Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

Idioti 1: Av en eller annen grunn, begynte Fibi i sin tid å stikke av hver gang hun skulle få på sele, når vi skulle ut. Først superglad for at det var tid for tur, så vips under stuebordet, eller bak et eller annet, når selen kom fram. Så fant jeg fram en godbit da og hunden kom fram og selen på. Dette var skikkelig smittsomt, så ganske snart hadde jeg tre hunder som forventet godbit for å kle på seg. Fibi er død og borte, men fremdeles forsvinner hundene som dugg for solen, hvis jeg kommer med seler uten godbit. Blæh.

Idioti 2: Posen med tørrfisk ligger på verandaen. Tørrfisk stinker og jeg orker ikke ha det inne. Jeg røyker på verandaen. Dermed forventes det tørrfisk hver gang jeg er på verandaen for å ta meg en røyk. Pip pip, tripp tripp, snurr snurr, hurra TØRRFISK!!

Tar gjerne imot avvenningstips, eller i det minste noen historier om hvor kørka dere er, så jeg ikke føler meg så ensom om mine tabber :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Jeg lærte av en eller annen teit grunn Melvin å lukke døra til søpla under vasken. Og ga han godbit for det. HVER gang jeg kaster noe i søpla nå *BÆNG!* smeller han den igjen, gjerne over fingrene mine. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do.
Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt.

Gjett hvem som stormer ned etter meg hver gang jeg går på do? Jupp, Inya :lol:
Og hun forventer fremdeles sokken sin når hun får bli med. (og ja, selvsagt får hun den :icon_redface: )

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle labradoren lærte seg at når man styra med oppvaskmaskinen på morgenkvisten så skulle man på skole/jobb. Da føk han rett ut i gangen og la seg i sengen sin så man ikke kom seg forbi med mindre man hadde med seg en godbit.

I tillegg lærte han seg at når man sov i senga til mor og far så vanket det frokost på senga og godbiter i helgene. Så han begynte etter hvert å vekke dem på morgenen, ikke fordi han ville ut, men for å få den frokosten. Da mor eller far hadde stått opp for å hente frokost sov han godt videre. Dette skjedde jo gjerne tidligere og tidligere og på slutten vekket han dem ofte rundt kl 6 i helgene.

Han lærte også å lukke igjen kjøleskap og det var spesielt populært på hytta. Der har vi et lite kjøleskap og man står gjerne bøyd og med hodet inni der for å finne fram ting, så man risikerte jo stadig å få en kjøleskapsdør i huet når Richie var i nærheten. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Glad det er det eneste som irriterer meg med hunden, og det er jo til og med noe vi har lært henne selv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar nektet å spise da han var yngre så etter de gangene han hadde spist opp maten sin fikk han alltid en godbit.

Selv om han nå kaster seg over all mat han finner, så skal han enda ha den lille godbiten etter at han har spist opp.

Prøver vi å overse, følger han etter deg og glor til han har fått den godbiten.

Begge dyra forventer også en godbit hver dag rett før jeg går ut døra og skal på jobb.

Oskar som er den mest matglade av disse to slapper ikke av før han har fått den godbiten. (Og da har han jo selvfølgelig fått godbiten etter maten også :lol: )

Vi har også uvanen med sele - stikke av med Mocca. Det har heldigvis ikke smittet over på Oskar da :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det desidert søteste var men min første flat. En kompis som kom innom løftet opp denne søte lille flaten og husket han i armene før han satte valpen ned. Det hverken jeg eller kompissen tenkte på da var at flatene blir store. Og med ujevne mellomrom så dukket kompissen opp. Flaten maste til han ble husket i armene for så å gå og legge seg,. Hunden vokste og dette slttet ikke. Så til slutt så ble det for kompissen å huske 30 kg hund for at dne skulle bli fornøyd. Ellers var det 30 kg hund som var en masekråke til han fikk viljen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chess MÅ ha godbit når hun kommer inn utgangsdøra. Om så hun har vært ute i 10 sek - hun MÅ! Får hun ikke blir det skikkelig ståk. Bjeffing, hopping og i det hele tatt. Så vi har alltid godbiter ved døra, for å si det sånn. :P Hun er egentlig lik med mat etter tur. Hun må ha mat med en eneste gang etter tur. :P tørrfôr står alltid fremme, så det gjelder ikke. Hun skal ha v&h. Går vi ikke tur vil hun ikke ha v&h. Mini er ikke så innmari opphengt i vaner som Chess, men hun hermer. Så det Chess gjør, det gjør Leja. Alltid :P Jeg kaster også mat på gulvet. De gangene jeg er steder det ikke er hund - der blir jeg nesten litt satt ut når ingen tar maten hvis noe detter ned når jeg lager middag f.eks. Er så vant mer støvsugerne mine. Edit: Jo, Mini gjør og noe! Hun må ligge på foten til folk. Hun slapper aldri så godt av som når hun ligger på noens fot. Hun er jo helt manisk når det kommer til å bli med på ting. Skjer det noe er hun alltid på pletten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter Nirm ble borte, så ble Vida skjemt bort mer. Så etter middag, så får man dessert. Så skulle det bli dessert etter frokost også. Alle skjønner jo at man må ha belønning for å spise supergod mat? Er det flere i huset skal man ha en dessert fra hver person...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Han jeg har nå har fått en snodig uvane. Når ejg kommer hjem fra jobb blir han hivd ut eller... ja en må tvangsholde han ute til han har hatt tid til å tisse. Så bører det inn for å få lua mi å holde på, for så endelig å ende på arbeidsjakka mi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølsa sjekker innom samtlige familiemedlemmer når hun kalles inn, hun skal nemlig ha belønning av alle.

