Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp for første gang på egenhånd (Italiener)


Kinea
 Share

Recommended Posts

Jeg blir enten i år eller neste år mest sannsynlig eier av en Italienervalp. IM er en rase som jeg virkelig har falt for det siste året, og ser veldig frem til dette. :hyper:

Har hatt flere valper hjemme med familien hvor jeg ofte har vært mye med valpene når vi har fått de f.eks. på sommeren. Har gått valpekurs, hverdagslydighet og konkurranselydighet med en/flere hunder, og har også hatt egen hund, men ikke fra den var valp.

Familien er aktive puddeleiere og har nå to stk, en toy og en stor. Tidligere hadde jeg selv mellom. Tripp, trapp, tresko. :ahappy: Vesla blir brukt i utstilling og den store har vært stilt men er nå kun familiehund som får bruke hodet! Har noe erfaring med Chinese Crested, men ellers mest puddel.

Har med andre ord vært interessert og glad i hunder veldig lenge, men nå skal jeg bli valpeier "helt på egenhånd" for første gang. Målet er hovedsaklig at det skal være en familiehund som kan bli med de andre i flokken på skogtur når jeg er hjemme på gård, kose seg med meg i byen. Sekundært ønsker jeg å gå muligens valpekurs og hverdagslydighet på sikt, og noe utstilling.

Så. Italienere - hva synes dere? Erfaringer med italienervalper?

Ettersom jeg er spent på hvordan det blir å ha alt ansvaret alene - har dere tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor du hjemme, eller for deg selv? Går du på skole eller jobber, slik at hunden blir mye alene? Har du noen planer for hundeholdet ditt? Vanskelig å gi noen råd, når vi vet så lite :)

Bor alene i Oslo, studerer Barnevern og jobber 6t. annenhver helg. Disponerer bil. Vanligvis er skoledagene fra 08:30-12:00, og har derfor en god del tid, og det vil ikke være krise om jeg skaffer meg en ny jobb med litt flere timer i mnd. Er sjeldent/aldri på fest eller er borte sene kvelder og vil prøve å ha med meg hunden dit det er mulig. Går også flere lengre turer i uken (minst en time) ute...

Hvis det blir i år vil jeg overta valp i slutten av mai, noe som gir meg 3 måneder fri fra skole og mulighet til å ta med valp på jobb når det måtte trenges. Første prioritet vil være enkle ting som å gjøre fra seg ute, sakte men sikkert forstå "nei" og gi uante mengder ros for å skape en glad og lydig hund. I sommer vil det også være aktuelt å la den bli kjent hjemme hos foreldrene mine.

Jeg ønsker at den skal kunne sitte i bur når jeg er borte, gå pent i bånd og komme på innkalling. Dette er prosesser som vil ta tid, men som er ønskelig for at jeg skal bli fornøyd hundeeier. Tenker at innkalling vil være en typisk kursaktivitet, og å gå pent i bånd vil bli øvd på hjemme også.

Miljøtrening! Familiens hunder, frognerparken, by/tettsted, heis, strekkmetall osv. ser jeg på som viktig for å få en omgjengelig hund. Selvfølgelig blir alt dette til sammen litt "drømmeverden", men ved å være konsekvent ønsker jeg å få til en god del for å ha en helt "vanlig" familiehund.

Vurderer råforing, men her vil jeg se litt hva oppdretter som kjenner linjene anbefaler, og i tillegg må jeg lære mer om konseptet selv.

Når jeg skal ut i jobb er jeg selv avhengig av rutine og må også ta hensyn til hunden mtp arbeidstid.

Noe mer du tenkte på mtp hundehold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt svar :) Dette virker da som en veldig gjennomtenkt valpeplanlegging :D Det første jeg tenkte på, var at italinere kan være bittesmå og passer fint i jakka mi (det var mitt ønske for en liten hund, ikke ditt :lol: ).

Når det gjelder mitt syn på å ha hunden i bur, ber jeg deg snoke i gamle burtråder her inne.

