Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her er en liten historie om min avdøde hund Aika (blanding av akita inu og alaskan malamute)

novembertur08-forstesnoen145_zps5af69280

Som pelshunder flest så røytet også hun noe helt vanvittig to ganger om året og jeg som i grunnen HATER husarbeid holdt på å tørne gæern av alle hybelkaninene hun etterlot seg.

Så i stedet for å la kaninene gjemme seg under sofaen og i alle krinkler og kroker så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

aikaroslashyter_zps725a8e89.jpg


Bildet skulle vel tale for seg selv...? Dette er forøvrig resultatet etter to minutter med stålbørsten.... jihaaaaaaa så gøy det er med pelsdyr!

Nå syntes jeg jo ulla var veldig deilig å ta i der den lå i en diger haug (naboen trodde forøvrig at det var katta som var tygget i filler som lå der når han så bildet...).

Så jeg bestemte meg for å spare den. Man vet jo aldri hva man kan få bruk for som Øystein Sunde sier i sangen.

Hver vår og høst ble ulla tatt vare på og stappet i en striesekk og gjemt nede i kjellerstua og glemt. Det ene året etter det andre gikk og til slutt var sekken full. Hva nå?

Ei dame jeg kjenner fikk overta ulla og etter noen uker fikk jeg den tilbake...

bilde2_zpsa325b1b2.jpg

... en smule forvandlet!!

Saueull og hundeull i skjønn forening og verdens mykeste å ta i :)

genseraika_zps5bf4fa74.jpg

Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Min skjønne Aika døde for 3 1/2 år siden i en alder av nesten 11 år. Jeg savner henne kjempemasse men hun lever liksom videre i de varme myke plaggene som kommer fra henne - jeg gleder meg veldig til genseren er ferdig :)

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

  • Like 28
Skrevet

>> Nå er hybelkaninene som Aika etterlot seg på vei til å forvandles til en genser :)

Artig historie, takk for at du delte dette, utrolig flott hund du hadde!

Skulle tro man kunne lage en slags varm vinterdyne av ulla også.

Skrevet

Dette har jeg faktisk vurdert mange ganger :) En stund samlet jeg pels i en stor papirpose, men det gikk i glemmeboka da jeg innså at jeg ikke kjenner noen som spinner :hmm:

Håper du deler resultatet med oss :ahappy:

Skrevet

Snipp snapp snute - kanskje flere med pelshunder som kan gjøre det samme?

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Skrevet

Så gøy å se :) Spinner og strikker av hundeull selv, men får ganske mange kommentarer på det, ikke alltid av den hyggelige typen... Holder på å spare opp ull av gronnisen nå :)

Hvorfor i all verden skulle folk ha negative kommentarer til det? :huh:

Skrevet

Jeg hadde sokker fra hundepels da jeg var liten. Var fra en leonberger. De samlet ull fra den, men fikk også hele hunden klippet da den døde. Det er de beste sokkene jeg noen gang har hatt. :yes: De ble helt utrolig myke!

Skrevet

Når minste blir større tenker jeg gjøre det! Eldstemann røyter ikke nok alene til at det blir noe selv over lang tid pga dårlig pelset, men når minstemann får voksenpels tror jeg ikke det blir noe problem!

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol:

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Skrevet

Er det bare jeg som synes det er litt creepy, altså? :lol: Hundeklubben her skulle gjøre det og tove sitteunderlag. Jeg kjenner at jeg (spesielt etter at hunden er død) definitivt ikke vil kle meg i eller sitte på hundens pels. Kanskje jeg er sær :lol:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være creepy jeg. Man pleier jo ikke å synes at det er creepy å ha få seg en ullgenser laget av sau, alpakka eller angorakanin?

God utnyttelse av tilgjengelige ressurser. :P

For min del ville jeg heller ikke hatt på meg plagg av sau eller angorakanin om jeg hadde et like personlig forhold til de som til hunden min. Like ekkelt det :P

Skrevet

Så fin historie!!

Ang ekkelt: jeg synes ikke det er det, men å barbere/flå (ikke vet jeg..) og bruke pelsen ETTER at hunden er død hadde jeg ikke orka! Å spare på pelsen mens hunden fortsatt lever synes jeg blir noe annet. Hehe.

Skrevet

Niks, viste til samboer og reaksjonen hans var: "Æsj!" :lol:

Jeg tror ikke jeg heller hadde gjort noe sånt :P Årsak uvisst, men bare.. nei.

Men koselig historie var det da :D

Samboer også sa "æsj, hvorfor i all verden skulle man gjøre det?"

Litt kult, men ville ikke gjort det selv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...