Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor vs råfor - forbrenning og trening


Recommended Posts

Skrevet

Først må jeg bare presisere at jeg ikke kan særlig mye om forbrenning hos hunder, så jeg vet ikke om den lille teorien min gir mening engang, men det får så være :P

Jeg råforer hunden min, null karbohydrater. Han går fort opp i vekt om jeg gir han mye mat, og om vi er veldig aktive et par uker går han fort ned igjen og får fort fine, markerte muskler.

Ei venninne forer hunden sin på vanlig tørrfor, RC - mye korn. Hunden er litt smålubben og hun sier det er vanskelig å få trent det av ham.

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Skrevet

Min legger ekstremt fort på seg med tørrfor, sliter maks med å finne rett mengde tørrfor på nytt for uten at han går opp først. :rolleyes: Har regnet meg fram til at jeg må gi 50gram mindre med Orijen RR enn det forrige tørrforet jeg prøvde (Dr.Clauders, adult dog small/medium). Føler også det tar lengre tid før han går ned på tørt, på V&H går det gullfint når mengden bare er rett, da får han en fin vektnedgang før han stabiliserer seg. Og så revurderer jeg mengden om jeg føler han enda ikke er der jeg vil ha ham.
Dessverre har jeg ikke fryseplass til V&H nå lenger :( Isåfall må jeg ut å kjøpe veldig ofte og i små kvanta.

Skrevet

Kroppen kan (og gjør) bruke protein som karbohydrat når den ikke får karbo direkte. Jeg betviler på ingen måte at det er bedre og fore rått og rent, men at noen hunder går lett opp eller ned (eller begge) kan ha like mye med rase/individ og gjøre og selvfølgelig mengde mat og mengde aktivitet. Mange eiere som lever i full fornektelse og ikke "skjønner" at hunden ikke går ned i vekt, selv om det er de selv som gir for mye mat.

Edit: Etter og ha foret 3 forskjellige hunder på RC over flere år så kan jeg si at eneste grunn til at de legger på seg er for mye mat. Feks om jeg i rolige perioder glemmer og ta av litt, eller at de blir litt tynne og jeg øker mengde og er for treg med og redusere igjen. Og selv ikke med malamutene som går på sparebluss var det problem og få av dem noen kg når det var nødvendig.

Skrevet

Det er nok mer individuelle forskjeller enn nødvendigvis rått kontra tørt som er årsaken til at noen hunder går fort opp og ned i vekt, mens andre hunder sliter mer med det. Det er jo også stor forskjell på hvor aktive hunder er - og hvor mye energi de legger i sine aktiviteter. Jeg har f eks sett at hannhunden jeg har nå bruker mye mer energi og legger mer "sjela si" i det når han jobber, enn det min forrige tispe gjorde. Hun var flink til å ikke bruker mer energi enn høyst nødvendig når vi var på tur, så etter en skitur på 15 km kunne hannhunden være skikkelig utslitt, mens tispa knapt nok peste.

Hannhunden jeg har i hus er veldig lett å regulere vekta på - kun med tørrfôr. Da jeg en periode bare fôra på Vom og hundemat, sleit jeg med at hundene la fort på seg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har for første gang i mitt liv en hund som blir feit av to ekstra kuler tørrfor, han var halvannen uke hos 2ne her før jul, og da fikk han pittelitt tørrfor og kjøtt, jeg trodde kanskje han kom til å bli feit, men jaggu hadde ikke pelsen gått ned en god del på den korte stunden - jeg vurderer nå å gå over til kjøtt og se om jeg får han lettere ned i vekt da.

Jeg har foret med RC medium adult - alltid nesten, og har aldri hatt problemer som dette tidligere - men så er bikkja også relativt innhol og spiser som en ulv - mat er viktig.

Skrevet

Vil ikke dette være like individuelt som det er på mennesker?

