, når man leser rasetråder her på sonen.

Veldig deilig at noen flere med kelpie kan svare slik :)

Jeg tror jeg skjønner hva TS mener. Det blir veldig opphauset hvor mye/lite mentaltrening hunder av ulike raser krever her inne. Det er vel blitt påpekt flere ganger. Plutselig krever papillon å få brukt hjernen sin i en rasetråd, i den neste rasetråden kan man fint ha BC om man bare vil gå tur. Nei, man kjøper seg ikke en rase som er laget for å jobbe om man ikke ønsker å jobbe med den. Men det er ikke rakettforskning heller.

Nå er min kelpie ung, men foreløpig har jeg det samme inntrykket som Ingvild. Selv om hun ikke får noe målrettet mentaltrening på et par dager, så går hun ikke på veggene. Nå i vinterhalvåret merket jeg at det blir mer fysisk enn mentalt, pga frost og snø, det blir fort mørkt ute osv. Likevel har jeg en hund som kan slappe av innendørs :)

Men nå skal det sies at jeg har inntrykket av at mentaltrening sliter begge mine hunder mer ut enn fysisktrening. Ihvertfall om man sammenligner tiden man bruker. Jeg må gå minst 3 timer tur før Blondie er skikkelig utslitt, men jeg kan trene henne i ca 45 min og hun er like sliten.

Om de krever mentaltrening? Ja, jeg tror noen raser krever det, men mye av det kommer jo an på hva de er vandt med. I en periode da jeg trente Blondie mye mentalt, så maste hun om hun ikke fikk trene. Dette er snakk om en papillon, som man ellers ville trodd ikke krevde det. Men fordi hun var blitt vandt med å få det, så krevde hun det.

Hehe ja, det er helt riktig det som er opphavet til denne tråden, men det ble litt mer diskusjon av å vinkle den sånn :lol: Ja, jeg er selvfølgelig helt enig i at veldig mange raser har godt av å få bruke hodet sitte mer enn det man opplever gjennom en aktiv hverdag. Og er også den første til å ikke anbefalle bruksraser til folk som ikke har planer om å bruke dem aktivt og bare har falt for utseende eller ideen heftig brukshund. Men det er et stykke fra det til å ikke anbefalle berner sennen og lapphunder (tilfeldig valgt eksempel) fordi den som spør ikke har planlagt å bruke mye tid på mental aktivisering. Har man kanskje dratt dette behovet for mental aktivisering litt for langt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overraska over det, jeg er mer overraska over at raser/grupper som ikke har blitt avla mot noen som helst form for mental bruk fremstilles som mye mer mentalt krevende enn mine terver er, når man leser rasetråder her på sonen.

Ja, det hender det overrasker meg også :) Og jeg har hatt belgere som ikke har krevd noe som helst, men siden jeg syns at belgere burde være litt krevende, så setter jeg ikke de som mal for hvordan rasen er. Nora er nok kanskje litt mer sånn jeg syns de skal være, hvis hun bare ikke hadde hatt disse redslene sine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, det hender det overrasker meg også :) Og jeg har hatt belgere som ikke har krevd noe som helst, men siden jeg syns at belgere burde være litt krevende, så setter jeg ikke de som mal for hvordan rasen er. Nora er nok kanskje litt mer sånn jeg syns de skal være, hvis hun bare ikke hadde hatt disse redslene sine :)

Jeg har en som er en veldig god brukshund (om enn ung enda, så han har ikke fått vist hva han er god for) og en som er middelmådig (men ikke værre enn at han konkurrerer lp elite). Så ihvertfall på yngstemann tror jeg ikke at han har mer behov for fysisk trening enn mental trening har noe med hvordan de bør være.

