Gå til innhold
Hundesonen.no

Ski


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Nå har det jo kommet masse snø, og vi har vært ute på et par skiturer. Det virker som at han liker snørekjøring, og han løper som regel foran og trekker litt, eller bare traver i sporet etter den som går foran meg (han trenger noen som går foran han, som kan motivere). Lite tull, og gjør alltid fra seg i starten av løypen.

Men hvor langt/ofte kan jeg gå med han? Til nå har vi gått 7-9 km, og det har han klart fint. Vi er ikke akkurat de raskeste skigåerne (ca. 7-8 km/t), så tempoet er jo ikke alt for høyt heller.

Og hva med nedoverbakkene? Hittil har han fått løpe foran, og da er det full spurt. Tar jeg han under armen blir det en større risiko for fall, men det er kanskje bedre mtp belastningen på beina hans? :)

Han blir forresten 9 mnd 1. februar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker: gå så ofte du vil :) Hunden har ikke vondt av litt trening. Sørg for at det er morro, og at du ikke sliter han helt ut :)

I forhold til nedoverbakkene ville jeg ha ploget såpass at han lett kan løpe ved siden av deg, men hadde ikke bekymret meg over at hunden løp i høyt tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lengre nedoverbakker slipper jeg hundene mine, og kjører normalt forbi de. Fester de til belte igjen i bunnen av bakken. Evt. løsner jeg båndet og holder fast i det med hendene i bakken, og slipper raskt hvis det er fare for å tryne.

Jeg vet ikke hvor gammel, stor, eller hvilken kondisjon hunden din er i, men 7-9 km skal gå helt fint. Jeg har hatt turer 3-4 ganger lengre enn det med mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg passer alltid på å ploge ned (eller bremse ned med sleden) såpass mye i nedoverbakke at hundene løper foran meg, i trav eller "sakte gallopp", med god støtte i selen (altså at de "ligger" i selen, og trekker). "rase nedover i full-gallopp" er ikke så heldig for skuldre eller håndledd. for hunder som ikke trekker ville jeg også sørget for at de ikke må løpe alt de har i nedoverbakke.

9 mnd gamle hunder er jo ikke fult utvokst, og om de trekker, skal de ikke gå for ofte eller for langt. 5-10 km et par -tre ganger i uka? maks?

Går hunden løs, eller ikke trekker, kan man sikkert gå litt lenger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ploger også såppass mye i nedoverbakkene at hunden ligger i selen. Jeg prøvde å la han løpe i full fart engang, det endte med at han nesten ikke greide stokke beina fort nok og tryna, så det gjrø vi ikke igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far går mye på ski, 2-3 mil flere dager i uka, og i ferier blir det daglig. Han har to små dvergpinschere, en på 4 og en på 5 kg. De trekker på flat mark og oppover, men nedover slipper han dem. Går han lange turer flere dager på rad har han dem også en del løs, slik at de ikke skal trekke så mye. Er det veldig lange og bratte bakker tar han dem på armen, rett og slett fordi at hundene ikke skal bli hengende alt for langt bak.

Min far feter ofte opp sine før lengre friluftsferier, sånn at de har mer å gå på. Dette er sikkert ikke nødvendig for alle.

Dette er snakk om en unghund, etterhvert er det sklart ikke noe problem.

Jeg tar enten Odin under armen, eller ploger nedover i likhet med mange her. Liker ikke at han sprenger seg på å å beine nedover etter meg i lange bakker.

Ellers ville jeg kanskje begrenset meg til et par, maks tre turer i uka på den lengden i den alderen han er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så 2-3 turer i uken er greit, så lenge han selv viser at han vil og orker? :)

Jeg har ikke tid til å gå mer, så det gjør jo ikke så mye. :P

jeg er jo litt hjernevasket, driver med trekkhund. Vi tenker at når det gjelder unghunder, skal fokuset være å ha det gøy. de skal ikke bli slitne, men ville gå enda lenger når turen er slutt. Det skal være gøy. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte, 3 turer i uka burde ihvertfall gå helt fint. Ellers må du nesten bare se an hunden så det ikke blir for mye, at den går lei. Ser du at den feks begynner og trekke mye så kan du slippe den løs innimellom så den får litt pauser, skal dere gå flere dager på rad eller langt kan du gjøre det samme. Da får han ikke mulighet til og ta seg helt ut :)

I bakker så får mine som regel ikke løpe full fart, fordi fult firsprang nedover er hardt til fronten. Unntaket er om de henger i selen og jeg bremser, da får de ikke opp maksfart og de vil få mye demping i at jeg holder igjen, men oftest så komanderer jeg de opp på siden av meg også får de løpe der kontrollert ned bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nedoverbakke varierer jeg mye alt etter som hvor bratt den er og om jeg er alene eller ikke. Hvis vi er flere så sender jeg de andre ned først. Er bakken lang så ploger jeg med bikkja i armene et lite stykke, før jeg slipper han så han kan løpe fritt nedover til de andre, eller løpe ved meg. Stort sett holder han seg ved meg mens jeg ploger. Tørr ikke ha han løs sånn hvis jeg er alene, da er det ingen til å ta i mot han, tilfelle rottefelle det er andre hunder, barn osv nedenfor bakken. Men er en god løsning å holde i båndet da, da har man mulighet til å slippe dersom man går på trynet :P Det er for øvrig det morsomste i verden synes rotta, at jeg tryner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøver å trene inn fartskommandoer til hjelp. ROOOOLIG feks :) Jeg har ikke store hunder da, tispene veier fra 16 til 22 kg... :)

Den kommandoen fungerer greit på Mayah, men kruttet Nuka hører ikke i kule nedoverbakker :P Kommer vel på henne etterhvert og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke skjønner jeg hvordan dere med store hunder klarer å holde såpass igjen i nedoverbakker. Da må dere jo ha nysnø omtrent :P Jeg kan ploge som bare det jeg, men om mine som gir fult, så har jeg ikke sjans til å holde igjen i trav ned bakkene. Da må jeg ha mye snø å bremse i.

Jeg ploger alltid det jeg har og holder igjen med hendene i tillegg. På den måte har mine stram line, og jeg en viss kontroll på galskapen.

Hehe jeg klarer heller ikke å ploge så de holder trav i bratte bakker, men TS har jo en liten hund, så det burde ikke være noe problem :) Jeg ploger det jeg kan. Da går det ihvertfall litt saktere og de ligger skikkelig i sela. Om det er så bratt at det blir farlig fort tar jeg dem enten inntil meg på kommando (sjelden siden jeg bare har lært dem å gå fot, ikke bak... det burde jeg kanskje...) eller jeg slipper dem løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å løpe nedoverbakker må trenes på (med hvile) som med alt annet, men det er riktig at det er ekstra belastende. Hvile er viktig etter dager med mye klatring og løping i bakke :)

(Jeg trener selv på å løpe nedoverbakker, for å tåle dette bedre i løp med mye stigning, som gjerne følges av nedstigning.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...