Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hos oss har det skjedd litt siden sist. I november hentet vi Danara fra USA, en langbeint gladfis. Vi har kjøpt hus og flytta på landet.

Og vi har sagt farvel til den viktigste i livet vårt. 7. januar ble Salo borte fra oss. Det gjør så vannvittig vondt, det er helt feil at han ikke er mer - han skulle jo leve evig :icon_cry:

For to uker siden måtte vi, helt uventet, ta farvel med Stina. Hun fikk en kraftig lungebetennelse i oktober, men kom seg. Avbestilte kontrolltime, siden hun var i så innmari fin form, før hun en halvtime senere kastet opp blod i sofaen.. Etter rtg og ul, ble det klart at hun hadde en hissig, blødende svulst ved leveren, og siden den hadde vokst så innmari fort (syntes ikke på rtg tatt to uker før, driten hadde vokst seg til 8x8 cm på den tiden..), så var det ingenting vi kunne gjøre. :icon_cry:

15268070_10157857472570204_5689822378915957723_n.jpg

Savner de så sjukt mye, 2016 kan brenne :icon_cry:

 

 

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Salo og Stina er selvsagt godt gift. Dette er bryllupsbildet.

Salo har fått seg rullator! Gamle mannen har et slarkete korsbånd, og operasjon er ikke aktuelt. Framparten og hodet (alt er relativt, han er bortskjemt som fy..) er fint, så vi tok en råsjangs på at

Verdens vakreste, fineste, kuleste og beste. Herregud,jeg er så glad i den bikkja at jeg nesten dør på meg 12 1/2 år har han rukket og bli, vi håper vi får noen år til! Fineste Stina <3

Posted Images

Skrevet
On 28.11.2016 at 2:09 AM, Mumle Mu said:

Hos oss har det skjedd litt siden sist. I november hentet vi Danara fra USA, en langbeint gladfis. Vi har kjøpt hus og flytta på landet.

Og vi har sagt farvel til den viktigste i livet vårt. 7. januar ble Salo borte fra oss. Det gjør så vannvittig vondt, det er helt feil at han ikke er mer - han skulle jo leve evig :icon_cry:

For to uker siden måtte vi, helt uventet, ta farvel med Stina. Hun fikk en kraftig lungebetennelse i oktober, men kom seg. Avbestilte kontrolltime, siden hun var i så innmari fin form, før hun en halvtime senere kastet opp blod i sofaen.. Etter rtg og ul, ble det klart at hun hadde en hissig, blødende svulst ved leveren, og siden den hadde vokst så innmari fort (syntes ikke på rtg tatt to uker før, driten hadde vokst seg til 8x8 cm på den tiden..), så var det ingenting vi kunne gjøre. :icon_cry:

15268070_10157857472570204_5689822378915957723_n.jpg

Savner de så sjukt mye, 2016 kan brenne :icon_cry:

 

 

Så trist:icon_cry:Vakre Stina og søte Salo:heart:

Glemmer dem ikke :heart:

9176514207_68b5a23dc8_o.jpg9178725282_a650872c6f_o.jpg

 

  • 1 year later...
Skrevet (endret)

Ikke orka lese denne tråden etter at Salo og Stina ble borte før nå. Savnet er like stort, men takknemligheten for å ha hatt de i livet større.

Siden sist, har både Danara og Dita blitt sjampinjonger, Juba mangler et lite cert.

Både Dita og Danara synes lc er gøy, men mest hundene og folka, ikke nødvendigvis løpinga :P Juba har tatt et cert i Norge og Danmark, men fikk hele sesongen i fjor satt på vent, da han fant ut at supraspinatus tendiopati var fint å skaffe seg i begge skuldere. Etter hvile fra starten av juni, ble han omsider friskmeldt i starten av januar, så nå satser vi frisk mot EM i lc på "hjemmebane" i Danmark til sommeren.

Danara skal modne litt mer, men det blir nok en del utstillinger i utlendigheten fremover. Dita har vi helt andre planer for  :D

 

 

 

 

N uch Valeska Ambigous Smile, aka Danara under :D

14446202_10157560675210204_2815979933573152933_n.jpg

23722565_10159639916055204_11891373294502295_n.jpg

Endret av Mumle Mu
  • Like 7
Skrevet

Det er like trist når de beste kjære vennene våres forlater denne verden hver eneste gang. :icon_cry: Skjønner du savner dem to. Søte de er :wub:

gratulerer med så mye bra på utstillingsfronten. :flowers:

Håper 2018 blir ett bedre år for deg.

  • Like 1
Skrevet
På 12.2.2018 at 6:52 PM, Lola Pagola skrev:

Gratulerer med sjampinjonger ?

Blir det prikkedyr i hus igjen da?

Vi hadde ei lita prikkefrøken på prøve i fjor, men det ble for nært. Om noen år, kanskje! :)

Skrevet
4 timer siden, Mumle Mu skrev:

Vi hadde ei lita prikkefrøken på prøve i fjor, men det ble for nært. Om noen år, kanskje! :)

Det kan jeg skjønne! Men koselig at det kanskje blir rasen igjen da ??

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...