Det er godt mulig at vi lager dem litt sånn da. Jeg trener aldri litt hver dag for å tilfredsstille hunden mentalt daglig, og frem til de er over halvåret legger jeg aller mest vekt på hverdagslydighet, men når jeg er på trening trener vi ganske lenge og utfordrende. Kanskje jeg rett og slett ikke gjør dem vant til å forvente mental trening siden det varierer sånn fra dag til dag? På bernern jeg hadde, som virkelig ble sliten av mental trening, hang det nok mer sammen med at hun faktisk hadde mye lavere mental kapasitet enn tervene. Bernerfrøkna ble sliten av å være på lydighetstrening hun. Det blir ikke tervene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine belgere er motsatt av Snusmumrikken sine, og mer like JeanetteH sine kelpier. 1km spor gjør de faktisk mer fornøyde enn 2 timer på tur. Og som Jeanette sine, dersom det blir bare tur og ikke noen mental aktivisering over litt tid, så er de ikke like fornøyde.

Som regel etter en liten stund på tur, når de føler de har snust seg ferdig, så begynner de faktisk å kjede seg skikkelig. Da henter de pinner, prøver å gå fri ved fot, tilby dekk osv osv. Cane pleide jeg å ha med i stallen og på ridetur, og selv med det tempoet det gjerne blir når en trener hest så syntes han det var kjempekjedelig halvveis i turene. Husker godt da han fant en stokk og trykket i trynet på hesten i forsøk på å få den i lek. Han hadde høy mental kapasitet, så det sto jo ikke på det heller at han ble mer sliten av mental trening.

Så er det jo selvsagt variasjoner i raser og linjer og selv innad i kull. To av hundene fra mitt første kull nå ble solgt som familiehunder, og er fornøyde med å få være med rundt, lære triks og hverdagslydighet. Det er fortsatt aktive hunder, men ikke slik som kullsøsknene jeg har hjemme. De som jeg beholdt blir gjerne destruktive dersom de ikke får brukt hodet sitt. Sånn har de alltid vært, det er ikke noe de har lært av meg. De har alltid fått en helt annen ro i kroppen etter å ha fått brynt seg på ulike oppgaver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ikke et spørsmål man kan svare helt ja eller nei på hvis vi skal oppsummere tanker som er delt i tråden.
Og for meg virker det som at man med mental aktivisering mer ensporet tenker på hundesporter og at diskusjonen går ut på om alle hunder trenger den type mental stimulanse. Burde det vært litt klarere definert hva vi egentlig mener med mental aktivitet for å få et litt klarere svar?

Men det som er tydelig, er jo det faktum at enkelte hunderaser er avlet til spesifikt mentalt (og fysisk) arbeid av ulik grad, og dermed har større drifter i seg og energi som bør kanaliseres litt om den skal bli mest mulig tilfredsstilt. Der fysisk mosjon ikke alene setter prikken over i'en og gir en mettet hund i hverdagen. På generelt grunnlag selvsagt, jeg kan jo ikke gå inn på enkeltindivider. Har du en BC som synes livet er komplett med tur og sofakos, så hva er problemet? Har du en BC som ber om å få jobbe, så bør den også få det tenker jeg.
Synes du kelpien er dritkul, men kun har lyst til å gå tur med den, så har du drøssevis med andre hunderaser som ville vært mer tilfreds med din livsstil. Som 2ne sa, om hundene ikke trengte mental trening og alle sånn sett var like, så hadde det jo ikke spilt noen rolle hvilken rase man valgte seg. Ville du kjøpt deg en malle om du ønsker deg en turkamerat og fotvarmer (les: kos) som får litt godbitsøk i stua i ny og ne? Det er ikke til å stikke under en stol at det er forskjeller på behovet for mental aktivisering.

For meg er ikke mental trening nødvendigvis synonymt med hundesport-trening. Det er helt naturlig å bruke klepien i ulike hundesporter, da den egner seg utmerket til det og ofte har en stor arbeidsglede og lyst til å utøve nettopp slikt arbeid. Mens jeg med den andre hunden heller finner på litt andre ting siden han ikke er så begeistret for målrettet trening med pirk over tid. Men samtidig så vil han ha mer enn bare tur. Han vil gjøre noe, og han vil trene. Bare ikke så detaljert og så mye, og det spiller ingen trille hva jeg faktisk gjør. Vi trener kanskje ikke kl 3 apport etter konkurransereglene, men det kan godt hende vi bruker apporten for det. Men tilpasset arbeid som motiverer han. Og det trenger absolutt ikke være noe vi gjør hver dag. Variasjon gjør utslaget.
Men derfor er det også naturlig for meg å skille på det, og derfor kjøpte jeg meg en hund til som jeg kan trene mer aktivt innen hundesporter med. Mental trening om du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nymeria Så du ville ikke anbefale en Kelpie til meg om den får ca +1 mil tur i variert terreng om dagen og kanskje litt hodejobb innimellom?

