Gå til innhold
Hundesonen.no

Ok for hunden å være maskot?


Maria
 Share

Recommended Posts

Er det ok å erkjenne at man har valgt litt feil og å gjøre en hund man opprinnelig hadde ambisjoner for til en skikkelig maskothund som får tur, kos og har et "vanlig" hundeliv? Ingen her blir vel overrasket over mitt intense kjærlighetsforhold til portisrasen. Det er rett og slett den eneste rasen jeg vil ha for øyeblikket. Og det har hele tiden vært portis hjertet mitt har banket for. Men så fikk jeg allikevel denne lille knerten av en selskapshund, da. Og kjære vene.. Hun er så tapper, så lojal, så smart, så morsom og så lydig at det er en drøm. Eneste (nesten) feilen med henne er at hun ikke er en portis. Det innebærer personlighetsmessig og utseendemessig. Og uansett hva jeg gjør så klarer jeg ikke å gi slipp på tanken om å komme videre med portisen. Jeg vil så gjerne ha en til! Men.. Om det så skulle bli slik at det blir en portis til hus i løpet av året eller neste år - er det da egentlig greit å la minien få være hund hos oss som hun alltid har vært, men at hun faktisk ikke vil bli prioritert innenfor trening og kurs osv? Jeg vil liksom at noen skal si at såklart det er ok! Jeg føler ofte på at jeg kanskje ikke er rette mennesket for mini. Hun er veldig glad i meg og visa versa. Men jeg venter så mye mer av henne enn hun klarer å levere, fordi jeg sammenlikner med portis. Og egentlig er det skikkelig urettferdig ovenfor henne. Hun gjør bare så godt hun kan. Men jeg føler det rett og slett som veldig slemt gjort å skaffe en ny "stjerne", bare fordi mini ikke er riktig rase.. Prøver å stokke tankene litt. Elsker den lille frynsemusen så høyt, men innser at hun ikke kan leve opp til mine forventninger. What to do? Er det ok å kjøpe en portis til bare fordi jeg ikke har en 100% match med den hunden jeg allerede har? Beklager om dette ikke gir noen mening. Men klarer ikke slutte å fundere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det ok :) Så lenge hunden trives med det og ikke blir gjemt og glemt :)

Vi har jo en maskott hund hjemme, Trym fungerer ikke til noenting :P Og det er ofte han blir hjemme når vi drar ut på ting med jentene, men jeg veit han synes det er helt ok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt ok :) skal gjøre det samme med min. Vi skal trene litt, men bare for kos og hygge, mens neste hunden skal være konkurransehund :)

Så lenge man ikke "glemmer" maskoten sin, men lar også h*n få være med på morsomme ting og turer, så er det helt akseptabelt å ha h*n som maskot. Man må bare huske at de også skal få oppleve ting og ha det gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man omplassere en hund bare fordi den blir maskothund og ikke noe mer? Eller, hva er forskjellen på å kjøpe inn en hund som "bare" skal være maskothund, og å "førtidspensjonere" en hund til maskot som egentlig var tiltenkt å være noe mer?

Jeg er nysgjerrig jeg, for Nora er brått maskothund her. Jeg kjøpte henne for å ha en hund å konkurrere med, men siden hun står på kortison og faller gjennom i konkurranser, så er hun jo ikke noen konkurransehund allikevel, ergo er hun maskothund. Jeg planlegger å lage konkurransehund av puddelen jeg får i år, det betyr jo ikke at jeg glemmer Nora av den grunn.. Så hvorfor burde man heller omplassere, liksom?

(Bør vel presisere at det er ikke aktuelt å omplassere Nora, hun og jeg har fortsatt en avtale om at hun skal bli en gammel dame her hos meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er helt greit jeg. Hun vil jo få det samme livet som de andre hundene, bare ikke kurs. Så lenge du inkluderer henne i ditt hundehold ser jeg ingen grunn til at du må omplassere. Hun kommer til å ha det topp likevel!

