Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


Recommended Posts

Skrevet

Idioti 1: Av en eller annen grunn, begynte Fibi i sin tid å stikke av hver gang hun skulle få på sele, når vi skulle ut. Først superglad for at det var tid for tur, så vips under stuebordet, eller bak et eller annet, når selen kom fram. Så fant jeg fram en godbit da og hunden kom fram og selen på. Dette var skikkelig smittsomt, så ganske snart hadde jeg tre hunder som forventet godbit for å kle på seg. Fibi er død og borte, men fremdeles forsvinner hundene som dugg for solen, hvis jeg kommer med seler uten godbit. Blæh.

Idioti 2: Posen med tørrfisk ligger på verandaen. Tørrfisk stinker og jeg orker ikke ha det inne. Jeg røyker på verandaen. Dermed forventes det tørrfisk hver gang jeg er på verandaen for å ta meg en røyk. Pip pip, tripp tripp, snurr snurr, hurra TØRRFISK!!

Tar gjerne imot avvenningstips, eller i det minste noen historier om hvor kørka dere er, så jeg ikke føler meg så ensom om mine tabber :D

  • Like 4
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Skrevet

Jeg lærte av en eller annen teit grunn Melvin å lukke døra til søpla under vasken. Og ga han godbit for det. HVER gang jeg kaster noe i søpla nå *BÆNG!* smeller han den igjen, gjerne over fingrene mine. :sleep:

Skrevet

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do.
Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt.

Gjett hvem som stormer ned etter meg hver gang jeg går på do? Jupp, Inya :lol:
Og hun forventer fremdeles sokken sin når hun får bli med. (og ja, selvsagt får hun den :icon_redface: )

  • Like 9
Skrevet

Gamle labradoren lærte seg at når man styra med oppvaskmaskinen på morgenkvisten så skulle man på skole/jobb. Da føk han rett ut i gangen og la seg i sengen sin så man ikke kom seg forbi med mindre man hadde med seg en godbit.

I tillegg lærte han seg at når man sov i senga til mor og far så vanket det frokost på senga og godbiter i helgene. Så han begynte etter hvert å vekke dem på morgenen, ikke fordi han ville ut, men for å få den frokosten. Da mor eller far hadde stått opp for å hente frokost sov han godt videre. Dette skjedde jo gjerne tidligere og tidligere og på slutten vekket han dem ofte rundt kl 6 i helgene.

Han lærte også å lukke igjen kjøleskap og det var spesielt populært på hytta. Der har vi et lite kjøleskap og man står gjerne bøyd og med hodet inni der for å finne fram ting, så man risikerte jo stadig å få en kjøleskapsdør i huet når Richie var i nærheten. :ahappy:

Skrevet

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Glad det er det eneste som irriterer meg med hunden, og det er jo til og med noe vi har lært henne selv.

  • Like 5
Skrevet

Oskar nektet å spise da han var yngre så etter de gangene han hadde spist opp maten sin fikk han alltid en godbit.

Selv om han nå kaster seg over all mat han finner, så skal han enda ha den lille godbiten etter at han har spist opp.

Prøver vi å overse, følger han etter deg og glor til han har fått den godbiten.

Begge dyra forventer også en godbit hver dag rett før jeg går ut døra og skal på jobb.

Oskar som er den mest matglade av disse to slapper ikke av før han har fått den godbiten. (Og da har han jo selvfølgelig fått godbiten etter maten også :lol: )

Vi har også uvanen med sele - stikke av med Mocca. Det har heldigvis ikke smittet over på Oskar da :)

  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet

Det desidert søteste var men min første flat. En kompis som kom innom løftet opp denne søte lille flaten og husket han i armene før han satte valpen ned. Det hverken jeg eller kompissen tenkte på da var at flatene blir store. Og med ujevne mellomrom så dukket kompissen opp. Flaten maste til han ble husket i armene for så å gå og legge seg,. Hunden vokste og dette slttet ikke. Så til slutt så ble det for kompissen å huske 30 kg hund for at dne skulle bli fornøyd. Ellers var det 30 kg hund som var en masekråke til han fikk viljen sin.