Da har en oppdretter (ikke Jeanette) jugd til meg, for h*n sa at Kelpien ville trives med det.

Nå er den mye med meg rundt, er egentlig veldig lite alene hjemme ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Renate A Jeg vil ikke anbefale noe som helst. Jeg forteller hvordan jeg opplever rasene mine, at de bør snakke med andre også, og gjøre seg opp en mening selv.
Jeg har tanker om dette som jeg deler på forumet, that's it. Mine meninger og tanker skal da ikke settes som en fasit mot hva en oppdretter forteller sine interesserte :)
Å hevde at en oppdretter lyver fordi h*n sier noe annet enn meg, var voldsomt :)

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Renate A Jeg vil ikke anbefale noe som helst. Jeg forteller hvordan jeg opplever rasene mine, at de bør snakke med andre også, og gjøre seg opp en mening selv.

Jeg har tanker om dette som jeg deler på forumet, that's it. Mine meninger og tanker skal da ikke settes som en fasit mot hva en oppdretter forteller sine interesserte :)

Å hevde at en oppdretter lyver fordi h*n sier noe annet enn meg, var voldsomt :)

Ja, lyve var litt hardt tatt i, men lurer nesten på hva man skal tro, og jeg skjønner at du prater ut fra egne erfaringer ;)

I denne tråden virker det som de trenger mye mer hjerne trim enn det oppdretteren fortalte meg, og da blir jeg litt forbauset over forskjellen som h*n skisserte ;)

Jeg spurte deg egentlig for du har møtt så mange Kepier og vet litt mer om dem, virker som du har mye kunnskap om rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lyve var litt hardt tatt i, men lurer nesten på hva man skal tro, og jeg skjønner at du prater ut fra egne erfaringer ;)

I denne tråden virker det som de trenger mye mer hjerne trim enn det oppdretteren fortalte meg, og da blir jeg litt forbauset over forskjellen som h*n skisserte ;)

Jeg spurte deg egentlig for du har møtt så mange Kepier og vet litt mer om dem, virker som du har mye kunnskap om rasen ;)

Det fins de som avler (hater ordet) show i Norden også, det er endel mer "temmet/tamme" hunder enn hva jeg har og har produsert. :P

Edit:

Dont get me wrong: jeg har solgt hund under samme vilkårene til erfaren hundeeier "aktive familliehunder som er med på alt". Da blir mye av det mentale det å få "være med".

Grunnen til at jeg svarte litt som jeg gjor over er pga det nå er en trend å avle "ned" gemytt og drifter for at hvem som helst skal kunne eie feks min rase (gjelder også andre raser som har/er bruks/jakt hunder). og det er ikke en trend jeg direkte setter pris på. :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lyve var litt hardt tatt i, men lurer nesten på hva man skal tro, og jeg skjønner at du prater ut fra egne erfaringer ;)

I denne tråden virker det som de trenger mye mer hjerne trim enn det oppdretteren fortalte meg, og da blir jeg litt forbauset over forskjellen som h*n skisserte ;)

Jeg spurte deg egentlig for du har møtt så mange Kepier og vet litt mer om dem, virker som du har mye kunnskap om rasen ;)

Hyggelig at du sier det altså :) Det var ikke helt tenkt at mine meninger er en absolutt fasit :P

Men essensen i det jeg prøver å formidle da, er vel at en typisk brukshund gjerne har litt mer i seg og liker å bli brukt. Og det føles litt bortkastet å ikke bruke hunden til noe som helst hvis det i utgangspunktet er en flott arbeidshund kontra å faktisk kjøpe seg en som ikke bryr seg så mye om det. Dessuten kan det også gi oppdretter en indikasjon på hvordan kull som blir produsert, i forhold til arbeidskapasiteten som ønskes å få frem. Og da kan det være litt alright for oppdrettere at flest mulig blir brukt også. Tenker tenker jeg da.

