Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før virket det så omstendelig å avle hunder ... det krevde masse jobb (og hunder) før man fant en verdig tispe, og man var heldig når man omsider kom over den perfekte hannhunden. Og når kullet kom så var det slett ikke sikkert at noen av valpene ble bra nok til å gå i avl. Jeg husker jeg hadde veldig stor respekt for de som var oppdrettere - nesten autoriteter - og jeg har aldri tenkt tanken selv engang at noen av mine hunder kunne gått i avl...tvert imot tenkte jeg at avl er noe for de med stor kunnskap om rasen og det å forbedre den, og selvsagt avlshunder som var bedre enn gjennomsnittet.

Nå virker det som at det er nok å ha en pen tispe ... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er dette en positiv utvikling at alle kan bli oppdrettere nå for tiden, eller begynner det å komme for mange useriøse aktører i "bransjen"?

  • Like 1
Skrevet

En oppdretter er vel enhver som har har en tispe som får valper? Og det har nok skjedd både her og der så lenge mennesker har hatt hund. Det handler nok mye mer om at hund har blitt mye mer populært og "allemannseie", og dermed fått en del mer fokus og oppmerksomhet i media og samfunnet ellers. Jeg tror ikke "oppdrettere" nødvendigvis var noe bedre "før i tiden".

Om du tenker organisert og målrettet raseavl så er nok det også et resultat av popularitet og etterspørsel, og at omfanget ganske enkelt har økt. Dermed ser man mer av det dårlige - og antageligvis mer av de gode også.

Skrevet

... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er det negativt mener du? At man kan bruke mor, datter og datterdatter i avl bør jo tyde på at det er verdt å avle videre på, trodde jeg?

Det har aldri vært noe krav om noe som helst for å være oppdretter. Hverken før eller nå. Du trenger ikke engang å ha en pen tispe, du trenger strengt tatt bare å ha en tispe og tilgang til en hannhund.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Det er litt som å automatisk gi folk som har barn autoritet. Det kreves ikke mye hjerneceller for å produsere et barn. Tvert i mot… :D

Nei, man får gi cred dit cred skal gies! :)

Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper :huh:

Godt poeng! Men det er på en måte poenget mitt .. før sto det liksom respekt av oppdrettere, kanskje fordi jeg "menget" meg med noen som var veldig store innenfor sin rase så jeg fikk inntrykk av at det er sånn oppdrettere er (var). Nå har jeg kanskje oppdaget at det sitter vanlige mennesker med alt fra lite til normalt til mye kunnskap og avler hunder. Mange er selvsagt dyktige, mens jeg mistenker at en del rett og slett det er morsomt å ha valper i huset...tror jeg.

Skrevet

Jeg tror ikke det er nødvendigvis at ting har blitt så mye verre, heller det at du har tilegnet deg mer kunnskap, erfaring og fått en bredere horisont.

Halvhjertet avl har det vært i all den tid, den er bare lettere å avdekke nå som verden har blitt så mye mindre og informasjonen så mye mer tilgjengelig. Jeg tror avlsverktøy som helse og mental testing blir brukt i større og større grad, også av de uerfarne oppdretterene. Det er et substansielt marked for helsetester på hund, det kan vi i stor grad takke oppdrettere for.

  • Like 8
Skrevet

Jeg syns det er dritt at "alle" kan avle, eller tror de kan avle for jeg legger så mye mer i det enn bare parring = valper.
For at man skal avle mener jeg at man skal være veldig nøye med stamtavle, utseende (om det er reelt i forhold til rasen), hd/ad sjekk, mentalhelse sjekk osv.. Man skal dra frem de beste sidene ved en rase, på alle måter, ikke bare avle frem fordi hunden er pen og snill, eller fordi man vil tjene penger.

Men samtidig mener jeg at om du har ei tispe og en hanne, uten stamtavle, og du tester de for alt mulig, og kan legge frem at de er gode hunder (mentalt & fysisk), så er det bare å kjøre på - få valper.

Skrevet

selvsagt er det enkelt å bli oppdretter. det er bare å ha et kull det, så er man oppdretter. men å være en SERIØS oppdretter, det krever mer. Det som er trist er at det for uerfarne valpekjøpere er litt vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse oppdrettere...

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror at nå er det mye mer synlig enn før. For 20-30 år siden var det ikke bare å annonsere ut på internett, hjemmesider og finn.no. Nå ser vi ALT.

Det er et godt poeng - men en hjemmeside er jo heller ikke et godt filter som det er lett å bruke for å skille seriøst fra useriøst. Når det er valpeinteresserte som tror at det å ha et kennelnavn er et kvalitetstegn, mangler de nok også visse forutsetninger for å lese mellom linjene på hjemmesider og å forstå hva som ikke sies.

Jeg har for eksempel hørt folk si om en oppdretter at de hundene umulig kunne ha det noe bra, for på hjemmesiden ble det bare oppdatert med utstillingsresultat, så de hundene fikk åpenbart aldri noe tur og moro, og måtte ut fra bildene være nybadet og oppstilt hele tiden - selv valpene (!). Jeg som kjenner oppdretteren, har besøkt dem og vet en del om hundene deres, vet jo at en slik fortolkning av oppdateringene blir helt horribel.

Det er heller ikke slik at den med morsomst hjemmeside, flest søte valpebilder og nusseligste anekdoter automatisk gir valpene den beste starten på livet, selv om folk lar seg blende.

Så det er ikke lett å bli analysert gjennom sin hjemmeside, og en kan også framstille seg selv betydelig bedre enn en er i det foraet.

Hos meg slår i hvert fall "idiotalarmen" ut når jeg leser enkelte ting på enkelte hjemmesider, men uten en del års hundeerfaring vil nye hundeinteresserte ikke se det.

Dessuten er vi mennesker forskjellig, med våre preferanser og meninger. Jeg var en relativt aktiv blogger før, mens den skrivekløa og prioriteringen av tid nå er borte. Men jeg fikk da høre av noen at en blogg var uappetittelig og selvforherligende skryt, en uforståelig tidtrøyte, og vitnet om dårlige sosiale antenner.

Det er ingen universell formell på hva som er en seriøs oppdretter. Det er oppdrettere på min rase jeg aldri kan se for meg å kjøpe valp av, som andre kjøper sin tredje og fjerde valp fra. Det er ikke sikkert verken de eller jeg har feil, men at vi ser etter så forskjellige ting at vi ikke trenger den samme fasiten.

  • Like 5
Skrevet

Men jammen skal det mye detektivarbeid til for å finne ut ting også - det er så mye sykdom på så mange hunder nå og folk er mer eller mindre åpne om sykdommene. På tross av informasjonsverden vi lever i så er det jammen ikke lett å finne fram...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...