Gå til innhold
Hundesonen.no

Ski


Guest bikkje1

Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Nå har det jo kommet masse snø, og vi har vært ute på et par skiturer. Det virker som at han liker snørekjøring, og han løper som regel foran og trekker litt, eller bare traver i sporet etter den som går foran meg (han trenger noen som går foran han, som kan motivere). Lite tull, og gjør alltid fra seg i starten av løypen.

Men hvor langt/ofte kan jeg gå med han? Til nå har vi gått 7-9 km, og det har han klart fint. Vi er ikke akkurat de raskeste skigåerne (ca. 7-8 km/t), så tempoet er jo ikke alt for høyt heller.

Og hva med nedoverbakkene? Hittil har han fått løpe foran, og da er det full spurt. Tar jeg han under armen blir det en større risiko for fall, men det er kanskje bedre mtp belastningen på beina hans? :)

Han blir forresten 9 mnd 1. februar.

Skrevet

Jeg tenker: gå så ofte du vil :) Hunden har ikke vondt av litt trening. Sørg for at det er morro, og at du ikke sliter han helt ut :)

I forhold til nedoverbakkene ville jeg ha ploget såpass at han lett kan løpe ved siden av deg, men hadde ikke bekymret meg over at hunden løp i høyt tempo.

Skrevet

I lengre nedoverbakker slipper jeg hundene mine, og kjører normalt forbi de. Fester de til belte igjen i bunnen av bakken. Evt. løsner jeg båndet og holder fast i det med hendene i bakken, og slipper raskt hvis det er fare for å tryne.

Jeg vet ikke hvor gammel, stor, eller hvilken kondisjon hunden din er i, men 7-9 km skal gå helt fint. Jeg har hatt turer 3-4 ganger lengre enn det med mine :)

Skrevet

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

  • Like 1
Skrevet

jeg passer alltid på å ploge ned (eller bremse ned med sleden) såpass mye i nedoverbakke at hundene løper foran meg, i trav eller "sakte gallopp", med god støtte i selen (altså at de "ligger" i selen, og trekker). "rase nedover i full-gallopp" er ikke så heldig for skuldre eller håndledd. for hunder som ikke trekker ville jeg også sørget for at de ikke må løpe alt de har i nedoverbakke.

9 mnd gamle hunder er jo ikke fult utvokst, og om de trekker, skal de ikke gå for ofte eller for langt. 5-10 km et par -tre ganger i uka? maks?

Går hunden løs, eller ikke trekker, kan man sikkert gå litt lenger.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ploger også såppass mye i nedoverbakkene at hunden ligger i selen. Jeg prøvde å la han løpe i full fart engang, det endte med at han nesten ikke greide stokke beina fort nok og tryna, så det gjrø vi ikke igjen :P

Skrevet

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

Dette er snakk om en unghund, etterhvert er det sklart ikke noe problem.

Jeg tar enten Odin under armen, eller ploger nedover i likhet med mange her. Liker ikke at han sprenger seg på å å beine nedover etter meg i lange bakker.

Ellers ville jeg kanskje begrenset meg til et par, maks tre turer i uka på den lengden i den alderen han er nå.

Guest bikkje1
Skrevet

Okei, så 2-3 turer i uken er greit, så lenge han selv viser at han vil og orker? :)

Jeg har ikke tid til å gå mer, så det gjør jo ikke så mye. :P

Skrevet

Okei, så 2-3 turer i uken er greit, så lenge han selv viser at han vil og orker? :)

Jeg har ikke tid til å gå mer, så det gjør jo ikke så mye. :P

jeg er jo litt hjernevasket, driver med trekkhund. Vi tenker at når det gjelder unghunder, skal fokuset være å ha det gøy. de skal ikke bli slitne, men ville gå enda lenger når turen er slutt. Det skal være gøy. :)

Skrevet

Hvor ofte, 3 turer i uka burde ihvertfall gå helt fint. Ellers må du nesten bare se an hunden så det ikke blir for mye, at den går lei. Ser du at den feks begynner og trekke mye så kan du slippe den løs innimellom så den får litt pauser, skal dere gå flere dager på rad eller langt kan du gjøre det samme. Da får han ikke mulighet til og ta seg helt ut :)

I bakker så får mine som regel ikke løpe full fart, fordi fult firsprang nedover er hardt til fronten. Unntaket er om de henger i selen og jeg bremser, da får de ikke opp maksfart og de vil få mye demping i at jeg holder igjen, men oftest så komanderer jeg de opp på siden av meg også får de løpe der kontrollert ned bakken.

Skrevet

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Skrevet

I nedoverbakke varierer jeg mye alt etter som hvor bratt den er og om jeg er alene eller ikke. Hvis vi er flere så sender jeg de andre ned først. Er bakken lang så ploger jeg med bikkja i armene et lite stykke, før jeg slipper han så han kan løpe fritt nedover til de andre, eller løpe ved meg. Stort sett holder han seg ved meg mens jeg ploger. Tørr ikke ha han løs sånn hvis jeg er alene, da er det ingen til å ta i mot han, tilfelle rottefelle det er andre hunder, barn osv nedenfor bakken. Men er en god løsning å holde i båndet da, da har man mulighet til å slippe dersom man går på trynet :P Det er for øvrig det morsomste i verden synes rotta, at jeg tryner...

Skrevet

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Guest bikkje1
Skrevet

Jeg tror jeg får holde meg til å ploge i bakkene. I et så høyt tempo (han digger å løpe), så har jeg nada sjangs å få han tilbake i båndet igjen. :P

Takker for hjelpen! :)

Skrevet

Dette er snakk om en unghund, etterhvert er det sklart ikke noe problem.

Det vet jeg, men følte ikke det var noe vits å si noe mer om, da de før meg allerede hadde nevnt det.

Da delte jeg heller erfaring med liten hund og ski :)

Skrevet

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Den kommandoen fungerer greit på Mayah, men kruttet Nuka hører ikke i kule nedoverbakker :P Kommer vel på henne etterhvert og.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Hehe jeg klarer heller ikke å ploge så de holder trav i bratte bakker, men TS har jo en liten hund, så det burde ikke være noe problem :) Jeg ploger det jeg kan. Da går det ihvertfall litt saktere og de ligger skikkelig i sela. Om det er så bratt at det blir farlig fort tar jeg dem enten inntil meg på kommando (sjelden siden jeg bare har lært dem å gå fot, ikke bak... det burde jeg kanskje...) eller jeg slipper dem løs.

Skrevet

Å løpe nedoverbakker må trenes på (med hvile) som med alt annet, men det er riktig at det er ekstra belastende. Hvile er viktig etter dager med mye klatring og løping i bakke :)

(Jeg trener selv på å løpe nedoverbakker, for å tåle dette bedre i løp med mye stigning, som gjerne følges av nedstigning.)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...