Hvor mange er det ikke som har en attot hund de ikke konkurrerer med, men som er med på det meste annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke problemet! Ok...hadde det vært en border eller en annen rase som virkelig krever å få jobbe. Men dette er en liten hund som vil ha et godt liv som tur/kose hund.

Jeg kjøpte inn sheltien min for å satse på ag, men så har han hatt så mange problemer med kroppen og mitt engasjement til sporten har fallt. Så nå går han lange turer hverdag og får massse kjærlighet og omsorg. Det hunden lider ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ok å beholde henne som maskothund om hun får være med i hverdagen, bare ikke på treninger og kurs/konkurranser, men om det er sånn at du ikke føler helt match med henne, så er det ingen skam i å omplassere henne. Jeg synes det er mer rettferdig for hunden å få være hos noen som har klaff med henne i kjemien. Har selv hatt hund jeg hadde dårlig kjemi med, og jeg valgte å omplassere, rett og slett fordi jeg følte det var urettferdig ovenfor henne å beholde henne når jeg ikke klarte å gi henne det hun trengte. Men hun elsket å være midtpunktet da, og siden jeg ble "mer glad i" den andre hunden ble hun ikke midtpunktet. Og jeg merket at jeg irriterte meg over henne hele tiden. Aldri hatt det sånn med en annen hund.

Du vet best hvor mye du trives med henne. Om du ikke føler det er et pes å ha henne kan hun sikkert ha det greit som maskothund :) Men om du føler at hun trenger mer enn du kan gi henne tenker jeg at omplassering kan være et alternativ :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakke om at den lider. Men om forventningen er noe mer og man mener bikkjen har det bedre andre plasser, hvorfor skal man ikke?

Dette er vel en evig diskusjon, personlig hadde jeg slitt om jeg hadde kjøpt en hund som viste seg å ikke kunne brukes, men ellers var en grei hund. Jeg har en begrensning på hvor mange hunder jeg kan ha i hus. Antagelivis hadde den hatt det enda bedre hos andre, uten at den hadde hatt det dårlig hos meg.

