Gå til innhold
Hundesonen.no

Ski


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Nå har det jo kommet masse snø, og vi har vært ute på et par skiturer. Det virker som at han liker snørekjøring, og han løper som regel foran og trekker litt, eller bare traver i sporet etter den som går foran meg (han trenger noen som går foran han, som kan motivere). Lite tull, og gjør alltid fra seg i starten av løypen.

Men hvor langt/ofte kan jeg gå med han? Til nå har vi gått 7-9 km, og det har han klart fint. Vi er ikke akkurat de raskeste skigåerne (ca. 7-8 km/t), så tempoet er jo ikke alt for høyt heller.

Og hva med nedoverbakkene? Hittil har han fått løpe foran, og da er det full spurt. Tar jeg han under armen blir det en større risiko for fall, men det er kanskje bedre mtp belastningen på beina hans? :)

Han blir forresten 9 mnd 1. februar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker: gå så ofte du vil :) Hunden har ikke vondt av litt trening. Sørg for at det er morro, og at du ikke sliter han helt ut :)

I forhold til nedoverbakkene ville jeg ha ploget såpass at han lett kan løpe ved siden av deg, men hadde ikke bekymret meg over at hunden løp i høyt tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lengre nedoverbakker slipper jeg hundene mine, og kjører normalt forbi de. Fester de til belte igjen i bunnen av bakken. Evt. løsner jeg båndet og holder fast i det med hendene i bakken, og slipper raskt hvis det er fare for å tryne.

Jeg vet ikke hvor gammel, stor, eller hvilken kondisjon hunden din er i, men 7-9 km skal gå helt fint. Jeg har hatt turer 3-4 ganger lengre enn det med mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg passer alltid på å ploge ned (eller bremse ned med sleden) såpass mye i nedoverbakke at hundene løper foran meg, i trav eller "sakte gallopp", med god støtte i selen (altså at de "ligger" i selen, og trekker). "rase nedover i full-gallopp" er ikke så heldig for skuldre eller håndledd. for hunder som ikke trekker ville jeg også sørget for at de ikke må løpe alt de har i nedoverbakke.

9 mnd gamle hunder er jo ikke fult utvokst, og om de trekker, skal de ikke gå for ofte eller for langt. 5-10 km et par -tre ganger i uka? maks?

Går hunden løs, eller ikke trekker, kan man sikkert gå litt lenger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ploger også såppass mye i nedoverbakkene at hunden ligger i selen. Jeg prøvde å la han løpe i full fart engang, det endte med at han nesten ikke greide stokke beina fort nok og tryna, så det gjrø vi ikke igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

Dette er snakk om en unghund, etterhvert er det sklart ikke noe problem.

Jeg tar enten Odin under armen, eller ploger nedover i likhet med mange her. Liker ikke at han sprenger seg på å å beine nedover etter meg i lange bakker.

Ellers ville jeg kanskje begrenset meg til et par, maks tre turer i uka på den lengden i den alderen han er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så 2-3 turer i uken er greit, så lenge han selv viser at han vil og orker? :)

Jeg har ikke tid til å gå mer, så det gjør jo ikke så mye. :P

jeg er jo litt hjernevasket, driver med trekkhund. Vi tenker at når det gjelder unghunder, skal fokuset være å ha det gøy. de skal ikke bli slitne, men ville gå enda lenger når turen er slutt. Det skal være gøy. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte, 3 turer i uka burde ihvertfall gå helt fint. Ellers må du nesten bare se an hunden så det ikke blir for mye, at den går lei. Ser du at den feks begynner og trekke mye så kan du slippe den løs innimellom så den får litt pauser, skal dere gå flere dager på rad eller langt kan du gjøre det samme. Da får han ikke mulighet til og ta seg helt ut :)

I bakker så får mine som regel ikke løpe full fart, fordi fult firsprang nedover er hardt til fronten. Unntaket er om de henger i selen og jeg bremser, da får de ikke opp maksfart og de vil få mye demping i at jeg holder igjen, men oftest så komanderer jeg de opp på siden av meg også får de løpe der kontrollert ned bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nedoverbakke varierer jeg mye alt etter som hvor bratt den er og om jeg er alene eller ikke. Hvis vi er flere så sender jeg de andre ned først. Er bakken lang så ploger jeg med bikkja i armene et lite stykke, før jeg slipper han så han kan løpe fritt nedover til de andre, eller løpe ved meg. Stort sett holder han seg ved meg mens jeg ploger. Tørr ikke ha han løs sånn hvis jeg er alene, da er det ingen til å ta i mot han, tilfelle rottefelle det er andre hunder, barn osv nedenfor bakken. Men er en god løsning å holde i båndet da, da har man mulighet til å slippe dersom man går på trynet :P Det er for øvrig det morsomste i verden synes rotta, at jeg tryner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Den kommandoen fungerer greit på Mayah, men kruttet Nuka hører ikke i kule nedoverbakker :P Kommer vel på henne etterhvert og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Hehe jeg klarer heller ikke å ploge så de holder trav i bratte bakker, men TS har jo en liten hund, så det burde ikke være noe problem :) Jeg ploger det jeg kan. Da går det ihvertfall litt saktere og de ligger skikkelig i sela. Om det er så bratt at det blir farlig fort tar jeg dem enten inntil meg på kommando (sjelden siden jeg bare har lært dem å gå fot, ikke bak... det burde jeg kanskje...) eller jeg slipper dem løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å løpe nedoverbakker må trenes på (med hvile) som med alt annet, men det er riktig at det er ekstra belastende. Hvile er viktig etter dager med mye klatring og løping i bakke :)

(Jeg trener selv på å løpe nedoverbakker, for å tåle dette bedre i løp med mye stigning, som gjerne følges av nedstigning.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...