Og en mil om dagen, for å ta eksempelet ditt, tør jeg vedde sjela mi på at til og med du kommer til å synes er ensformelig i lengden :P

Jeg nevnte også variasjon i hverdagen. Det er det jeg har troen på.

Selv har jeg ikke startet med yngstemann en gang, og ikke har jeg flotte resultater og lang konkurranseerfaring bak meg heller. Men vi trener og koser oss og prøver ut nye ting. Og uansett hvordan resultatene vil bli med tiden, så vet ikke bikkja om vi nulla eller fikk opprykk. Den er bare glad vi gjør ting sammen og får litt utfordringer. Det er jo det den liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som det ofte påpekes at trenger mental trening, og jeg er enig. Tolleren min ville blitt serdeles slitsom uten den mentale aktiviseringen hun får i form av LP, jakt og spor. Jeg kan gå timesvis i skogen med henne, hun kommer hjem og sover et par timer, så er hun klar for nye eventyr, og blir gjerne også litt masete. Etter en skikkelig økt med hjernetrim derimot, da spesielt spor og jakt, sover hun gjerne resten av dagen, og syns i veldig mange tilfeller at det er helt greit å ta det med ro dagen etterpå også.

Jeg mener altså at en del raser/individ trenger mental trening, utover det å lese avisen på tur etc.

EDIT: Buhunden jeg hadde derimot, var på ingen som helst måte av mental trening, så lenge han fikk bruke kroppen sin. Bare sånn for å komme med enda flere eksempler på at dette er en problemstilling som i stor grad avhenger av rase og tildels også individ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig at du sier det altså :) Det var ikke helt tenkt at mine meninger er en absolutt fasit :P

Men essensen i det jeg prøver å formidle da, er vel at en typisk brukshund gjerne har litt mer i seg og liker å bli brukt. Og det føles litt bortkastet å ikke bruke hunden til noe som helst hvis det i utgangspunktet er en flott arbeidshund kontra å faktisk kjøpe seg en som ikke bryr seg så mye om det. Dessuten kan det også gi oppdretter en indikasjon på hvordan kull som blir produsert, i forhold til arbeidskapasiteten som ønskes å få frem. Og da kan det være litt alright for oppdrettere at flest mulig blir brukt også. Tenker tenker jeg da.

Og en mil om dagen, for å ta eksempelet ditt, tør jeg vedde sjela mi på at til og med du kommer til å synes er ensformelig i lengden :P

Jeg nevnte også variasjon i hverdagen. Det er det jeg har troen på.

Selv har jeg ikke startet med yngstemann en gang, og ikke har jeg flotte resultater og lang konkurranseerfaring bak meg heller. Men vi trener og koser oss og prøver ut nye ting. Og uansett hvordan resultatene vil bli med tiden, så vet ikke bikkja om vi nulla eller fikk opprykk. Den er bare glad vi gjør ting sammen og får litt utfordringer. Det er jo det den liker.

Jeg går mila hver dag med Chicka, på varierte steder, så nei, jeg blir ikke lei tur, jeg elsker det ;)

Vet jo at når jeg får ny hund så kommer jeg til å gå kurs og kommer sikkert til å satse som jeg gjorde med Chicka.

Vi trente i konkurranse gruppen til hundeskolen og hadde nesten kl3 inne, jeg ville ha alt bra før vi begynte å konkurrere, det er noe i huet mitt, jeg klarer ikke starte hverken hund eller hest om de ikke er klare for det.

Vi meldte på konkurranse, lp1, men Chicka klarte å skade seg på tur helgen før,så jeg ville ikke at hun skulle måtte hoppe over hinder og stoppe fort og raske vendinger.

Chicka ble pensjonert uten å ha startet.

Når jeg får ny hund kommer jeg til å prøve LP og komme inn i miljøet igjen, det er jo veldig gøy.

Men sånn i utgangspunktet så vil jeg ha en hund å gå lange turer sammen med (må det pga sykdom), lp trening innimellom, men hovedvekten vil være tur og stall hund.

Er enig med deg når du sier at brukshunder med behov bør komme til eiere som trener dem psykisk.