Skrevet

Jeg kaster matrester ned på gulvet :icon_redface: Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks :aww:

Hihi, ser det for meg at du kaster mat på gulvet hos folk som ikke har hund :lol:

  • Like 3
Skrevet

Chess MÅ ha godbit når hun kommer inn utgangsdøra. Om så hun har vært ute i 10 sek - hun MÅ! Får hun ikke blir det skikkelig ståk. Bjeffing, hopping og i det hele tatt. Så vi har alltid godbiter ved døra, for å si det sånn. :P Hun er egentlig lik med mat etter tur. Hun må ha mat med en eneste gang etter tur. :P tørrfôr står alltid fremme, så det gjelder ikke. Hun skal ha v&h. Går vi ikke tur vil hun ikke ha v&h. Mini er ikke så innmari opphengt i vaner som Chess, men hun hermer. Så det Chess gjør, det gjør Leja. Alltid :P Jeg kaster også mat på gulvet. De gangene jeg er steder det ikke er hund - der blir jeg nesten litt satt ut når ingen tar maten hvis noe detter ned når jeg lager middag f.eks. Er så vant mer støvsugerne mine. Edit: Jo, Mini gjør og noe! Hun må ligge på foten til folk. Hun slapper aldri så godt av som når hun ligger på noens fot. Hun er jo helt manisk når det kommer til å bli med på ting. Skjer det noe er hun alltid på pletten.

  • Like 1
Skrevet

Etter Nirm ble borte, så ble Vida skjemt bort mer. Så etter middag, så får man dessert. Så skulle det bli dessert etter frokost også. Alle skjønner jo at man må ha belønning for å spise supergod mat? Er det flere i huset skal man ha en dessert fra hver person...

  • Like 5
Skrevet

Haha,likte spesielt flaten som vil bli husket! :teehe:

Zara forventer å få siste biten av alle måltidene jeg og min samboer har i løpet av dagen,etter å ha fått smake et par ganger da hun var liten.

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Han jeg har nå har fått en snodig uvane. Når ejg kommer hjem fra jobb blir han hivd ut eller... ja en må tvangsholde han ute til han har hatt tid til å tisse. Så bører det inn for å få lua mi å holde på, for så endelig å ende på arbeidsjakka mi

Skrevet

Pølsa sjekker innom samtlige familiemedlemmer når hun kalles inn, hun skal nemlig ha belønning av alle.

Hun kommer også løpende hvis man åpner en boks rømme/yoghurt/osv. Det er nemlig jobben hennes å vaske slikt før det går i plastsøpla.

  • Like 2
Skrevet

Jeg kaster matrester ned på gulvet :icon_redface: Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks :aww:

Neimen :innocent: Jeg skreller gulrøtter så skrellet detter rett på gulvet også...

  • Like 3
Skrevet

Jeg har en vane med at jeg fyller på nytt vann i skålene hennes rett før vi går siste turen før natten, og da skal vi sette oss ned på teppet foran skuffen (med godbiter), hun får da godbiter og kos.

Dette begynte da hun hadde trukket en tann og hun skulle ha litt bløtmat før vi gikk siste turen på kvelden, jeg tok litt på en skål og skulle dulle litt med pasienten ved at hun ble håndmatet.

Da sykdoms perioden var over, så lå en forventningsfull hund på teppet og ventet på godbit, sånn har vi fortsatt, veldig koselig slutt på dagen :wub:

  • Like 5
Skrevet

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Jeg signerer bare denne, vi har akkurat samme greia gående her. :lol:

En dag han var hjemme på dagtid fant eksen min ut at han ville lære henne å stå på to bein på kommando, og å gi labb. Ingen av delene var vel strengt tatt noe hun trengte å få forsterka noe særlig... Særlig ikke kombinert med at klørne hennes alltid er for lange, på grunn av (for) lange, utvokste nerver. Fryktelig irriterende, og med stort potensiale for småskrammer og raknede strikkaplagg. Det er vel ikke akkurat en vane jeg har, men bikkja la til seg vanen utrolig kjapt.

