Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

*sukk*

Tilbake til topic. Nå hadde jeg jo bestemt meg for la chipen gå ut. Jeg er ikke bare komfortabel med slik han er nå, og vi var på framgang med ting før vi chippet. Men nå blør han igjen. :(

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

For det første så er ikke hunder så skjøre at de blir vrak av kastrering. Noen hunder derimot er skjøre og vil ha negativ utvikling ved manglende testosteron. For det andre så har alder mye med saken og gjøre, om man kastrerer ved 6 mnd eller i voksen alder har mye og si. Ulempen igjen ved og kastrere ved ung alder er jo at det blir umulig og ta hensyn til ting som hormoner og gemytt ifbm og være inntakt i avl. For det tredje så har man økt risiko for en del kreftsykdommer. For det fjerde, siden du drar inn hest, så er det samme der. Vært borti flere hingster (som har vært inntakte lenge) som blir helt annerledes etter kastrering, ikke nødvendigvis vrak, men man merker godt at de kan starte og skygge unna ting de tidligere ville gått mot.

Skrevet

*sukk*

Tilbake til topic. Nå hadde jeg jo bestemt meg for la chipen gå ut. Jeg er ikke bare komfortabel med slik han er nå, og vi var på framgang med ting før vi chippet. Men nå blør han igjen. :(

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Skrevet

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Skrevet

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Hvorfor trykke i hundene ting som ikke behøves?? Vet vi hva langtidsvirkningen er av kjemikaliene? kreft?

En normal hund trenger ikke kastreres. mens hos hunder som er hyperseksuelle og/eller overproduserer testosteron vil ha behov for kastrering. Så hvis man kjemisk kastrerer så antar jeg at det er et problem som ligger bak!!

Hva man skal gjøre om man ikke vil ha løpetid og ikke testosteron?? kjøpe en i plysj? Det er levende vesen vi har, ikke roboter. hvert kjønn har sine positive og negative sider og så lenge man får en frisk hund fysisk og psykisk så burde kastrering være heeeelt unødvendig.

for mange eiere er det egoistisk. for eksempel de som ikke ORKER å skille hannhund og tispe, eller ikke orker å ha kontroll på hunden sin. Om den kastreres så blir det ikke valper så da kan de bare slippe kontrollen og ansvaret. Latskap og egoisme!! Og ja, jeg har møtt flere med denne forklaringen... Eller de som kastrerer sin 10år gamle hund fordi de har hørt at kastrerte hunder blir roligere, de gidder ikke mosjonere den... Det de ikke tenkte over var hundens mentalitet og de satt med en lat og feit hund etterpå som gikk fra usikker til agressiv mot andre hunder, fra berørt til livredd for torden, raketter og høye lyder!! Og en pels som var totalt ukontrollerbar!! Har møtt mange med erfaringer med kastrering som quickfix, og det meste er negativ erfaring!!

Synes det er greit slik det er i dag! Kastrering er greit når det er gode grunner og til HUNDENS beste :-) Det er min mening!!

  • Like 1
Skrevet

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Ååh så utrolig kjipt! :hug:

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner her er...Er det egentlig noen som går og betaler flere tusen kroner til en veterinær, helt uten "å ha noen grunn til det"...? De har vel alltid en grunn, skulle jeg tro, og en ganske god grunn for dem også, siden de er villige til å spytte ut så mye penger i håp om å ordne et problem.

Saken er vel heller den at en del hundefolk, som er i mot kastrering, mener at andres grunner ikke er "gode nok"...?

  • Like 2
Skrevet

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns jeg har hatt min del av crappy hunder altså, men at de har vært crappy pga hormoner og stress.. Det har jeg heldigvis sluppet til nå :)

Og jeg kan ikke for det, jeg syns det er rart at det blir mer og med vanlig og greit å kastrere, når vi stort sett er helt i mot kupering. Det er åpenbart greit å fjerne noen friske kroppsdeler, men ikke andre. I don't get it.

Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Skrevet

Kastrert en hanhund pga hormoner, og det var virkelig som å snu på en bryter. Helt fantastisk. Også kastrert to tisper, første tispa var det enorm forskjell på. Kun positivt. Andre tispa er det ikke så lenge siden ble kastrert, men hun er mye mer stabil i hodet sitt :wub: ikke er hun i gang med å lade opp til ny løpetid med alt det medfører heller.

Så jeg er ikke kategorisk i mot kastrering, virkelig ikke. Men jeg har en hund jeg ikke tørr kastrere - når har han antakeligvis ikke problemer relatert til hormoner heller, han bare er sånn. Og "problemene" hans ville garantert ikke blitt bedre av kastrering. Har en jeg vurderte det på pga markering inne, men så langt så ser ting ut til å ha løst seg med kjemisk kastrering og fått han ut av "vanen".

Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Skrevet

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Skrevet

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

  • Like 2
Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Du veit at argumentene for kupering går på helse først og fremst? Kupere ører for å slippe sopp og ørebetennelse, kupere hale for å slippe haleknekk og slagsår, kupere ulveklør for å forebygge at de river de av osv.

Hormoner er normalt sett ikke en mental sykdom. Å rutinemessig kastrere hunder som ikke skal gå i avl er derfor unødvendig av samme grunn som å rutinemessig klippe av ører, hale eller ulveklør i tilfelle det kanskje blir et problem i hverdagen.

Skrevet

Men så har jeg også sagt at jeg ikke er for rutinemessig kastrering.

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Skrevet

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Skrevet

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

Forteller litt om min erfaring :)

Vi var nødt til å kastrere hunden vår når vi flyttet fra bygda til storbyen, pga det over her. Det kan jo ha vært det at han bodde sine første 2 år på landet, uten noe hormonelt trigget stress, så han lærte aldri å cope'e med det. Spesielt her i Oslo så er det så sykt mange tisper i nabolaget, og det var løpetid hele tiden! Han ble helt ko-ko. Trippet rundt i leiligheten konstant, pep og ville ut, spiste og sov dårlig, helt annerledes utendørs (ville bare slikke tispetiss - eller lete etter tispetiss), gikk ikke ann å trene med ham og han ville ikke leke lenger..

For oss fungerte kastreringen bra! Han er blitt mindre machomann på alle måter. Var og er litt kranglete med noen hanner, men forskjellen nå er at andre hanner bare "flirer" av han nå om han prøver å tøffe seg, haha! Så jeg satser på at han slutter etterhvert som han skjønner at ingen gidder å respondere :) Han er naturligvis blitt finere med tisper også, klenger ikke lenger. Passeringene går også som regel greit nå fordi han er blitt et matvrak, og mat(godbiter) er viktigere enn å potensielt få møte en tispe å parre eller en hann å tøffe seg for :P

Ellers er han blitt mer fokusert ute, han har jo én ting mindre å tenke på :) Maser ikke om aktivitet innendørs lenger heller - men like aktiv og engasjert utendørs. Kastrering trenger ikke bare være negativt.

Men han røyter litt hele tiden, det er slitsomt.

Skrevet

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

Jeg sier ikke at man tvangsmessig skal kastrere, men at det skal være vanlig prosedyre slik som på andre dyr, uten rop og skrik og til tider fanatiske holdninger.

De som ikke vil kastrere, lar jo det bare være. Ingen som MÅ gjøre dette på noen dyr :)

Skrevet

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Er det? Jo mer programmer om dyrevelferd i Storbritannia og USA det er på tv, jo mer mener nordmenn at vi bør kastrere i Norge, som at forholdene i Norge er helt like og overførbare. Før i tiden, da jeg var ung i det forrige århundret, så ble tisper kastrert hvis de fikk livmorbetennelse og hannene ble kastrert hvis de var krypte.

Det er egentlig rart at jo mer utdannet folk blir på trening av hund, jo mer quickfixes skal de ha på hverdagsoppdragelse av hund. Bur om dagen og natta for å lette husrenhetstrening og at hunden ikke skal lære seg å ødelegge noe, kastrering fordi man ikke skal bruke hunden i avl for å slippe "løpetidsmas".. Men bruk av positiv straff, det må man aldri aldri gjøre :aww:

Skrevet

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Jeg har ikke sagt at de som bruker quickfixer er i mot positiv straff, det er din konklusjon på det jeg skreiv.

Jeg kan også male et mer nyansert bilde for deg, om det er ønskelig. Det er et symptom at hunder ikke skal være hunder, det er altfor stressende for dem (and I blame Rugaas!), det er et symptom at man må gå valpekurs, nybegynnerkurs og videre hverdagslydighetskurs for å få en noenlunde veloppdragen hund, det er et symptom at hunder oppbevares i bur sånn at de ikke ødelegger interiøret vårt når vi forlater de 1/3 av døgnet og når de allikevel skal sove 1/3 av døgnet. Det er et symptom at vi kastrerer fremfor å avle hunder som tåler at nabobikkja har løpetid. Det er et symptom at man må lese minst ei bok med læringsteori før man kan påberope seg at man trener hund, og det er et symptom at man tror at alle hunder er venner fordi de er flokkdyr.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...