Bortsett fra det, tror jeg du og hunden vil få et supert liv!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig å ikke ha en plan på alt, for mest sannsynlig går ingenting etter planen :)

Mye ros og mye riktig sosialisering og opplevelser. Det vil si, ikke slippe løs hunden på hundejordet i Frognerparken, men feks ta tbanen, sitte på en krakk og se på livet mens "dere" koser dere med litt hundegodis, være med på besøk osv. Men selvfølgelig passe på at det ikke blir for mye. På en dag holder det kanskje med å ta t-banen fra Majorstua til Nationalteateret, og hjem igjen.

Og ikke minst, uansett hvor kjedelig og slitsomt det er, øve på å være hjemme alene. Det var jeg slapp med, ville jo selvfølgelig være sammen med valpen hvert sekund, og det straffet seg med tanke på hvor lang tid det tok før hun kunne være hjemme alene..

Høres ut som du har tenkt igjennom det meste. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden være i bur? Hunder flest klarer da helt fint å disponere et rom eller hele huset... det er ikke noen automatikk i at når man kjøper hund må man samtidig kjøpe bur. Hadde det vært en undulat derimot hadde det vært mer naturlig :-). Virker som du er bevisst på å gi en god oppdragelse, så da bør det ikke være noe problem.

@SoppenCamilla her inne har italiener, kanskje hun kan si noe om hvordan det er :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden være i bur? Hunder flest klarer da helt fint å disponere et rom eller hele huset... det er ikke noen automatikk i at når man kjøper hund må man samtidig kjøpe bur. Hadde det vært en undulat derimot hadde det vært mer naturlig :-). Virker som du er bevisst på å gi en god oppdragelse, så da bør det ikke være noe problem.

@SoppenCamilla her inne har italiener, kanskje hun kan si noe om hvordan det er :-)

Å oppbevare en undulat i et relativt lite bur alene mange timer i døgnet er like lite "naturlig" spør du meg, ellers enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig du er som skal få deg en liten italiener!

Har selv hatt en italiensk mynde, og det jeg vet mange sliter med er å få dem renslige. Men hvis du trener aktivt på det, og er ofte ute, så er det ikke noe problem :) Man må kanskje bare være litt sta når det blir kaldt ute.

Anbefaler deg å bli med i gruppen "Italiensk mynde" på facebook, de arrangerer ofte italiener treff i Oslo.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å oppbevare en undulat i et relativt lite bur alene mange timer i døgnet er like lite "naturlig" spør du meg, ellers enig.

Nei det er ikke det, var bare for å understreke at det å kjøpe bur ikke henger sammen med hundekjøp på samme måte som det gjør vet et undulatkjøp, virker liksom som bur er et helt nødvendig og naturlig tilbehør nå til dags, og det er litt skremmende synes jeg.

Men skal ikke kuppe tråden med anti-burprat, trådstarter får heller kose seg med alle de snasne trådene her inne på temaet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer at jeg har en liten scampi, men jeg vet ikke om jeg er rette personen til å fortelle om hverdagen med en sånn en, altså! :lol:

485510_10151636022061072_1663884737_n.jp

Skinny, som er navnet på den lille noldusen, har blitt mishandlet tidligere, og er nok noe preget av dette, selv om hun er en søt og lykkelig hund i dag! Hun ELSKER mat (det har hun ikke fått noe særlig av før hun kom til oss, rett og slett), hun elsker å sove inntil, under dyne/pledd/hva som helst som er varmt. Hun har absolutt ingen ting jaktinstinkt, noe de nok gjerne kan ha, så det er sjeldent vi går tur med henne i bånd, for hun er rett i hælene på oss uansett.

532982_10151465436861072_260969673_n.jpg

Hun lager sjeldent lyd, hvis det er noe, så er det fordi hun er så sinnsykt glad at hun ikke kan styre seg (noen ganger når hun får mat, og en sjeldent gang når vi kommer hjem).