Men selvsagt er det opp til hver enkelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det ikke være greit? Forutsatt så klart at hunden ikke blir glemt og bare er til stede. Et godt hundeliv er det som betyr noe for hunden, ikke hvor myr man satser. Eneste grunn til at varga er alene enda er fordi det ikke passer med en hund til akkurat nå, men det blir en ny hund og det kommer til og bli "stjerna". Kommer ikke til og stue vekk eller bli mindre glad i varga fordi og hun kommer til og få akkurat det hun trenger for og være fornøyd, ser virkelig ikke problemet i det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer selvsagt aldri til å bli stuet vekk. Hun skal med på alt av vanlige turer og ferier f.eks. Og vil nok være den eneste hunden som noen gang får sove under dyna mi hver natt. Og å omplassere er ikke litt aktuelt en gang. Hun er min hund, jeg kjøpte henne, og det står jeg for. Hun er en drøm av en hund på mange måter. Og jeg er ordentlig glad i henne. Men det er denne samvittigheten min som alltid ganger på meg. Det er jo jeg som er problemet, ikke hun. Grunnen til at jeg begynte å tenke mye på dette var skituren vi hadde i går. Jeg har alltid vært veldig sta og sagt at jo- en liten hund kan være med på alt! Ingen problemer. Men altså.. Sånn som vi knotet i går. Jeg var konstant irritert på henne fordi hun enten var i veien, gikk for sent eller bjeffet på barn. Hun elsker jo å være med på ski, men fysikken begrenser henne når man vil dra på litt med tempo. Og å ha henne i kjørestrikk og magebelte, slik jeg hadde i går, er faktisk litt skummelt. Min kraft er så innmari mye sterkere enn hennes. Så hun blir jo kastet rundt om jeg bråstopper, svinger eller sånne ting. Hun er rett og slett for liten til å være med på en sånn aktivitet. Og når jeg blir så skuffet over det - da kjenner jeg ekstra godt på det at hun ikke kan møte mine forventninger uansett hvor mye hun gir av seg selv. Chess på snart 9 spratt som en kenguru hele skituren i går og henger skikkelig med.. Nei.. Det ser jo ut til at jeg bare må kjøpe denne portisen min. Det var jo det jeg burde gjort i utganspunktet. Er ikke så keen på 3 hunder, men med en mini og en gammel dame bør det kanskje gå greit? Den samvittigheten altså.. Og etterpåklokskapens ånd og alt det der. Edit: Svigers er perfekt for mini. Hun er akkurat en sånn hund de bør ha. Men de har en gammel blanding og det er nok for dem nå. Men når den ikke lever lenger har de ytret et ønske om å ha mini en del. Og det er en fin løsning. De kjenner henne veldig godt, bor ikke langt unna og er verdens snilleste. Så å "dele" henne litt med dem etterhvert er nok en sannsynlig løsning. Hun forguder dem og motsatt. Altså ikke omplassering, men barnehage :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler litt det samme som deg, har jo prøvd to andre raser etter Mona. Må bare med hånden på hjertet si at ingen av dem kan bli helt det samme, selv om de har vært fine på sin måte :wub: . Jeg VET så klart nå at neste hund burde være en IW, hehe.. noe annet blir urettferdig mot den hunden det gjelder (er forøvrig i forhandlinger med andre halvparten her, men).
Syns det høres ut som en god løsning at hun kan være hos besteforeldre når de ønsker det i fremtiden. Selv om det er trist å tenke på (og sikkert en kynisk ting å si), så kommer du jo ikke til å ha tre hunder for evig, det blir jo for en periode bare.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke jeg leser noe i innlegget til TS som tilsier at hun syns hunden hadde hatt det bedre en annen plass? Leser at hunden ikke lever opp til forventningene, men at kjemien er god og de trives med hverandre?

De aller fleste hunder er jo "bare" familiehunder. Om mini får være med på turer, får kosetrening, får være en del av hverdagen, og ikke går rundt og er i "veien" eller et irritasjonsmoment, så kan jeg personlig ikke se noe i veien for at hun bare kan være maskott? Hvis hun og du trives med det, så hvorfor ikke?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt OK for hunden å være maskot, sier Aiko. :) Hun driver meg fra vettet til tider fordi hun er helt i sin egen verden, dilter og tutler rundt uten å huske på at vi liksom er på tur sammen, og trenger meg egentlig ikke i det hele tatt bortsett fra når jeg må hjelpe henne fysisk fordi hun jo er en handikapsling. Men herregud, som jeg elsker den hunden! :wub: Hun er min sol og mine stjerner og alt i mellom, og jeg ville valgt henne igjen og igjen hver eneste dag.

Ikke gidder jeg å bruke penger på kurs med henne eller noe sånt heller. Men hun er jo alltid med, og er jo den blideste og mest fornøyde shibaen jeg veit om. Jeg tenkte litt på omplassering her for en god stund tilbake når bare det å gå tur var problematisk fordi hun jo ikke gidder å gå, men løser det ved å ha henne løs. Vi hører jo sammen, trollbolla og jeg. :)