Noen kan knapt nok spise før de legger på seg, noen kan spise til de sprekker og de er like tynne. Noen har lettere for å legge på seg av karbohydrat rik mat, mens andre ikke. Noen får muskler med en gang de begynner å løfte litt vekter, mens andre igjen kan løfte vekter til de spyr og har uansett bare fiskeboller ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet. Sånn rent….fysisk? Som en generell regel.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Skrevet

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Det kommer fortsatt an på hunden, og hvilken kilde karboen kommer fra, og hva foret består av forøvrig :) Som sagt så bruker kroppen proteiner som karbo der den ikke får karbo/tilstrekkelig karbo igjennom kosten så det er ikke dermed sagt at bare man slutter og gi karbo så går all forbrenning rett på fettet. Det er kalorier i proteiner også :)

Skrevet (endret)

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Hos mennesker vil metabolsk forbrenning øke ved 1-1,5 times aktiv tur/løping. Så alle rolige turer over en time, vil øke forbrenningen. Jeg vil tro mekanismene er ganske lik for hund.

Men det kan være annerledes hvordan fett legger seg på kroppen, det vet jeg ikke. Din hund vil dessuten ikke ha de store glukoselagrene, som sikkert din venninnes hund har. Disse forbrennes uansett raskt, men kun ved høy intensitet (spurt, intensiv styrketrening, klatring, osv.).

EDIT: Jeg vil derimot mene at en hund normalt (sett bort ifra individuelle forskjeller, som det helt sikkert er) legger på seg raskere ved råforing, fordi det er mer fett, og fett er mer energitett. Dette da hvis hunden får litt for mye råfor kontra en hund som får litt for mye tørrfor. Karbohydrat og protein gir akkurat like mye energi per gram.

Endret av Marjan
Skrevet

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den opplevelsen har jeg med Chicka, så jeg gir tørrfôr også :)
Skrevet

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Skrevet

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Det går nok helt strålende, skal du se :).

  • Like 1
Skrevet

Etter min egen erfaring er det helt klart enklest å holde hunden "mett" på større stykker med kjøtt/kjøttfulle bein, i motsetning til på tørt eller VogH.

Er vel rett og slett fordi hunden bruker tid på å spise opp, det andre slukes jo rett og slett.

Hadde forøvrig like stort problem med å holde hunden slank på RC kontra VogH, dvs. måtte være veldig streng på inntaket av begge deler.

Skrevet

Det er nok individuelle forskjeller ute og går, men i min begrensede erfaring så er det lettere å regulere vekt ved V&H kontra tørrfôr. Min forrige hund hadde samme type forbrenning som TS's hund og kunne ha et par kilos forskjell på vekta innenfor en måndes tid - alt etter aktivitet og fôringsmengde - og det er mye for en hund med idealvekt på 16-17 kg. Dette så vi først da vi byttet til V&H. Før det mener jeg å huske at han var kronisk litt smålubben ved å gå på tørrfôr, og da nesten uansett fôringsmengde.

Lizzy, ambullen vår, trenger betydelig mer enn de veiledene 2% av kroppsvekt om dagen for å holde på vekta. Shibajenta Kuma trenger mindre enn 2% V&H. Dette kan nok kanskje ha med at nakenhunden Lizzy bruker betydelig mer energi på å holde på kroppsvarmen enn pelsdotten Kuma.

Skrevet

Spurte en gang veterinæren om hunders forbrenning vs mennesker, og det kunne ikke sammenlignes. Man skulle ikke gi hunden fett var også svaret, men er ikke så sikker på om det var helt rett.

Hunder kan jo få diabetes som oss, og gis da en diett uten eller med veldig lite karbohydrater. Hvis vi mennesker spiser mer karbohydrater enn insulinet kan håndtere, vil det overskytende lagres som fett, på sikt overvekt. Dermed kan hunder på tørrfôr inneholdende mye karbohydrater ha vansker med vektnedgang ved normal matmengde.

Om man går på fettdrift uten å spise karbohydrater, vil kroppen etter en stund forbrenne fett som energi, også overskytende fett på kroppen, de overvektige blir slankere.

Når fôr uten karbohydrater til hunder med diabetes, kan man slutte av at prinsippet kan brukes på hunder. Har forstått av hundens opprinnelige kost at de karbohydratene den spiser er byttedyr som f.eks. lever på bær og vekster.

Høres dette helt usannsynlig ut får dere arrestere meg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...