941843_10151581818196072_1292903964_n.jp

Skinny HATER kulde. Som skrevet, så vil hun ha mest mulig kroppsvarme hele tiden, og hun skulle nok ønske at vi ble rike og flytta til ekvator. Eller, et litt tørrere sted, Skinny hater også vann. Det er nok vanlig for disse iggisene, de er små, tynne og har lite pels. Hun har på seg klær ute på vinteren, men hun fryser også fort på beina. Om det er -10 og bart ute, så klarer hun seg fint, men hvis det er +1 og snø, så fryser hun ihjel. :P Når det er mange minusgrader OG snø, så er det ikke noe særlig hyggelig å tvinge henne med på lange turer, men siden vi har en annen hund som må ha litt mosjon, så løser vi det som oftest sånn her:

1174659_10151825438866072_1060726741_n.j

285592_10151469857436072_719333900_n.jpg

Hun går veldig fint overens med hunder, katter og kaniner, marsvin og rotter. Om det er fordi hun bare er snill, eller om hun er så dum at hun ikke skjønner at kanin = mat, det trenger vi ikke spekulere i. :D

936170_10151638026946072_540848166_n.jpg

Hun elsker, og jeg mener ELSKER, kos. Hun vil helst bli tatt på, hele tiden, men kan nøye seg med å få ligge inntil og sove. Hvis hun får sånne overstrømmende følelser av at hun trenger kjærlighet, så poker hun oss i øyet til hun får det. Hun elsker også banan, og blir som en hai som kan lukte en bloddråpe på flere km avstand: Hvis du åpner en banan et eller annet sted i huset, så hører hun det, og uansett hvor varmt og godt hun ligger, så kommer hun, og hun skal ha!

På sommeren elsker hun livet. Hun kan gå flere mil av gangen, og det er sjeldent man ser henne drikke eller pese. Hun vil mer enn gjerne ligge midt i solsteika. Det eneste som kan bli et problem, det er om vi går steder det er mye vann (myr feks), for hun kan bli sår på potene av å gå og være fuktig, og så gå i tørr lyng, tørr mose eller generelt hardere/grovere underlag. Det er enkelt med henne da, for vi gjør bare sånn:

1045117_10151693902796072_487235446_n.jp

Når det kommer til å være aleine hjemme, så går det bra, men hun er ikke 100% husrein. Om det kommer av rasen, eller at hun har hatt det dritt tidligere, er ikke så lett å si, men det kan være en salig blanding, det er vel ikke verdens enkleste rase å få husrein, har jeg hørt! Vi prøvde mange forskjellige ting, for det var frustrerende og irriterende å hele tiden komme hjem til tiss og bæsj. Vi la ut sånne oppsuger-pads fra apoteket, og en liten periode gikk hun på dem. Så flyttet hun seg lenger og lenger vekk, og til slutt gjorde hun fra seg i sofaen! Da prøvde vi bur. Det endte med at hun gikk på do i buret, for det var det hun var vant til fra der hun har vært. Det syns ikke vi var noen løsning, så vi prøvde løs igjen. Det gikk dårlig. Til slutt laget vi en innhegning av kompostgrinder, med buret inni. Det funker supert! Hun har buret sitt med masse pledd og puter i, men vi har ikke dør på det, også har hun begrenset med plass hun kan gå ut på hvis hun må på do, og den lille "hagen" hennes er dekket med pads. Nå er det veldig lenge siden hun har måttet gå på do inne, så det er vi strålende fornøyde med! :)

Alt i alt er hun en super liten hund, som er enkel og herlig, hun sjarmerer alle, og hun kan bli med over alt, for hun er jo bare der. :heart:

1452586_10151987859961072_266717359_n.jp

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, italienere er virkelig min "guilty pleasure" når det kommer til hunder, haha, rett og slett elsker de!

Eneste (lite) fornuftige jeg hadde å komme med. :P

Haha, men de er så fine!!!

Takk for langt svar :) Dette virker da som en veldig gjennomtenkt valpeplanlegging :D Det første jeg tenkte på, var at italinere kan være bittesmå og passer fint i jakka mi (det var mitt ønske for en liten hund, ikke ditt :lol: ).

Når det gjelder mitt syn på å ha hunden i bur, ber jeg deg snoke i gamle burtråder her inne.

Bortsett fra det, tror jeg du og hunden vil få et supert liv!