Hun kommer også løpende hvis man åpner en boks rømme/yoghurt/osv. Det er nemlig jobben hennes å vaske slikt før det går i plastsøpla.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en vane med at jeg fyller på nytt vann i skålene hennes rett før vi går siste turen før natten, og da skal vi sette oss ned på teppet foran skuffen (med godbiter), hun får da godbiter og kos.

Dette begynte da hun hadde trukket en tann og hun skulle ha litt bløtmat før vi gikk siste turen på kvelden, jeg tok litt på en skål og skulle dulle litt med pasienten ved at hun ble håndmatet.

Da sykdoms perioden var over, så lå en forventningsfull hund på teppet og ventet på godbit, sånn har vi fortsatt, veldig koselig slutt på dagen :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Jeg signerer bare denne, vi har akkurat samme greia gående her. :lol:

En dag han var hjemme på dagtid fant eksen min ut at han ville lære henne å stå på to bein på kommando, og å gi labb. Ingen av delene var vel strengt tatt noe hun trengte å få forsterka noe særlig... Særlig ikke kombinert med at klørne hennes alltid er for lange, på grunn av (for) lange, utvokste nerver. Fryktelig irriterende, og med stort potensiale for småskrammer og raknede strikkaplagg. Det er vel ikke akkurat en vane jeg har, men bikkja la til seg vanen utrolig kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke slike ting, så vi har lite sånt. Eneste er døende Hottie hver ettermiddag om det er for treg middagsservering, da fjaser hun, fjoller, kjefter, knurrer, labber og "dreper" alt hun får tak i, funker ikke det så går hun og "dør" i stolen sin med sukking og stønning og piping. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden får aldri mat ved bordet, men når vi akkurat har satt oss ned for å spise middag og hunden har begynt å tasse ga jeg en gang eller to en bitteliten smakebit for å få han på plass på flekken og for å slippe å reise meg opp for å se på hva han skulle drive på med.

Jadda, nå begynner han å tasse rundt mens han helspent i blikket følger med på oss ved middagsbordet fra avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke på noen sånne vaner med rotta jeg, annet enn at han MÅ gå tur for å gjør nr 2.. Det går ikke an å gjøre det i hagen eller når man bare henger ute, det MÅ være på tur.. DSG'en hjemme til mamma og pappa, hu er sleip som fy. Hun har en skikkelig ekkel mase lyd, høres ut som ei gammel dør som knirker. En periode etter hun var rundt 3 eller noe, så skled hun på gulvet, og var litt redd for det i ettertid, og holdte seg til matter og ville helst bli båret eller fulgt over gulvet. Nå løper hun rundt på gulvet og er ikke redd det, men når hun er oppmerksomhetssyk så sitter hun helt på enden av teppet og piper og surker for at vi skal komme. Har prøvd å ignorere det en del, men hun kan fint sitte 10 minutter i strekk. Så nå går vi bort å plukker henne opp, da blir hun såå glad og fornøyd og skal gjerne leke litt på matta før hun bæres til sofaen eller godstolen :P Også skal hun ha knekkebrød på morgenen sammen med mamma og pappa, hvis ikke er det ikke fred å få.. Om jeg står opp først er det ikke så farlig, men etter bikkjene har fått frokost, og mamma og pappa sitter ved bordet og har "glemt" knekkebrød, ja da knirker det.. Også har hun en murre/grevling lyd som hun gjør i sengen sin mens hun graver hodet nedi, da vet hun at vi alltid ler, og går bort til henne å koser :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

Minner meg på kahlo - hun viste mange timer før jeg skulle noen plass at jeg skulle dra. :aww:

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

:lol: Det der lærte Kahlo seg med stefar siste jula vi hadde henne. Han er en stor mann lager litt støy, man hører når han kommer inn i stua liksom. Så første gangen skvatt kahlo og bjeffet, hvorpå han bråstopper og koseprater med henen og koser på henne når hun kom bort. Etter noen få gjentakelser så sluttet hun jo å skvette - men fortsatte å bjeffe et par ganger og løpe full fart bort til han for å få kos. :lol:

Eller da hun var valp, hadde nettopp henta henne og var på hytta med mamma en uke. Hun fikk ikke kjefte på valpen når den bet, så hun kasta leke hver gang kahlo satt i ankelen på henne. Hvilket kjapt resulterte i valp som beit henne i ankelen, løp etter leka, henta den, spytta den ut og kasta seg over ankelen igjen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen.

Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far.

Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå.

Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...