Nå skal ikke jeg ha Kelpi altså, jeg har bare pratet med denne oppdretteren som har mast litt om at jeg burde ha Kelpi ;)

Chicka har også vært veldig aktiv og da vi trente lydighet var hun et skikkelig skolelys, syntes det var gøy å trene hodet.

Hun klarte overgangen veldig bra og lange turer var nok for hun.

Før trente vi oftere lydighet på turene våre, nå så har vi begynt å trene litt freestyle og det syntes hun er morro.

Vi har aldri gjort det før, så jeg syntes hun er kjempe flink til å ta momentene raskt i en alder på 11år.

Nå er jo Chicka blanding, så man får ikke vite hva "rasen" hennes er beregnet til, men hun er flat, bc og husky blanding så at hun ble aktiv var egentlig ikke overraskende.

Hadde hun vært en rase hund, så ville jeg hatt den rasen igjen, og noen ganger så tenker jeg på at jeg kanskje burde finne så lik blanding som mulig neste gang, men neste gang vil jeg også ha mulighet til utstilling ;)

Dette ble langt, håper jeg har fått frem at jeg er enig med deg når det kommer til å bruke hodet på feks en Kelpie eller satse på en annen rase dersom man ikke er interessert i så mye hjerne trim :)

Jeg var nok ganske heldig med at Chicka også elsker turer, så vi kunne gjøre det når lp konkurranse treningen ble avsluttet, på den tiden var vi også i stallen nesten hver dag ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mila hver dag med Chicka, på varierte steder, så nei, jeg blir ikke lei tur, jeg elsker det ;)

Vet jo at når jeg får ny hund så kommer jeg til å gå kurs og kommer sikkert til å satse som jeg gjorde med Chicka.

Vi trente i konkurranse gruppen til hundeskolen og hadde nesten kl3 inne, jeg ville ha alt bra før vi begynte å konkurrere, det er noe i huet mitt, jeg klarer ikke starte hverken hund eller hest om de ikke er klare for det.

Vi meldte på konkurranse, men Chicka klarte å skade seg på tur helgen før,så jeg ville ikke at hun skulle måtte hoppe over hinder og stoppe fort og raske vendinger.

Chic

Jaja, du får få sjelen min da :P

Jeg liker å gjøre litt forskjellig jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, du får få sjelen min da :P

Jeg liker å gjøre litt forskjellig jeg :P

Jeg ble ikke helt ferdig med innlegget over, sitter på mobilen og kom borti send knappen litt for tidlig.

Variasjon er bra det og for å få det så varierer jeg på terreng osv, vi har også med oss selskap flere ganger i uka.

Jeg er egentlig ikke ute etter å variere så mye på forskjellige "grener", men som jeg sier over, så blir det sikkert lp trening igjen.

Er så vant med å være i naturen fra barnsben at jeg blir litt urolig i sjelen av å ha pause fra skogen, jeg er nok kjedelig for mange, men jeg og Chicka elsker det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke helt ferdig med innlegget over, sitter på mobilen og kom borti send knappen litt for tidlig.

Variasjon er bra det og for å få det så varierer jeg på terreng osv, vi har også med oss selskap flere ganger i uka.

Jeg er egentlig ikke ute etter å variere så mye på forskjellige "grener", men som jeg sier over, så blir det sikkert lp trening igjen.

Er så vant med å være i naturen fra barnsben at jeg blir litt urolig i sjelen av å ha pause fra skogen, jeg er nok kjedelig for mange, men jeg og Chicka elsker det ;)

siterer denne jeg , den andre var så lang blitt og jeg er også på tlf :P

Men da forstår jeg at du går såppass hver dag, når du må det pga helsa :)

Jeg er mye ute, men har syklet (den er til rep nå da) , ski (mangler smøring til dette føret nå så må ut å kjøpe), turer, løping osv. Og nå har Dany fått trekksele sånn at hun kan trekke litt kjetting også. Litt forskjellig. Men jeg er jo så heldig at jeg ikke er låst pga sykdom da, så forstår deg der ;)

Og jeg tror vi forstår hverandre ganske greit her. Jeg visste ikke at du hadde snust på kelpien. Eller så er det bare jeg som er litt gullfisk akkurat nå. Og det hender det støtt at jeg er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...