Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det hender at slike flerfargete valper dukker opp i et kull -riktignok sjelden. Som regel blir de avlivet prompte, men noen ganger er de heldige og får leve.

Hvorfor blir de avlivet på grunn av det? :hmm:

Skrevet

Av samme grunn som hvite boxere , gule flatter og rhod. ridgeback uten Ridge - det er ikke sånn de skal se ut. Nå har jo trenden snudd, men jeg har aldri sett en flerfarget labbis IRL.

Skrevet

Det hender at slike flerfargete valper dukker opp i et kull -riktignok sjelden. Som regel blir de avlivet prompte, men noen ganger er de heldige og får leve.

Kvalmt!!! Fyttirakkern hvor mye jævelskap mennesker finner på

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Djiiiis - det kan jo ikke bare være fargen som er rar på den hunden, for helt seriøst - så kørka er ikke engang amerikanere at de tror at hunden er "to individer" fordi den har to farger...........

*riste på hodet*

Guest Belgerpia
Skrevet

Og tatt i betraktning at mosaic forekommer men er sjelden så er dette bare ur teit...... OM dyret hadde vært to individer dvs. skulle vært to hunder *ler hysterisk* så har det i alle fall blitt blandet veldig godt.......... *flirer enda mer* Sentrifugert rett og slett.

Noen burde sende veterinærene en mail.

Skrevet

Og tatt i betraktning at mosaic forekommer men er sjelden så er dette bare ur teit... OM dyret hadde vært to individer dvs. skulle vært to hunder *ler hysterisk* så har det i alle fall blitt blandet veldig godt.... *flirer enda mer* Sentrifugert rett og slett.

Noen burde sende veterinærene en mail.

Chimera forekommer jo på mennesker også, det er en dokumentert tilstand, der et individ har to "dna-profiler".

Om det er dette som er tilfelle med denne hunden er jo en annen sak, men burde ikke være så vanskelig å avdekke.

Skrevet

Noe så nydelig!

Jeg mener ikke at det er riktig, men jeg forstår på sett og vis motivasjonen til de som avliver de feilfargede valpene. Fordi de er annerledes og spesielle så er det lettere at de blir populære, og for eksempel blå staff er ihvertfall meg bekjent å være dårligere helsemessig og mentalt enn de øvrige?

På en annen side, om man slutter å avlive alt som ikke ser helt riktig ut blir det forhåpentligvis mindre spesielt med tiden.

Skrevet

Noe så nydelig!

Jeg mener ikke at det er riktig, men jeg forstår på sett og vis motivasjonen til de som avliver de feilfargede valpene. Fordi de er annerledes og spesielle så er det lettere at de blir populære, og for eksempel blå staff er ihvertfall meg bekjent å være dårligere helsemessig og mentalt enn de øvrige?

På en annen side, om man slutter å avlive alt som ikke ser helt riktig ut blir det forhåpentligvis mindre spesielt med tiden.

Det er jo et helt elendig argument!

Overtegnede aussier blir lettere blind/døv, men de avlives ikke av den grunn, men det tas også hensyn til å avlen. Avliver man disse ved fødsel så vil statistikken "lyve" og det er vanskeligere å kartlegge hvilke linjer som gir disse valpene.

  • Like 3
Skrevet

Det er jo et helt elendig argument!

Overtegnede aussier blir lettere blind/døv, men de avlives ikke av den grunn, men det tas også hensyn til å avlen. Avliver man disse ved fødsel så vil statistikken "lyve" og det er vanskeligere å kartlegge hvilke linjer som gir disse valpene.

Det var vel derfor jeg startet innlegget med å si at jeg ikke synes det er riktig. ;)

Og ja, ikke minst pga. statistikkene så er jeg enig i at det er viktig å kartlegge og gjøre det akseptabelt å beholde disse.

Da vi skulle ha ridgeback prøvde jeg å få tak i en ridgeløs, det er jo ikke som at jeg er så glad i utstillinger. Men alle de ridgeløse var lovet bort da. Vi var dessverre et halvår for tidlig ute for Kifani.

Skrevet

Noe så nydelig!

Jeg mener ikke at det er riktig, men jeg forstår på sett og vis motivasjonen til de som avliver de feilfargede valpene. Fordi de er annerledes og spesielle så er det lettere at de blir populære, og for eksempel blå staff er ihvertfall meg bekjent å være dårligere helsemessig og mentalt enn de øvrige?

På en annen side, om man slutter å avlive alt som ikke ser helt riktig ut blir det forhåpentligvis mindre spesielt med tiden.

