Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "jobben" til rasen din?


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene. Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprø

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender. Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner

.. og kan nevne at tolleren har slike farger og tegninger som de har, for å kunne se ut som rever på avstand :-) Det som er litt morsomt, som feks min toller, er at hun noen ganger kan være like slu s

Neida, selvsagt ikke, men jeg synes fortsatt det er morsomt å tenke på at en australsk gjeterhund brukes på en slags jakt inni de dype, snøkledde skoger. :)

Personlig syns jeg det skal være mer enn ett individ av en rase som gjør noe, og godkjent eller brukt til det i praksis før man kan si at de "brukes" til noe. Blir litt feil reklame ellers syns jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund

Gjeterhund for reinsdyrflokken og også vokter/varsler for flokken.

Pluss spor, ettersøk, jakt, selskap i leiren etc etc. Sitter og oversetter meg gjennom et finsk dokument om historien til lapphundtypene (http://www.lappalaiskoirat.fi/jalostus/tavoiteohjelma/slk.pdf ), og der sto denne setningen: "God hund var ofte mer verdifulle og mer vanskelig å skaffe enn kona" :lol: Men dette er jo historikken på lapphundtypen, det som i dag skiller tre hunderaser var jo før ikke skilt, så det er jo vanskelig å si hvem som ble brukt til hva :P

Min i dag; lite vokting i ham og ikke brukt til gjeting. Men spor på hobbybasis og ellers selskapshund er nok det som ligger nærmest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det skal være mer enn ett individ av en rase som gjør noe, og godkjent eller brukt til det i praksis før man kan si at de "brukes" til noe. Blir litt feil reklame ellers syns jeg. :)

Det er jeg helt enig med deg i, altså, jeg prøvde bare å være morsom. :P Vi har feks en del shibaer i Sverige som har en haug med titler både innen lp og rally (og utstilling), og de nevnes som kuriositeter heller enn gode eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluss spor, ettersøk, jakt, selskap i leiren etc etc. Sitter og oversetter meg gjennom et finsk dokument om historien til lapphundtypene (http://www.lappalaiskoirat.fi/jalostus/tavoiteohjelma/slk.pdf ), og der sto denne setningen: "God hund var ofte mer verdifulle og mer vanskelig å skaffe enn kona" :lol: Men dette er jo historikken på lapphundtypen, det som i dag skiller tre hunderaser var jo før ikke skilt, så det er jo vanskelig å si hvem som ble brukt til hva :P

Min i dag; lite vokting i ham og ikke brukt til gjeting. Men spor på hobbybasis og ellers selskapshund er nok det som ligger nærmest :)

De var og er en potethund :P

Mener å ha hørt gjentatte ganger av den finske var mest som selskap i leiren, vokt/varsling og gjeting :) men kommer sikkert litt ann på hvem man snakker med hva som egentlig stemmer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stabijhoun.

En allround jakt-, vakt-, og gårdshund fra Nederland. Den er klassifisert som stående fuglehund men de egenskapene er ikke særlig framtredende i rasen...

Stabijen ble kalt fattigmannens jakthund da de ikke hadde råd til å ha ulike hunder til de ulike oppgavene; derfor ble stabijen brukt så allsidig.

De apporterte ender fra vannet, de hentet hare og rev etter skudd og man reiste rundt på gårdene med hunden som "molecatchers".
De har skarp hørsel og en fantastisk nese så de kunne oppdage muldvarpen en halvmeter nedi jordgangene, og så grov de seg ned og knakk nakken på dem. De har mykt bitt så skinnet ble ikke ødelagt under fangsten og bonden fikk dermed en kjærkommen inntekt.

I dag er stabijen først og fremst en familiehund, mange utnytter også den gode nesen til sporing av hårvilt og konkurrerer i blodspor eller har den som ettersøkshund.

Som en liten kuriositet så er de første eksemplarene av rasen eksportert til Storbrittania og den ene av valpene har begynt utdanningen som molecatcher sammen med en som har det som yrke :)