Kjøp deg den portisen, du, og ha mini som skjønn frynsemus ved siden av. :heart:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på... Nå hadde jeg ikke valgt feil rase men jeg hadde fått et individ som ikke kunne nå opp til mine drømmer. Hun misstrivdes på kurs, konkurranser og i utstillingsringen. Hun var veldig gjerne med og trente, elsket kos i sofanen, var en drømmehund på alle vis helt til hennes mentale brist kom frem i disse settingen. Jeg kunne valgt å beholde henne for jeg var jo så inderlig glad i min lille prinsesse. Hadde jeg beholdt henne hadde jeg hatt Ivo som begynner å bli gammel + en ung hund som ikke nådde noen vei. Treningsmotivasjonen min forsvant for min nye håp kunne aldri bli min lille stjerne og jeg synes jeg var urettferdig med å sette henne i situasjoner hun misstrivdes(konkurranser). Hadde jeg valgt å få enda en hund så hadde jeg hatt 2 hunder som egentlig bare var her fordi jeg var alt for glad i de og en 3 hund som jeg statset på. Ivo blir eldre og er snart gammel og vi konkurrerer og trener fortsatt men han er ikke en hund jeg statser på pga. alderen så han skal være her, hjertebarnet mitt. Lea var en hund som skulle oppfylle drømmer men i stedenfor førte med seg masse masse tårer over drømmer som ikke gitt, og ikke minst den følsen av å ha en hund du er så inderlig glad i men som ikke passer til deg. Ivo får alt han trenger, Lea hadde faktisk hatt det bedre en annen plass og det fikk hun. Ja jeg har det enda vondt fordi jeg savner henne så masse men jeg vet at hunden passet ikke til meg. Hun er en hund som liker masse oppmerksomhet, kos og "familien" mye mer enn trening og pressede situasjoner. Så for meg ble valget enkelt på et vis men utrolig vanskelig på et annet vis.

Lea er i dag en del av en familie med barn, får lange turer, leker og koser seg med barna, ligger i sofanen, er med på alt av familieferier og turer. Hun får alt hun elsker så høyt og hun får masse av det. Jeg kunne latt henne være her og bli satt bakerst i rekken av 3 hunder, fått minimalt med kos(siden jeg da hadde hatt 3) i forholdt til hva hun får nå, blitt mindre inkludert i familielivet enn det hun gjør nå. Blitt trent litt hallhjertes av og til i steden for å ungene nå trener enkle øvelser med stor glede med henne. Nei jeg gjorde det rette for hennes del og for min del selv om hjerte enda blør for henne. Nå kan jeg kose meg med Ivo som er min stjerne på alle vis selv om han er gammel og samtidig lete etter et nytt håp som vill trives med meg og på konkurrnasebanen :)

Så hva er rett for deg? Hvilket type hund har du og hva ville vært drømmesituasjonen til din hund tror du? Beholde hunden for at ingen hunder har det vondt selv om de ikke blir trente aktivt og "satset" på føler jeg blir feil. Beholde hunden fordi den får turer og da har den det ikke vondt blir også feil. Se på hunden din og hva den liker. Får den det i dag? Får den det viss du skaffer den en ny hund? Kunne faktisk hunde hatt det bedre og fått dekket sine "ønsker" bedre en annen plass? Beholder du hunden bare fordi du er glad i den eller fordi du faktisk VIL ha henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi legger tydeligvis veldig forskjellige definisjoner til grunn for begrepet "maskot hund". For meg er en maskothund en hund som ikke tjener noen annen misjon enn at jeg har den. Det er en tilleggs hund, som ikke skal kreve noe av meg, den skal ikke gjøre noe ut av seg, den skal kun være til stede. Derfor syns ikke jeg at noen hund fortjener å være maskothund.

En hund som er en del av en familie er en familiehund, en hund som jobbes med er en brukshund, en hund som får valper er en avlshund, noen ganger er hunder en eller flere av disse arbeidstitlene eller andre for den sakens skyld. For meg er en maskothund en hund som ikke er noen av overnevnte, det er en hund jeg har kun for min egen underholdning. Ingen av mine hunder er noe annet enn familiehunder pr i dag, jeg anser ikke det som å være et dårlig liv for dem, men når maskothund og familiehund sidestilles, så skjønner jeg at begrepet blir alt for ullent til at jeg kan følge med på det.