Skrevet

Jeg orker ikke slike ting, så vi har lite sånt. Eneste er døende Hottie hver ettermiddag om det er for treg middagsservering, da fjaser hun, fjoller, kjefter, knurrer, labber og "dreper" alt hun får tak i, funker ikke det så går hun og "dør" i stolen sin med sukking og stønning og piping. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hunden får aldri mat ved bordet, men når vi akkurat har satt oss ned for å spise middag og hunden har begynt å tasse ga jeg en gang eller to en bitteliten smakebit for å få han på plass på flekken og for å slippe å reise meg opp for å se på hva han skulle drive på med.

Jadda, nå begynner han å tasse rundt mens han helspent i blikket følger med på oss ved middagsbordet fra avstand.

Skrevet

Hver gang vi skal ut på tur, stikker den ene hunden av med skoene mine. Det begynte med at han fikk en godis hver gang han tilfeldigvis hadde rette skoen i kjeften- nå er det blitt et fast rituale. Veldig festlig når jeg har liten tid...

Skrevet

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

  • Like 10
Skrevet

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg kommer ikke på noen sånne vaner med rotta jeg, annet enn at han MÅ gå tur for å gjør nr 2.. Det går ikke an å gjøre det i hagen eller når man bare henger ute, det MÅ være på tur.. DSG'en hjemme til mamma og pappa, hu er sleip som fy. Hun har en skikkelig ekkel mase lyd, høres ut som ei gammel dør som knirker. En periode etter hun var rundt 3 eller noe, så skled hun på gulvet, og var litt redd for det i ettertid, og holdte seg til matter og ville helst bli båret eller fulgt over gulvet. Nå løper hun rundt på gulvet og er ikke redd det, men når hun er oppmerksomhetssyk så sitter hun helt på enden av teppet og piper og surker for at vi skal komme. Har prøvd å ignorere det en del, men hun kan fint sitte 10 minutter i strekk. Så nå går vi bort å plukker henne opp, da blir hun såå glad og fornøyd og skal gjerne leke litt på matta før hun bæres til sofaen eller godstolen :P Også skal hun ha knekkebrød på morgenen sammen med mamma og pappa, hvis ikke er det ikke fred å få.. Om jeg står opp først er det ikke så farlig, men etter bikkjene har fått frokost, og mamma og pappa sitter ved bordet og har "glemt" knekkebrød, ja da knirker det.. Også har hun en murre/grevling lyd som hun gjør i sengen sin mens hun graver hodet nedi, da vet hun at vi alltid ler, og går bort til henne å koser :P

  • Like 1
Skrevet

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

Minner meg på kahlo - hun viste mange timer før jeg skulle noen plass at jeg skulle dra. :aww:

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

:lol: Det der lærte Kahlo seg med stefar siste jula vi hadde henne. Han er en stor mann lager litt støy, man hører når han kommer inn i stua liksom. Så første gangen skvatt kahlo og bjeffet, hvorpå han bråstopper og koseprater med henen og koser på henne når hun kom bort. Etter noen få gjentakelser så sluttet hun jo å skvette - men fortsatte å bjeffe et par ganger og løpe full fart bort til han for å få kos. :lol:

Eller da hun var valp, hadde nettopp henta henne og var på hytta med mamma en uke. Hun fikk ikke kjefte på valpen når den bet, så hun kasta leke hver gang kahlo satt i ankelen på henne. Hvilket kjapt resulterte i valp som beit henne i ankelen, løp etter leka, henta den, spytta den ut og kasta seg over ankelen igjen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen.

Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far.

Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå.

Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...