Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Om noen hadde valgt å stikke hunden min (åh bare tenk ansiktet.. øyne.. ) med noe slikt om den f.ex kom løs bort på tur ol fremfor mer vanlige metoder ala husje på, ta tak i ol så tror jeg ikke at du

Skrevet

Det er greit det, RenateA, men her er det snakk om våpen man kan bruke. Våpen. Jeg syns det er drøyt jeg, selv om hundeeieren skulle være fersk.

Som Ida sier, hvis det er noe du går rundt og er redd for, så er du jo allerede halvveis der. Ikke bare kan du provosere denne hunden du møter, men din hund reagerer også på ditt kroppsspråk, og er du anspent og redd så er sannsynligheten for at de barker sammen langt større enn hvis man bare klarte å slappe av litt og ikke irritere seg over at det er ei løsbikkje i nærheten. Jeg er helt for den greia om at man skal kunne velge selv hvorvidt man vil hilse eller ikke, jeg har også hatt hund som fløy på hunder som kom for nære og veit hvor kjipt det er, men å gå rundt og se på alle løshunder som potensielle drapsmaskiner.. Det høres både stressende, slitsomt og unødvendig ut. De aller fleste hundemøter går bra.

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Skrevet

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

  • Like 1
Skrevet

@Taz

Jeg er så enig! Jeg har nesten lurt på om jeg elsker Blondie mer fordi jeg gjør så mye mer når det gjelder henne i slike situasjoner enn om det er Tidi, men du forklarer det så fint. Det er ikke fordi jeg elsker henne mer, men fordi det faktisk kan bety liv og død for henne, og ikke for Tidi.

Den gangen da Blondie ble angrepet skulle hunden til å bite henne i nakken og filleriste henne som et byttedyr. Da hadde hun faktisk dødd. Heldigvis at hunden ble skremt av at jeg bare løp mot den og skrek. Jeg mistenker at den ikke var aggressiv, jaktinnstinkte bare tok over da den så Blondie løpe og da jeg skrek til den fikk jeg den kanskje ut av den transen og hunden innså at det den skulle til å drepe var en annen hund, ikke en kanin. Men fysj, å se lille Blondie på 4 kg mellom beina på en 25 kg tung hund. Da innser man at det skal ikke mye til med en liten hund..

Skrevet

Selvom vekt messig er corgi og kelpie ganske like har jeg som regel hatt mest problem med at hunder tar Corgien pga lav lang rygg. Har lav terskel for å ta tak i store settere som kan dælje hun i ryggen osv.

Skrevet

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

Jeg har ikke liten hund og har ikke tenkt så inngående på den problematikken, for å være helt ærlig.

Chicka får ikke leke eller hilse på små hunder som vi ikke kjenner, nettopp fordi hun kan gjøre skade på den lille selv om det ikke var ment så hardt.

Hun har noen gode venner som er små, og paradoksalt så ELSKER hun Chihuahuaer, såpass at hun la seg så flat hun var da hun hadde løpetid, så den kjekke Chihuahua hannen skulle komme til.

Og hun er sær på partnere, hun er kasterert nå ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...