Jeg har som Jeanette begrenset kapasitet til å ha et visst antall hunder, jeg gidder derfor ikke å sitte med hunder som ikke oppfyller noen misjon hos meg. Alternativet er å vente med hunden som har en misjon til jeg har en naturlig avgang i flokken. Jeg syns jeg ser tendenser på sonen om at jo flere jo bedre, kapasitet eller ikke... det syns jeg er en skremmende holdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er noe problem å ha en hund man ikke går på kurs med, trener aktivt med osv., men om det er slik at du irriterer deg over henne og hva hun gjør/ikke gjør, så synes jeg det kanskje hadde vært best for begge å omplassere henne. Men planen om at hun flyttet til besteforeldre var jo god!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi legger tydeligvis veldig forskjellige definisjoner til grunn for begrepet "maskot hund". For meg er en maskothund en hund som ikke tjener noen annen misjon enn at jeg har den. Det er en tilleggs hund, som ikke skal kreve noe av meg, den skal ikke gjøre noe ut av seg, den skal kun være til stede. Derfor syns ikke jeg at noen hund fortjener å være maskothund.

Ikke fortjener å være maskothund? Det er vel som Siri sier det samme hva man kaller hunden, så lenge den får det den skal ha?

En hund som er en del av en familie er en familiehund, en hund som jobbes med er en brukshund, en hund som får valper er en avlshund, noen ganger er hunder en eller flere av disse arbeidstitlene eller andre for den sakens skyld. For meg er en maskothund en hund som ikke er noen av overnevnte, det er en hund jeg har kun for min egen underholdning. Ingen av mine hunder er noe annet enn familiehunder pr i dag, jeg anser ikke det som å være et dårlig liv for dem, men når maskothund og familiehund sidestilles, så skjønner jeg at begrepet blir alt for ullent til at jeg kan følge med på det.

Det er ingen motsetning mellom å være familiehund og maskothund? Snarere tvert i mot. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det reageres på bruken av ordet maskothund. Nora er som før nevnt ikke brukshund og ikke avlshund, men hun er like fullt en familiehund, og nå også en maskothund. Jeg blir ikke mindre glad i henne av den grunn, hun får ikke noe mindre av den grunn, hun blir ikke satt på ei hylle og glemt bort av den grunn.

Det der med å gå ut i fra at folk glemmer hundene sine fordi de har en yngre, nyere, bedre, whatever, syns jeg er slitsomt. Jeg måtte huske på å skrive noe om Dina i bloggene mine for å slippe at folk skulle spekulere i hvor jeg hadde gjort av henne, så det ble stadig setninger som "Dina trives også om dagen, hun går tur, sover på sofaen og spiser mat hver dag".

Jeg har som Jeanette begrenset kapasitet til å ha et visst antall hunder, jeg gidder derfor ikke å sitte med hunder som ikke oppfyller noen misjon hos meg. Alternativet er å vente med hunden som har en misjon til jeg har en naturlig avgang i flokken. Jeg syns jeg ser tendenser på sonen om at jo flere jo bedre, kapasitet eller ikke... det syns jeg er en skremmende holdning.

De aller fleste av oss har en eller annen begrenset kapasitet i antall hunder. Hvor den begrensningen går bør jo være opp til hver enkelt. At jeg f.eks ikke vil ha mer enn 3 hunder betyr ikke at du f.eks kan ha 4. Eller syns det holder med 2.

Det er snakk om en papillon, er det ikke? Hvor mye kapasitet må man ha for å gi den et ålreit liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg gidder ikke sitere dere @2ne og @Siri, men jeg har beskrevet hva jeg oppfatter som en maskot hund og det er jo tydeligvis ikke det samme som dere, så da ser jeg ikke poenget med å diskutere det, siden vi legger forskjellig i begrepet.

Jeg har ingen intensjon om å avgjøre hva folk har kapasitet til eller ikke, men jeg oppfatter at TS egentlig ønsker seg en annen hund og at det var ingen super match med den hunden, så da ser ikke jeg hvorfor det skal være problematisk å omplassere, OM dette hadde vært aktuelt for TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...