Gå til innhold
Hundesonen.no

Ski


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Nå har det jo kommet masse snø, og vi har vært ute på et par skiturer. Det virker som at han liker snørekjøring, og han løper som regel foran og trekker litt, eller bare traver i sporet etter den som går foran meg (han trenger noen som går foran han, som kan motivere). Lite tull, og gjør alltid fra seg i starten av løypen.

Men hvor langt/ofte kan jeg gå med han? Til nå har vi gått 7-9 km, og det har han klart fint. Vi er ikke akkurat de raskeste skigåerne (ca. 7-8 km/t), så tempoet er jo ikke alt for høyt heller.

Og hva med nedoverbakkene? Hittil har han fått løpe foran, og da er det full spurt. Tar jeg han under armen blir det en større risiko for fall, men det er kanskje bedre mtp belastningen på beina hans? :)

Han blir forresten 9 mnd 1. februar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker: gå så ofte du vil :) Hunden har ikke vondt av litt trening. Sørg for at det er morro, og at du ikke sliter han helt ut :)

I forhold til nedoverbakkene ville jeg ha ploget såpass at han lett kan løpe ved siden av deg, men hadde ikke bekymret meg over at hunden løp i høyt tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lengre nedoverbakker slipper jeg hundene mine, og kjører normalt forbi de. Fester de til belte igjen i bunnen av bakken. Evt. løsner jeg båndet og holder fast i det med hendene i bakken, og slipper raskt hvis det er fare for å tryne.

Jeg vet ikke hvor gammel, stor, eller hvilken kondisjon hunden din er i, men 7-9 km skal gå helt fint. Jeg har hatt turer 3-4 ganger lengre enn det med mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg passer alltid på å ploge ned (eller bremse ned med sleden) såpass mye i nedoverbakke at hundene løper foran meg, i trav eller "sakte gallopp", med god støtte i selen (altså at de "ligger" i selen, og trekker). "rase nedover i full-gallopp" er ikke så heldig for skuldre eller håndledd. for hunder som ikke trekker ville jeg også sørget for at de ikke må løpe alt de har i nedoverbakke.

9 mnd gamle hunder er jo ikke fult utvokst, og om de trekker, skal de ikke gå for ofte eller for langt. 5-10 km et par -tre ganger i uka? maks?

Går hunden løs, eller ikke trekker, kan man sikkert gå litt lenger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ploger også såppass mye i nedoverbakkene at hunden ligger i selen. Jeg prøvde å la han løpe i full fart engang, det endte med at han nesten ikke greide stokke beina fort nok og tryna, så det gjrø vi ikke igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

Dette er snakk om en unghund, etterhvert er det sklart ikke noe problem.

Jeg tar enten Odin under armen, eller ploger nedover i likhet med mange her. Liker ikke at han sprenger seg på å å beine nedover etter meg i lange bakker.

Ellers ville jeg kanskje begrenset meg til et par, maks tre turer i uka på den lengden i den alderen han er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så 2-3 turer i uken er greit, så lenge han selv viser at han vil og orker? :)

Jeg har ikke tid til å gå mer, så det gjør jo ikke så mye. :P

jeg er jo litt hjernevasket, driver med trekkhund. Vi tenker at når det gjelder unghunder, skal fokuset være å ha det gøy. de skal ikke bli slitne, men ville gå enda lenger når turen er slutt. Det skal være gøy. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte, 3 turer i uka burde ihvertfall gå helt fint. Ellers må du nesten bare se an hunden så det ikke blir for mye, at den går lei. Ser du at den feks begynner og trekke mye så kan du slippe den løs innimellom så den får litt pauser, skal dere gå flere dager på rad eller langt kan du gjøre det samme. Da får han ikke mulighet til og ta seg helt ut :)

I bakker så får mine som regel ikke løpe full fart, fordi fult firsprang nedover er hardt til fronten. Unntaket er om de henger i selen og jeg bremser, da får de ikke opp maksfart og de vil få mye demping i at jeg holder igjen, men oftest så komanderer jeg de opp på siden av meg også får de løpe der kontrollert ned bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nedoverbakke varierer jeg mye alt etter som hvor bratt den er og om jeg er alene eller ikke. Hvis vi er flere så sender jeg de andre ned først. Er bakken lang så ploger jeg med bikkja i armene et lite stykke, før jeg slipper han så han kan løpe fritt nedover til de andre, eller løpe ved meg. Stort sett holder han seg ved meg mens jeg ploger. Tørr ikke ha han løs sånn hvis jeg er alene, da er det ingen til å ta i mot han, tilfelle rottefelle det er andre hunder, barn osv nedenfor bakken. Men er en god løsning å holde i båndet da, da har man mulighet til å slippe dersom man går på trynet :P Det er for øvrig det morsomste i verden synes rotta, at jeg tryner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Den kommandoen fungerer greit på Mayah, men kruttet Nuka hører ikke i kule nedoverbakker :P Kommer vel på henne etterhvert og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Hehe jeg klarer heller ikke å ploge så de holder trav i bratte bakker, men TS har jo en liten hund, så det burde ikke være noe problem :) Jeg ploger det jeg kan. Da går det ihvertfall litt saktere og de ligger skikkelig i sela. Om det er så bratt at det blir farlig fort tar jeg dem enten inntil meg på kommando (sjelden siden jeg bare har lært dem å gå fot, ikke bak... det burde jeg kanskje...) eller jeg slipper dem løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å løpe nedoverbakker må trenes på (med hvile) som med alt annet, men det er riktig at det er ekstra belastende. Hvile er viktig etter dager med mye klatring og løping i bakke :)

(Jeg trener selv på å løpe nedoverbakker, for å tåle dette bedre i løp med mye stigning, som gjerne følges av nedstigning.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...