Takk! Jada, vil tro jeg kan påberope meg litt erfaring, men som sagt er det jo helt nytt for meg å gjøre hele prosjektet med å forme valpen på egenhånd. Er veldig spent og håper det blir noe av i år. :)

Bur er mest fordi jeg er vant til det, og jeg synes det er greit at de ikke har muligheten til å ødelegge noe/skade seg selv mens jeg er borte. Også fordi jeg har hatt en hund før som ble veldig rastløs og det virket som at han følte han måtte passe på hele huset hvis ingen mennesker var tilstede. Selvfølgelig er det individuelt, men jeg vil at buret skal være et trygt sted hvor de kan slappe av, familiens går og legger seg i buret sitt på eget initiativ hvis det f.eks er for mye som skjer i stua eller han/hun er sliten.

Tror det er viktig å ikke ha en plan på alt, for mest sannsynlig går ingenting etter planen :)

Mye ros og mye riktig sosialisering og opplevelser. Det vil si, ikke slippe løs hunden på hundejordet i Frognerparken, men feks ta tbanen, sitte på en krakk og se på livet mens "dere" koser dere med litt hundegodis, være med på besøk osv. Men selvfølgelig passe på at det ikke blir for mye. På en dag holder det kanskje med å ta t-banen fra Majorstua til Nationalteateret, og hjem igjen.

Og ikke minst, uansett hvor kjedelig og slitsomt det er, øve på å være hjemme alene. Det var jeg slapp med, ville jo selvfølgelig være sammen med valpen hvert sekund, og det straffet seg med tanke på hvor lang tid det tok før hun kunne være hjemme alene..

Høres ut som du har tenkt igjennom det meste. Lykke til! :)

Nemlig, jo lenger jeg skrev så det ut som at jeg lagde en perfekt valpemal, noe som ikke helt var poenget. Jeg ville bare trekke frem ting jeg ønsker å delvis/helt få til og ha i bakhodet at det er en hund jeg må jobbe med og forme for at den skal passe meg best - og være fornøyd.

Selvfølgelig vil de vanlige gjøremålene bli kjedelig etter hvert, som å lufte hunden i alt for mange minusgrader eller når man helst vil sove på sofaen selv - men det er en del av det å ta på seg ansvaret som hundeier.

Hvorfor skal hunden være i bur? Hunder flest klarer da helt fint å disponere et rom eller hele huset... det er ikke noen automatikk i at når man kjøper hund må man samtidig kjøpe bur. Hadde det vært en undulat derimot hadde det vært mer naturlig :-). Virker som du er bevisst på å gi en god oppdragelse, så da bør det ikke være noe problem.

@SoppenCamilla her inne har italiener, kanskje hun kan si noe om hvordan det er :-)

Se svaret jeg ga til Ida, mest av alt vane og trygghet for både meg og hund.

Så heldig du er som skal få deg en liten italiener!

Har selv hatt en italiensk mynde, og det jeg vet mange sliter med er å få dem renslige. Men hvis du trener aktivt på det, og er ofte ute, så er det ikke noe problem :) Man må kanskje bare være litt sta når det blir kaldt ute.

Anbefaler deg å bli med i gruppen "Italiensk mynde" på facebook, de arrangerer ofte italiener treff i Oslo.

Lykke til :)

Ja, jeg kan tenke meg det ettersom de fryser. Nakenhunden var heller ikke så glad i det på vintertid, men fikk han på sommeren, og jeg vil evt. få italieneren i mai, så det er lov å håpe det ikke er snø, i hvert fall.

Ja, har sett litt på ulike grupper på FB, men har vært mest aktiv i puddelmiljøet.

Takk for alle lykkeønsker, jeg er veldig spent på om det blir noe i år! :dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få en renslig italiener er veldig vanskelig, og erfaringsmessig har det ikke noe å si hvor ofte du er ute, og hvor ofte du roser når h*n gjør fra seg ute. Dette gjelder også på sommeren, og ikke bare på vinterstid. Men du kan jo også være heldig å få det til, og man kan jo ikke "gi opp" før man har begynt, du får bare ta det som det kommer!

Veldig morsom rase dog :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke lage noen burdiskusjonbonanza her, men stor forskjell på "muligheten til å trekke seg unna i et bur" (som da bare blir en hundeseng med tak og tre vegger) og "bli stengt inne i et bur". Og langt de fleste normale hunder klarer å være alene hjemme uten å verken ødelegge huset eller begå selvmord ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...