Men blå Staffer blir ikke avlivd, det er en godkjent farge. Det er faktisk den fargen som er mest registrert i England, selv om folk prøver å selge dem til høyere pris pga at de er så sjeldne ;)

Og ja, de får visstnok oftere hudproblemer enn andre farger, og det er ikke uvanlig at de ser anderledes ut. Mentaliteten vet jeg ikke noe om. Men bla i Finland er det ulovlig å parre blå X blå, fordi de har større sjangs for å få hudsykdommer.

  • Like 1
Skrevet

Men blå Staffer blir ikke avlivd, det er en godkjent farge. Det er faktisk den fargen som er mest registrert i England, selv om folk prøver å selge dem til høyere pris pga at de er så sjeldne ;)

Og ja, de får visstnok oftere hudproblemer enn andre farger, og det er ikke uvanlig at de ser anderledes ut. Mentaliteten vet jeg ikke noe om. Men bla i Finland er det ulovlig å parre blå X blå, fordi de har større sjangs for å få hudsykdommer.

Ja, det var tenkt som et eksempel på hva som skjer når en sjelden farge blir populær (jeg trodde ikke den var godkjent heller, forsåvidt). Jeg har ihvertfall sett/hørt flere uttalelser på at de sliter en del mer med helsa, men kjenner ikke rasen så godt.

En blå rr da... :wub:

  • Like 1
Skrevet

Av samme grunn som hvite boxere , gule flatter og rhod. ridgeback uten Ridge - det er ikke sånn de skal se ut. Nå har jo trenden snudd, men jeg har aldri sett en flerfarget labbis IRL.

Gule flater avlives ikke, om det forsatt skjer er det langt unna Norge, og et fåtall. I Sverige selges de gjerne før de svarte og leverfargede...

Skrevet

Av samme grunn som hvite boxere , gule flatter og rhod. ridgeback uten Ridge - det er ikke sånn de skal se ut. Nå har jo trenden snudd, men jeg har aldri sett en flerfarget labbis IRL.

Og lemon dalmatiner + dalmatiner med patch!!! Som du sier, ser ut som trenden har snudd :-) Så disse nå får leve opp!

  • Like 1
Skrevet

Djiiiis - det kan jo ikke bare være fargen som er rar på den hunden, for helt seriøst - så kørka er ikke engang amerikanere at de tror at hunden er "to individer" fordi den har to farger...

*riste på hodet*

Og tatt i betraktning at mosaic forekommer men er sjelden så er dette bare ur teit... OM dyret hadde vært to individer dvs. skulle vært to hunder *ler hysterisk* så har det i alle fall blitt blandet veldig godt.... *flirer enda mer* Sentrifugert rett og slett.

Noen burde sende veterinærene en mail.

Chimerer er sjelden, men forekommer.

Men det er nok mer sannsynlig en lokal "tilbakemutasjon", som gjennoppretter hudens evne til å produsere svart pels. Ettersom det er så store og mange svarte områder, har mutasjonen skjedd tidlig i embrioets utvikling.

Står om slike tilfeller her "More than one base color, somatic mutations"

Skrevet

Er det kommet noen konklusjon om Bull? Så jo at artikkelen er jo fra juli 2013, så kanskje noen har kommet over noen oppdateringer?

Skrevet

Jeg så den igår på fb-- "I f-ing love science", og forsto såpass at dette er litt av en sensasjon. Det var flere kommentarer som gikk på at familien til Bull fratar vitenskapen noe viktig når de ønsker å være anonyme osv.. Men jeg skjønte ikke helt sensasjonen med fargen. Kanskje noen kan forklare det for en som ikke kan noe om genetikk? :-)

Og, er dette det samme som hos skilpaddefargete katter (sikkert ikke, siden det er en helt vanlig farge på katt).

Skrevet

Jeg så den igår på fb-- "I f-ing love science", og forsto såpass at dette er litt av en sensasjon. Det var flere kommentarer som gikk på at familien til Bull fratar vitenskapen noe viktig når de ønsker å være anonyme osv.. Men jeg skjønte ikke helt sensasjonen med fargen. Kanskje noen kan forklare det for en som ikke kan noe om genetikk? :-)

Og, er dette det samme som hos skilpaddefargete katter (sikkert ikke, siden det er en helt vanlig farge på katt).

Det er samme utseendemessige resultat som katt, men ikke samme genetikken bak. Dog har det vært noen tilfeller av dette på katt som har gitt skilpaddefargede hannkatter. Skilpaddefarge er egentlig bare knyttet til hunnkatter.

Og nei, det er ikke to individer, men ett. Men det ene har "adoptert" gener fra en søsken på tidlig embryo-stadie. Årsaken er forholdsvis godt dokumentert og absolutt fullt mulig. Spennende greier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...