Mine stabijer er ettersøkshunder på skadet vilt. Amigo har vært godkjent i mange år og Storm er på god vei til å godkjennes. Mangler bare en fersksporprøve og at mine knær skal bli friske og så kan han overta litt etter litt så Amigo kan pensjoneres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen er en gammel rase som siden middelalderen har hjulpet portugisiske fiskere langs Algarve-kysten med et bredt spekter av oppgaver. Deres oppgaver har bestått i å være en del av mannskapet på båtene, hjelpe til og redde folk og ting som falt overbord, trekke inn fiskegarn, vokte båten osv. Det sies også at de ble brukt som kaninjegere på land. I Portugal finnes det ennå de som avler på rasen på grunn av deres egenskaper. En oppdretter i en nasjonalpark faktisk. Disse hundene er skikkelig arbeidshunder og der ut som det ;) Andre oppdrettere i Portugal avler på hunder som både stilles og brukes i konkurransegrenen vannarbeid. Det er en konkurranse kun for portiser som består i alt fra å teste svømmeteknikk til svømmehastighet, lydighet og samarbeid med fører, dykking osv. Denne sporten har nå også blitt innført i Norge. Det er mange som avler på hunder som er snille, lette å trene osv. uten å ta i betraktning rasens egenskaper i særlig grad. Men det begynner å ta seg veldig opp og flere og flere får øynene opp for vannarbeid. Har selv konkurrert med Chess en gang, og vi var ett poeng unna napp allerede da. Hun har veldig mange iboende egenskaper som helt klart gjør henne til en vannhund. Rasen har tilogmed svømmehud mellom tærne! ;) Så.. Jobben til rasen min ivaretas i en viss grad, noen steder mer enn andre. Men jeg håper og tror at man vil se mange portiser som fortsatt kaster seg ut fra brygger, svømmer og dykker og samarbeider tett med eier samt har en god dose vaktinnstinkt i mange år fremover. Og at fler og fler vil komme til å bruke dem til det de opprinnelig ble brukt til. I tillegg brukes de i alt av hundesporter. Agility, viltspor, lydighet (klasse 3 er vel ofte dit de har kommet), spor og rundering. De er allsidige og vanvittig glade i å jobbe. Men de er også seige og jobber ikke uansett hva. Men i vann - wow altså. Der synes jeg de briljerer. Det er klart at det ikke er behov for dem på båter overalt, men egenskapene er veldig overførbare til andre viktige ting. Som å redde folk f.eks. Dessuten brukte de portiser da de søkte etter overlevende i ruinene etter 11. september, fordi de kan lukte under vann (og selv om det var foretatt omfattende slukningsarbeid etter tragedien). Chess benytter enhver anledning til å bade, har veldig god svømmeteknikk, har en vannavstøtende pels og er skikkelig førerorientert. Og bærer gjerne på ting - de iboende apportegenskapene. :) Sånn de skal være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wachtelhund:

Stammer fra Tyskland. En allsidig jakthund som ble brukt både før og etter skuddet. I korte trekk kan man dele rasens bruksområde inn i tre deler: Kortdriver, apportør og ettersøkshund.

Driver vilt med los kortere strekk. Drevtiden overstiger sjelden 30 minutter.

Apporterer både fugl og hårvilt opp til og med rev.

Ettersøkshund med evne til selvstendig å dra ned/stille skadet vilt til dette avlives av jeger.

Opprinnelig var dette først og fremst en småvilthund, men dette har endret seg etterhvert som storviltet har blitt mer utbredt i rasens hjemland. I dag er jakt på klovvilt (villsvin, hjort, rådyr) den desidert viktigste oppgaven rasen har i Tyskland.

Interessant er det også å merke seg at rasen også skal kunne fungere som støtende hund på fugl og hare. Samme hunden som ene stunden skal søke vidt og selvstendig etter vilt og deretter drive dette med los, skal altså kunne søke innen haglehold (30 meter) og støte ut forekommende vilt uten forfølgelse. Det er nok sjelden egenskapen som støthund i rasen blir utnyttet i nevneverdig grad, men dette er like fullt et moment på eliteprøven i Tyskland.

Rasen holdes stort sett utelukkende av jegere, og jeg ser ingen grunn til at dette skal endre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Havanese/Havanais: Ble brukt som sirkushund fra midten av 1900-tallet

"Det er en meget intelligent hund, og sammen med dens store nysgjerrighet og lysten på nye utfordringer, gjør at den er lett å dressere som at den også ble brukt som sirkusshund viser. Den egner seg også godt til dressur og agillity. Det sjarmerende skuespillertalentet har nok hunden fortsatt i behold. Selv om hunden er liten, er den også en utmerket vakt og gjeterhund. På Cuba ble den blant annet brukt til å passe kyrne og til fuglejakt.

Også dagens havanais har et tydelig vokterinnstinkt, og den lar høre fra seg når det kommer besøk." - Hentet fra Wikipedia

Også: "Egenskaper Selskapshund, (vakthund)"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...